Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde og bruksformål

Forskriften fastsetter hvilke krav som gjelder for ikke-automatiske vekter, jf. forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 3.

Bestemmelse av masse ved handelstransaksjoner Bestemmelse av masse ved beregning av avgift, tariff, skatt, premie, bot, vederlag, erstatning eller liknende betaling Bestemmelse av masse med sikte på anvendelse av lov eller forskrift, rettslig sakskunnskap Bestemmelse av masse i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling Bestemmelse av masse ved fremstilling av reseptbelagte legemidler i apotek, og bestemmelse av masse ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier Prisfastsettelse etter masse ved direkte salg til publikum og ved tilvirking av ferdigpakninger.

Når vektene er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til slike formål som nevnt i annet ledd, skal innretningene unntas fra kravene i forskriften her.

§ 2 . Krav for vekter som benyttes eller skal benyttes til andre bruksformål

Produsentens merke eller navn Størstelasten i form av Maks...

Merkingen skal være godt synlig, lett leselig og uutslettelig. Vektene må ikke være påført klistremerket nevnt i § 26 bokstav b.

§ 3 . Definisjoner

Med vekt menes et måleredskap som benyttes til å bestemme legemets masse ved hjelp av tyngdekraftens virkning på legemet. En vekt kan også benyttes til å bestemme andre størrelser, mengder, parametere eller egenskaper som er knyttet til massen.

Med ikke-automatisk vekt menes en vekt som ved veiing må betjenes av en operatør.

Når forskriften heretter bruker begrepet «vekt», menes «ikke-automatisk vekt».

Kapittel 2 – Tekniske krav

§ 4 . Innledende merknader

Når en vekt er utstyrt med eller knyttet til mer enn én visnings- eller trykkeinnretning som brukes til formål nevnt i § 1 annet ledd, skal de av innretningene som viser veieresultatene og som ikke kan påvirke vektens korrekte funksjon, ikke omfattes av de grunnleggende kravene dersom veieresultatene trykkes eller registreres korrekt og uutslettelig av en del av vekten som oppfyller de grunnleggende kravene, og dersom resultatene er tilgjengelige for de to partene som berøres av målingen. Når det gjelder vekter som brukes ved direkte salg til publikum, skal likevel visnings- og trykkeinnretningene for selger og kunde oppfylle de grunnleggende kravene.

§ 5 . Målenheter for masse

De benyttede målenheter for masse skal være i overensstemmelse med forskrift om målenheter og måling kapittel 2.

§ 6 . Nøyaktighetsklasser

Det er definert følgende nøyaktighetsklasser: I spesiell II fin III midlere IIII ordinær.

Klassene er nærmere angitt i tabell 1.

Klasse | Verifiseringsminstedeling (e) | Minstelast (Min) | Antall verifiseringsminstedelinger | Minste verdi | Største verdi | I | 0,001 g ≤ e | 100 e | 50 000 | – | II | 0,001 g ≤ e ≤ 0,05 g | 20 e | 100 | 100 000 | 0,1 g ≤ e | 50 e | 5 000 | 100 000 | III | 0,1 g ≤ e ≤ 2 g | 20 e | 100 | 10 000 | 5 g ≤ e | 20 e | 500 | 10 000 | IIII | 5 g ≤ e | 10 e | 100 | 1 000

l Tabellen er rettet ifm. opprydning i dokumentets struktur. Se Norsk Lovtidend avdeling 1 2008 hefte 1 for kunngjøringens opprinnelige utseende, Lovtidend-redaksjonens anm.

Minstelasten reduseres til 5 e for vekter i klasse II og III som benyttes til å bestemme transporttariffer.

§ 7 . Minstedelinger

Den faktiske minstedeling (d) og verifiseringsminstedelingen (e) oppgis i følgende form: 1 × 10k, 2 × 10k eller 5 × 10k masseenheter, der k er et helt tall eller null.

For alle vekter bortsett fra slike som har hjelpeinnretninger for visning, d = e. For alle vekter som har hjelpeinnretninger for visning, gjelder følgende vilkår: e = 1 × 10 kg d < e ≤ 10 d, med unntak av vekter i klasse I med d < 10-4 g, der e = 10-3 g.

§ 8 . Vekter med bare ett veieområde

Vekter som har en hjelpeinnretning for visning, skal høre til klasse I eller II. Når det gjelder slike vekter, fås lastens minste verdi for de to klassene fra tabell 1 ved å erstatte verifiseringsminstedelingene i kolonne 3 med den faktiske minstedeling (d).

