Forskrift om krav til elektrisitetsmålere

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

de selges eller tilbys for salg, jf. forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling § 3-1, og når de brukes i lavspenning distribusjonsnett som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør jf. forskrift om målenheter og måling § 3-4.

Elektrisitetsmålere som selges eller tilbys for salg skal minimum oppfylle de grunnleggende kravene fastsatt i kapittel 2. Kravene til elektrisitetsmålere under bruk er fastsatt i kapittel 3.

Kontrollordninger for elektrisitetsmålere under bruk reguleres i kapittel 4 i forskriften her, mens kontroll og godkjenningsordninger for elektrisitetsmålere som selges eller tilbys for salg reguleres i forskrift om målenheter og måling kapittel 4.

Forskriften her setter ikke krav til elektromagnetisk utstråling. Dette reguleres av forskrift 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr.

§ 2 . Definisjoner

Elektrisitetsmåler: En innretning som måler aktiv elektrisk energi som forbrukes i en krets, herunder måler som i tillegg måler reaktiv elektrisk energi. Målere som bare måler reaktiv energi omfattes ikke av definisjonen i denne forskriften Lavspennings distribusjonsnett: Anlegg med høyeste nominell spenning til og med 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning Statisk måler: En elektronisk måler Målestørrelsen: Den bestemte størrelsen som skal måles Påvirkende størrelse: En størrelse som ikke er målestørrelsen, men som påvirker måleresultatet Angitte driftsbetingelser: De verdier av målestørrelsen og påvirkende størrelser som utgjør elektrisitetsmålerens normale driftsbetingelser Forstyrrelse: En påvirkende størrelse med en verdi som er innenfor de grenser som er spesifisert i hensiktsmessige krav, men utenfor elektrisitetsmålerens angitte driftsbetingelser. En påvirkende størrelse er uansett en forstyrrelse dersom den ikke er spesifisert i de angitte driftsbetingelser Kritiske endringsverdi: Den verdien der endringen i måleresultatet anses som uønsket Klimatiske miljøer: De omgivelser der elektrisitetsmålere kan benyttes. Det er definert en rekke temperaturgrenser for å ta høyde for klimaforskjeller mellom EØS-statene Forsyningsvirksomhet: En leverandør av elektrisitet, gass, varme eller vann.

Kapittel 2 – Krav til elektrisitetsmålere som selges eller tilbys for salg

Avsnitt I – Generelle krav

§ 3 . Måleteknisk beskyttelse og kvalitetsnivå

En elektrisitetsmåler skal ha en høy grad av måleteknisk beskyttelse, slik at alle berørte parter kan ha tillitt til måleresultatet, og den skal konstrueres og fremstilles etter tilfredsstillende kvalitetsnivå med hensyn til måleteknologi og måledataenes sikkerhet.

§ 4 . Påtenkt bruk og påregnelig feilbruk

Det skal tas hensyn til elektrisitetsmålerens påtenkte bruk samt den påregnelige feilbruk ved valg av løsninger som anvendes for å oppfylle kravene i dette kapitlet.

§ 5 . Tillatte feil

Under de angitte driftsbetingelser og i fravær av en forstyrrelse skal målefeilen ikke overstige den maksimale tillatte målefeil som er fastsatt i § 28. Med mindre annet er angitt i avsnitt II, uttrykkes den maksimale tillatte målefeil som avviket fra den sanne måleverdi som et tosidig intervall.

Under de angitte driftsbetingelser og dersom det foreligger en forstyrrelse, er kravet til yteevne som fastsatt i avsnitt II.

Dersom elektrisitetsmåleren er beregnet brukt i et gitt permanent kontinuerlig elektromagnetisk felt, skal måleresultatet under forsøket med amplitudemodulert elektromagnetisk felt ligge innenfor maksimal tillatt målefeil.

§ 6 . Påvirkende størrelser

Produsenten skal angi det klimatiske, mekaniske og elektromagnetiske miljø som elektrisitetsmåleren er beregnet brukt i, samt strømforsyning og andre påvirkende størrelser som kan påvirke målenøyaktigheten, idet det tas hensyn til kravene fastsatt i avsnitt II.

§ 7 . Klimatiske miljøer

Produsenten skal angi øvre og nedre temperaturgrense blant verdiene i tabell 1 og angi hvorvidt elektrisitetsmåleren er konstruert for kondenserende eller ikke-kondenserende fuktighet, samt om den tiltenkte plassering er åpen eller lukket.

Tabell 1 Øvre temperaturgrense 30 °C 40 °C 55 °C 70 °C Nedre temperaturgrense 5 °C -10 °C -25 °C -40 °C

§ 8 . Mekaniske miljø

Det mekaniske miljø klassifiseres i følgende klasser:

Tabell 2 M1 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som anvendes på steder med minimal eksponering for vibrasjoner og sjokk, f.eks. elektrisitetsmålere som monteres på lette støttekonstruksjoner og utsettes for ubetydelige vibrasjoner og sjokk fra lokale sprengninger, byggearbeider, smelling med dører osv. M2 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som anvendes på steder med betydelig eller høyt vibrasjons- og sjokknivå, f.eks. forårsaket av maskiner og forbipasserende kjøretøyer i nærheten, eller av at elektrisitetsmåleren er plassert i umiddelbar nærhet av tunge maskiner, transportbånd osv. M3 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som anvendes på steder med høyt og meget høyt vibrasjons- og sjokknivå, for eksempel elektrisitetsmålere montert direkte på maskiner, transportbånd osv.

