Forskrift om evakuerings- og redningsredskaper på flyttbare innretninger (redningsforskriften)

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.

Innretninger som er registrert i norsk skipsregister kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

§ 2 . Definisjoner

Akseptkriterier: Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaring og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, ev. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. Dimensjonerende ulykkeshendelse: Ulykkeshendelser som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. IMO: International Maritime Organization. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. LSA-koden: «International Life-Saving Appliance Code» (IMO resolution MSC.48((66)). Midlertidig oppholdssted: Lokalitet som nevnt i forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger § 21 nr. 1 b MSC: Maritime Safety Committee. Mønstringsstasjon: Møtested for evakuering. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. Sertifisert: Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjon i et land som har ratifisert sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i § 1 i forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (Sjøsikkerhetskonvensjonen), 4. utgave utgitt i 2004.

§ 3 . Plikter

Rederiet, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

§ 4 . Gjensidig aksept

Når denne forskrift stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, anordning, eller type utstyr og lignende, skal anskaffes eller være på en innretning, eller det stilles bestemte krav til bygging eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate annen løsning forutsatt at det dokumenteres gjennom prøving eller på annen måte at den aktuelle løsningen er minst like effektiv som det som kreves i forskriften.

Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av prøver som er utført ved anerkjente prøvingsinstitusjoner, herunder prøvingsinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at prøvene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

§ 5 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 6 . Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 7 . Sertifisering

Redningsredskaper og utsettingsarrangement som er tatt om bord etter 1. juli 2003, skal være sertifiserte.

Dersom innretningens dekkskraner blir benyttet for utsetting og opphiving av mann-over-bord-båt, jf. § 11 første og fjerde ledd, gjelder dokumentasjonskravene gitt for innretningens dekkskraner. Dekkskranen må være sertifisert for personelløft.

Operasjonelle begrensninger gitt av produsent skal fremgå av sertifikatet.

Kapittel 2. Krav til redningsredskaper og utsettingsarrangementer

§ 8 . Generelle krav

For styrkekomponenter skal det benyttes materiale som er sertifisert. Sveisearbeid skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til EN 287-1, ISO 9606-2 eller ASME Section IX for de aktuelle materialgrupperinger. NDT skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til EN 473 eller tilsvarende anerkjent standard. For redningsredskaper med tilhørende utsettingsarrangementer som skal kunne benyttes i områder med en døgnmiddeltemperatur vesentlig lavere enn 0 °C, skal det benyttes materialkvaliteter og utstyr som er beregnet å kunne fungere sikkert ned til laveste spesifiserte temperatur. Elektriske installasjoner skal være i samsvar med gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Elektrisk utstyr plassert utvendig skal ha en kapslingsgrad på minst IP56. For elektrisk utstyr som er plassert innvendig skal kapslingsgraden være minst IP44. Nominell tilførselsspenning til livbåter og mann-over-bord-båt skal ikke være større enn 230V. For livbåter og mann-over-bord-båter skal det kunne dokumenteres at båten er dimensjonert og produsert slik at personell ikke skal kunne komme til skade ved utsetting i minst gunstig krengevinkel, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878, og i de miljøbelastninger som båten er beregnet for. Livbåter, flåter og mann-over-bord-båter skal plasseres utenom definerte eksplosjonsfarlige områder.

Det skal benyttes samme type utløsermekanisme på alle livbåter av samme type på innretningen.