Dersom d < 10-4 g, kan største lasten i klasse I være mindre enn 50 000 e.

§ 9 . Vekter med flere veieområder

Det er tillatt med flere veieområder, forutsatt at de er klart angitt på vekten. Hvert enkelt veieområde klassifiseres i samsvar med § 8. Dersom veieområdene tilhører forskjellige nøyaktighetsklasser, må vekten oppfylle de strengeste kravene som gjelder for nøyaktighetsklassene som veieområdene tilhører.

§ 10 . Flerskalavekter

Vekter med bare ett veieområde kan ha flere delveieområder (flerskalavekter).

Flerskalavekter skal ikke utstyres med en hjelpeinnretning for visning.

sin verifiseringsminstedeling e i , med e (i+1) > e i sin største last Maks i med Maks r = Maks sin minste last Min i , med Min i = Maks (i-1) og med Min 1 , = Min der i = 1, 2, ... r, i = delveieområdets nummer r = samlet antall delveieområder.

All last er nettolast, uten hensyn til verdien av den tara som benyttes.

Delveieområdene klassifiseres i samsvar med tabell 2. Alle delveieområder skal tilhøre samme nøyaktighetsklasse, og denne klassen er vektens nøyaktighetsklasse.

Tabell 2 – Flerskalavekter Klasse Verifiseringsminstedeling Minstelast (Min) Minste verdi Antall verifiseringsminstedelinger Minste verdi 1 n = Maks/e (i+1) Største verdi n=Maks/e i I 0,001 g ≤ e i 100 e i 50 000 – II 0,001 g ≤ e i ≤ 0,05 20 e i 5 000 100 000 0,1 g ≤ e i 50 e i 5 000 100 000 III 0,1 g ≤ e i 20 e i 500 10 000 IIII 5 g ≤ e i 10 e i 50 1 000

1 Når i = r, får den tilsvarende kolonne i tabell 1 anvendelse, med e erstattet av e r .

i= 1, 2, ... r i = delveieområdets nummer r = samlet antall delveieområder.

§ 11 . Tillatte feil

Ved samsvarsvurdering angitt i § 24 må visningsfeilen ikke overstige største tillatte visningsfeil som vist i tabell 3. Ved digital visning skal visningsfeilen korrigeres for avrundingsfeil.

De største tillatte feil får anvendelse på nettoverdi og taraverdi av all mulig last, unntatt taraverdier som er fastsatt på forhånd.

Tabell 3 – Største tillatte feil ved førstegangsgodkjenning og oppfølgingskontroll Last uttrykt i verifiseringsminstedelinger, e Største tillatte feil Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IIII 0 ≤ m ≤ 50 000 0 ≤ m ≤ 5 000 0 ≤ m ≤ 500 0 ≤ m ≤ 500 ± 0,5 e 50 000 < m ≤ 200 000 5 000 < m ≤ 20 000 500 < m ≤ 2 000 50 < m ≤ 200 ± 1,0 e 200 000 < m 20 000 < m ≤ 100 000 2 000 < m ≤ 10 000 200 < m ≤ 1 000 ± 1,5 e

Tabell 3 viser største tillatte feil ved førstegangsgodkjenning og oppfølgingskontroll. De største tillatte feil ved bruk skal være det dobbelte av de største tillatte feil fastsatt i tabell 3.

§ 12 . Repeterbarhet

En vekts veieresultater må være repeterbare og skal kunne gjentas med de andre visningsinnretningene som benyttes, og med andre likevektsmetoder. Veieresultatene må være tilstrekkelig ufølsomme for endringer i lastens plassering på lastbæreren.

§ 13 . Følsomhet

Vektene må reagere på små endringer i lasten.

§ 14 . Influensstørrelser og tid

Vekter i klasse II, III og IIII som kan bli benyttet i denivellert stilling, skal være tilstrekkelig ufølsomme for denivellering som kan forekomme ved normal bruk.

5 °C for en vekt i klasse I 15 °C for en vekt i klasse II 30 °C for en vekt i klasse III eller IIII.

Dersom produsenten ikke har angitt noe temperaturområde, får området -10 °C til + 40 °C anvendelse.

Vekter som får strøm fra nettet, skal oppfylle de måletekniske kravene under forsyningsvilkår som ligger innen grensene for normal nettspenningsvariasjon. Batteridrevne vekter skal vise når spenningen går under den nødvendige minsteverdi, og skal i slike tilfeller fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.