Vibrasjon Mekanisk sjokk.

§ 9 . Elektromagnetiske miljø

Med mindre annet er fastsatt i avsnitt II klassifiseres det elektromagnetiske miljø i følgende klasser:

Tabell 3 E1 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som anvendes på steder med elektromagnetiske forstyrrelser tilsvarende dem man kan finne i bygninger som brukes til bolig- og handelsformål, og lette industribygninger. E2 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som anvendes på steder med elektromagnetiske forstyrrelser tilsvarende dem man kan finne i andre industribygg. E3 Denne klassen omfatter elektrisitetsmålere som får strøm fra batteriet i et kjøretøy. Slike elektrisitetsmålere skal oppfylle kravene for E2 samt følgende tilleggskrav: spenningsfall forårsaket av oppladning av startkretsen i forbrenningsmotorer og spenningstransienter ved frakopling av utladet batteri mens motoren er i drift.

Spenningsavbrudd Kortvarig redusert spenning Spenningstransienter på forsyningsledninger og/eller signalledninger, elektrostatiske utladninger Høyfrekvente elektromagnetisk felt Overførte høyfrekvente elektromagnetiske felt på forsyningsledninger og/eller signalledninger Overspenning på forsyningsledninger og/eller signalledninger.

§ 10 . Andre påvirkende størrelser

Spenningsvariasjon Variasjoner i nettfrekvens Nettgenererte magnetiske felt Andre størrelser som kan påvirke elektrisitetsmålerens nøyaktighet i vesentlig grad.

§ 11 . Grunnleggende regler for forsøk og bestemmelse av feil

De grunnleggende kravene angitt i § 5 skal kontrolleres for hver relevant påvirkende størrelse. Med mindre annet er angitt i avsnitt II, gjelder disse grunnleggende kravene når hver påvirkende størrelse påføres og virkningen av den vurderes separat, idet alle andre påvirkende størrelser holdes relativt konstant ved sine referanseverdier Måleforsøk skal utføres under og etter påføring av den påvirkende størrelsen, alt etter hva som tilsvarer normal driftsstatus for elektrisitetsmåleren når denne påvirkende størrelsen kan antas å opptre.

§ 12 . Luftfuktighet

Avhengig av det klimatiske miljø elektrisitetsmåleren er ment brukt i, kan det mest hensiktsmessige testforløp enten være stasjonær fuktig varme (ikke-kondenserende), eller syklisk fuktig varme (kondenserende).

Testforløp med syklisk varierende fuktighet er hensiktsmessig dersom kondensering er viktig, eller dersom dampgjennomtrengning vil bli fremskyndet av ventilasjon. Ved forhold der ikke-kondenserende luftfuktighet er viktig, er testforløp med stasjonær fuktig varme hensiktsmessig.

§ 13 . Reproduserbarhet

Dersom elektrisitetsmåleren brukes til å måle den samme målestørrelsen, men på ulike steder og av ulike brukere, skal resultatene av påfølgende målinger være i nært samsvar. Variasjonen i måleresultatene skal være liten i forhold til maksimal tillatt målefeil.

§ 14 . Repeterbarhet

Dersom målestørrelsen har samme verdi og måleforholdene er uendret, skal de påfølgende måleresultatene stemme godt overens. Variasjonen i måleresultatene skal være liten i forhold til maksimale tillatte målefeil.

§ 15 . Oppløsning og følsomhet

En elektrisitetsmåler skal være tilstrekkelig følsom, og skal ha tilstrekkelig oppløsning tilpasset måleoppgaven.

§ 16 . Holdbarhet

En elektrisitetsmåler skal være konstruert slik at dens måletekniske egenskaper er tilstrekkelig stabile i et tidsrom som produsenten fastsetter, forutsatt at det monteres, vedlikeholdes og brukes korrekt i samsvar med produsentens anvisninger og i det miljø det er bestemt for.

§ 17 . Pålitelighet

En elektrisitetsmåler skal konstrueres slik at virkningen av en funksjonsfeil som medfører et unøyaktig måleresultat, reduseres så langt som mulig, med mindre en slik feil er åpenbar.

§ 18 . Egnethet

Egnet til den påtenkte bruk, idet det tas hensyn til de i praksis forekommende driftsbetingelser, og det skal ikke stilles urimelige krav til brukeren for å oppnå et korrekt måleresultat Ufølsom overfor små variasjoner i målestørrelsens verdi, eller den skal reagere på en hensiktsmessig måte dersom måleren er beregnet til måling av verdier av målestørrelsen som er konstant over tid Konstruert slik at målefunksjonen skal kunne kontrolleres etter at elektrisitetsmåleren er markedsført og tatt i bruk. Om nødvendig skal særskilt utstyr eller programvare til denne kontrollen være en del av elektrisitetsmåleren. Testprosedyren skal være beskrevet i bruksanvisningen Robust og framstilt av materialer som er velegnet til de påtenkte driftsbetingelser.

