Forskrift om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs

Til forskriften er knyttet følgende vedlegg som gjelder som forskrift: Vedlegg 1. Tegninger Vedlegg 2. Krav til flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel Vedlegg 3. Krav til kompetanse og godkjenning av flyværobservatører

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskriften er å ivareta sikkerheten for ervervsmessig luftfart på norsk kontinentalsokkel.

§ 2 . Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for innehaver av tillatelse gitt med hjemmel i luftfartsloven § 8-8 til å foreta ervervsmessig flyging til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy som anvendes til undersøkelse/boring, utvinning og annen virksomhet tilknyttet utnyttelsen av petroleumsforekomster på den del av kontinentalsokkelen som er undergitt den norske stats høyhetsrett (kontinentalsokkelflyging). Forskriften gjelder også for luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger langs rørledninger i områder utenfor den norske del av kontinentalsokkelen, dersom dette følger av særskilt avtale med vedkommende stat eller av folkeretten forøvrig.

(2) For innretninger og fartøy uten fast bemannet helikopterdekk kan Luftfartstilsynet kreve at flygingen pålegges særlige operasjonelle begrensninger.

(3) For innretninger bygd før 1. juni 1993 og fartøy bygd før denne forskrifts ikrafttreden kreves ikke kapitlene IV og V gjennomført. Kravet i § 10 gjelder heller ikke for innretning bygd mellom 1. juni 1993 og denne forskrifts ikrafttreden. Ved endringer på innretninger og fartøy nevnt i dette ledd skal forskriften følges så langt det er mulig, og det skal dokumenteres at endringene ikke fører til at sikkerhetsnivået senkes.

§ 3 . Definisjoner

Bevegelig helikopterdekk: Et helikopterdekk montert på en innretning eller fartøy med en bevegelseskarakteristikk som er slik at langskips- (pitch) og tverrskips- (roll) bevegelsene overstiger 1 grad i forhold til horisontalplanet eller hvis den vertikale bevegelsen overstiger 2 meter. « D»: Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer. Helikopterdekk: Et dekk på innretning eller fartøy som er beregnet for start og landing med helikopter. Innretning: Installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt. Leder helikopterdekk: Den person som forestår den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdekket (Helicopter Landing Officer – HLO).

Kapittel II. Ansvar

§ 4 . Ansvar

(1) Et luftfartsforetak kan kun operere til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, og som har samtykke eller godkjennelse fra den myndighet som har tilsyn med innretningen eller fartøyet.

Et system for internt tilsyn og kontroll med og driften av helikopterdekket, samt for vedlikehold av utstyr. Funksjonsbeskrivelser og prosedyrer for plattformsjef, leder helikopterdekk, radiooperatør, værobservatør, og brannvakter. Prosedyrer som dekker forholdsregler i nødsituasjoner og ved havarier. Nødvendig opplæring av det personell som utfører tjeneste på helikopterdekket under helikopteranløp, herunder tilstrekkelig kjennskap til gjeldende prosedyrer og krav. Leder på helikopterdekk (Helicopter Landing Officer/HLO) skal ha opplæring som fastsatt i denne forskrift § 46.

(3) Er det inntrådt forhold som gjør at helikopterdekket med tilhørende anlegg ikke lenger tilfredsstiller fastsatte krav eller vilkår, plikter luftfartsforetaket å gi melding til Luftfartstilsynet og oppdragsgiver. Kan det medføre fare for personskade å benytte helikopterdekket, skal flygevirksomheten straks innstilles til forholdet er korrigert. Forholdet skal undersøkes, og tilfredsstillende korrigerende og forebyggende tiltak skal iverksettes.

§ 5 . Rapportering av ulykker og hendelser

(1) Helikopterdekket skal omfattes av helikopterdekkoperatørens avviksbehandlingssystem slik at det også sikrer tilbakemeldinger til vedkommende helikopteroperatør.

(2) Det skal finnes et system for rapportering av ulykker og hendelser som minst tilfredsstiller kravene i forskrift 8. desember 2006 nr. 1393 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.

Kapittel III. Dokumentasjon og godkjenning m.m.

§ 6 . Dokumentasjon

Dokumentasjon som viser at kravet til belastning (jf. § 11) er tilstrekkelig for helikoptertypen som vil bli benyttet. Generalarrangementstegning i målestokk som viser hele innretningen eller fartøyet i plan og profil. Tegninger som viser helikopterdekket med omgivelser, plassering av hinderfrie plan, samt plassering av hindringer med angivelse av høyder. Tegninger som angir helikopterdekkets detaljer. Kopier av tidligere godkjennelser eller samtykke hvis slike foreligger, og andre dokumenter som antas å ha betydning for en godkjennelse.

§ 7 . Godkjenning, samtykke og besiktigelse

Samtykke til bruk av helikopterdekk på innretninger gis av Petroleumstilsynet med bistand fra Luftfartstilsynet. Besiktigelse av helikopterdekk på fartøy og flyttbare innretninger foretas av Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet eller andre oppnevnt av Sjøfartsdirektoratet.