Elektroniske vekter, unntatt dem i klasse I og II der e er mindre enn 1 g, skal oppfylle de måletekniske kravene ved høy relativ fuktighet ved den øvre grense av sitt temperaturområde.

Langvarig belastning av en vekt i klasse II, III eller IIII skal ha ubetydelig innvirkning på visningen ved belastning eller på nullvisningen umiddelbart etter at lasten er fjernet. Under andre vilkår skal vekten enten fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.

Kapittel 3 – Krav til utforming og produksjon

§ 15 . Allmenne krav

Vektenes utforming og produksjonen av dem skal være slik at de beholder sine måletekniske egenskaper dersom de brukes og installeres på riktig måte, og dersom de brukes i det miljø de er beregnet på. Massens verdi skal angis.

Når de elektroniske vektene utsettes for forstyrrelser, skal de ikke vise feil av betydning, eller de skal automatisk påvise feilene og angi dem. Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig feil, skal de avgi et synlig eller hørbart varselsignal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.

Kravene i første og annet ledd skal bestandig være oppfylt i et tidsrom som er normalt i betraktning av vektens planlagte bruk.

Digitale elektroniske innretninger må alltid i tilstrekkelig grad kontrollere måleprosessen, visningsinnretningen samt all lagring og overføring av data.

Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig holdbarhetsfeil, skal de avgi et synlig eller hørbart signal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.

Er ytre utrustning tilsluttet en elektronisk vekt gjennom et passende grensesnitt, må ikke utrustningen ha uheldig innvirkning på vektens måletekniske egenskaper.

Vektene må ikke være av en slik art at de lett kan benyttes til bedrageri, mulighetene for utilsiktet misbruk må være så små som mulig. Deler som ikke skal demonteres eller justeres av brukeren må sikres mot slike inngrep.

Vektene skal være utformet på en slik måte at kontrollen i samsvar med denne forskrift kan utføres raskt.

§ 16 . Visning av veieresultater og andre vektverdier

Visningen av veieresultat og andre vektverdier må være nøyaktig, entydig og ikke villedende. Visningsinnretningen må gjøre det lett å lese av visningen under normale bruksforhold.

Navnene på og symbolene for målenhetene nevnt i § 5 skal være i samsvar med kapittel 2 i forskrift om målenheter og måling, med tilføyelse av symbolet for metrisk karat, som skal være «ct».

Visning skal være umulig over størstelasten (Maks) forhøyet med 9 e.

En hjelpeinnretning for visning er bare tillatt etter desimaltegnet. En innretning for utvidet visning kan bare benyttes midlertidig, trykking av veieresultater skal ikke kunne skje når den er i bruk. Sekundære visninger kan forekomme, forutsatt at de ikke kan forveksles med primære visninger.

§ 17 . Trykking av veieresultater og andre vektverdier

Trykte resultater skal være riktige, tilstrekkelig gjenkjennelige og entydige. Trykken skal være tydelig, leselig, uutslettelig og varig.

§ 18 . Nivellering

Om nødvendig skal vekter være utstyrt med en nivelleringsinnretning og en nivåindikator som er tilstrekkelig følsom til å muliggjøre riktig installasjon.

§ 19 . Nullstilling

Vekter kan være utstyrt med nullstillingsinnretninger. Bruken av slike innretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og må ikke forårsake uriktige måleresultater.

§ 20 . Tarainnretninger og forhåndsinnstilte tarainnretninger

Vekter kan ha en eller flere tarainnretninger og en forhåndsinnstilt tarainnretning. Bruk av tarainnretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og sikre riktig nettoveiing. Bruk av den forhåndsinnstilte tarainnretningen skal sikre riktig bestemmelse av beregnet nettoverdi.

§ 21 . Vekter for direkte salg til publikum med størstelast som ikke overstiger 100 kg: tilleggskrav

Vekter til bruk for direkte salg til publikum skal vise alle vesentlige opplysninger om veiingen og tydelig vise kunden beregningen av prisen for varen som kjøpes dersom det dreier seg om vekter med prisangivelse. Dersom salgsprisen vises skal den være nøyaktig.

På vekter med prisberegning skal vesentlige visninger være synlige tilstrekkelig lenge til at kunden kan lese dem ordentlig. Vekter med prisberegning kan ha andre funksjoner enn veiing og prisberegning av enkeltartikler forutsatt at alle visninger i forbindelse med alle transaksjoner trykkes tydelig, entydig og oversiktlig på en slipp eller lapp til kunden.

Vektene må ikke ha egenskaper som direkte eller indirekte kan føre til visninger som er vanskelige eller tidkrevende å tolke. Vektene skal sikre kunder vern mot enhver uriktig salgstransaksjon som skyldes at vektene ikke fungerer som de skal.

Hjelpeinnretninger for visning og innretninger for utvidet visning er ikke tillatt. Tilleggsinnretninger er tillatt bare i den utstrekning de ikke muliggjør bedrageri.

Vekter som ligner vekter som vanligvis benyttes i direkte salg til publikum, men som ikke oppfyller kravene i denne paragraf, skal i nærheten av avlesningsinnretningen ha den uutslettelige påskriften «Må ikke benyttes ved direkte salg til publikum».

§ 22 . Prismerkevekter

Prismerkevekter skal oppfylle kravene til vekter med prisangivelse for direkte salg til publikum i den utstrekning kravene får anvendelse på de aktuelle vektene. Trykking av prismerke skal være umulig under en minstelast.

Kapittel 4 – Krav ved salg av ikke-automatiske vekter

Avsnitt I – Felles bestemmelser

§ 23 . Generelle bestemmelser

Ikke-automatiske vekter som selges eller tilbys for salg, skal oppfylle kravene i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 med de presiseringer som fremgår her i forskriften.

§ 24 . Prosedyrer for samsvarsvurdering

EU-typeprøving og EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet) EU-typeprøving og EU-verifikasjon EU-enhetsverifikasjon.

EU-typeprøving er likevel ikke obligatorisk for vekter uten elektroniske innretninger, og innretning for måling av last som ikke benytter fjær for å bringe lasten i likevekt.

§ 25 . Krav til teknisk dokumentasjon

Dokumenter og korrespondanse skal utarbeides på norsk eller på et språk som er offisielt i den medlemsstaten der prosedyrene gjennomføres, eller på et språk som godtas av teknisk kontrollorgan.

En generell beskrivelse av typen Modellskisser, produksjonstegninger og oversikter over deler, sammenbygde deler, kretser osv. Beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå det ovennevnte, herunder hvordan vekten virker En liste over standardene nevnt i § 5, benyttet fullt ut eller delvis, og en beskrivelse av løsningene som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene når standardene i § 5 ikke er benyttet Resultater av utførte konstruksjonsberegninger, undersøkelser osv. Prøvingsrapporter EU-typegodkjenningssertifikater og tilsvarende prøvingsresultater for vekter som inneholder deler som svarer til produktets deler.

§ 26 . Krav til merking

CE-merke og identifikasjonsnummer til teknisk kontrollorgan som har foretatt samsvarsvurderingen. Denne merkingen skal påføres vekten i en tydelig samlet gruppe Et grønt kvadratisk klistremerke der siden er minst 12,5 mm, påtrykt en stor, svart «M» Følgende merking: Produsentens merke eller navn Nøyaktighetsklasse innskrevet i en oval eller plassert mellom to vannrette linjer som bindes sammen av to halvsirkler Størstelast i form av Maks... Minstelast i form av Min... Verifiseringsminstedeling i form av e =... De siste to sifre i årstallet for det år CE-merkingen ble påført Eventuelt også følgende merking: EU-typegodkjenningssertifikatets nummer Serienummer Identifikasjonsmerke på hver enhet for vekter som består av deler som er atskilte, men som likevel hører sammen Minstedeling dersom den er forskjellig fra e, i form av d =... Største additive tara, i form av T = +... Største subtraktive tara dersom den er forskjellig fra Maks, i form av T=-... Taraens minstedeling dersom den er forskjellig fra d, i form av dT =... Grenselast dersom den er forskjellig fra Maks, i form av Lim.. Spesielle temperaturgrenser, i form av... °C/... °C Forhold mellom loddbærer og lastebærer.

Vektene skal være laget slik at det er mulig å påføre CE-merket og øvrig merking. CE-merket og øvrig merking skal være slik at det er umulig å fjerne dem uten at de tar skade, og slik at de er synlige når vekten er i vanlig driftsstilling.

Dersom det benyttes merkeplate, skal det være mulig å forsegle platen med mindre den ikke kan fjernes uten å bli ødelagt. Dersom platen lar seg forsegle, skal den kunne påføres et kontrollmerke.

Merkingen Maks, Min, e, d, skal også plasseres i nærheten av det sted der veieresultatet avleses, med mindre den allerede er plassert der.

Enhver massebestemmelsesinnretning som er knyttet til eller kan knyttes til én eller flere lastbærere, skal være påført den merking som er relevant i forbindelse med lastbærerne.

§ 27 . CE-overensstemmelsesmerking

CE-overensstemmelsesmerkingen består av bokstavene «CE» i samsvar med utformingen gjengitt i forskrift om målenheter og måling § 4-14.

De forskjellige deler av CE-merkingen skal så vidt mulig være av samme høyde og de skal være minst 5 mm.

Hvis CE-merkingen forminskes eller forstørres, skal modellens størrelsesforhold overholdes.

§ 28 . Merking av innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen

Når en vekt benyttet på ett av bruksområdene nevnt i § 1 annet ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen nevnt i § 24 skal hver enkelt av innretningene være påført en stor, svart «M» trykket på en rød, kvadratisk bakgrunn der siden er minst 25 mm, og det hele skal krysses av kvadratets to diagonaler.

Avsnitt II – Nærmere beskrivelse av prosedyrer for samsvarsvurdering

§ 29 . Felles bestemmelser om samsvarsvurderinger

EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet), EU-verifikasjon og EU-enhetsverifikasjon kan foretas i produsentens lokaler eller på ethvert annet sted med mindre frakten av vekten til bruksstedet nødvendiggjør demontering, med mindre idriftsetting på bruksstedet nødvendiggjør montering av vekten eller andre tekniske installasjonsarbeider som kan ha innvirkning på vektens yteevne, og så sant tyngdekraftens verdi på bruksstedet tas i betraktning eller vektens yteevne ikke påvirkes av variasjoner i tyngdekraften. I alle andre tilfeller skal de foretas på vektens brukssted.

Dersom vektens yteevne påvirkes av variasjoner i tyngdekraften, kan prosedyrene som nevnt i første ledd, gjennomføres i to omganger. Annen omgang skal omfatte alle undersøkelser og prøver hvis resultatet er avhengig av tyngdekraften, og i første omgang alle øvrige undersøkelser og prøver. Annen omgang skal gjennomføres på vektens brukssted. Når en medlemsstat har opprettet tyngdekraftsoner på sitt territorium, kan det med uttrykket «på vektens brukssted» menes «i tyngdekraftsonen der vekten brukes».

Hvor en produsent har valgt å gjennomføre en av prosedyrene som nevnt i første ledd i to stadier, og hvor disse to stadier vil bli utført av forskjellige parter, skal en vekt som har gjennomgått første stadium av den pågjeldende prosedyre være påført identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som var involvert i dette stadium.

Den part som har utført første stadium av den gjeldende prosedyre, utsteder for hver vekt en skriftlig overensstemmelsesattest inneholdende de opplysninger som er nødvendige for å identifisere vekten og spesifisere de her foretatte undersøkelser og prøver. Den part som utfører andre stadium av den pågjeldende prosedyre, gjennomfører de ennå ikke foretatte undersøkelser og prøver.

Produsenten eller representanten skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Produsenten som i første omgang har valgt EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet), kan i annen omgang enten bruke samme prosedyre, eller beslutte å benytte EU-verifisering.

CE-merkingen skal anbringes på vekten etter avslutningen av andre stadium sammen med identifikasjonsnummeret for det bemyndige organ som er involvert i andre stadium.

Avsnitt II a): EU-typeprøving

EU-typeprøving er den fremgangsmåte der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og bekrefter at en vekt som er representativ for den planlagte produksjonen, oppfyller de kravene i denne forskrift som får anvendelse på den.

Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal sende søknad om typeprøving til ett enkelt teknisk kontrollorgan.

Produsentens navn og adresse og, dersom søknaden sendes av representanten, også dennes navn og adresse En skriftlig erklæring om at søknaden ikke er sendt til et annet teknisk kontrollorgan Den tekniske dokumentasjonen beskrevet i § 25.

Søkeren skal stille en vekt som er representativ for den planlagte produksjonen, heretter kalt «type» til rådighet for det tekniske kontrollorganet.

undersøke den aktuelle dokumentasjonen og kontrollere at typen er produsert i samsvar med dokumentasjonen, avtale med søkeren hvor undersøkelsene og/eller prøvene skal utføres, utføre eller få utført egnede undersøkelser og/eller prøver for å kontrollere om løsningene produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende kravene når standardene nevnt i forskrift om målenheter og måling § 4-12 ikke er anvendt, og utføre eller få utført egnede undersøkelser og/eller prøver for å kontrollere om de tilsvarende standardene virkelig er anvendt, når produsenten har valgt å anvende dem, og dermed sikre at de grunnleggende kravene overholdes.

Når «typen» oppfyller bestemmelsene i denne forskrift, skal det tekniske kontrollorgan utstede et EU-typegodkjenningssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen, eventuelt gyldighetvilkårene for det, data som er nødvendige for å identifisere den godkjente vekten, og om nødvendig en beskrivelse av hvordan den virker. Alle relevante tekniske dokumenter, slik som tegninger og skjemaer, legges ved EU-typegodkjenningssertifikatet.

Sertifikatet skal være gyldig i ti år fra utstedelsesdagen og kan fornyes for nye tiårsperioder. Ved avgjørende endringer i utformingen av vekten, f.eks. som følge av at ny teknikk tas i bruk, kan sertifikatets gyldighet begrenses til to år og forlenges med tre år.

Mottatte søknader om EU-typeprøving Utstedte EU-typegodkjenningssertifikater Avslåtte søknader om typesertifikater Tillegg og endringer i forbindelse med allerede utstedte dokumenter.

Videre skal hvert enkelt teknisk kontrollorgan umiddelbart underrette alle medlemsstatene når et EU-typegodkjenningssertifikat trekkes tilbake.

Hver enkelt medlemsstats tekniske kontrollorganer skal ha tilgang til disse opplysningene.

De øvrige tekniske kontrollorganer kan få en kopi av typegodkjenningssertifikatene og deres vedlegg.

Søkeren skal underrette det tekniske kontrollorganet som har utstedt EU-typegodkjenningssertifikatet om enhver endring av den godkjente «typen».

Endringer av den godkjente «typen» må i tillegg godkjennes av det tekniske kontrollorganet som har utstedt EU-typegodkjenningssertifikatet, når endringene innvirker på samsvaret med de grunnleggende kravene i denne forskrift eller på de fastsatte vilkårene for bruken av vekten.

En slik tilleggsgodkjenning gis som et tillegg til det opprinnelige EU-typegodkjenningssertifikatet.

Avsnitt II b): EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet)

EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet) er den fremgangsmåte der en produsent som oppfyller forpliktelsene i § 37 jf. § 38 – § 43, erklærer at vekter eventuelt er i samsvar med «typen» beskrevet i EU-typegodkjenningssertifikatet og oppfyller de kravene i denne forskriften som får anvendelse på dem.

Produsenten skal påføre hver enkelt vekt CE-merket og merkingen nevnt i § 26.

CE-merket skal ledsages av identifikasjonssymbolet for det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EU-overvåkningen nevnt i § 43.

Produsenten eller dennes i EØS-området etablerende representant bringer CE-merkingen samt de i § 26 anførte påskrifter på hver enkelt vekt og utferdiger en skriftlig overensstemmelseserklæring.

CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan, som er ansvarlig for den i § 43 omhandlede EU-overvåkning.

Produsenten skal på en hensiktsmessig måte ha iverksatt et kvalitetssikringssystem som beskrevet i § 38 – § 42 og skal være underlagt EU-overvåkning som angitt i § 43.

Et løfte om å oppfylle forpliktelsene som kvalitetssikringssystemet medfører Et løfte om å vedlikeholde det godkjente kvalitetssikringssystemet for å sikre at det fortsatt skal være tilstrekkelig og effektivt.

Produsenten skal stille alle nødvendige opplysninger til rådighet for det tekniske kontrollorganet, særlig dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet og dokumentasjonen for vektens utforming.

Kvalitetssikringssystemet skal sikre at vektene er i samsvar med «typen» beskrevet i EU-typegodkjenningssertifikatet og med det kravet/de kravene i denne forskrift som får anvendelse på dem.

Alle dokumenter, krav og bestemmelser som produsenten har fulgt skal dokumenteres på en systematisk og velordnet måte i form av skriftlige regler, fremgangsmåter og instrukser. Dokumentasjonen av kvalitetssikringssystemet skal sikre god forståelse av programmer, planer, håndbøker og rapporter som gjelder kvaliteten.

Kvalitetsmålsetningene og organisasjonsstrukturen, ledelsens ansvar og fullmakter med hensyn til produktkvalitet Produksjonsprosessene, teknikkene for kvalitetskontroll og kvalitetssikring samt de systematiske tiltakene som skal gjennomføres Undersøkelsene og prøvene som skal utføres før, under og etter produksjonen, og hyppigheten av dem Hjelpemidlene som gjør det mulig å overvåke at den nødvendige produktkvalitet oppnås, og at kvalitetssikringssystemet virker effektivt.

Det tekniske kontrollorgan skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene nevnt i § 39. Det skal forutsette at kvalitetssikringssystemer som anvender den tilsvarende harmoniserte standard, oppfyller kravene.

Organet skal meddele produsenten sin beslutning og underrette de øvrige tekniske kontrollorganer om dette. Meddelelsen til produsenten skal inneholde resultatene av undersøkelsen og, dersom søknaden avslås, en begrunnelse for avslaget.

Produsenten eller dennes representant skal holde det tekniske kontrollorganet som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om enhver ajourføring av kvalitetssikringssystemet som følge av endringer som skyldes f.eks. ny teknologi og nye kvalitetsbegreper.

Dersom et teknisk kontrollorgan trekker tilbake sin godkjenning av et kvalitetssikringssystem, skal det underrette de øvrige tekniske kontrollorganer om dette.

Formålet med EU-overvåkning er å sikre at produsenten på korrekt måte oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet.

Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet Den tekniske dokumentasjonen Rapporter som gjelder kvaliteten, som f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvings- og kalibreringsdata Rapporter om kvalifikasjonene til det berørte personalet osv.

Det tekniske kontrollorganet skal jevnlig foreta inspeksjon for å sikre at produsenten vedlikeholder og anvender kvalitetssikringssystemet; organet skal oversende produsenten en inspeksjonsrapport.

Det tekniske kontrollorganet kan dessuten besøke produsenten uanmeldt. Ved slike besøk skal det meldte organet foreta full eller delvis inspeksjon. Det skal oversende produsenten en rapport om besøket og om nødvendig en inspeksjonsrapport.

Det tekniske kontrollorganet skal sikre at produsenten vedlikeholder og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet.

Avsnitt II c): EU-verifikasjon

EU-verifikasjonen er den prosedyre hvor produsenten eller dennes i EØS-området etablerte representant garanterer og erklærer at de vekter som i tredje ledd i denne bestemmelse er blitt brukt på i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten», og oppfyller de relevante krav i denne forskrift.

Produsenten treffer alle nødvendige foranstaltninger for å sikre at vektene etter fremstillingsprosessen i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten» og med de relevante krav i denne forskriften. Produsenten eller dennes i EU etablerte representanter anbringer CE-merkingen på hver enkelt vekt og lager en skriftlig overensstemmelseserklæring.

Det tekniske kontrollorgan foretar de nødvendige undersøkelser og prøver for å verifisere at vekten er i overensstemmelse med kravene i denne forskrift, ved kontroll og prøving av hvert enkelt apparat som gjennomgått i § 45.

Det tekniske kontrollorgan skal for vekter som ikke skal EU-typegodkjennes ha adgang til den i § 25 omhandlede konstruksjonsdokumentasjon.

Alle vekter undersøkes enkeltvis og det foretas de nødvendige prøver som er definert i den eller de relevante standarder, jf. forskrift om målenheter og måling § 4-12, eller tilsvarende prøver for å verifisere at produktene i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten» og med de relevante krav i denne forskrift.

Det tekniske kontrollorgan setter sitt identifikasjonsnummer på hver enkelt vekt som er konstatert å være i overensstemmelse med kravene og utsteder en skriftlig overensstemmelsesattest vedrørende gjennomførte prøver.

Produsenten eller representanten skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Avsnitt II d): EU-enhetsverifikasjon

EU-enhetsverifikasjon er den prosedyre hvor produsenten eller dennes i EØS-området etablerte representant garanterer og erklærer at vekten, som normalt er fremstilt til en spesifikk anvendelse, og for hvilken det er utstedt en attest som omhandlet i § 47, er i overensstemmelse med de relevante krav i denne forskrift. Produsenten eller dennes i EU etablerte representant setter CE-merke på vekten og utarbeider en skriftlig overensstemmelseserklæring.

Det tekniske kontrollorgan undersøker vekten og gjennomfører de prøver som er omhandlet de relevante standarder, jf. forskrift om målenheter og måling § 4-12, eller tilsvarende prøver for å sikre at den er i overensstemmelse med de relevante krav i denne forskrift.

Det tekniske kontrollorgan setter sitt identifikasjonsnummer på vekten, som er konstatert å være i overensstemmelse med kravene og utsteder en skriftlig overensstemmelsesattest vedrørende de gjennomførte prøver.

Den tekniske konstruksjonsdokumentasjon for vekten, jf. § 25, har til formål å gjøre det mulig å vurdere om kravene i denne forskrift er oppfylt, samt å lette forståelsen av vektens konstruksjon, fremstilling og funksjon. Det tekniske kontrollorgan skal ha adgang til dette.

Produsenten eller dennes representant skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Kapittel 5 – Krav ved bruk av ikke-automatiske vekter

§ 49 . Krav til nøyaktighetsklasser

Til bestemmelse av masse ved handelstransaksjoner skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter Til bestemmelse av masse ved beregning av avgift, tariff, skatt, premie, bot, vederlag, erstatning eller liknende betaling kan man benytte klasse IIII vekter, eller mer nøyaktige vekter Til bestemmelse av masse med sikte på anvendelse av lov eller forskrift, rettslig sakkunnskap, bestemmes vektklassen i de aktuelle tilfellene Til bestemmelse av masse i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter. For personvekter tillates det klasse IIII vekter Til bestemmelse av masse ved fremstilling av reseptbelagte legemidler i apotek, og bestemmelse av masse ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier skal man benytte klasse II vekter, eller mer nøyaktige vekter Til prisfastsettelse etter masse ved direkte salg til publikum og ved tilvirkning av ferdigpakninger skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter.

§ 50 . Kontroll og godkjenning av ikke-automatiske vekter under bruk

Ikke-automatiske vekter er underlagt kontroll og godkjenning etter forskrift om målenheter og måling kapittel 5.

Gyldighetsperioden for godkjenning av ikke-automatiske vekter er tre år, jf. forskrift om målenheter og måling § 5-2.

Ved ordinær kontroll skal Justervesenet utføre inspeksjon og tester i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er det dobbelte av det som er angitt i § 11.

Ved oppfølgingskontroll skal Justervesenet utføre inspeksjon, tester og merking i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er de samme som angitt i § 11. Ved oppfølgingskontroll skal Justervesenet sette på sine egne plomberinger der hvor det er aktuelt i henhold til typegodkjennelsen.

§ 51 . Beregning av grenser for g-verdien

Denne bestemmelsen gjelder for vekter hvor variasjoner i tyngdens akselerasjon har innvirkning på vektens visning, jf. § 29.

En endring i g-verdi skal ikke påvirke vektens feilvisning mer enn 1/3 av maksimalt tillatt feil. g-verdien blir bestemt ut i fra følgende formel: g = 9,780318 (1 + 0,005 3024 sin2 φ – 0,000 0058 sin2 φ) – 0,000 003085 × a [m/s2] hvor φ er breddegrader oppgitt i radianer (omregning fra grader til radianer gjøres etter følgende formel: radianer = grader × π/180). a er høyde over havet i meter.

Tabell 4 – Generelle retningslinjer Nøyaktighetsklasse Antall delinger n Justering IIII – Ingen begrensning III n ≤ 1 500 d Ingen begrensning III 1 500 d < n ≤ 3 000 I det aktuelle justerdistrikt eller tilgrensende distrikter III 3 000 d < n ≤ 5 000 d I det aktuelle justerdistrikt III n > 5 000 d På oppstillingsplassen II – På oppstillingsplassen I – På oppstillingsplassen

For vekter i klasse III med inntil 1 500 delinger og vekter i klasse IIII som er justert for ett av justerdistriktene er justeringen gyldig i hele landet.

Vektene skal merkes slik at det fremgår klart hvilket geografisk område vekten ble verifisert for.

Kapittel 6 – Avsluttende bestemmelser

§ 52 . Overtredelsesgebyr

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i forskrift om målenheter og måling kapittel 7.

§ 53 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Fra samme tid oppheves forskrift 19. desember 2001 nr. 1650 om ikke-automatiske vekter.

Rettelser

Publisert: I 2008 hefte 4 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 7 annet ledd siste linje skal lyde:

d < e ≤ 10 d, med unntak av vekter i klasse I med d < 10 -4 g, der e = 10 -3 g.

§ 8 annet ledd skal lyde:

Dersom d < 10 -4 g, kan største lasten i klasse I være mindre enn 50 000 e.