Forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy
I kraft fra: 2007-10-05
Til forskriften er knyttet følgende vedlegg som gjelder som forskrift: Vedlegg I «SAFA Standardrapport»
§ 1 . Formål
Denne forskriften har til formål å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa. Den skal bidra til å innføre en harmonisert tilnærming til effektiv håndheving av internasjonale sikkerhetsstandarder, ved å harmonisere reglene og fremgangsmåtene for inspeksjoner på bakken.
§ 2 . Virkeområde
(1) Forskriften gjelder for inspeksjoner på bakken av tredjestats luftfartøy som lander på norske lufthavner, med unntak av statlige luftfartøy som definert i konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, undertegnet 7. desember 1944 (heretter Chicago-konvensjonen) og luftfartøy med en største tillatte startvekt på under 5 700 kg, som ikke driver kommersiell lufttransport.
(2) Forskriften gjelder ikke for Svalbard.
§ 3 . Gjennomføring av bestemmelser i EØS-avtalen
EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 66ra (forordning (EF) nr. 768/2006) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF når det gjelder innsamling og utveksling av opplysninger om sikkerheten til luftfartøy som benytter lufthavner i Fellesskapet og styring av informasjonssystemet, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4 . Definisjoner
startforbud : formelt forbud for et luftfartøy mot å forlate en lufthavn, samt de tiltak som er nødvendige for å tilbakeholde det, internasjonale sikkerhetsstandarder : de av sikkerhetsstandardene fastsatt i Chicago-konvensjonen og dens vedlegg som er i kraft når inspeksjonen finner sted, inspeksjoner på bakken : inspeksjon av luftfartøy utført i samsvar med § 6 og vedlegg I,
d) tredjestats luftfartøy : et luftfartøy som ikke brukes eller drives under tilsyn av vedkommende myndighet i en medlemsstat.
§ 5 . Innhenting av opplysninger
viktige sikkerhetsopplysninger som særlig kan innhentes gjennom: rapporter fra flygere, rapporter fra vedlikeholdsorganisasjoner, rapporter om hendelser, andre organisasjoner, uavhengig av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, klager. opplysninger om tiltak iverksatt som følge av en gjennomført inspeksjon på bakken, for eksempel: startforbud for et luftfartøy, utestenging av et luftfartøy eller luftfartsselskap fra den aktuelle medlemsstaten, krav om korrigerende tiltak, kontakt med luftfartsselskapets vedkommende myndighet. oppfølgende opplysninger om luftfartsselskapet, for eksempel: om korrigerende tiltak som er iverksatt, om gjentatte avvik.
(2) Disse opplysningene skal registreres på et standard rapporteringsskjema som inneholder punktene oppført i standardrapporten i vedlegg I.
§ 6 . Inspeksjoner på bakken
når det er mottatt opplysninger som tyder på dårlig vedlikeholdstilstand eller åpenbare mangler eller feil ved luftfartøyet, når det er rapportert at luftfartøyet har vist unormale manøvrer etter innflyging i en medlemsstats luftrom, slik at det gir grunn til alvorlig bekymring for sikkerheten, når en tidligere inspeksjon på bakken av luftfartøyet har avdekket mangler som gir grunn til alvorlig usikkerhet om hvorvidt det oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder, og når medlemsstaten frykter at manglene ikke er blitt utbedret, når det foreligger indikasjoner på at vedkommende myndigheter i registreringslandet ikke fører tilstrekkelig sikkerhetstilsyn, eller når opplysninger innhentet i samsvar med § 5 gir grunn til betenkeligheter med hensyn til luftfartsselskapet, eller når en tidligere inspeksjon på bakken av et luftfartøy som benyttes av samme luftfartsselskap, har avdekket mangler.
(2) Luftfartstilsynet skal gjennomføre inspeksjoner på bakken i form av stikkprøvekontroller når det ikke foreligger noen bestemt mistanke, forutsatt at slike regler er i samsvar med fellesskapsretten og folkeretten. Slike stikkprøvekontroller skal gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte.
(3) Inspeksjoner på bakken skal gjennomføres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i § 7. Etter at inspeksjonen på bakken er gjennomført, skal fartøysjefen eller en representant for luftfartøyet underrettes om resultatene av inspeksjonen, og dersom det ble avdekket betydelige mangler, skal rapporten sendes til luftfartøyets luftfartsselskap og til de berørte vedkommende myndigheter.
(4) Luftfartstilsynet skal gjøre sitt ytterste for å unngå å forsinke luftfartøyet unødig.