En elektrisitetsmåler skal ikke være av en slik art at den lett kan brukes til bedrageri, og muligheten for utilsiktet feilbruk skal være minst mulig. En elektrisitetsmåler som anvendes med gjennomstrømning eller elektrisk strøm utenfor det kontrollerte området, skal ikke ha unødige systematiske feil.

Dersom en elektrisitetsmåler har tilknyttet programvare med andre funksjoner enn målefunksjonen, skal programvaren som har avgjørende betydning for målefunksjonen, kunne identifiseres, og den skal ikke utsettes for forstyrrende påvirkning fra de tilknyttede programvarefunksjonene.

§ 19 . Beskyttelse mot manipulering

Dersom elektrisitetsmåleren koples til en annen anordning direkte eller ved fjerntilkopling, skal dets måletekniske egenskaper ikke påvirkes av anordningen på en feilaktig måte. Komponenter som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være konstruert slik at de kan sikres. De anvendte sikkerhetstiltak skal gjøre det mulig å påvise om inngrep har funnet sted.

Programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være merket tilsvarende, og skal være sikret. Identifikasjon av slik programvare skal lett framskaffes fra elektrisitetsmåleren. Eventuell informasjon eller indikasjon på at det har funnet sted et inngrep skal være tilgjengelig i et rimelig tidsrom.

Måledata, programvare som er av avgjørende betydning for måleegenskapene, og måleteknisk viktige parametere som lagres eller overføres, skal være beskyttet på hensiktsmessig vis mot tilsiktede eller utilsiktede endringer.

Visningen av samlet mengde eller visningene som samlet mengde kan utledes fra, og som helt eller delvis danner grunnlaget for betaling, skal ikke kunne tilbakestilles under bruk.

§ 20 . Opplysninger som skal påføres eller følge elektrisitetsmåleren

Relevante opplysninger om bruksbetingelser Målekapasitet Måleområde Identitetsmerke Nummer på sertifikat for EF-typegodkjenning eller EF-konstruksjonsundersøkelse Opplysninger om tilleggsutstyr som gir måleresultater, overholder bestemmelsene i fastsatte forskrifter vedrørende lovregulert måleteknisk kontroll.

Angitte driftsbetingelser Elektromagnetisk miljø Øvre og nedre temperaturgrense, om kondensasjon er akseptabelt eller ikke, åpen eller lukket plassering Anvisninger for montering, vedlikehold, reparasjoner og tillatte innstillinger Anvisninger for korrekt betjening og eventuelle særlige bruksvilkår Vilkår for kompatibilitet med grensesnitt, underenheter eller måleredskap.

Dersom elektrisitetsmålerens dimensjoner er for små eller dets konstruksjon for følsom til at de relevante opplysninger kan påføres, skal disse være påført de følgedokumenter som kreves i henhold til denne forskriften. Alle merker og påskrifter skal være tydelige og utvetydige og de skal ikke kunne fjernes eller flyttes. For grupper av identiske elektrisitetsmålere er det ikke nødvendig med individuelle bruksanvisninger.

§ 21 . Angivelse av måleverdi

Med mindre annet er angitt i avsnitt II, skal skalaintervallet for en målt verdi være på formen 1 × 10 n , 2 × 10 n eller 5 × 10 n , hvor n er et heltall eller null. Målenheten eller dens symbol skal vises nær tallverdien.

Det skal benyttes målenheter og symboler som er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 2 i forskrift om målenheter og måling.

§ 22 . Visning av resultat

Resultatet skal vises på et display eller som papirutskrift. Ved utskrift skal skriften eller registreringen være lett lesbar og ikke kunne fjernes.

Alle resultater skal være tydelige og utvetydige og ledsages av de merker og påskrifter som er nødvendige for å opplyse brukeren om resultatets betydning. Resultatet som vises, skal være lett lesbart under normale bruksforhold. Ytterligere informasjon kan vises under forutsetning av at den ikke kan forveksles med de måletekniske kontrollerte resultatene.

Uansett om en elektrisitetsmåler som er beregnet på forsyningsmåling kan fjernavleses eller ikke, skal det være utstyrt med et metrologisk kontrollert display eller visning som brukeren kan avlese uten bruk av hjelpemidler. Det som avleses på displayet eller visningen, er måleresultatet som danner grunnlaget for prisen som skal betales.

§ 23 . Samsvarsvurdering

En elektrisitetsmåler skal være konstruert slik at det lett kan vurderes om det er i samsvar med de relevante kravene i denne forskriften.

Avsnitt II – Spesifikke krav

§ 24 . Definisjoner

I = den elektriske strømmen gjennom måleren I n = den angitte referansestrømmen som den transformatordrevne måleren er konstruert for I st = den laveste angitte verdi av I der måleren registrerer aktiv elektrisk energi ved effektfaktor 1 (flerfasemålere med symmetrisk belastning) I min = den verdi av I der målerens feil ligger innenfor angitte tolerangrenser (flerfasemålere med symmetrisk belastning) I tr = den verdi av I der målenes feil skal ligge innefor minste toleransegrenser tilsvarende klassens betegnelse I max = største verdi av I der målerens feil ligger innenfor angitte toleransegrenser U = tilført elektrisk spenning til måleren U n = angitt referansespenning f = frekvensen av den spenningen som tilføres til måleren f n = angitt referansefrekvens PF = effektfaktor = cosφ = cosinus til fasedifferansen φ mellom I og U.

