Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik

1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder forkurs, grunnutdanning, videreutdanning, mastergradsutdanning og alle typer eksamen ved Høgskolen i Gjøvik (forkortet HiG). For videreutdanningstilbud organisert som betalingstilbud med oppdragsgiver, kan høyskolen gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.

Forskriften forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier. For deltidsstudenter og studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav er krav som må være oppfylt for å gå opp til eksamen. Arbeidskrav består av obligatoriske øvinger eller innleveringer, som ikke utgjør en del av eksamen.

Eksamen: Som eksamen regnes alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne eller for en emnegruppe. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal emnebeskrivelsen gi opplysninger om den innbyrdes vekting av disse deleksamenene.

Emne er minste eksamensenhet som kan være del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5. Unntak fra dette kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i spesielle tilfeller i den enkelte studieplan. Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.

Evaluering: Brukes om det arbeidet som utføres for å gjennomgå vurderingene eller vurderingsordningene. Evalueringen ender opp i et dokument som sier noe om vurderingene eller vurderingsordningene holder mål, er på et faglig betryggende nivå, er upartisk osv.

Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonal rammeplan.

Fordypning: Emnegrupper som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner.

Grunnutdanning: Med grunnutdanninger menes studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.

Hospitant: Benyttes om en student som ikke er tatt opp til et studieprogram, men er tatt opp til ett eller flere emner. Studenten betaler vanlig studieavgift og har studierettigheter som student (ref. § 16) på de aktuelle emnene.

Privatist: Som privatist regnes den som etter reglene i UH-lovens § 3-10 fremstiller seg til eksamen ved høyskolen, uten å være tatt opp og registrert som student.

Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet.

Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i grupper.

Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram: Studieløp av minimum 30 studiepoengs omfang med et definert innhold og progresjon i henhold til en fag- eller studieplan.

Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studieprogrammet studenten er tatt opp til.

Utdanningsplan: Avtale om plan for gjennomføring av studium/studieprogram inngått mellom høyskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre, og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen.

Vurdering : Brukes om det arbeidet som utføres for å få frem en sensur på studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vurderingen ender opp i en karakter.

§ 3 . Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni. Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar.

2. Opptak og rangering til grunn- og videreutdanninger

§ 4 . Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Høgskoledirektør fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av UH-loven § 3-7.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når høgskoledirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regner for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres.

§ 5 . Rangeringsregler ved opptak til enkeltemner og adgangsregulerte emner i grunnutdanning

For adgangsregulerte emner med generell studiekompetanse som opptakskrav, rangeres søkere etter poengsum ved opptak. For andre emner rangeres søkerne etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves for opptak. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre. Søkere som er 25 år eller eldre kan vurderes på grunnlag av realkompetanse i samsvar med de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 6 . Opptak til videreutdanninger

For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen.

For utdanning som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.

§ 7 . Rangering for opptak til videreutdanninger

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag: Søkere med bachelorgrad eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener i 180 studiepoeng. Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang, skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir gunstigst resultat for søkeren. Søkere til videreutdanninger kan i likhet med søkere til mastergradutdanninger gis betinget opptak, jf. § 11. For søkere som gis betinget opptak, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter. Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hver karakterenhet.

For omregning av karakterer for utregning av vektet gjennomsnitt gjelder følgende omregningstabell: Poeng 5 4 3 2 1 Kar. A B C D E Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre. Desimalkarakterer benyttes i beregning av vektet gjennomsnitt. Ved andre typer karakterskala fastsetter opptaksorganet egne omregningstabeller.

Studienemnda kan gi nærmere regler om rangering.

§ 8 . Søknadsfrist

Hvis ikke annet er fastsatt av høyskolen, er søknadsfristen 15. april. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader i mot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Høgskoledirektøren fastsetter frist for ettersending av vedlegg til søknaden.

3. Opptak og rangering til mastergradsutdanning

§ 9 . Opptak til mastergrad

For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Styret selv fastsetter tallet på studieplasser i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-7.

Det gis tilleggspoeng for utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng, etter følgende regler: – 0,5 poeng for 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng.

Ved opptak til mastergradsutdanning hvor praksis vektlegges i opptaksgrunnlaget, kan det gis tilleggspoeng for relevant praksis etter følgende regler: 0,5 poeng pr. år, maksimalt 2 poeng.

Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre.

Studienemnda kan gi nærmere regler om saksbehandlingen.

§ 10 . Opptak utenom rangeringsreglene

Der søker ikke kan poengberegnes etter rangeringsreglene i § 7 i denne forskriften. Søkere som dokumenterer at sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Det er en forutsetning at søker er kvalifisert for opptak etter gjeldende regler. Der søkere får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangering foretas etter en helhetlig vurdering av om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter poengreglene i § 7.