§ 9 . Redningsredskaper

Det skal være fendring på begge sider av livbåter, unntatt fritt-fall livbåter, som er installert på innretninger som ikke er av skipstype. Livbåten skal være arrangert for sikker og hensiktsmessig helikopterevakuering. Konstruksjoner som kan huke seg opp i helikopterets heisewire skal unngåes. Livbåter skal i fullastet tilstand ha en statisk slepekraft på minst (0,9 x WE) kN hvor WE er vekten i tonn av fullt utstyrt livbåt uten personer om bord. Livbåter skal være utstyrt med uavhengig luftforsyningssystem i henhold til avsnitt 4.8 i LSA-koden. Luftforsyningssystemet skal i tillegg kunne betjenes og kontrolleres fra båtførerens plass i livbåten. Luftflaskene skal være prøvd og merket i samsvar med anerkjent standard og det skal være mulig å ta flaskene ut for inspeksjon. Livbåten skal ha et ventilasjonsarrangement som med luker og vinduer lukket, gir tilstrekkelig frisk luft til det antall personer den er godkjent for samt gi tilstrekkelig luft til drift av motoren ved full ytelse. Arrangementet skal være slik at innstrømming av vann hindres ved kantring. Motorkassen og batterikassen skal være vanntett ved vanntrykk tilsvarende det trykk som oppstår ved høyeste vannfyllingsnivå i henhold til punkt 4.4.1.1 i LSA-koden. Innfesting av livbåtkrokene til skrog skal være dimensjonert for aktuelle belastninger. Seter og seler skal minimum passe til personer i størrelser, høyde og vekt, som beskrevet i Resolusjon MSC.81(70) avsnitt 2.8.2.

Båten skal sertifiseres for et spesifisert antall personer, maksimum 10. Båten skal være stabil i vannfylt tilstand. Båten skal være utstyrt med fast ett-punkts oppheng. Sikkerhetsfaktoren mot brudd på dette opphenget med innfesting til skrog skal være minst 6. Dersom båten er utstyrt med krok av «off-load» type, skal krok med oppheng være beregnet for aktuelle belastninger. Kroken skal være konstruert slik at den er egnet for utsettingsarrangementer i henhold til § 11 fjerde ledd, og den skal være konstruert og arrangert slik at det med enkle midler er mulig å plukke båten opp ved hjelp av kran eller davit fra andre skip/innretninger enn moderinnretningen. Båtens skrog skal være egnet for hurtig kjøring i grov sjø. Båten skal være utformet og arrangert for opptak av personer fra sjøen. Brennstoffet til motoren skal ha et flammepunkt på 43 °C eller høyere. Fremdriftsarrangementet skal beskyttes for ikke å skade personer i sjøen og for ikke å bli påført skade ved påkjørsel av vrakgods ved full fart.

Redningsflåter skal være utstyrt med et friflyt arrangement i samsvar med punkt 4.1.6.3 i LSA-koden.

Punkt 2.2.1.3.1 i LSA-koden. Drakten skal ha tilstrekkelig oppdrift og stabilitet til å snu en bevisstløs person fra enhver posisjon til en posisjon der munn er over vann på maksimalt 15 sekunder, inkludert eventuell oppblåsningstid. Sjøfartsdirektoratets prosedyre for prøving av selvrettingsfunksjonen til redningsdrakter skal anvendes ved sertifisering inntil internasjonal prøvingsprosedyre for denne type prøving foreligger. Drakten skal være arrangert med løftestropp med egnet innhukings- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på 3 kN. Løftestropp, innstrammingsarrangementer, glidelås, refleks, lommer osv. skal festes slik at draktens egenskaper ikke reduseres på grunn av utstyrets montering og slik at det ikke er til hinder ved bruk av drakten. Drakten skal ha gripeline (kameratline) med karabinkrok i enden. Linen skal ha lengde minimum 1 m og bruddstyrke minimum 1 kN. Det skal være festemulighet i drakten for karabinkroken. Drakten skal ha sprutbeskyttelse/visir som hindrer sjøsprøyt i ansiktet.

Være utstyrt med lys i samsvar med 2.2.3.1 i LSA-koden, Ha termisk beskyttelse som tilfredsstiller kravene i IMO MSC/Circ.922, Ha arrangement eller konstruksjon som gjør at vesten er enkel å ta riktig på seg, Ha festestropper som ikke behøver å tres gjennom løkker eller lignende og som ikke er basert på knyting, og Ha skrittstropp eller annen likeverdig løsning som sikrer at den sitter ved bruk.

Livbøyer skal være i samsvar med avsnitt 2.1 i LSA-koden.