Kapittel IV. Plassering, utførelse og størrelse

§ 8 . Plassering

(1) Helikopterdekket skal plasseres slik at den hinderfrie ut- og innflygingssektor får den mest gunstige retning i forhold til de fremherskende vindforhold, for at inn- og utflygingsområdet og landingsområdet blir minst mulig berørt av turbulens fra strukturer. Det skal også tas hensyn til høye temperaturer fra turbinutslipp og annet gassutslipp.

(2) Dersom helikopterdekket skal plasseres på en kompakt del av en innretning eller fartøy, f.eks. på boligmodul, skal det være en atskillelse som muliggjør at luften fritt kan strømme mellom dekket og den underliggende struktur. Avstanden skal være minimum 1 meter.

(3) Turbulensforhold skal dokumenteres ved prøve i vindtunnel eller simuleringsmodell.

§ 9 . Utførelse og konstruksjon

(1) Helikopterdekket skal være utført i et egnet korrosjonsbestandig materiale og konstruert slik at bakkeeffekten bevares.

(2) Dekket skal være konstruert slik at vann ikke samler seg på dekket.

(3) Dekkets helning må ikke overstige 2 %.

§ 10 . Størrelse

Helikopterdekket skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,25 x «D».

§ 11 . Belastning

(1) Helikopterdekket skal være dimensjonert ut fra den forutsetning at et hvilket som helst punkt på dekket kan påføres en enkeltlast lik 75 % av totalvekten av det tyngste helikopter som benyttes. Enkeltlasten regnes jevnt fordelt over kontaktflatens areal. Kontaktflaten mellom helikopterets landingsunderstell og helikopterdekk fastsettes i henhold til oppgave fra helikopterprodusenten.

(2) De bærende konstruksjoner under helikopterdekket skal være dimensjonert for en statisk belastning lik 3,0 ganger høyeste startvekt av det tyngste helikopter som benyttes, med den for dette helikopter normale vektfordeling på understellet. Helikopteret forutsettes plassert i den minst gunstige posisjon på dekket.

(3) Ved de i første og andre ledd angitte belastninger av helikopteret sammen med konstruksjonens egenvekt og vindpåkjenninger er de tillatte spenninger lik materialets flytespenninger, dog ikke over 2/3 av bruddgrensen.

Kapittel V. Hindringer

§ 12 . Hinderfri ut- og innflygingssektor

(1) Helikopterdekket skal ha en 210° hinderfri ut- og innflygingssektor. Sektoren skal utgå fra helikopterdekkets nivå, i dets horisontalplan, unntatt over en 180° vinkel regnet gjennom sentrum av dekket vinkelrett på 210°-vinkelens midtlinje. Denne delen av den hinderfrie ut- og innflygingssektor skal utgå i et plan med fallgradient 5:1 fra sikkerhetsnettets eller gangbroens ytterkant og ned til havets nivå.

(2) Vinkelens midtlinje skal normalt gå gjennom sentrum av helikopterdekket (sirkel eller firkant). Sektoren kan «svinges» opp til 15°.

§ 13 . Hindringer i ut- og innflygingssektor

sikringskant, kant- og flombelysninger som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå, sikkerhetsnettets ytterkant, jf. § 18, enkeltstående hindringer nødvendig for helikopterdekkets drift (rekkverk ved nedganger, skumkanoner o.l.) som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå.

(2) Sektorens horisontale utstrekning beregnes ut fra ytelseskravene for den mest kritiske helikoptertype som benyttes.

§ 14 . Hindringer utenom ut- og innflygingssektor

I 150°-sektoren fra helikopterdekkets ytterkant og ut til en avstand på 0,12 «D» tillates ikke hindringer høyere enn 0,05 «D». Fra 0,12 «D» og ut til en avstand på 0,33 «D» fra helikopterdekkets ytterkant tillates ikke hindringer som rager over et plan med stigning 1 (høyde) på 2 (avstand) med utgangspunkt i en høyde i innerkant på 0,05 D (vedlegg 1).

§ 15 . Hinderfri sektor på fartøy

For helikopterdekk på fartøy kan annen ordning for hinderfri(e) sektor(er) i samsvar med anerkjent standard aksepteres av Luftfartstilsynet.

Kapittel VI. Generelle krav

§ 16 . Friksjon

(1) Helikopterdekket skal ha en overflate som motvirker at helikopteret glir (non-skid), også når dekket er fuktig eller vått. Friksjonskoeffisienten skal være minst 0,40 eller høyere.

(2) Helikopterdekket skal, i tillegg til kravet i første ledd, være utstyrt med taunett.

Lite helikopter: 6 x 6 meter ev. 6 m diameter. Middels helikopter: 12 x 12 meter ev. 12 m diameter. Stort helikopter: 15 x 15 meter ev. 15 m diameter.

(4) Maskene i nettet må være slik dimensjonert at de ikke hekter seg fast i helikopteret.

(5) Taunett skal være festet for hver 1,5 meter. For å sikre at taunettet holdes tilstrekkelig stramt, skal minst 50 % av fastgjøringene være utstyrt med strammingsmekanismer.

(6) Taunett kreves ikke på innretninger og fartøy hvor helikopterdekkets overflate består av enkeltprofiler med særskilte friksjonsanordninger, forutsatt at dekket vedlikeholdes slik at tilfredsstillende friksjon er tilstede.