§ 25 . Nøyaktighet

Elektrisitetsmålere skal ha klasseindeksene A, B eller C. Produsenten skal angi målerens klasseindeks.

§ 26 . Bruksområder for elektrisitetsmålere

Tabell 4 Målerklasse A i temperaturområde + 5 °C ... + 30 °C Benyttes for målere for innendørs installasjon for bruk i husholdninger, herunder utleieformål, private hybler og hybelhus. Målerklasse B i temperaturområde – 25 °C ... + 55 °C Benyttes for målere for utendørs installasjon for bruk i husholdninger, herunder hytte/fritidseiendom Målerklasse B i temperaturområde + 5 °C ... + 30 °C Benyttes for: – Ikke-transformatorkoblede målere for innendørs installasjon for bruk i næringsvirksomhet/lett industri, herunder fellesmålere i butikksentre – Direktekoblede målere for bruk til belysning/oppvarming av offentlig vei. Målerklasse C med valgfritt temperaturområde Kan benyttes for alle bruksområder. Må benyttes for: – Transformatorkoblede målere for bruk i næringsvirksomhet/lett industri, herunder fellesmålere i butikksentre – Fellesmålere i borettslag med etterfølgende målere i serie – Transformatorkoblede målere for belysning/oppvarming av offentlig vei.

§ 27 . Angitte driftsbetingelser

Produsenten skal angi angitte driftsbetingelser for måleren, særlig verdiene av f n, U n, I n, I st, I min, I tr og I max som gjelder for måleren. For de angitte strømverdier skal måleren oppfylle vilkårene gitt i tabell 5:

Tabell 5 Klasse A Klasse B Klasse C For direktekoplede målere I st ≤ 0,05 · I tr ≤ 0,04 · I tr ≤ 0,04 · I tr I min ≤ 0,5 · I tr ≤ 0,5 · I tr ≤ 0,3 · I tr I max ≥ 50 · I tr ≥ 50 · I tr ≥ 50 · I tr For transformatorkoblede målere I st ≤ 0,06 · I tr ≤ 0,04 · I tr ≤ 0,02 · I tr I min ≤ 0,4 · I tr ≤ 0,2 · I tr 1 ≤ 0,2 · I tr I n = 20 · I tr = 20 · I tr = 20 · I tr I max ≥ 1,2 · I n ≥ 1,2 · I n ≥ 1,2 · I n 1 For elektromekaniske målere i klasse B gjelder I min ≤ 0,4 · I tr .

Spennings-, frekvens- og effektfaktorområdene innenfor hvilke måleren skal oppfylle krav til maksimal tillatte målefeil, er angitt i tredje og fjerde ledd. Disse områdene skal ta hensyn til de typiske egenskapene ved strømmen som leveres gjennom offentlige distribusjonssystemer. Spennings- og frekvensområde skal være minst: 0,9 U n ≤ U ≤ 1,1 U n 0,98 f n ≤ f ≤ 1,02 f n

Effektfaktorområdet er minst fra cosφ = 0,5 induktiv til cosφ = 0,8 kapasitiv.

§ 28 . Maksimal tillatte målefeil

Påvirkningene av de forskjellige målestørrelser og påvirkende størrelser (a, b, c,...) vurderes hver for seg, alle andre målestørrelser og påvirkende størrelser holdes relativt konstant på sine referanseverdier. Målefeilen, som ikke skal overstige maksimal tillatte målefeil angitt i tabell 6, beregnes som Målefeil = √ (a 2 + b 2 + c 2 ...).

Dersom måleren arbeider under varierende strømbelastninger, skal prosentvise feil ikke overstige grensene gitt i tabell 6.

Tabell 6 Maksimal tillatte målefeil i prosent ved angitte driftsbetingelser og definerte strømbelastningsnivåer og driftstemperatur Driftstemperaturer Driftstemperaturer Driftstemperaturer Driftstemperaturer + 5 °C ... + 30 °C – 10 °C ... + 5 °C eller + 30 °C ...+ 40 °C – 25 °C ... – 10 °C eller + 40 °C ... + 55 °C – 40 °C ... – 25 °C eller + 55 °C ... + 70 °C A B C A B C A B C A B C Enfasemåler; flerfasemåler ved drift med symmetrisk belastning I min ≤ I < I tr 3,5 2 1 5 2,5 1,3 7 3,5 1,7 9 4 2 I tr ≤ I ≤ I max 3,5 2 0,7 4,5 2,5 1 7 3,5 1,3 9 4 1,5 Flerfasemåler ved drift med enfasebelastning I tr ≤ I ≤ I max 4 2,5 1 5 3 1,3 7 4 1,7 9 4,5 2 For elektromekaniske flerfasemålere er strømintervallet for enfasebelastning begrenset til 5I tr ≤ I ≤ I max .