§ 10 . Radio-redningsredskaper

Livbåter skal utstyres med fastmontert to-veis VHF-radiotelefonapparat og radiotransponder. To-veis VHF-radiotelefonapparat (håndholdt VHF), anses å tilfredsstille dette kravet, dersom det kan fastmonteres ved hjelp av brakett, og at kommunikasjon kan gjennomføres uten å måtte fjerne apparatet fra braketten.

Livbåter skal utstyres med egen antenne for tilkobling til telefonapparatet nevnt i første ledd. Antennen tillates plassert innvendig i farkosten.

Mann-over-bord-båten skal utstyres med håndholdt VHF.

Utstyret som nevnt i første til tredje ledd, skal være godkjent og merket (rattmerket) i overensstemmelse med forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr.

§ 11 . Utsettingsarrangementer

Redningsredskaper skal være forsvarlig sikret i stuet posisjon. Hydrauliske systemer skal dimensjoneres, arrangeres og prøves i henhold til anerkjent standard. Ståltau, kjetting, sjakler etc. skal være sertifisert. Svivler, sjakler, strekkfisker og skiver skal sikres. Det skal være minst 3 tørn ståltau tilbake på vinsjtrommelen etter at redningsredskapet er låret til vannflaten under den mest ugunstige dypgang og krengevinkel. Ståltauets innfesting på trommelen skal minst tåle vekten av fullastet redningsredskap.

Utsettingsarrangement skal ha fast montert vinsj med motor. Vinsjen skal ha automatisk akselerasjonsbrems som regulerer låringshastigheten til 60 m/min. ± 10 %. Kontrollspaken for vinsjmotoren skal automatisk gå til stopp-posisjon, når den ikke er i bruk. Utsettingsarrangementet skal være konstruert og beregnet for en krengevinkel på minst 17° i en hvilken som helst retning, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878. Det skal være mulig å stoppe utsettingen under alle faser både fra innretningen og fra livbåten. Stopp/parkeringsbrems skal ha en slik karakteristikk at dynamiske tilleggskrefter ikke overstiger 50 % av vekten av fullastet båt ved full oppbremsing (panikkbremsing). Hvis dette blir overskredet, må det kompenseres styrkemessig i livbåtoppheng og utsettingsarrangement, eller ved at det arrangeres et støtabsorberende system, se også fjerde ledd bokstav d. Livbåtsurringer skal være konstruert slik at de ikke kan skape problemer under låring. Livbåter skal ha et arrangement for avlasting av kroker/utløsermekanisme for bruk ved vedlikehold og kontroll. Dette arrangementet skal ha en sikkerhetsfaktor på 6 mot brudd. Opphivingen skal stoppe automatisk når livbåten er kommet i endelig posisjon under utsettingsarrangementet.

Med unntak av alternativt utsettingsarrangement skal utsettingsarrangementet være konstruert og beregnet for en krengevinkel på minst 17° i en hvilken som helst retning, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878. Utsettingsarrangementet skal være utformet slik at alle funksjoner, herunder utløsningsmekanismen, skal kunne prøves om bord.

Utsetting mot slagside og trim kreves ikke. Utsettingarrangementets største låringshastighet skal være 60 m/min ± 10 %. Hivhastigheten skal være minst 50 m/min. med største vekt av båten. Det skal være mulig å regulere lårings- og hivhastigheten trinnløst. Det skal arrangeres for ett-punkts nedfiring og opphiving. Det er ikke nødvendig å kunne kontrollere utsettingen fra mann-over-bord-båten. Utsettingsarrangementet skal være utstyrt med støtabsorberende og/eller bevegelseskompenserende arrangement som sikrer at båten og utsettingsarrangementet ikke blir utsatt for dynamiske tilleggskrefter som medfører maksimalspenninger som overstiger 33 % av materialets flytespenning, for følgende lastetilfeller: Oppbremsing med full låringshastighet. Opptak av båt i maksimum beregnet bølgehøyde. De dynamiske tilleggskreftene beregnes ut i fra de sjokkbelastninger utsettingsarrangementet utsettes for ved de nevnte lastetilfeller. Dersom dekkskran benyttes, jf. første ledd ovenfor, gjelder følgende i tillegg til ovennevnte krav: Kranene skal være tilknyttet nødkraftforsyning, Kranene skal være utstyrt med en spesiell sikkerhetsanordning som setter nødutløsningssystemet midlertidig ut av drift, Kranene skal være utstyrt med to bremsesystemer. Den ene bremsen skal virke direkte på vinsjtrommelen og skal fungere uavhengig av den andre, Det skal utarbeides spesielle prosedyrer som sikrer prioritet for rask utsetting og sikker betjening, og Forbindelsen mellom krankrok og mann-over-bord-båt skal være et fibertau som er fast plassert i mann-over-bord-båten. Fibertauet skal ha en lengde som garanterer både tilfredsstillende dempning og sikker avstand mellom krankrok og båt i tung sjø.

Utsettingsarrangementet skal være beregnet for en krengevinkel på minst 17° i hvilken som helst retning, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878.

§ 12 . Prøving av redningsredskaper og utsettingsarrangementer

Prototypprøving: Retardasjonsmålinger skal utføres for å bestemme karakteristikk på bremser og eventuelle støtdempere. For livbåter gjelder følgende tillegg for prototypprøving: Før prototypprøving skal det dokumenteres akseptkriterier for prøven. Disse kan være basert på risikovurderinger, modellforsøk eller lignende designstudier. Akseptkriteriene skal som et minimum sikre at personell ikke blir skadet ved utsetting i det miljø som livbåten skal være beregnet for. For fritt-fall livbåter skal det måles defleksjon og vanntrykk på de mest utsatte steder på overbygg og skrog under utsetting. Produksjonsprøving (verkstedsprøver): Det skal utføres kontroll- og tykkelsesmålinger av skroget og overbygget samt rundt krokinnfestninger på livbåter og mann-over-bord-båt. Vitale deler i krok, krokinnfesting, bolter etc. skal NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. For utsettingsarrangementet skal høyt belastede sveiser, akslinger, ringer, kjettinger, bolter etc. NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. Installasjonsprøver (ombordprøver): Før installasjonsprøver gjennomføres skal det dokumenteres akseptkriterier for prøven. Disse kan være basert på risikovurderinger, modellforsøk eller lignende designstudier. Akseptkriteriene skal som et minimum sikre at personell ikke blir skadet ved utsetting i det miljø som redningsredskapet er beregnet for. Belastede sveiser mellom utsettingsarrangement og innretningen skal NDT-kontrolleres med egnet metode etter installasjonsprøven.

Kapittel 3. Evakuering, antall og plassering av redningsredskaper

§ 13 . Sjøveisevakuering – evakueringsanalyse

Minst en rømningsvei er tilgjengelig fra alle rom/områder til midlertidig oppholdssted. Alle personer om bord kan evakueres med livbåter i løpet av 15 minutter under alle værforhold. Tiden regnes frem til livbåtene er sjøsatt og frigjort. Redningsflåtene er hensiktsmessig plassert for alternativ evakuering. Et tilstrekkelig antall personlige redningsredskaper er hensiktsmessig plassert for bruk til både redning og for sjøveisevakuering.

Midlertidig oppholdssted skal plasseres i nær tilknytning til livbåtstasjonene.

§ 14 . Antall og plassering av livbåter

Det skal være mulig å sjøsette et nødvendig antall livbåter med kapasitet for alle personer om bord ved den minst gunstige krengevinkel som følger av stabilitetsberegningene, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878. For boreinnretninger gjelder også følgende: For boreskip skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at livbåtene på ett sted er tapt eller utilgjengelige. For oppjekkbare og halvt nedsenkbare boreinnretninger skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at livbåtene på ett sted er tapt eller utilgjengelige. For innretninger som ikke er av skipstype gjelder spesielt følgende: Livbåtene skal plasseres med baugen pekende utover/bort fra innretningen. For at en livbåt skal kunne medregnes i livbåtkapasiteten ved den minst gunstige krengevinkel som følger av stabilitetsberegningene, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878, skal livbåten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand på 5 meter fra faste strukturer. Plassering for utsetting under fart anses ikke nødvendig. På innretninger med gangbroforbindelse til annen installasjon skal livbåtene ikke plasseres mot denne installasjonen. For at en fritt-fall livbåt, inkludert utsettingsarrangement, skal kunne medregnes i livbåtkapasiteten ved den minst gunstige krengevinkel som følger av stabilitetsberegningene, jf. § 21 i forskrift 20. desember 1991 nr. 878, skal fritt-fall livbåt, inkludert utsettingsarrangement, være sertifisert for å kunne sjøsettes ved de aktuelle høyder og vinkler.

§ 15 . Antall og plassering av redningsflåter

Det skal være tilstrekkelig flåtekapasitet for det totale antall personer om bord. Plasseringen skal baseres på resultatet av evakueringsanalysen, jf. § 13.

Alle personer om bord skal kunne evakueres ved hjelp av redningsflåter etter at alle redningsflåter på en hvilken som helst side er tapt eller utilgjengelige. Dersom det er mer enn 100 meter fra forstavn eller akterstavn til nærmeste livbåt eller flåte, skal det i tillegg plasseres en flåte helt forut eller helt akterut.

Flåtene skal plasseres under egne utsettingsarrangement, maksimum 3 flåter under hvert arrangement.

For at en flåte skal kunne medregnes i flåtekapasiteten, skal den være sertifisert for å kunne sjøsettes ved de aktuelle høyder.

§ 16 . Plassering av hurtiggående mann-over-bord-båt

Det skal plasseres minst en hurtiggående mann-over-bord-båt på en sikker plass om bord. Plasseringen skal enten være under eget utsettingsarrangement, eller på hensiktsmessig sted slik at den enkelt kan nås av minst 2 dekkskraner som er bestemt for slik utsetting, jf. § 11 første ledd og fjerde ledd bokstav e.

utsetting av mann-over-bord-båten ikke kan forhindre utsetting av livbåter og redningsflåter, og den kan settes ut sikkert i løpet av 5 minutter etter at alarmen har gått, både under operasjon og forflytning.

På innretninger som ikke er av skipstype, skal mann-over-bord-båten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand til innretningens faste strukturer på 8 meter, når innretningen er uten krengning under operasjon eller forflytning.

§ 17 . Personlige redningsredskaper

Redningsdrakter for alle personer om bord skal oppbevares lett tilgjengelig i boligkvarteret. Ved hver livbåtstasjon skal det oppbevares et antall redningsdrakter som tilsvarer minst 50 % av livbåtskapasiteten på hver livbåtstasjon. Disse draktene skal oppbevares i solide skap som er tydelig merket og som ikke kan låses. I tillegg skal de personer som skal betjene mann-over-bord-båten, ha en egnet redningsdrakt eller beskyttelsesdrakt (anti-exposure suit) som er lagret på et hensiktsmessig sted.

Det skal være plassert redningsvester på hensiktsmessige steder slik det fremkommer av evakueringsanalysen (jf. § 13), med spesiell vekt på personell som oppholder seg hvor redningsdraktene ikke er lett tilgjengelig. Totalt antall redningsvester skal ikke være mindre enn det totale antall personer om bord. Redningsvestene kan erstattes med redningsdrakter. Det kreves da et ekstra antall drakter, utover det som kreves i første ledd, på minimum 20 % av maksimalt tillatt antall personer om bord.

Livbøyene skal være hensiktsmessig plassert på lett tilgjengelige steder på innretningen, og det skal være minst 8 om bord. Innretninger av skipstype som har en lengde på: mellom 100 og 150 meter, skal ha minst 10 livbøyer om bord mellom 150 og 200 meter, skal ha minst 12 livbøyer om bord mer enn 200 meter, skal ha minst 14 livbøyer om bord Minst halvparten av livbøyene skal ha selvtennende lys, i samsvar med punkt 2.1.2 i LSA-koden. Minst 2 av livbøyene i bokstav c skal i tillegg ha selvaktiverende røyksignal i samsvar med punkt 2.1.3 i LSA-koden. Minst 2 livbøyer, plassert langt fra hverandre, og ikke av de livbøyene som nevnt i bokstav c eller d, skal ha redningsline med oppdrift i samsvar med punkt 2.1.4 i LSA-koden. Linenes lengde skal minst være 1,5 ganger avstand fra dekk til vannlinje når innretningen er i forflytningstilstand, minimum 30 meter.

§ 18 . Andre redningsredskaper

Innretninger som ikke er av skipstype, skal ha faste nødleidere som strekker seg fra dekk til pongtongdekk eller tilsvarende nivå, minst en slik leider på hver side. Nødleidere skal ikke ha ryggbøyler. Ett linekastende apparat i samsvar med avsnitt 7.1 i LSA-koden. 12 fallskjermraketter i samsvar avsnitt 3.1 i LSA-koden.

§ 19 . Merking av evakueringsveier

Evakueringsveier skal merkes. Merkingen skal være godt synlig og lett forståelig.

§ 20 . Sikkerhetsplan

På alle innretninger skal det være oppslått oppdaterte sikkerhetsplaner, som viser redningsredskaper og utsettingsarrangement. Tegningene skal være permanent oppslått i kontrollstasjoner, og sentrale og oversiktelige steder i innredningen. De skal gi et klart bilde av antall, kapasitet og plassering av redningsredskapene ombord. Det skal benyttes fargelagte symboler i samsvar med anerkjent standard.

Kapittel 4. Øvelser og vedlikehold

§ 21 . Øvelser

Det skal utføres mønstrings- og evakueringsøvelser ukentlig, gjerne i forbindelse med andre beredskapsøvelser. Øvelsene skal være lagt opp slik at de gir trening i å mestre realistiske nødssituasjoner, også med tanke på bruk av alternative rømningsveier og redningsredskaper. Dersom driften er i en slik fase at øvelsen vil kunne medføre fare for innretningen eller driften, kan øvelsen utsettes, men ikke lenger enn at hele mannskapet får gjennomført en øvelse pr. arbeidsperiode.

Virkemåte og bruk av redningsredskapene. Start av motor og låring av minst en livbåt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Det skal låres og prøves forskjellige livbåter under påfølgende øvelser dersom forholdene tillater dette. For fritt-fall livbåter skal øvelsen omfatte kontroll av viktige funksjoner. Start av motor og låring av mann-over-bord-båt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Dersom beredskapsfartøy er stasjonert ved innretningen skal dette inngå i øvelsene.

Etter avsluttet øvelse skal alt utstyr som ble benyttet under øvelsen, undersøkes og rengjøres.

Personer som pålegges spesielle oppgaver i forbindelse med evakuering og livredning, skal ha nødvendig opplæring og trening.

Det skal foretas minst en simulert utsetting av fritt-fall livbåtene hvert halvår. Dersom produsenten eller rederiet har satt operasjonelle begrensninger, som for eksempel krav til vektfordeling i livbåt eller krav til personhøyde, skal disse følges ved alle øvelser og prøver.

Det skal kunne dokumenteres at øvelser, opplæring, trening og eventuelle korrigerende tiltak er gjennomført.

§ 22 . Vedlikehold og kontroll

Redningsredskaper og utstyr for evakuering skal holdes i god stand og være klar til bruk til enhver tid.

Det skal utføres vedlikehold og kontroll i samsvar med et oppdatert vedlikeholdsprogram som ivaretar relevante forskriftskrav og utstyrsleverandørens anbefalinger.

Hvert 5. år skal utsettingsarrangement, kroker, innfestninger etc. gjennomgå en grundig undersøkelse, som skal inkludere NDT av sikkerhetskritiske komponenter. Vedlikehold og ombygning mv. skal utføres etter produsentens anvisninger. Alle undersøkelser, prøver, utskiftninger og reparasjoner skal registreres i vedlikeholdssystemet.

Livbåter skal prøves i samme omfang som en installasjonsprøve minst en gang hvert 5. år.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 23 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008.

For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifikatforfall, jf. § 1.

Forskrift 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger oppheves fra 1. januar 2014.

Rettelser

Publisert: I 2008 hefte 2 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

Livbåter skal utstyres med fastmontert to-veis VHF-radiotelefonapparat og radartransponder (SART) .