(7) Kravet om taunett på ikke-bevegelige helikopterdekk kan fravikes dersom dekket er slik utformet og det er etablert et system som sikrer at helikopteret ikke kan skli, og at friksjonskoeffisienten er minst 0,65. Kravet om taunett kan ikke fravikes dersom det er snø eller is på helikopterdekket.

§ 17 . Maling

Maling som benyttes på eller i tilknytning til helikopterdekket skal være av brannhemmende type.

§ 18 . Sikkerhetsnett

(1) Helikopterdekket skal være omgitt av et sikkerhetsnett av 1,5 meter bredde for å redusere ulykkesrisiko for personer på dekket. Nettet skal være laget av et korrosjons- og brannbestandig materiale. Maskene skal ikke være større enn 10 cm i firkant. Sikkerhetsnettet skal være sterkt nok til å tåle en belastning av minimum 200 kg/m 2 . Nettet skal utgå fra lik høyde under helikopterdekket og ha ca. 10° helning oppover slik at dets ytterkant kommer i høyde med helikopterdekkets nivå.

(2) Sikkerhetsnettets ytterkant kan, når særlige konstruksjonsmessige hensyn krever det, tillates å rage inntil 25 cm over dekkets nivå. Utkragning i sikkerhetsnettet for plassering av brannbekjempelsesutstyr/reserveadkomster kan tillates i en bredde av inntil 3 meter fra helikopterdekkets ytterkant.

(3) I stedet for sikkerhetsnett kan det være nedsenket gangbro rundt helikopterdekket.

§ 19 . Adkomster

(1) Foruten hovedadkomst til helikopterdekket skal det være minst to andre adkomster, fortrinnsvis plassert ca. 120° i forhold til hovedadkomst.

(2) For helikopterdekk på fartøy kan annen ordning for adkomster i samsvar med anerkjent standard aksepteres av Luftfartstilsynet.

§ 20 . Fortøyningsfester

Helikopterdekk og eventuelle områder for parkering av helikopter skal være utstyrt med nedsenkede fester til fortøyning av parkert helikopter (se vedlegg 1).

§ 21 . Sikringskant

Langs helikopterdekkets ytterkant skal det finnes en ca. 5 cm høy kant for å hindre at personell eller materiell glir utfor. Kanten skal dessuten sikre at skum beholdes på dekket for brannbekjemping, og for å oppnå kjøling ved en eventuell brann. Sikringskanten skal ha effektiv drenering til rennen.

§ 22 . Renne

Helikopterdekket skal være tett og omsluttet av en renne som kan oppfange og gi avløp over bord. Rennen skal være laget slik at den tåler brennende drivstoff og ha en dimensjon på minst 200 x 200 mm.

Kapittel VII. Visuelle hjelpemidler

§ 23 . Vindpølse

(1) En lett synlig vindpølse skal være montert der hvor den i minst mulig grad forstyrres av turbulens fra omkringliggende konstruksjoner. Vindpølsen skal være ensfarget (oransje) eller to-farget: oransje/hvit, rød/hvit eller sort/hvit. Vindpølsen skal være konisk formet og tilstrekkelig stor.

(2) Ekstra vindpølse skal installeres der hvor turbulens ved bestemte vindretninger kan påvirke den ordinære vindpølsens funksjoner.

(3) Vindpølser må kunne belyses for nattflyging.

§ 24 . Merking av helikopterdekk og landingsområde

(1) Helikopterdekk skal være grønt eller grått.

(2) Helikopterdekkets identifikasjonsmerking skal bestå av bokstaven «H» i hvit farge i sentrum av referansesirkelen. «H»-retningen skal være slik orientert at bokstavens midtstykke er i parallell med 210° sektorens midtlinje. «H»-størrelse skal være 3 x 4 m (se vedlegg 1).

(3) Helikopterdekket skal ha merking som angir største tillatte masse (høyeste start/landingsmasse på det største helikopter dekket er beregnet for). Merkingen skal fremgå i kontrastfarge godt synlig fra alle innflygingsvinkler. Merkingen skal angis i tonn og vise massen i tonn med en desimal, etterfulgt av bokstaven «t» (se vedlegg 1).

(4) Helikopterdekkets ytre begrensning skal være merket med en hvit kant av 0,3 m bredde (kantmarkering, se vedlegg 1).

(5) Helikopterdekket skal være merket med en gul 1 meter bred referansesirkel for rettleding under setting.

(6) Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvparten av helikopterdekkets «D»-verdi, men ikke være mindre enn 6 meter, og ikke større enn 12 meter. Når særlige flyoperative forhold krever det, kan referansesirkelens sentrum tillates forskjøvet inntil 0,1 «D» fra helikopterdekkets sentrum, langs 210°-vinkelens midtlinje, mot dekkets ytterkant. (se vedlegg 1).

§ 25 . Navnemerking

Helikopterdekk skal være merket med innretningens/fartøyets navn godt synlig fra alle innflygingsretninger over helikopterdekkets nivå. Merkingen skal fortrinnsvis være utført på helikopterdekkets side mot 150° sektor, mellom referansesirkelen og hinderområdet. Merkingen skal være utført i kontrastfarge med bokstavstørrelse ikke mindre enn 1,2 m.

§ 26 . Merking av hinderfri sektor

Helikopterdekkets 210° hinderfrie sektor skal være merket. Merkingen skal bestå av et 10 cm bredt svart felt langs hver av sektorgrensene, sammensatt slik at de utgjør sektorens vinkel der hvor det hinderfrie området begynner. Vinkelens høyde skal være lik bredden av helikopterdekkets kantmarkering (se vedlegg 1).

§ 27 . Merking av helikopterdekkets størrelse

Helikopterdekket skal merkes med D-verdien for det største helikopteret som kan bruke dekket. D-verdien i hele meter skal være påført i kontrastfarge på minst tre steder (90° avstand) på helikopterdekkets ytre markering. Tallene skal ha en høyde på ca. 60 cm (se vedlegg 1).

§ 28 . Merking av hindringer

Fast monterte hindringer som befinner seg i 150° sektor eller langs dens grenselinje og/eller utgjør fare for flyging, skal markeres med kontrastfarger og om nødvendig forsynes med varsellys med lysstyrke minst 10 candelas.

§ 29 . Skilt ved adkomster

(1) Ved adkomstene til helikopterdekket skal det være slått opp lett synlige skilter som forbyr opphold på dekket under start og landing og persontrafikk på dekket bak parkert helikopter med rotor(er) igang.

(2) Nedgangene fra helikopterdekket skal være tydelig merket «EXIT» ved hjelp av oppslag som skal være tilstrekkelig synlig i mørke.

§ 30 . Belysning

Et tilfredsstillende skjermet flomlysarrangement slik at flygebesetningen under innflygings- og landingsfasen ikke blir blendet. Når lysarmaturer med dobbeltfunksjon (kant- og flomlys) er installert, skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 10 lux. Belysningen av dekket skal ha en jevnhet som ikke overstiger forholdet 8 til 1. Kantlys langs helikopterdekkets ytterkant plassert med jevne mellomrom som ikke overstiger 3 m. Kantlysene skal være rundtstrålende og gi fast grønt lys, og lysstyrken skal være minst 25 candela. Armaturer må ikke rage høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå. Kantbelysningene skal ikke være synlig under helikopterdekkets nivå.

(2) Flombelysninger og kantbelysninger skal være tilknyttet reservekraft, og omkoplingstiden skal ikke overstige 10 sekunder.

(3) Høyeste punkt på boretårn, kranbommer og kranhus eller andre hindringer som utgjør fare for flyging, skal være merket med rødt varsellys, synlig fra alle sider. Boretårn og kranbommer skal i tillegg være utstyrt med røde lys i plan for hver tredjedel av den totale lengde regnet fra boretårnets/kranbommens høyeste punkt. Minst ett lys i hvert plan skal være synlig fra alle retninger. Lysstyrken skal være 10 candelas eller høyere. Alternativt kan hindringene flombelyses.

(4) Det skal sikres at lysene på helikopterdekket lett kan identifiseres fra andre lys på innretningen eller fartøyet, og at belysning i nærheten ikke kan sjenere eller forstyrre flygebesetningen.

Kapittel VIII. Flyværtjeneste

§ 31 . Generelt

Flyværtjeneste for strekninger og områder på kontinentalsokkelen skal tilfredsstille kravene i Vedlegg 2.

§ 32 . Værinformasjon og meteorologisk utstyr

(1) Innretningen eller fartøyet skal gi nødvendig værinformasjon til helikoptertrafikken.

Vindens retning (magnetisk) og hastighet (knop) på et sted der målingene gir et mest mulig representativt bilde av de aktuelle vindforhold på helikopterdekket. Lufttrykk på helikopterdekk, målt i hektoPascal og korrigert til havoverflaten (QNH). Temperatur og duggpunktstemperatur i friluft (celsius).

(3) Instrumentene skal kunne overvåkes, betjenes og avleses fra et sted der målingene kan meddeles over radio til helikopterbesetningen umiddelbart før landing.

(4) Instrumentene må oppfylle Luftfartstilsynets krav. Instrumentene skal utformes, kalibreres og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger.

(5) Kravet til instrument for måling av lufttrykk, jf. andre ledd bokstav b, gjelder ikke for andre innretninger eller fartøy som befinner seg innenfor et område som har HFIS-tjeneste.

§ 33 . Rutinemessig observasjonstjeneste (METAR)

(1) Innretning eller fartøy som er pålagt å utføre rutinemessig observasjonstjeneste for å ivareta kravene i vedlegg 2, skal sende ut informasjon som METAR-kode i samsvar med Luftfartstilsynets krav. På innretningen eller fartøyet skal det finnes utstyr for automatisk måling av skyhøyde (vertikalt målt i fot) og meteorologisk sikt (horisontalt målt i meter), samt instrumenter for måling av bølgehøyde og sjøtemperatur.

(2) Alle METAR-utsendelser skal inneholde sjøtemperatur og sjøgang som supplerende informasjon.

§ 34 . Kompetanse for værobservatører

Rutinemessige værobservasjoner (METAR) skal utføres av værobservatører som har kompetanse i henhold til vedlegg 3.

Kapittel IX. Operativ utrustning

§ 35 . Registrering av helikopterdekkets bevegelser

På eller i tilknytning til bevegelige helikopterdekk skal det finnes instrumenter for kontinuerlig registrering av langskips- (pitch), tverrskips- (roll) og vertikale bevegelser (heave rate). Registreringene skal kunne presenteres for helikopterbesetningen på egnet måte for planlegging av flyging, samt kunne meddeles til helikopterbesetningen umiddelbart før landing. Instrumentene skal kalibreres og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger. Registreringene skal lagres i minst 30 dager.

§ 36 . Sambandsutstyr

(1) For installasjon og bruk av aeromobilt radioteknisk utstyr henvises til Sjøfartsdirektoratets og Post- og teletilsynets krav. Såfremt man fra innretningens eller fartøyets radiorom ikke har full oversikt over helikopterdekket, skal det finnes en fast eller mobil to-veis VHF-radio som kan opereres fra et sted med slik oversikt.

(2) Hvert medlem av helikopterdekkbemanningen, jf. § 46, skal ha en mobil to-veis VHF-radio.

§ 37 . Tankingsanlegg for drivstoff

Er innretningen eller fartøyet utstyrt med tankingsanlegg for overføring av drivstoff til helikopter, skal anlegg, betjeningsforskrifter samt instruks for drivstoffkontroll være godkjent av luftfartsforetaket før overføring av drivstoff er tillatt. Utover dette skal den standard til tankingsanlegg som tilsynsmyndigheten krever eller har samtykket til være oppfylt.

§ 38 . Radiofyr

Innretningen eller fartøyet skal være utstyrt med aeromobilt radiofyr (NDB).

§ 39 . Annet utstyr

bremseklosser, utstyr for fortøyning av parkert helikopter, vekt for veiing av bagasje/passasjerer, utstyr for fjerning av snø og is.

Kapittel X. Brann- og redningsberedskap

§ 40 . Brannslukkingsutstyr

Brannslukkingsutstyr skal finnes tilgjengelig i samsvar med henholdsvis Petroleumstilsynets og Sjøfartsdirektoratets forskrifter og være i funksjonsdyktig stand.

§ 41 . Redningsutstyr

2 stk. brannøkser 3 stk. rustfrie kniver (til kutting av setebelter) 2 stk. håndlykter (eksplosjonssikre) 1 stk. kubein 1 stk. avbiter 1 stk. baufil m/reserveblad 1 stk. hammer 1 stk. slagspett 1 stk. platesaks 1 stk. boltekutter 1 stk. jekk for minimum ½ tonn.

(2) Utstyret skal oppbevares lett tilgjengelig, synlig og på et sikkert sted, fortrinnsvis i forseglet skap eller kasse. Hvis skapet eller kassen kan låses med nøkkel, skal nøkkelen være plassert bak et vindu av knuselig materiale. Skapet eller kassen skal være rødfarget og merket «Nødutstyr» og «Emergency Equipment».

(3) 1 stk. hake av metall med et ca. 3 m langt metallskaft, samt en lett leider av ca. 3 m lengde skal oppbevares på egnet sted i nærheten av kasse eller skap for nødutstyret.

§ 42 . Alarmsystem

Innretningens/fartøyets alarmsystem skal kunne settes igang fra helikopterdekket eller dets umiddelbare nærhet. Alarmsystemets startbryter skal være tydelig merket.

§ 43 . Brannbeskyttelse, -utstyr og -bemanning

brannbeskyttelsesdrakt brannbeskyttende hansker hjelm med visir støvler.

(2) Når utstyret ikke holdes i beredskap skal det oppbevares i egnet skap i umiddelbar nærhet av helikopterdekket. Skapet skal være rødfarget og merket «Brannbeskyttelse» og «Fire Protection». Skapet skal, i tillegg til det nødvendige antall sett av brannbeskyttende utstyr, inneholde minst 2 stk. livliner av minimum 30 m lengde, samt 2 stk. brannhindrende tepper.

(3) Alt utstyr nevnt under første og andre ledd skal ha nødvendige godkjenninger og holdes i forsvarlig god stand og være klar til bruk til enhver tid. Vedlikehold, periodiske prøver og tilsyn skal utføres i samsvar med etablerte prosedyrer og opplæringsprogrammer i et beskrevet håndbokssystem.

(4) Under start og landing skal helikopterdekkets bemanning bestå av minst to personer som skal kunne dokumentere å ha gjennomgått opplæring i bruk av helikopterdekkets brannbekjempelsesutstyr. Minst en person skal være postert ved den av helikopterdekkets skumkanoner som det under de aktuelle værforhold er mest hensiktsmessig å benytte, iført alt brannbeskyttende utstyr som beskrevet i første ledd. Helikopterdekk leder (HLO) kan være den ene av de to personene.

(5) Brannbeskyttende utstyr skal bæres av alle personer som utgjør helikopterdekkets bemanning under start og landing når det er grunn til å anta at en faresituasjon kan komme til å oppstå på helikopterdekket.

Kapittel XI. Vedlikehold og operasjon

§ 44 . Vedlikeholds- og reservedelssystem

Det skal foreligge et vedlikeholds- og reservedelssystem for helikopterdekket, beskrevet i dokumentasjonen for driften av innretningen eller fartøyet.

§ 45 . Drifts- og beredskapsdokumentasjon

Det skal foreligge dokumentasjon som beskriver sikker drift av og beredskap for helikopterdekket. Luftfartstilsynet kan gi særskilte pålegg om bruk av et helikopterdekk når hensynet til sikker luftfart gjør dette påkrevet.

§ 46 . Bemanning

(1) Helikopterdekket skal minimum ha slik bemanning som beskrevet i § 43 fjerde og femte ledd og som fastsatt av godkjennende myndighet.

(2) For å kunne utføre tjeneste som leder på helikopterdekket (Helicopter Landing Officer/HLO) skal vedkommende ha gjennomgått slik opplæring som fremgår av § 43 fjerde ledd, og i tillegg ha gjennomgått slik opplæring som luftfartsforetaket krever.

(3) Luftfartsforetakets krav til opplæring av leder helikopterdekk (HLO) og øvrig helikopterdekkpersonell skal fremgå av foretakets driftshåndbok.

Kunnskap om krav til helikopterdekk. Kjennskap til helikoptermateriell. Opplæring i flytelefoniterminologi. Opplæring i bruk av brannbekjempelsesutstyr ved brann i luftfartøy. Kunnskap om transport av farlig gods med luftfartøy. Opplæring i lasting/lossing – krav til surring og sikring av last i luftfartøy. Kunnskap om tanking av luftfartøy. Generell informasjon om kontinentalsokkelflyging.

nødvendige tiltak er truffet for å hindre at uvedkommende befinner seg på helikopterdekket før avgang og landing dekket er ryddet for løse gjenstander, snø og is, brennbare substanser, etc. nødvendig personell er på plass og i beredskap kranoperasjoner i helikopterdekkområdet er opphørt alt utstyr og instrumenter er på plass og funksjonsdyktig.

(6) HLO skal ha direkte forbindelse med helikopterbesetning fra før landing til etter start. Før landing skal HLO informere om hvorvidt dekket er klart for landing. HLO skal umiddelbart informere besetningen dersom det oppstår en unormal situasjon.

7) Under av- og påstigning skal HLO påse at passasjerene rettledes.

Kapittel XII. Avsluttende bestemmelser

§ 47 . Pålegg om stans i flygevirksomhet

Dersom kravene i denne forskrift ikke er oppfylt, kan Luftfartstilsynet gi pålegg om stans i flygevirksomheten inntil forholdene er brakt i orden.

§ 48 . Straff

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar iht. luftfartslovens kapittel XIV.

§ 49 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 50 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2008.

(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. desember 1992 nr. 4559 om kontinental sokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på faste og flytende innretninger til havs BSL D 5-1.

Vedlegg 1. Tegninger

Jf. § 12, § 13, § 14, § 20, § 24, § 26, § 27.

Figur 1. Hinderfri inn og utflygingssektor, plan

Figur 2. Hinderfri inn og utflygingssektor, profil

Figur 3. Hinderbegrensninger

Figur 4. Identifikasjonsmerking (Mål i cm)

Figur 5. Merking av største tillatte masse (Mål i cm)

Figur 6. Referansesirkel (Mål i cm)

Figur 7. Merking av hinderfri sektor og D-verdi (Mål i cm)

Figur 8. Eksempel på plassering av fortøyningsfester

Vedlegg 2. Krav til flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel

Generelt

Følgende observasjoner og varsler skal utarbeides: Strekningsvarsler: Stavanger-Ekofisk HPZ Stavanger-Sleipner HPZ Stavanger-Heimdal HPZ Bergen-Oseberg HPZ Bergen-Heimdal HPZ Bergen-Tampen HPZ Florø-Tampen HPZ Kristiansund-Heidrun HTZ Brønnøysund-Norne HTZ.

For disse strekningene skal METAR og TAF foreligge i hver ende av strekningen. Det er tilstrekkelig med én TAF for hver av ovennevnte HPZ/HTZ. For flyging til Norneområdet kan TAF for Heidrun benyttes.

Innholdet i strekningsvarsler skal minst være i samsvar med ICAO Doc 9680, «Manual on the Provision of Meteorological Service for International Helicopter Operations», First Edition, 1996, og skal i tillegg omfatte informasjon om skyvannmengde (Liquid Water Content (LWC)) i 500 fots høyde og for hver 1000 fots høyde til og med 5000 fots høyde.

Ekofisk/Ula HPZ: En METAR i nord og en i sør Oseberg HPZ: En METAR i nordøst Tampen HPZ: En METAR i vest og en i nord.

Tjenestetid:

Innretningene bestemmer selv åpningstider for METAR-tjenesten. Innretninger som har stasjonert SAR helikopter, skal ha 24 timers åpningstid. Åpningstider skal gjøres kjent for brukerne og værtjenesten.

For regulære tilbringerflyginger skal nødvendige observasjoner og varsler foreligge senest en time før planlagt start fra land, og det skal foreligge minst to METAR før første TAF. Selskapene bestemmer selv om det skal leveres halvtimes METAR eller hver time. Dersom det utarbeides METAR hver time, skal SPECI utarbeides i tillegg.

For flyging utenom ordinær åpningstid må helikopteroperatørene beskrive operative krav og begrensninger.

Vedlegg 3. Krav til kompetanse og godkjenning av flyværobservatører

Jf. § 34.

1. Generelle bestemmelser

ha gjennomført og bestått grunnleggende opplæring gjennomgå periodisk faglig oppdatering (PFO) etter fastsatte intervaller.

Grunnleggende opplæring og PFO skal utføres av institusjon(er) som er godkjent av Luftfartstilsynet. Faglig innhold i undervisningsprogrammet og eksamensordningen skal tilfredsstille Luftfartstilsynets krav.

2. Grunnleggende opplæring

28 timer teoretisk undervisning 28 timer praktisk opplæring Enhetsspesifikk praksisperiode under veiledning av kvalifisert observatør i en periode tilsvarende minst tre ukers tjeneste.

3. Periodisk faglig oppdatering (PFO)

Det skal gjennomføres minst 14 timer PFO årlig, eller dersom vedkommende observatør ikke har utført observasjonstjeneste på mer enn seks måneder.

PFO skal minst inneholde teoretisk og praktisk oppdatering og eventuelle endringer i regelverk eller praksis.

Dersom observasjonspraksis, utrustning, eller meteorologisk koder endres, skal det umiddelbart sikres at alle observatører får tilstrekkelig informasjon, samt iverksettes opplæring dersom nødvendig, slik at endringene implementeres på en tilfredsstillende måte.

Dersom en observatør har vært borte fra tjenesten i mer enn to år, skal det gjennomføres ny grunnleggende opplæring.

Veiledning til BSL D 5-1

Til § 2 tredje ledd Virkeområde

Med «bygd før» menes «kjølstrukket før» for fartøy, og «tatt i bruk før» for innretning.

Til § 8 andre ledd Plassering

Med «kompakt del» menes en del som er så tett at det kan skapes turbulens på eller ved helikopterdekket.

Til § 10 Størrelse

Helikopterdekk bør alltid være så store som det er praktisk mulig å få til. Dekkets størrelse har betydning for sikkerheten ved bruk av dekket og for regulariteten for bruk. (Det vises til SINTEF rapport STF22 F00200 Helideck Safety Project, Design Guideline January 2000.) Særlig har størrelsen stor betydning på bevegelige helikopterdekk, blant annet fordi bevegelse gjør den tilgjengelige delen av dekket mindre og fordi besetningen trenger gode visuelle referanser for å kunne gjennomføre start og landing. Særlige hensyn bør tas når helikopterdekket er plassert slik at det vanligvis ikke er sikt til resten av innretningen/fartøyet ved start og landing, for eksempel baugmonterte helikopterdekk på FPSOer.

Det anbefales at minstestørrelse på 1,25 D også legges til grunn ved bygging av nytt helikopterdekk på eldre fartøy eller innretning, selv om forskriften bare setter dette størrelseskravet til helikopterdekk på innretninger og fartøy som er bygd etter forskriftens ikrafttreden (jf. § 2 tredje ledd).

Til § 10, § 14, § 16 tredje ledd, § 24 og § 27

Helikopterdata for noen aktuelle helikoptertyper: Helikoptertype «D» – verdi (meter) 0,62 D (meter) 0,83 D (meter) MTOM (kg) Største høyde (meter) Tau- nett stør- else Rotor- dia- meter (meter) Augusta A109 E 13,04 8,08 10,82 2.850 3,50 Lite 11,00 Augusta Bell AB 139 16,65 10,32 13,82 6.400 4,95 Middels 13,80 Augusta Westland EH 101 22,80 14,14 18,92 14.600 6,63 Stort 18,60 Bell 212 17,46 10,83 14,50 5.080 4,80 Middels/skid 14,63 Bell 214ST 18,95 11,75 15,73 7.936 4,68 Middels 15,85 Eurocopter EC135 12,19 7,56 10,12 2.910 3,51 Lite 10,20 Eurocopter EC145 13,03 8,08 10,81 3.585 3,96 Lite 11,00 Eurocopter EC155 14,30 8,87 11,87 4.950 4,35 Lite 12,60 Eurocopter EC225 LP 19,50 12,09 16,19 11.000 4,97 Middels 16,20 Eurocopter AS 365N2 13,68 8,48 11,35 4.250 4,01 Lite 11,93 Eurocopter AS 365N3 13,73 8,51 11,40 4.300 4,06 Lite 11,94 Eurocopter AS 332L/L1 Super Puma 18,70 11,59 15,52 8.600 4,92 Middels 15,60 Eurocopter AS 332L2 Super Puma 19,50 12,09 16,19 9.300 4,97 Middels 16,20 Sikorsky S76 16,00 9,92 13,28 4.676 4,41 Middels 13,40 Sikorsky S76C+ 16,00 9,92 13,28 5.306 4,42 Middels 13,41 Sikorsky S-61N 22,20 13,76 18,43 9.298 5,64 Stort 18,90 Sikorsky S-92A 20,88 12,95 17,33 12.019 4,32 Stort 17,17 NATO Helicopter Industries NH90 19,56 12,13 16,24 10.600 5,31 Middels 16,30 Westland Sea King 22,00 13,64 18,26 9.715 5,00 Stort 19,00 Westland Lynx 15,20 9,42 12,62 4.875 3,60 Lite 12,80

Note: Tabellen er av veiledende karakter og inneholder tilgjengelige data pr. mai 2007. Verdiene kan endres på grunn av utvikling av helikoptrene. Aktuelle verdier fås av helikopteroperatører eller fabrikanter eller framskaffes av Luftfartstilsynet.

Til § 11 Belastning

Kontroll av styrkeberegning av helikopterdekk på innretninger og fartøy hører inn under Petroleumstilsynet/Sjøfartsdirektoratet.

Dersom det tas i bruk helikoptertyper eller -versjoner med større start-/landingsmasse eller større D-verdi enn det helikopterdekket i utgangspunktet er konstruert for, kan det etter søknad gis samledispensasjon for å kunne bruke grupper av helikopterdekk med enhetlige karakteristika. Slik søknad om dispensasjon må være basert på en risikovurdering som viser lik eller lavere risiko med den bruken dekket er konstruert for. Risikovurderingen må være akseptabel for Luftfartstilsynet.

Til § 15 Hinderfri sektor på fartøy

«Anerkjent standard» kan for eksempel være ICAO Annex 14 Volume II og CAP 437.

Til § 19 Adkomster

«Anerkjent standard» i andre ledd kan for eksempel være ICAO Annex 14 Volume II og CAP 437.

Til § 23 Vindpølse

Minste størrelse for vindpølse er: Største ende diam. 30 cm, minste ende diam. 15 cm, lengde 1,2 m.

Til kapittel VIII (Flyværtjeneste) og vedlegg 2 og 3

Faguttrykk og forkortelser er forklart i AIP N GEN 2.2 (Aeronautical Information Publication Norge Generelt), som finnes her: www.ippc.no .

Til § 31 Generelt, jf. vedlegg 2

Vedlegg 2, pkt. 2 siste avsnitt: «innretninger og fartøy som ikke er i nærheten av ovennevnte områder..» kan for eksempel være innretning som driver leteboring i Barentshavet.

Til § 32 Værinformasjon og meteorologisk utstyr

ICAO Doc 9680, Manual on the Provision of Meteorological Service for International Helicopter Operations. WMO-No. 8, Guide to Meteorological Instruments and Methods of Observation.

Til § 33 Rutinemessig observasjonstjeneste (METAR)

«Innretning eller fartøy som er pålagt å utføre ...»: Petroleumstilsynet fastsetter, i medhold av petroleumsregelverket, hvilke innretninger eller fartøyer som skal utføre METAR-tjeneste. «Luftfartstilsynets krav» i § 33 vil være oppfylt dersom METAR-koden er i samsvar med «Meteorologiske koder for flyværtjenesten», gjeldende versjon, Meteorologisk institutt.

Det anbefales at observasjonsdata lagres i minst 30 dager.

Til § 34 Kompetanse for værobservatører jf. vedlegg 3

«Luftfartstilsynets krav» i § 34 og vedlegg 3 vil være oppfylt dersom opplæring og trening er i samsvar med følgende internasjonale bestemmelser og retningslinjer:

a) Annex 3 to the Convention on International Civil Aviation.

b) WMO-No. 258, Guidelines for the Education and Training of Personnel in Meteorology and Operational Hydrology, Volume I: Meteorology.

Til § 35 Registrering av helikopterdekkets bevegelser

Forskriften stiller ikke spesifiserte krav til instrumentering og til registrering av bevegelser. Helikopteroperatørene er ansvarlige for at tilstrekkelig informasjon om helikopterdekkets bevegelse er tilgjengelig slik at besetningen kan bedømme landingsforholdene. Det vises til at helikopteroperatørene har utarbeidet en felles standard for registrering og rapportering av bevegelse (Standard Measuring Equipment for Helideck Monitoring System (HMS) and Weather Data).

Det er usannsynlig at annen metode enn elektronisk registrering og visning av bevegelse vil kunne tilfredsstille kravene i denne paragraf.

Til § 46 fjerde ledd bokstav e (opplæring i transport av farlig gods)

Helikopteroperatørenes treningsprogram for personell som er involvert i transport av farlig gods er gjenstand for godkjenning fra Luftfartstilsynet. Treningsprogrammet dekker opplæring av tilstrekkelig omfang for alt personell som håndterer passasjerer og last, uansett om installasjoner sender farlig gods med helikopter eller ei. Spesifiserte krav og retningslinjer framgår av BSL JAR-OPS 3.1220 med tilhørende AMC og IEM, basert på ICAO Doc 9284, Technical Instructions for the Safe Transport of Dangerous Goods by Air.

Rettelser

Publisert: I 2008 hefte 1 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Luftfartstilsynet 26. oktober 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7-1, § 9-1 og § 15-4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Forskriften er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX (direktiv 98/34/EF, endret ved direktiv 98/48/EF).