§ 7 . Gjennomføring av inspeksjoner på bakken
kontroll av at de dokumenter som er kreves for internasjonale flygninger foreligger og er gyldige, herunder registreringsbevis, loggbok, luftdyktighetsbevis, besetningens sertifikater, radiokonsesjonsbevis og gods- og passasjerlister, kontroll av at flybesetningens sammensetning og deres kvalifikasjoner er i samsvar med kravene som stilles i vedlegg 1 og vedlegg 6 i Chicago-konvensjonen, kontroll av driftsdokumentasjon (flygeplan, operativ flygeplan, teknisk logg) samt av forberedelser til flygning for å verifisere at flygningen forberedes i samsvar med ICAO-vedlegg 6, kontroll av at de objekter som kreves for internasjonal luftfart i henhold til ICAO-vedlegg 6, er tilstede og i stand: driftstillatelse, miljødyktighetsbevis, driftshåndbok (inkludert minimum utstyrsliste) og flygehåndbok, sikkerhetsutstyr, sikkerhetsutstyr for kabinen, utstyr som kreves for den aktuelle avgangen, herunder radiokommunikasjons- og radionavigasjonsutstyr, ferdsskriver. kontroll av at luftfartøyets og utstyrets tilstand (herunder skader og reparasjoner) for å sikre at luftfartøyet og utstyret til enhver tid er i samsvar med standardene i ICAO-vedlegg 8.
(2) Etter en inspeksjon på bakken skal det utarbeides en inspeksjonsrapport som skal omfatte de allmenne standardopplysningene beskrevet over og en liste over de punktene som er kontrollert, sammen med en angivelse av eventuelle mangler ved hvert av disse punktene og/eller eventuelle andre nødvendige merknader, se vedlegg I.
§ 8 . Utveksling av opplysninger
(1) Luftfartstilsynet skal delta i en gjensidig utveksling av opplysninger. Disse opplysningene skal på anmodning fra vedkommende myndighet omfatte en liste over den aktuelle medlemsstatens lufthavner som er åpne for internasjonal lufttrafikk, med angivelse av antall inspeksjoner på bakken for hvert kalenderår samt antallet flybevegelser for tredjestaters luftfartøyer på hver av lufthavnene i denne listen.
(2) Resultatene av inspeksjonen skal gjøres kjent for fartøysjefen eller en representant for operatøren. Registreres det betydelige mangler, skal inspeksjonsrapporten også sendes til operatøren, og berørte kompetente myndigheter.
(3) Luftfartstilsynet skal uten opphold gjøre alle inspeksjonsrapporter tilgjengelig for det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) i henhold til forordning (EF) nr. 768/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF når det gjelder innsamling og utveksling av opplysninger om sikkerheten til luftfartøy som benytter lufthavner i Fellesskapet og styring av informasjonssystemet artikkel 3 nr. 1 og oversende de opplysningene som er omtalt i artikkel 3 nr. 2.
§ 9 . Startforbud for luftfartøy
(1) I tilfeller der manglende overholdelse av internasjonale sikkerhetsstandarder åpenbart utgjør en risiko for flysikkerheten, skal luftfartsselskapet treffe tiltak for å utbedre manglene før luftfartøyets avgang. Dersom Luftfartstilsynet ikke er overbevist om at de korrigerende tiltakene vil bli utført før avgang, skal den pålegge luftfartøyet startforbud inntil risikoen er opphevet, og umiddelbart underrette vedkommende myndigheter for det aktuelle luftfartsselskapet, samt vedkommende myndigheter i luftfartøyets registreringsstat.
(2) Luftfartstilsynet kan i samarbeid med staten som har ansvaret for driften av det aktuelle luftfartøyet, eller med luftfartøyets registreringsstat, fastsette nødvendige vilkår som luftfartøyet må oppfylle for å få tillatelse til å fly til en annen lufthavn hvor manglene kan utbedres. Dersom manglene har en betydning for gyldigheten av luftfartøyets luftdyktighetsbevis, kan ikke startforbudet heves med mindre luftfartsselskapet innhenter tillatelse fra staten eller statene som luftfartøyet vil fly over i den aktuelle flygingen.
§ 10 . Vern av opplysninger
(1) Luftfartstilsynet skal behandle innkommet informasjon mottatt i henhold til denne forskriften og forordning (EF) nr. 768/2006 fortrolig, jf. offentlighetsloven § 5a og forvaltningsloven § 13 nr. 2.
(2) Ved frivillig rapportering av mangler på et luftfartøy skal kilden til disse opplysningene anonymiseres i rapportene fra inspeksjoner på bakken nevnt i § 6, nr. 3.
§ 11 . Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. juni 2007 nr. 582 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 768/2006 av 19. mai 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF når det gjelder innsamling og utveksling av opplysninger om sikkerheten til luftfartøy som benytter lufthavner i Fellesskapet og styring av informasjonssystemet.
Vedlegg I. SAFA-standardrapport
Se her for å lese vedlegget:
(pdf)
Vedlegg II. Direktiv 2004/36/EF
Se her for å lese direktiv 2004/36/EF:
PDF-versjonen er en uoffisiell oversettelse.