Dersom en måler arbeider ved forskjellige temperaturområder, gjelder de relevante verdier for maksimal tillatte målefeil.

§ 29 . Tillatte påvirkninger fra forstyrrelser

Siden elektrisitetsmålere er direkte koplet til hovednettforsyning, og siden nettstrømmen også er en av målestørrelsene, anvendes et spesielt elektromagnetisk miljø for elektrisitetsmålere. Måleren skal være i samsvar med det elektromagnetiske miljøet E2 og tilleggskravene i § 30 og § 31.

Det elektromagnetiske miljøet og tillatte påvirkninger gjenspeiler situasjonen der det er forstyrrelser av lang varighet som ikke skal påvirke nøyaktigheten utover de kritiske endringene og transiente forstyrrelsene, som kan forårsake midlertidig reduksjon eller tap av funksjon eller ytelse, men som måleren skal vende tilbake fra, og som ikke skal påvirke nøyaktigheten utover de kritiske endringene.

Dersom det er en forutsigbar høy risiko på grunn av lyn, eller dersom forsyningen overveiende skjer via luftledninger, skal målerens måleegenskaper beskyttes.

§ 30 . Påvirkning av forstyrrelser av lang varighet

Kritiske endringer i prosent for målere i klasse | A | B | C | Omvendt faserekkefølge | 1,5 | 1,5 | 0,3 | Usymmetrisk spenning (gjelder bare flerfasemålere) | 4 | 2 | 1 | Innhold av overharmoniske i strømkretser | 1 | 1 | 0,8 | 0,5 | Innhold av likestrøm og overharmoniske i strømkrets | 1 | 6 | 3 | 1,5 | Raske transiente utbrudd av elektrisk støy | 6 | 4 | 2 | Magnetiske felt; høyfrekvens elektromagnetiske felt (innstrålt RF), ledede forstyrrelser oppstått pga. RF-felt, og immunitet mot stående bølger | 3 | 2 | 1

For elektromekaniske elektrisitetsmålere er det ikke definert kritiske endringsverdier for overharmoniske innhold i strømkretsene og for likestrøm og overharmonisk innhold i strømkretsen.

§ 31 . Tillatte påvirkninger av transiente elektromagnetiske fenomener

Påvirkningen av en elektromagnetisk forstyrrelse på en elektrisitetsmåler skal være slik at under og umiddelbart etter forstyrrelse skal enhver størrelse beregnet på prøving av målerens nøyaktighet ikke frambringer pulser eller signaler som tilsvarer en energi på mer enn den kritiske endringsverdien.

Gjenoppta driften innenfor grensene for maksimal tillatte målefeil Ha alle målefunksjoner i behold Gi mulighet for gjeninnhenting av alle måledata som forelå før forstyrrelsen og Ikke vise noen endring i den registrerte energien på mer enn den kritiske endringsverdien.

Den kritiske endringsverdien i kWh er m · U n · I max · 10 -6 (der m er antall måleelementer i måleren, U n i volt og I max i ampere). For overstrøm er den kritiske endringsverdien 1,5 %.

§ 32 . Egnethet

Under den nominelle driftsspenningen skal målerens positive feil ikke overstige 10 %.

Visningsanordningen skal ha et tilstrekkelig antall sifre til å sikre at visningen ikke kommer tilbake til startverdien når måleren arbeider i 4000 timer ved full belastning (I = I max , U = U n og PF = 1), og den skal ikke kunne nullstilles under bruk.

Ved tap av strømforsyning i kretsen skal de mengdene av elektrisk energi som er blitt målt, være tilgjengelig for avlesning i et tidsrom på minst fire måneder.

§ 33 . Drift uten belastning

Når spenningen er satt på uten at det går strøm gjennom kretsen (det skal være åpen kretsløp), skal måleren ikke registrere noen energi ved spenning mellom 0,8 · U n og 1,1 · U n .

§ 34 . Oppstart

Måleren skal starte og fortsette registreringen ved U n, PF = 1 (flerfasemåler med symmetriske belastninger) og en strøm som er lik I st .

§ 35 . Enheter

Den elektriske energien som måles, skal vises i kilowatt-timer eller megawatt-timer.

Kapittel 3 – Krav til elektrisitetsmålere under bruk

§ 36 . Hvem som er ansvarlig

Bestemmelsene i kapittel 3 og 4 retter seg mot den som bruker elektrisitetsmålere som grunnlag for beregning av økonomiske oppgjør. Med bruker forstås den som er ansvarlig for målingen.

§ 37 . Krav til godkjenning av elektrisitetsmålere under bruk

være godkjente iht. forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges, heretter kalt nasjonal samsvarsvurdering, eller være godkjente iht. forskrift 26. april 2006 nr. 468 om krav til elektrisitetsmålere som selges eller iht. forskrift om målenheter og målinger, heretter kalt MID samsvarsvurdering.

§ 38 . Nøyaktighetsklasser – Bruksområder

Elektrisitetsmålere med nasjonal samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav a skal benyttes med nøyaktighetsnivå 1 i miljøklasse «utendørs» og nøyaktighetsnivå 1 eller 2 i miljøklasse «innendørs».

Elektrisitetsmålere med MID samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav b skal benyttes med en nøyaktighetsklasse som er bestemt for det bruksområde der måleren benyttes, jf. § 26.

Det kan likevel benyttes en bedre nøyaktighetsklasse enn bruksområdet tilsier. I slike tilfeller må måleren tilfredsstille målenøyaktigheten for den klassen den er spesifisert for.

§ 39 . Maksimal tillatt målefeil

For elektrisitetsmålere med MID samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav b gjelder tilsvarende maksimal tillatte målefeil som ved salg jf. § 28.

For elektrisitetsmålere med nasjonal samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav a, gjelder maksimal tillatte målefeil fastsatt i tabell 8 og 9.

Tabell 8 Maksimal tillatt målefeil for enfase- og trefasemålere med symmetrisk belastning Strømverdi PF cos(φ) Maksimal tillatte målefeil i % Nøyaktighetsnivå 1 Nøyaktighetsnivå 2 I tr ≤ I ≤ I maks. eller 0,1I b < I < I maks. 1 1,5 3 2I tr ≤ I ≤ I maks. eller 0,2I b < I < I maks. ≠ 1 1,5 3 I min ≤ I ≤ I tr eller 0,05I b < I < 0,1I b 1 2,25 3,75 2I min ≤ I ≤ 2I tr eller 0,1I b < I < 0,2I b ≠ 1 2,25 3,75

Tabell 9 Maksimal tillatt målefeil for trefase målere med kun enfasebelastning og symmetrisk spenning Strømverdi PF cos(φ) Maksimal tillatte målefeil i % Nøyaktighetsnivå 1 Nøyaktighetsnivå 2 I tr ≤ I ≤ I maks. eller 0,1I b < I < I maks. 1 3 4,5 2I tr ≤ I ≤ I maks. eller 0,2I b < I < I maks. ≠ 1 3 4,5

For elektrisitetsmålere som verken har MID samsvarsvurdering eller nasjonal samsvarsvurdering, gjelder maksimal tillatte målefeil fastsatt i tabell 10 og 11. Dersom slike målere ikke har spesifisert en nøyaktighetsklasse, skal de ha en maksimal tillatt målefeil på 3,5 %.

Tabell 10 Maksimal tillatte målefeil for enfase- og trefasemålere med symmetrisk belastning Strømverdi PF/ cos(φ) Maksimal tillatte målefeil i % For direkte koblet For transformator koblet 1 Klasse 0,5 Klasse 1 Klasse 2 0,1 I b ≤ I < Imax 0,1 I n ≤ I < Imax 1 ±1 ± 2 ± 3,5 I b I n 0,5 induktive ± 1,6 ± 2 ± 3,5

Tabell 11 Maksimal tillatte målefeil for trefase målere med kun enfasebelastning og symmetrisk spenning Strømverdi PF/ cos(φ) Maksimal tillatte målefeil i % For direkte koblet For transformator koblet 1 Klasse 0,5 Klasse 1 Klasse 2 0,1 I b ≤ I < Imax 0,1 I n ≤ I < Imax 1 ±2,5 ± 3 ± 4,5

§ 40 . Øvrige krav til elektrisitetsmålere under bruk

Ved test av tomgang for statiske målere ved 90 % og ved 110 % av driftsspenningen skal det ikke forekomme mer enn én puls på impulsutgangen. Når mekaniske målere er spenningssatt, uten strømbelastning, så skal rotorskiven av måleren ikke gjøre en hel eller komplett omdreining ved 90 % eller 110 % av den nominelle spenning. Tellerverket skal registrere. Dette er et rent funksjonelt krav og det skal kjøres minst 1 kWh gjennom måleren for å kontrollere dette. Plombering skal være intakt og i henhold til typegodkjenning, typeprøving eller annen samsvarsvurdering.

§ 41 . Elektrisitetsmålere som ikke tilfredsstiller kravene

Elektrisitetsmålere som ikke tilfredsstiller kravene angitt i dette kapitlet, skal tas ut av bruk og kan ikke tas i bruk igjen før de tilfredsstiller kravene.

Dersom den statistiske kontrollen faller negativt ut, skal samtlige målere i gruppen byttes ut innen 1 år. Den enkelte måler som faktisk har blitt testet og som oppfyller kravene i kapittel 3, må likevel ikke tas ut av bruk. Derimot skal den enkelte måler som ikke oppfyller kravene tas ut av bruk, selv om den statistiske kontrollen medfører at gruppen som sådan blir godkjent.

Kapittel 4 – Kontrollordninger for elektrisitetsmålere under bruk

§ 42 . Krav til kontroll av elektrisitetsmålere

Kontroll av elektrisitetsmålere skal basere seg på enten periodisk totalkontroll som beskrevet i § 46 eller statistisk kontroll beskrevet i § 47 og § 48.

Ved kontroll av elektrisitetsmålere skal det kontrolleres at alle kravene angitt i kapittel 3 er tilfredstilt. Ved kontroll av nøyaktigheten til elektrisitetsmålere, herunder tomgangskontroll, skal som et minimum et av testprogrammene angitt § 43 og § 44 følges.

Kontrollen skal utføres av et laboratorium som oppfyller kravene fastsatt i § 51.

§ 43 . Testprogram i laboratorium eller i felt

Testprogrammet kan benyttes ved test i permanent laboratorium eller i felt, og kan anvendes ved både totalkontroll og statistisk kontroll. Felttest er likestilt med test i laboratorium dersom man har strøm og spenningskilde slik at testprogrammet under kan følges. For dette testprogrammet stilles det ingen krav til kombinasjoner av test i laboratorium eller i felt.

Oppvarming: Måleren skal være koblet opp og belastet med strøm en tid før testen starter, slik at normal driftstemperatur er oppnådd (jf. fabrikantens spesifikasjoner). Målere som testes i felt vil ha normal driftstemperatur Test av nøyaktighetskrav:: Tomgangskontroll («no-load»): I = 0A på 90 % av U nom og 110 % av U nom . I felt kan det testes ved anleggets driftsspenning Strømavhengighet: Det skal minimum utføres testene angitt i tabell 12. For flerfasemålere skal det i tillegg til testpunktene i tabell 12 utføres en test med enfasebelastning separat på alle tre faser (L1, L2 og L3) med I tr ved cos(φ) = 1

Tabell 12 Måler med MID samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav b Måler som ikke har MID samsvarsvurdering I tr ved cos(φ) = 1 10 % av I b ved cos(φ) = 1 10 xI tr ved cos((φ) = 1 I b ved cos(φ) = 1 10 xI tr ved cos(φ) = 0,5 induktiv I b ved cos(φ) = 0,5 induktiv I max ved cos(φ)= 1 I max ved cos(φ)= 1

§ 44 . Kombinert testprogram

Dersom dette alternativet følges, skal testgruppen deles i to. Halve gruppen kan kontrolleres i samsvar med kontrollopplegget angitt § 43. Den andre halvparten skal kontrolleres i felt, der det minimum skal utføres følgende tester av nøyaktighetskrav/strømavhengighet ved anleggets cos(φ):

Tabell 13 Måler med MID samsvarsvurdering jf. § 37 bokstav b Måler som ikke har MID samsvarsvurdering ca. av Itr ca. 10 % av I b ca. 10 xI tr ca. I b 60-80 % av I max 60-80 % av I max

§ 45 . Kontrollperioder

For mekaniske målere skal første kontroll foretas innen 6 år etter produksjonsåret. Dersom måleren godkjennes, skal neste kontroll tas innen 8 år etter dette, og deretter hvert 10. år. Tidspunktet for tredje og senere kontroller kan endres dersom intervallet er tilstrekkelig dokumentert.

For statiske målere skal første kontroll foretas innen 3 år etter produksjonsåret. Dersom måleren godkjennes, skal neste kontroll tas innen 8 år etter dette, og deretter hvert 10. år. Tidspunktet for tredje og senere kontroller kan endres dersom intervallet er tilstrekkelig dokumentert.

For alle statiske målere eller grupper av statiske målere som er produsert før 1. januar 2005, og hvor det fremdeles ikke er påbegynt kontroll, skal første kontroll gjøres så fort som mulig og uansett i løpet av 2008. Deretter skal de kontrolleres etter intervallene som angitt i første og annet ledd.

For alle mekaniske målere eller grupper av mekaniske målere som er produsert før 1. januar 2005, og hvor det fremdeles ikke er påbegynt kontroll, skal første kontroll gjøres senest i løpet av 2010. Deretter skal de kontrolleres etter intervallene som angitt i første og annet ledd.

Elektrisitetsmålere som er reparert, skal alltid kontrolleres før de tas i bruk. Deretter skal de kontrolleres etter intervallene som angitt i første og annet ledd.

§ 46 . Periodisk totalkontroll

Ved periodisk totalkontroll kontrolleres alle målere. Resultatene har bare konsekvenser for de(n) måleren(e) som er kontrollert. For grupper som består av mindre enn 18 målere, må det gjennomføres periodisk totalkontroll.

§ 47 . Statistisk kontroll – gruppering

Statistisk kontroll kan gjennomføres på grupper sammensatt av ensartede målere, slik at resultatene er representative for gruppen. En gruppe skal være så homogen som mulig. En gruppe kan likevel inneholde målere fra flere eiere. En gruppe eller et parti ensartede målere defineres ved samme målertypeID fastsatt av Justervesenet.

Produksjonsåret for alle målere i en gruppe må være innenfor en periode på inntil 3 år. Utgangspunktet for kontrollperiodene jf. § 45 fastsettes til midten av perioden gruppen spenner over. Dersom målere i en gruppe har vært utsatt for inngrep, så må den eller de aktuelle målerne grupperes på nytt med utgangspunkt i tidspunktet for reparasjon i stedet for produksjonsåret.

For aktører som ønsker å skille på bruksforhold (inne/ute), tildeles to målertypeID-er på målere med utvidet temperaturområde.

§ 48 . Statistisk kontroll – metode for utplukk

Utvelgelse av målere for statistisk kontroll av grupper bestående av 64 målere eller flere skal foretas etter standarden ISO 2859-2 (Prøvetakingsplaner etter LQ-verdier ved kontroll av enkeltpartier) som vist i tabell 14.

Dobbelt utplukk kontroll for elektrisitetsmålere | Nr. | Gruppe størrelse | Utplukk | Utplukk størrelse | Kumulativ utplukk størrelse | Antall underkjente målere** | Antall målere I reserve | Kriterie for godkjennelse av gruppen | Kriterie for underkjennelse av gruppen | Kriterie for når et andre utplukk er nødvendig* | 4.1 | opp til 1200 | første | andre | 32 | 32 | 32 | 64 | 0 | 1 | 2 | 2 | 1 | 3 | 6 | 4.2 | 1201 til 3200 | første | andre | 50 | 50 | 50 | 100 | 1 | 4 | 4 | 5 | 2 til 3 | 5 | 10 | 4.3 | 3201 til 10 000 | første | andre | 80 | 80 | 80 | 160 | 2 | 6 | 5 | 7 | 3 til 4 | 8 | 16 | 4.4 | 10 001 til 35 000 | første | andre | 125 | 125 | 125 | 250 | 5 | 12 | 9 | 13 | 6 til 8 | 13 | 25

Et andre utplukk med samme størrelse som det første utplukket må trekkes tilfeldig fra gruppen dersom resultatet av testen av gruppen viser et antall underkjente målere i gruppen som svarer til tallene i denne kolonnen. I hver av linjene som representerer andre utplukk, er antallet underkjente målere lik summen av de målere som ble underkjent i første utplukk og de som ble underkjent i andre utplukk.

Dersom en gruppe består av mellom 18 og 64 målere skal utplukket gjøres i henhold til tabell 15. For slike små grupper foretas bare enkelt utplukk og gruppen kan bare godkjennes dersom alle målerne i utplukket oppfyller forskriftens krav.

Tabell 15 Gruppestørrelse Utplukk 18-25 17 26-50 22 51-64 24

Et utplukk skal hentes fra en gruppe på en slik måte at det for hver enkelt måler i gruppen er like stor sannsynlighet for å bli plukket ut. Det skal benyttes en tilfeldighetstabell eller et annet verktøy som sikrer et tilfeldig utplukk. Det er ikke tillatt å tilføre flere målere til en gruppe, etter at gruppen er godkjent.

Det er tillatt å gjøre et utplukk som er inntil 10 % større enn det som kreves etter denne bestemmelsen. Ved utplukk utover dette må behovet dokumenteres og rapporteres til Justervesenet.

§ 49 . Kriterier for når en måler kan erstattes i det statistiske utplukket

Vann i måler Manipulert måler, herunder hærverk. Plombebrudd behandles likevel etter § 50 Brent måler dersom måleren ikke selv har forårsaket brannen Feilaktig gruppetilhørighet.

I tilfeller som nevnt i første ledd skal måleren ikke testes. For at det statistiske grunnlaget skal opprettholdes, må måleren som er tatt ut erstattes ved at det trekkes en ny måler blant reservene jf. § 48 fjerde ledd. Den nye måleren trekkes ut fra reservene på en slik måte at det for hver enkelt av reservene er like stor sannsynlighet for å bli plukket ut.

§ 50 . Håndtering av plombebrudd

En måler med plombebrudd på målerhuset skal kontrolleres i forhold til de øvrige kravene i kapittel 3 på lik linje med andre målere. Hvis måleren ikke tilfredsstiller de øvrige kravene til elektrisitetsmålere under bruk, og dette resultatet fører til at hele gruppen blir underkjent, overlates det til Justervesenet å avgjøre hvorvidt gruppen likevel skal godkjennes. Momenter i Justervesenets vurdering vil være blant annet årsaken til plombebruddet og hyppigheten av plombebrudd.

Den enkelte måler skal uavhengig av første ledd tas ut av bruk når plomberingen er brutt dersom det ikke er mulig og måleteknisk forsvarlig å plombere måleren på ny.

§ 51 . Krav til laboratorier

være akkreditert for å utføre testene som er beskrevet i § 43 og § 44 og være registrert hos Justervesenet eller være godkjent for oppgaven av Justervesenet og ha et kvalitetssystem som minimum innebærer at: Sporbarhet er dokumentert Usikkerheten er dokumentert – og er liten i forhold til nøyaktighetskravene i denne forskriften Det foreligger prosedyrer for alle tester beskrevet i § 43 og § 44 Det foreligger dokumentasjon på kompetanse Krav til testforhold er beskrevet Det foreligger prosedyre for avvikshåndtering.

Laboratoriene skal være uavhengige av de som har ansvar for å gjennomføre kontrollsystemet og de som har ansvar for å ta beslutninger basert på testresultatene.

§ 52 . Krav til internt kontrollsystem

Bruker av elektrisitetsmålere skal ha et internt kontrollsystem som gir oversikt over samtlige elektrisitetsmålere som brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør.

Det interne systemet for kontroll skal foreligge fullt dokumentert i en kontroll- eller kvalitetsmanual.

§ 53 . