Forskrift om endring i forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO 2 -avgift

I

I forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO 2 -avgift gjøres følgende endringer:

Merknadene til § 1 skal lyde:

Etter petroleumsloven § 1-4 gjelder forskriften også for anlegg på land dersom petroleum er transportert til anlegget med rørledning fra kontinentalsokkelen og målingen av praktiske årsaker foretas på land i Norge. Oljedirektoratet vil i slike tilfeller samordne tilsynsaktiviteten med Justervesenet (JV) som vist til i samarbeidsavtale mellom de to etatene. Ved terminaler i utlandet hvor norsk petroleum ilandføres med rørledning foretar Oljedirektoratet måleteknisk tilsyn i samarbeid med relevante myndigheter i vedkommende stat, jf. petroleumsloven § 1-4 første ledd andre punktum.

CO 2 -avgiftsmåling:

CO 2 -avgiften beregnes per felt/innretning. I henhold til CO 2 -avgiftsloven § 5 er det Finansdepartementet som treffer bestemmelser vedrørende avgiftens størrelse og omfang.

Forskriften gjelder for måling av naturgass som benyttes til drift av forbrenningsmaskiner, og for naturgass som blir avbrent eller ventilert til atmosfære. Utslipp av ren CO 2 blir avgiftsbelagt etter samme avgiftssats som naturgass som benyttes til forbrenning. Denne forskriften gjelder ikke for annen brensel enn naturgass når det gjelder krav til målesystem.

Forskriften gjelder også for bruk av diesel til drift av forbrenningsmaskiner. Dieselmengder er avgiftsbelagt for flyttbare innretninger som utfører hjelpefunksjoner for innretninger og er tilknyttet innretninger som produserer olje eller gass, Dieselmengdene skal dokumenteres og rapporteres som gitt i denne forskriften § 29. Diesel utgjør en relativt begrenset del av brenselforbruket i petroleumsvirksomheten. Oljedirektoratet har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å detaljregulere i denne forskriften hvordan diesel skal mengdebestemmes.

Ved oppstart av nye felt begynner CO 2 -avgiften å løpe fra det tidspunkt når petroleum fra den først produserende brønnen føres inn i innretningens prosessystem. Fra dette tidspunkt vil all brenning av naturgass eller diesel på vedkommende innretning være avgiftspliktig.

Boring av utvinningsbrønner fra flyttbare innretninger omfattes ikke av avgiften. Flyttbar innretning som har en direkte tilknytning til en produksjonsinnretning er avgiftspliktig. Brønner som er identifisert som letebrønner vil være unntatt avgiftsplikt, også når de bores fra anlegg med avgiftsplikt.

Når produksjon av petroleum opphører i forbindelse med nedstengning av et felt, det vil si når utvinningen av petroleum fra forekomsten opphører og anlegget er uten hydrokarboner, skal det ikke lenger betales CO 2 -avgift. For innretninger uten egen produksjon av petroleum skal det ikke betales CO 2 -avgift etter at innretningens hovedfunksjon er opphørt. Med innretninger uten egen produksjon menes for eksempel pumpe/kompressor plattformer.

Vanndamp eller nitrogen som av prosessmessige årsaker medfølger i gassmengder til fakling, kan det etter søknad gis fradrag for.

Merknadene til § 13 og § 13a skal lyde:

Til § 13 Krav til målesystemet generelt

Om det på en allokeringsmålestasjon med ultralydløsning velges en løsning med kun ett målerør, bør man ha muligheter for å kontrollere måler under drift og å ha nødvendig reserveutstyr klar for installasjon i målerør.

For gassmåling bør maksimum strømningshastighet ved ultralydmåling ikke overstige 80 % av leverandørens spesifiserte maksimum strømningsrate.

Ett målerør hvor det er lagt til rette for vedlikehold, vil oppfylle forskriftens krav for en brenselgassmålestasjon.

For vedlikehold av brenselgassmålestasjon med bare ett målerør bør det være omløp.

Dersom strømningsrettere benyttes, bør de være av anerkjent fabrikat.

Anerkjente normer for avstengingsventiler er NORSOK I-104, I-10 og NORSOK P-001.

Ventiler med dobbel tetning og mellomliggende ekspanderende kammer kan benyttes.

Avstengingsventilene bør ha omkoplingslinje, slik at trykk kan utjevnes før de åpnes.

Det bør vurderes behov for at elektronisk utstyr skal være typegodkjent som angitt i OIML R 117 Measuring systems for liquids other than water, Annex A (1995).

Til § 13a Krav til målesystemet generelt

Måleforskriften er ved forskriftsendring 22. august 2006 nr. 1014 endret som følge av Norges implementering av direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID), jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. IX om måleinstrumenter nr. 27. For måling i petroleumsvirksomheten, herunder måling på landterminaler omfatter dette kun gjennomstrømningsmålere (for andre væsker enn vann). Kravene til disse måleinstrumentene er endret i samsvar med direktivet og er harmonisert med forskrift 26. april 2006 nr. 466. om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann), fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og Justervesenet. Nevnte forskrift fastsetter hvilke krav gjennomstrømningsmålere skal oppfylle for å kunne gjøres tilgjengelig på markedet og for å kunne brukes for beregning av økonomiske oppgjør. De grunnleggende kravene for gjennomstrømningsmålere er fastsatt i vedlegg 1 og 2 til denne forskriften. Vedlegg 1 tilsvarer det generelle vedlegget i MID og vedlegg 2 det instrumentspesifikke vedlegget i direktivet. Kravene i vedleggene er å anse som minimumskrav, slik at måleinstrumenter minst må oppfylle disse grunnleggende kravene. Rettighetshaver som bruker og produsentene, har derved full anledning til å legge strengere krav til grunn.

Endringene får ikke betydning for eksisterende gjennomstrømningsmålere i petroleumsvirksomheten. Det gjelder både tekniske krav og krav under bruk.

Direktivet er først og fremst rettet mot produsenter av måleinstrumenter, men har og betydning for andre som omsetter måleinstrumenter. Måleinstrumenter som omfattes av MID må oppfylle direktivets tekniske krav før de gjøres tilgjengelig på markedet. Førmarkedskontrollen innebærer gjennomføring av en samsvarsvurdering ved bruk av teknisk kontrollorgan og samsvarsmerking som skal vise at direktivets krav er oppfylt. Det følger av de instrumentspesifikke vedleggene i MID hvilke moduler som det enkelte måleinstrument skal godkjennes etter, her MI-005, jf. og § 6 i forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann). Som fabrikant av måleinstrument etter direktivet regnes òg den som konstruerer og produserer et måleinstrument for egen bruk.

For eksisterende gjennomstrømningsmåler som er tatt i bruk eller gjort tilgjengelig på markedet før ikraftredelsestidspunktet (30. oktober 2006) gjelder kravene i måleforskriften som før. Det samme vil gjelde for gjennomstrømningsmålere som er solgt i EØS-området før ikrafttredelsestidspunktet og som deretter videreselges for bruk. Det gjelder òg overgangsregler for gjennomstrømningsmålere som er typegodkjent før ikrafttredelsestidspunktet, jf. § 13 første og andre ledd i forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann).

Endringene får heller ikke anvendelse der måleforskriften har anvendelse som følge av overenskomst med fremmed stat, jf. petroleumsloven § 1-4 første ledd siste punktum.

Merknadene til § 17 skal lyde:

Anerkjente normer er NORSOK I-104 og I-105, ISO 3171 (olje) og ISO 10715 (gass), NFOGM-håndbok for vann i oljemåling (2001).

For olje og gassprøvetaking bør det sikres at utstyr i direkte kontakt med hydrokarboner ikke tæres opp av det mediet det tar prøver fra. Betjeningsinstruks bør monteres i prøvetakingskabinett.

Oljeprøver fra prøvetakersystem bør analyseres på laboratorium iht. ISO 10337, Crude petroleum – Determination of water – Coulometric Karl Fischer titration method. Sertifiserte sprøyter av digital type bør benyttes.

Homogenisering av prøve som skal analyseres bør om nødvendig dokumenteres.

Prøvetakingskabinett for olje og kondensat bør ved rørledningstransport ha en daglig og en månedlig prøvekanne. Ved tankbåtlasting er en prøvekanne tilstrekkelig. Utstyret bør utformes slik at prøvene kan fraktes til laboratorium for analyse. Fylling av prøvekanner bør overvåkes og antall prøver bør være minimum 10 000 i prøveperioden.

Vann i olje kan bestemmes fiskalt på allokeringsmålestasjoner ved å benytte kontinuerlig måling.

Når vanninnhold er over 5 volumprosent bør vann i olje bestemmes ved direkte måling med en vann i oljemåler.

Prøvetakingskabinett for gass bør ha instrumentrør og slanger av et slikt materiale at gassmolekyldiffusjon ikke kan forekomme.

Det bør være mulig å fjerne luft fra systemet ved påmontering av nye prøvekanner.

For CO 2 -avgiftsmålinger vil det ikke være krav om å installere automatisk prøvetakingsutstyr.

Merknadene til § 23 skal lyde:

Ved bruk av e-drift baserte vedlikeholdssystemer må oppfølging av fiskale parametere og planlagt vedlikehold skje på en planmessig og styrt måte.

For å sikre kontinuerlig kvalitet på målingene må det til enhver tid være relevant fagpersonell tilgjengelig for tolkning, analyse og eventuell korreksjon av oppståtte feiltilstander.

Når to instrumenter utfører samme type måling med samme kvalitet, da bør en av målerne identifiseres som i drift og den andre vil da ha en overvåking/reserve funksjon. Skifte mellom de to instrumentene bør kun skje når måler i drift feiler.

Merknadene til § 27 skal lyde:

Alarmer fra målesystemet bør etter oppstart systematisk gjennomgås, for å redusere antall og få et hensiktsmessig data grensesnitt mot øvrig kontrollromsutstyr.

Beregningskravene bør verifiseres ved å benytte et uavhengig system (PC).

II

Endringene trer i kraft straks.