§ 11 . Betinget opptak

Høyskolen kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester.

Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studiet påbegynnes. Disse søkerne kan ikke poengberegnes før hele opptaksgrunnlaget er dokumentert.

§ 12 . Gjennomføring av opptaket

Poengberegning, rangering og opptak gjennomføres etter fullmakt fra høgskoledirektøren, i samråd med studieprogramansvarlig for den enkelte mastergradsutdanning.

§ 13 . Klage

Klage på opptak behandles av klagenemnda.

§ 14 . Søknadsfrist

Søknadsfrist er, hvis ikke annet er bestemt, 15. april.

§ 15 . Utfyllende regler

Studienemnda fastsetter gjennom studieplaner nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsstudium, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter ut over det som er fastsatt i § 2.

4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold

§ 16 . Studierett

Studieretten gjelder det studieprogrammet eller emne studenten er tatt opp til. Høyskolen kan likevel innføre plassbegrensning på valgfrie emner såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid.

Studenter kan gis rett til å følge undervisningen og ta eksamen i emner som ikke er del av studieprogrammet. En slik rett fastsettes i studentens utdanningsplan.

Studenter som ønsker det kan om mulig gis anledning til å fullføre en grad, selv om de i utgangspunktet er tatt opp ved et kortere studium.

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 17. rett til å delta i undervisning i samsvar med fag-/studieplanen for det enkelte program og i samsvar med utdanningsplanen. rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av høyskolen, herunder lesesaler, datamaskiner, bibliotek osv. rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen og reglene i denne forskriften.

Høyskolen kan i tillegg vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om registrering, gyldig forfall mv.

unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist unnlater å godkjenne utdanningsplan innen fastsatt frist ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 50 % forsinkelse i forhold til normert studietid) ikke avlegger eksamen på to år, når studenten ikke har innvilget permisjon på forhånd har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperioder i henhold til denne forskrift er utestengt i henhold til UH-lovens § 4-8, § 4-9, § 4-10.

§ 17 . Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til grunnutdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 % av full tid (UH-lovens § 4-2).

Studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer, skal ha bekreftet sin utdanningsplan for studiet innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret. Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig emnepåmelding og eksamensoppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan er en forutsetning for at studenten oppretteholder sin studierett (jf. pkt. 16.6).

Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høyskolen i fellesskap, innenfor rammen av fag-/studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk.

navnet på det studieprogrammet studenten er tatt opp til eventuelle andre program eller tilbud som opptaket gjelder henvisning til fag-/studieplanen for programmet henvisning til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og om hvor disse kan finnes hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre til hvilken tid og i hvilken rekkefølge emnene skal taes orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er obligatoriske orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen.

Høgskoledirektøren gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.

§ 18 . Fravær og permisjon

En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Normalt gis det permisjon for inntil ett år .

Høgskoledirektøren i samråd med aktuelle fagmiljø avgjør søknad om permisjon.

Høgskoledirektøren i samråd med aktuelle fagmiljø, kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon (jf. UH-lovens § 4-5), førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan.

Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må han/hun betale studieavgift for det aktuelle semesteret.

§ 19 . Utenlandsopphold

Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet til ett semesters studieopphold (30 sp.)/praksis i utlandet.

Studenten må normalt ha bestått 60 sp. før utreise og ellers tilfredsstille de krav høyskolen stiller for utreisende studenter.

Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som integrert del av utdanningen ved HiG, skal semesterregistrere seg og betale studieavgift ved HiG før avreisen for å opprettholde sin studierett.

Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av høgskoledirektør. Innpassing av eksamener fra utlandet er regulert særskilt (jf. § 39).

5. Grader

§ 20 . Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved HiG, inkludert bacheloroppgave/studentbedrift (jf. § 2 i forskrift om godskriving av høyere utdanning). 1

Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. Tre års normert studium/180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng kombinert med emner eller emnegrupper på minimum 30 studiepoengs omfang i et annet fag. I graden skal det inngå selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 10 studiepoeng.

Utdanningen kan inneholde examen philosophicum eller tilsvarende filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng og examen facultatum eller tilsvarende vitenskapsteoretiske emner på minimum 10 studiepoeng.

Ved større avvik fra standard studieplan, må studenten søke om godkjenning for dette. Søknaden avgjøres av høgskoledirektør i samråd med den aktuelle fagavdeling.

