Forskrift om dekkskraner mv. på flyttbare innretninger (kranforskriften)

§ 1 . Formålsparagraf

Formålet med denne forskrift er å sikre at konstruksjon, utstyr, vedlikehold, drift og betjening av dekkskraner på flyttbare innretninger ivaretar helse, miljø og sikkerhet.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder for alle dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes på flyttbare innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.

Dekkskraner på innretninger som er registrert i norsk skipsregister kan, fram til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

Forskriften kommer ikke til anvendelse når det gjelder kraner og løfteutstyr som er en del av de boretekniske installasjoner og utstyr som er gjenstand for kontroll i samsvar med § 22 i forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger.

Løfteutstyr, arbeidsvinsjer, løst løfteutstyr og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Det vises for øvrig til forskrift 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger.

§ 3 . Definisjoner

Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41. American Bureau of Shipping (ABS) Bureau Veritas (BV) Det Norske Veritas (DNV) Germanischer Lloyd (GL) Lloyd's Register of Shipping (LRS). Anerkjent standard: Standard som er angitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. Dekkskran: Fast installert løfteinnretning til bruk for transport av last på åpent dekk og mellom innretning og forsyningsskip. Grundig undersøkelse: Undersøkelse som gir et pålitelig grunnlag for å bedømme sikkerheten til det som er undersøkt. Grundig undersøkelse skal om nødvendig suppleres med prøving og demontering. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annen bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å uføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS). Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. Løst utstyr til kraner: Kjetting, sjakler, ringer, kroker, svivler, trommelfester, plateklyper, blokker, lastepaller, ståltau, taustropper mv. som ikke hører med til det faste krantilbehør. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. Sertifisert: Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan, akkreditert sertifiseringsorgan, anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS). Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon, akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Stor kran: En kran som kan løfte 200 tonn eller mer.

§ 4 . Plikter

Rederiet, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

§ 5 . Gjensidig aksept

Når denne forskrift stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, anordning, eller type utstyr og lignende, skal anskaffes eller være på en innretning skal Sjøfartsdirektoratet tillate annen løsning forutsatt at det dokumenteres gjennom prøving eller på annen måte at den aktuelle løsningen er minst like effektiv som det som kreves i forskriften.

Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av prøver som er utført ved anerkjente prøvingsinstitusjoner, herunder prøvingsinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at prøvene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

§ 6 . Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnhold, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 7 . Generelle krav til dekkskraner mv.

Rederiet skal kunne dokumentere at dekkskraner er i samsvar med anerkjent internasjonal standard. Sikkerhetsnivået på standarden skal som et minimum tilsvare NS-EN 13852-1 (1. utgave august 2004). På forespørsel skal samsvarsdokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet på lik linje med dokumentasjon nevnt i § 6 i denne forskrift.

Alle kraner skal ha en installasjons-, drifts- og vedlikeholdsmanual (IOM) om bord. Det skal legges spesiell vekt på klargjøring for drift, oppstart, vedlikehold, reparasjon, modifikasjon og demontering av utstyr og systemer, og dessuten alle begrensninger under normal drift og nødoperasjoner, som tillatt arbeidsbelastning, tillatt arbeidsmoment under statiske og dynamiske belastninger, maksimal vindstyrke, maksimal krengning, beregningstemperatur og bremser. Alle sikkerhetsinnretninger skal forklares, og det skal være diagrammer for elektrisk, hydraulisk og pneumatisk utstyr samt prosedyrer for vedlikehold og inspeksjon. Opplysninger om de deler som er utsatt for den største belastning, sporbarhet på material, sveiseutførelse, NDT omfang og sertifisering skal også tas med. Det skal redegjøres for kommunikasjonssystem mellom kranfører, forsyningsskip og dekk, samt alle andre poster som er nevnt i denne forskrift.

§ 8 . Sakkyndig person

Person som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å utføre konstruksjon, beregning, kontroll, prøving og sertifisering av dekkskraner på flyttbare innretninger, eller begrensede deler av disse.

Type A-1: Person som er godkjent til å foreta en førstegangssertifisering av dekkskraner. Det må dokumenteres at vedkommende har relevant høyere teknisk utdannelse og erfaring, samt at vedkommende har utført eller stått ansvarlig for konstruksjon, beregning, kontroll med arbeidsutførelsen, prøving, besiktelse og sertifisering av et komplett dekkskranarrangement i samarbeid med autorisert verksted eller anerkjent klasseinstitusjon, til Sjøfartsdirektoratet tilfredsstillelse. Sakkyndig person type A-1 er også godkjent som sakkyndig person type B-1. Type B-1: Person som er godkjent til å foreta en periodisk sertifisering og sertifisering etter mindre reparasjoner av eksisterende dekkskraner. Det må dokumenteres at vedkommende har relevant teknisk utdannelse og erfaring, samt at vedkommende har utført eller stått ansvarlig for periodisk (5-årlig) kontroll, prøving, besiktelse og sertifisering av en komplett eksisterende dekkskran i samarbeid med kvalifisert verksted eller anerkjent klasseinstitusjon, til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse.

§ 9 . Krav til godkjent verksted og produsent

Verksted godkjent av Sjøfartsdirektoratet etter søknad, til å produsere, kontrollere, prøve og sertifisere dekkskraner på flyttbare innretninger. For å oppnå autorisasjon må verkstedet ha:

fast ansatt eller fast tilknyttet en sakkyndig person (type A-1), beregnet, montert, kontrollert, prøvet og sertifisert et komplett dekkskranarrangement til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse, og nødvendig utstyr for prøving.

Verksted godkjent av Sjøfartsdirektoratet etter søknad, til å utføre periodisk kontroll, prøving og sertifisering av dekkskraner på flyttbare innretninger. For å oppnå godkjenning må verkstedet ha:

fast ansatt eller fast tilknyttet en sakkyndig person type B-1, kontrollert, prøvet og sertifisert en komplett eksisterende dekkskran til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse, og nødvendig utstyr for prøving.

§ 10 . Beregningsmetoder, konstruksjonskrav og materialer

I tillegg til de spesialkrav som er fastsatt i denne forskrift, skal kraner beregnes og dimensjoneres etter anerkjent nasjonal eller internasjonal kranstandard som tar tilbørlig hensyn til de spesielle forhold (temperatur, vindstyrke, dynamiske krefter mv.) disse kraner skal arbeide under. I tillegg skal kranen beregnes for drift under dynamiske forhold hvor det tas hensyn til relative bevegelser som vil forekomme mellom kranen og de steder kranen løfter til og fra. Når det ved konstruksjon og beregning av kran benyttes en større dynamisk faktor enn 1.3, skal det ved bruk av standard kroker, blokker, svivler, sjakler, ståltaustropper o.l. utstyr tas hensyn til denne dynamiske belastning ved at de nevnte utstyrskomponenter er beregnet for en tilsvarende større arbeidsbelastning (SWL), men påstemplet kranens SWL. Det skal oppgis i IOM-manualen hvilken standard som er benyttet ved beregning av kranen. De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i IOM-manualen i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold. Behørig inspeksjon og NDT skal utføres dersom det er mistanke om at overbelastning eller skade kan ha inntruffet.

Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5° for innretninger av skipstype, 3° for halvt nedsenkbare innretninger og 1° for oppjekkbare og nedsenkbare innretninger i de mest ugunstige retninger, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standardkonteiner gjelder ved beregning av vindbelastningen. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner. Med bommen i stuet posisjon, skal kraner om bord i halvt nedsenkbare innretninger beregnes for minst 10° krengning og en rulleperiode på 10 sekunder. For oppjekkbare innretninger skal kranene med bommen i stuet posisjon beregnes for 20° krenging og en rulleperiode på 10 sekunder. Kraner om bord i innretningen av skipstype skal i stuet posisjon beregnes for en krengning på minst 35°, og en periode i sekunder på: T = 0,8 x B/kvadratroten av GM B = Skipets bredde i meter GM = Metasenterhøyde i meter for de aktuelle lasteforhold. Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund. Kraner som brukes til å laste og losse forsyningsskip, skal som et minstekrav være i stand til i stille vær (signifikant bølgehøyde = 0) å løfte 15 tonn 32 m ut fra siden av plattform eller borefartøy målt langs senterlinjen av forsyningsskipet i fortøyet posisjon. For nødoperasjoner skal kranen i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip. IOM-manualen som er nevnt i § 7 annet ledd skal inneholde alle konstruksjonskrav og begrensninger ved bruk av kranen, samt beskrivelse av manøvreringen under normale forhold og i nødstilfeller og være bekreftet av sakkyndig person (type A-1).

Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.). Stålkvaliteten skal omhyggelig utvelges, idet en tar tilbørlig hensyn til materialtretthet, viktigheten av konstruksjonen, designtemperatur, materialtykkelse og sveisbarhet. For alle andre konstruksjoner skal materialet være tilpasset den bruk det er tiltenkt under maritime miljøforhold. Krandokumentasjonen skal inneholde en oversiktstegning som gir opplysninger om hvilke materialtyper som er benyttet i alle kranens styrkekomponenter. I tillegg skal den inneholde opplysninger om ethvert materiale med temperaturbegrensning lavere enn -20 °C. Disse opplysningene skal være bekreftet av sakkyndig person (type A-1).

Ethvert hovedtrykksanlegg skal være forsynt med en sikkerhetsventil for overtrykk. Ventilen skal justeres og forsegles under overvåking av sakkyndig person (type A-1). Hvis seglet under inspeksjon finnes å være brutt, vil en fullstendig kontroll som beskrevet i § 15 første til tredje ledd kreves. Det skal være mulig å installere et kontrollmanometer for alle trykksystemer som har med drift av kranen å gjøre. Rør og slanger skal plasseres slik at de beskyttes mot varme, klemming, vibrasjoner eller andre ugunstige påvirkninger. De skal være lett tilgjengelige for inspeksjon og utskiftning. Slangene skal benyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste. Pneumatiske kontrollanlegg skal utstyres med effektive avfuktningsanlegg for å sikre tilfredsstillende drift ned til -20 °C. Begrensninger av anlegget skal oppgis i IOM-manualen. Trykkanlegg skal konstrueres i samsvar med anerkjent nasjonal eller internasjonal standard. Standarden skal angis i IOM-manualen og bekreftes av sakkyndig person (type A-1). Elektriske anlegg for kranen og dens utstyr skal være i overensstemmelse med en anerkjent nasjonal eller internasjonal standard for den sonen om bord hvor kranen er plassert mht. områdeklassifikasjonen. Standarden skal angis i IOM-manualen og bekreftes av sakkyndig person (type A-1). Alle hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg skal være slik konstruert at svikt i noen av disse ikke vil føre til noen ukontrollerbar situasjon.

Det skal utarbeides sveiseprosedyrer i henhold til NS-EN ISO 15614 og sveisespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO 15609 eller tilsvarende anerkjente standarder for all sveising av styrkedeler. Sveiseprosedyrene skal være godkjent av sakkyndig person (type A-1) som sertifiserer kranen første gang. Prosedyrene skal også omfatte forberedelser til sveising og reparasjoner av sveiste deler, og skal inntas i krandokumentasjonen. Sveisearbeid skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til EN 287-1, ISO 9606-2 eller ASME Section IX for de aktuelle materialgrupperinger. NDT skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til EN 473 eller tilsvarende anerkjent standard. NDT av viktige sveiser skal utføres etter anvisning og tilsyn av sakkyndig person (type A-1). Akseptkriterier for sveisefeil skal være i henhold til anerkjent standard og skal aksepteres av sakkyndig person (type A-1). Rapport over resultatet av slik prøving skal bekreftes av sakkyndig person (type A-1). Skiver/ledeskiver for ståltau, lastekroker og lasteblokker, kauser mv. skal være i overensstemmelse med anerkjent standard.

Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, skal være utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller medføre at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen). Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet. Hvis bremsemomentet og motormomentet kan anvendes samtidig og i samme retning, skal dette tas med i beregningene.

Forholdet mellom skivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 18:1. Alle skiver og blokker skal være slik innrettet at ståltauet ikke kan hoppe av skiven og være sikret for å motvirke personskade.

Lastekroken skal være formet på en slik måte at stroppene som bærer lasten ikke kan skli ut, og også slik at den ikke utilsiktet henger seg opp. Forholdet mellom blokkskivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 16:1. Krankrok som brukes til lasting og lossing fra forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke. Krokblokker skal ha beskyttende plater og være lette å håndtere fra begge sider.

Ved hjelp av faste atkomstveier skal det være mulig å entre eller forlate kranen i en hvilken som helst stilling. Fast atkomst skal så vidt mulig anordnes for inspeksjon og kontroll av alle viktige deler som f.eks. svingelager, bremser, sikkerhetsventiler, skiver, ståltau, mv. Førerhus og betjeningssteder skal være plassert slik at kranføreren hurtig kan komme seg i sikkerhet hvis kranen, eller deler av den, skulle bryte sammen som et resultat av uforutsett overbelastning eller noen annen form for svikt. Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger og forskrift 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger. Hvor det er vanlig at folk ferdes mellom kranens faste og bevegelige deler, skal det være fri passasje på minst 600 mm. Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater.

Sikring av kranen i stuet posisjon: Stuing og sikring av kranen skal kunne utføres i løpet av 20 minutter. Metoden skal beskrives i IOM-manualen.

Kontrollspaker: Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert.

§ 11 . Spesielle sikkerhetsinnretninger

Grensebrytere skal plasseres på en slik måte at de forhindrer at det oppstår skade eller fare om kranen skulle bli stanset av disse brytere fra full fart og med full last. Kranen og dens arbeidsområde skal kunne belyses slik at kranføreren, når det er mørkt, kan se når kranen, bommen eller kroken nærmer seg et område hvor grensebrytere vil stanse bevegelsen. Hvis én bevegelse av kranen kan forårsake at kranen vil overstyre grensebryteren for en annen bevegelse (f.eks. bombevegelse/krokbevegelse), skal den første bryter koples til begge bevegelser.

Lastmomentindikator: En kran som har vært utsatt for et lastmoment som overstiger 110 % av største beregnede lastmoment (inklusive maksimalt beregnet tillegg for dynamisk belastning), skal grundig undersøkes og godkjennes av sakkyndig person (type A-1) før den tas i bruk på nytt.

Lastindikator: Når den reelle last er over 100 % av tillatt last, skal en akustisk alarm utenfor førerhuset utløses automatisk for å advare personell som arbeider på dekk.

Nødstoppbryteren skal bryte hovedkrafttilførselen (alle faser). Nødstoppbryteren skal beskyttes mot utilsiktet bruk.

Brannslokningsapparater: Det skal være minst ett lett tilgjengelig brannslokningsapparat i eller i umiddelbar nærhet av førerhuset. For store kraner kreves flere apparater eller fast opplagt slokningsanlegg.

§ 12 . Løst utstyr til kraner

Utstyr som ringer, sjakler, kjetting og svivler skal være utformet, konstruert og sertifisert etter en anerkjent standard.

Løst utstyr til kraner skal være av en stålkvalitet som er fritatt for varmebehandling.

Forløpere og løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn, skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For laster over 10 tonn skal forløpere, løftestropper, ringer, kroker og annet løst utstyr minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau. For veldefinerte løft på 100 tonn og over, skal stroppens høyeste belastede del minst ha en sikkerhetsfaktor på 3. Alle ståltaustropper skal være fremstilt av sertifisert ståltau. Taustropper skal være av sertifisert natur- eller kunstfibertau av beste kvalitet og med kjent bruddlast. Sikkerhetsfaktor mot brudd skal være minst 7.

§ 13 . Installasjon av kraner

Kraner skal oppstilles eller plasseres slik at de ikke vil bli utsatt for ekstrem varme, syre eller spesielt etsende atmosfære.

Kraner skal plasseres på en slik måte at arbeid med hengende last over høytrykkssystemer reduseres til et minimum.

Fundamentene til kraner skal være godkjent av MOU-klasseinstitusjon.

§ 14 . Spesialverktøy

Spesialverktøy for å utføre nødvendig vedlikeholdsarbeid skal oppbevares om bord i innretningen.

§ 15 . Prøving, undersøkelse og sertifisering

Etter at en kran er stilt opp om bord og før den tas i bruk, og senere hvert femte år, skal den prøves av sakkyndig person i henhold til retningslinjer, fastsatt av ILO C 152 Occupational Safety and Health (Dock Work) Convention, 1979: Tillatt arbeidsbelastning, SWL Prøvebelastning Inntil 20 tonn 1,25 x SWL Fra 20 til 50 tonn SWL + 5 tonn Over 50 tonn 1,1 x SWL Før prøving som nevnt ovenfor skal alt løst utstyr til kranen så som sjakler, kjettinger, kroker, svivler og skiver mv. være prøvet og sertifisert i overensstemmelse med fjerde og femte ledd. Prøvebelastning av en ny kran skal alltid utføres med løse vekter. Prøvevektene skal heises, låres, svinges med full hastighet og kranarmens radius varieres. Oppbremsing av nevnte bevegelser skal prøves. Prøven skal omfatte alle aktuelle kranbevegelser. Hvis det ikke er mulig å bruke løse vekter, skal en fjærvekt eller en hydraulisk jekk brukes. Flere prøver skal da utføres med kranen dreid i forskjellige retninger og med forskjellige bomvinkler. Hvis en fjærvekt eller en hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig. Hvis det pga. for lite trykk i pumpen er umulig å heise med overbelastning som nevnt i bokstav a, med hydrauliske kraner, er det tilstrekkelig å heise den størst mulige last.

Undersøkelse på kraner: Før og etter belastningsprøven skal kranen og tilbehøret undersøkes grundig av sakkyndig person. Demontering kan kreves.

Sertifikater for kraner: Etter at kranen er blitt prøvet og grundig undersøkt med tilfredsstillende resultat, skal sertifikat utstedes av sakkyndig person. (ILO-Form nr. 2). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form nr. 2) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken.

Forandringer, etc.: Hvis kranen er omkonstruert, betydelig forandret eller reparert, skal den prøves og undersøkes på nytt av sakkyndig person i samsvar med de prøvebelastninger som er definert i første ledd, og resultatet av undersøkelsen og eventuelle forandringer skal påføres det eksisterende sertifikat, eller et nytt sertifikat skal utstedes.

Prøvebelastning på krantilbehør (fast og løst utstyr): Før det første gang blir tatt i bruk eller etter at det er blitt forstrukket, deformert, forandret eller reparert, skal løst utstyr og det faste krantilbehør prøves med følgende prøvelaster: Gjenstand Tillatt arbeidslast Prøvelaster (SWL) 1 Kjetting, ring, til og med 25 tonn 2 x SWL krok, sjakkel, til og med 30 tonn 55 tonn svivel, flerskivet til og med 35 tonn 65 tonn blokk mv. til og med 40 tonn 70 tonn til og med 45 tonn 75 tonn til og med 50 tonn 85 tonn til og med 55 tonn 90 tonn til og med 60 tonn 95 tonn til og med 65 tonn 100 tonn til og med 70 tonn 110 tonn til og med 75 tonn 115 tonn til og med 80 tonn 120 tonn til og med 85 tonn 125 tonn til og med 90 tonn 130 tonn til og med 95 tonn 135 tonn til og med 100 tonn 145 tonn til og med 110 tonn 155 tonn til og med 120 tonn 165 tonn til og med 130 tonn 175 tonn til og med 140 tonn 190 tonn til og med 150 tonn 200 tonn til og med 160 tonn 215 tonn til og med 170 tonn 230 tonn til og med 180 tonn 240 tonn over 180 tonn 1.33 x SWL Enskivet blokk 2 4 x SWL 5 Enskivet blokk m/hundsvott 2 6 x SWL 5 Ståltau 3 Bruddlast Løfteåk o.l. 4 2,0 x SWL

1 For flerskivede blokker er tillatt arbeidslast (SWL) lik resultantbelastning i blokkøyet.

2 For enskivet blokk med eller uten hundsvott kan prøvelasten reduseres i henhold til ovenstående tabell når resultantbelastning i blokkøyet overstiger 25 tonn.

3 En prøve skal tas av hver lengde og dimensjon som produseres. Hvis det ikke er mulig å prøve et helt stykke, kan tråder eller kordeler prøves til brudd og styrken beregnes.

4 Løfteåk o.l. med tillatt arbeidsbelastning over 20 tonn kan prøves sammen med laste- og losseinnretninger.

5 SWL er lik maksimalt tillatt belastning i ståltauet når skiven brukes som enkel lasteblokk uten hundsvott.

Undersøkelse på krantilbehør: Etter å ha blitt prøvet, skal gjenstanden undersøkes grundig.

Sertifikater for krantilbehør: Løst utstyr og fast tilbehør til kraner skal ha et sertifikat (ILO-Form nr. 3 og 4). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form nr. 3 og 4) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken.

Kraner skal inngående etterses minst en gang hver 12. måned av sakkyndig person eller oftere hvis dette er fastsatt av produsenten eller Sjøfartsdirektoratet. Det årlige inngående ettersyn skal omfatte kontroll og funksjonsprøve av kranen samt visuell kontroll med hensyn til strekk, slitasje, tæring, brudd- og sprekkdannelser mv.

Kontrollbok og sertifikat: Resultat av førstegangsprøving, 5-årlige prøver og undersøkelser samt årlig inngående ettersyn og alle slags prøver og undersøkelser etter reparasjoner eller forandringer av kranen eller løfteutstyret skal føres inn i kontrollboken (ILO-Form nr. 1). Innføringen skal gjøres av den sakkyndige person som utførte inspeksjonen og undersøkelsen. Kontrollbok og sertifikat skal begge oppbevares om bord.

Besiktelse og godkjennelse: I tillegg er enhver kran gjenstand for årlig inngående ettersyn av sakkyndig person, jf. åttende ledd.

§ 16 . Merking

All merking skal utføres på en tydelig og varig måte.

Kraner: Kraner skal merkes med krannummer og største tillatte arbeidsbelastning (SWL). Kraner med varierbar bom skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning ved to eller flere bomstillinger, herunder også ekstreme bomstillinger.

Tillatt arbeidsbelastning (SWL) for enskivet blokk er lik belastningen i ståltauet (dvs. halvparten av kraften på opphengingsleddet) når blokken anvendes som enkel lasteblokk. For enskivet blokk med hundsvott er SWL også lik belastningen i ståltauet som i dette tilfelle er en tredjedel av kraften på opphengingsleddet. I begge tilfeller skal blokken merkes med SWL lik belastningen i ståltauet som enkel lasteblokk uten hundsvott. For flerskivet blokk er SWL lik kraften på opphengingsleddet, og lik den SWL som blokken skal merkes med. I tillegg skal den merkes med identifikasjonsnummer eller lignende som også er anført i sertifikatet. Blokken skal være malt i en farge som gjør den lett synlig.

Fast tilbehør til kraner: Løse deler som sjakler, kroker, svivler osv., skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning, samt et identifikasjonsnummer som svarer til identifikasjonsnummeret i sertifikatet.

Løfteutstyr: Løfteutstyr skal merkes med den største tillatte arbeidsbelastning med tall eller bokstaver samt med identifikasjonsnummer i overensstemmelse med sertifikatet. Merkingen skal utføres på selve løfteutstyret eller på en plate eller ring laget av varig materiale og forsvarlig festet på løfteutstyret. For ståltaustropper skal det påsettes merke som angir SWL ved 0° for enkle stropper og ved 90° spredning for andre stropper. Alternativt aksepteres det at det er oppsatt informasjon på lett synlige steder om dette. Stroppene skal lett kunne identifiseres i henhold til oppsatt informasjon.

§ 17 . Kvalifikasjonskrav ved betjening av kran

Rederiet skal dokumentere at kompetansekrav er oppfylt, jf. kvalifikasjonskrav for kranfører omtalt i Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøyer og flyttbare innretninger.

Rederiet plikter å utarbeide og gjennomføre dokumenterte prosedyrer for sikker løfteoperasjoner om bord. Prosedyrene skal bygge på en anerkjent standard eller annen sikkerhetsmessig likeverdig løsning. Kranfører skal læres opp i de innretningsspesifikke betjeningsprosedyrer samt de til enhver tid gjeldende regelverk for kraner.

§ 18 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 19 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008.

For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifkatforfall, jf. § 2.

Forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger oppheves fra 1. januar 2014.