For studenter som kvalifiserer seg for bachelorgrad/vitnemål innen flere fagområder, kreves det minimum 60 studiepoeng, inkludert ny bacheloroppgave, utover det som inngår i beregningsgrunnlaget for den første graden/vitnemålet (ref. § 3 i forskrift om godskriving av høyere utdanning). 1

1 Jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.

§ 21 . Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden

Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 22 . Mastergrad

HiG tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-2.

Mastergrader ved HiG reguleres av forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Ved høyskolen gis bare mastergrader slik som fastsatt i forskriftens § 3 og § 5.

§ 23 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

Studienemnda fastsetter gjennom studieplan nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller om arbeidet kan utføres av flere studenter i gruppe.

6. Studieportefølje, fag- og studieplaner

§ 24 . Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet, og legger planer som den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling, gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høyskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 25 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved HiG som gir uttelling i form av studiepoeng.

Studienemnda fastsetter fagplan for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner.

Studienemnda fastsetter studieplan for øvrige studieprogram.

Styret/rektor fastsetter hvilken avdeling som har ansvaret for de enkelte studier og emner som tilbys ved høyskolen.

§ 26 . Nærmere regler

Studienemnda kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning.

7. Eksamen – allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 27 . Eksamen

Eksamen er knyttet til det enkelte emne og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for studiet.

Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan.

§ 28 . Rett til eksamensoppmelding

Studenter har rett til å gå opp til de eksamener som kreves for å få vitnemål til det studieprogrammet de er tatt opp til.

Høyskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i emnebeskrivelsen.

Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis eller obligatoriske innleveringsoppgaver, har ikke rett til å gå opp til eksamen.

Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-10.

Høgskoledirektøren avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høyskolen i samme emne tre ganger. I særlige tilfeller kan høgskoledirektør gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra fagmiljøet. Dersom emnet utgår gjelder retten til å gå opp til samme eksamen i inntil ett år etter at emnet har utgått.

For praksis i profesjonsutdanningene (sykepleie- og radiografutdanningen) gjelder bestemmelsen i pkt. 35.5. I særlige tilfeller kan høgskoledirektør gi anledning til et tredje forsøk i praksis etter søknad fra studenten og uttalelse fra fagmiljøet.

Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 29 . Oppmelding/trekk til eksamen

Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret, hvis ikke høyskolen har fastsatt andre frister. For sykepleier- og radiografutdanningen er oppmeldingsfristen 1 md. før eksamen. Oppmelding til eksamen skjer via høyskolens elektroniske studentsystem.

Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen innen de angitte frister.

Høgskoledirektør kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Hvis ny eksamen avholdes kan denne også åpnes for studenter som ønsker å forbedre. Høgskoledirektør avgjør om eksamensform kan endres i forhold til ordinær eksamen.

Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister.

Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen via høyskolens elektroniske studentsystem.

Høgskoledirektøren kan i særlige tilfelle og etter søknad fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har vært syk eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, og dette blir dokumentert.

En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding til eksamen skal gjøres gjennom høyskolens elektroniske studentsystem senest 2 uker før eksamensdagen.

En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun uten gyldig grunn trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

§ 30 . Privatister

Privatister må søke om å ta eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen de fastsatte fristene: 15. september for vårsemesteret og 15. februar for høstsemesteret.

Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges søknaden.

Adgang til eksamen kan nektes dersom privatisten ikke har gjennomført obligatorisk undervisning/praksis hvor læringsresultatet ikke kan prøves til eksamen.

Privatistenes rettigheter ved høyskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler og denne forskrift.

Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak gjort av høgskoledirektør. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen.

Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. 1 Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Oppland.

Høyskolen kan unnta enkelte emner fra privatistordningen. Høgskoledirektør avgjør i samarbeid med avdeling hvilke emner dette gjelder.

1 Lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader.

§ 31 . Tidspunkt og omfang

Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emnebeskrivelsen eller undervisningsplanen..

Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak/revisjoner av emnebeskrivelser.

§ 32 . Eksamen under særlige vilkår

Har en student spesielle behov for å få eksamen tilrettelagt, kan studenten søke høgskoledirektøren om avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet eksamenstid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimal 2 dager i tillegg. anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør eksamen i kandidatens hjem bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur andre spesialordninger kan avtales etter søknad. Høgskoledirektøren avgjør slike søknader.

Søknaden må fremsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier. Høgskoledirektør avgjør i samarbeid med fagmiljø om kravene til vurdering er innfridd.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

Studenter med annet morsmål enn norsk kan etter søknad innvilges bruk av tospråklig ordbok ved eksamen. Ordboken må leveres til eksamensansvarlig minimum 2 dager før eksamen.

§ 33 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høyskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelser og i eksamensoppgavene.

§ 34 . Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging og bortvisning

Det anses som fusk når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, kommuniserer med andre om oppgave eller løsningen av denne, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller regler om kildebruk.

Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forføyning. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk.

Dersom det under avleggelse av hjemmeeksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal administrasjonen varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.

Referanser på anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at den kan avvike fra hovedregelen. Besvarelsen skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.

Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform.

Student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen annullert jf. UH-lovens § 4-7 (1) og/eller bli utestengt jf. § 4-8 (3).

§ 35 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Mer fagspesifikke beskrivelser kan utarbeides i den enkelte fagseksjon/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Det benyttes vanlige avrundingsregler. Regler for beregning av endelig karakter i et emne som har flere deleksamener skal fremgå av emnebeskrivelser.

Bestått/ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen fastsettes i emnebeskrivelsen.

Praksis vurderes til karakteren Bestått/Ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan.

§ 36 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte.

Avdelingen oppnevner eksterne sensorer, normalt for fire år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger for eksempel av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved institusjonen eller knyttet til høyskolen som timelærer i funksjonsperioden. Krav til ekstern sensor fremkommer i utfyllende retningslinjer (pkt. 36.14).

Avdelingen fastsetter årlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på.

Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad.

Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform og som omfatter 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap.

Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer emneansvarlig/studieprogramansvarlig som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt.

Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

Ved ny sensurering etter klage jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres via høyskolens elektroniske studentsystem.

Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.

En student som har bestått en separat prøve som inngår som en del av en avsluttende sammensatt eksamen, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat prøve med mindre annet er bestemt i emnebeskrivelsen.

Studienemnda kan gi utfyllende retningslinjer om bruk av sensor til eksamen.

§ 37 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen én uke fra sensur ble offentliggjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) vise til det vedtak det klages over (emne, eksamensdato, karakter) ha dato og underskrift.

Ved gruppeeksamen må hver enkelt student i gruppen skrive under på klagen.

Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate prøver (deleksamener), kan klage først framsettes når endelig karakter i emnet er kunngjort. Dersom alle deleksamener må være bestått, og studenten har fått «ikke bestått» på én av delene, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. Studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister (pkt. 37.1 og pkt. 37.2).

Normalen ved deleksamen er at alle deler må være bestått.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 nr. 5).

Ved ny sensurering ved klage over karakterfastsetting, benyttes nye sensorer. Av disse skal minst en være ekstern. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, (jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 nr. 6). Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes.

§ 38 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av klagenemnda etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens § 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner klagenemnda at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 39 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe

Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra institusjon under lov om universiteter og høyskoler godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved HiG.

Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4. Høgskoledirektøren avgjør i samråd med aktuell fagavdeling slike søknader.

Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under universitets- og høyskoleloven, kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4 nr. 2.

Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under universitets- og høyskoleloven, kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiG. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4 nr. 3.

Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiG i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høyskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Høgskoledirektøren avgjør i samråd med aktuell fagavdeling søknader etter disse bestemmelsene i forhold til grader og utdanninger som gis ved vedkommende avdeling.

Fritak for nærmere angitt eksamen eller prøve i et studieprogram ved HiG kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve er avlagt ved HiG eller annen institusjon.

Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4 nr. 4. Høgskoledirektøren avgjør slike søknader om fritak for eksamen eller prøve i samråd med fagavdelingen.

Høgskoledirektøren kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

§ 40 . Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger

Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering.

§ 41 . Vedtak om fritak

Høgskoledirektøren avgjør søknader om fritak for eksamen etter innstilling fra studieprogramansvarlig. Avgjørelsen skal inneholde grunnlaget for fritaket.

Klage på vedtak om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne og fritak eller innpassing behandles av klagenemnda.

8. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 42 . Vitnemål

Høyskolen utferdiger vitnemål om fullført utdanning.

Det utferdiges Diploma Supplement for utdanninger av 2 års varighet eller mer.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 15 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

§ 43 . Angivelse av alternativ prøveform

Dersom studentens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for de andre studentene som er tatt opp på studiet, skal det angis på vitnemålet, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-11 (3).

§ 44 . Angivelse av fritak for eksamen

Fritak for eksamen i et emne må framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket.

§ 45 . Utstedelse av vitnemål

Vitnemål utstedes til alle som fyller kravene til en grad eller studie-/fagplan godkjent av studienemnda.

For de kandidatene som følger faste studier og studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen.

Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må søke om tildeling av gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høyskolen har rett til å få karakterutskrift.

9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 46 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren etter samråd med rektor.

§ 47 . Utfyllende bestemmelser

Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 48 . Klager

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av klagenemnda med mindre annet er bestemt i forskriften her.

§ 49 . Ikrafttredelse

Forskrift 14. juni 2005 nr. 832 om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen i Gjøvik.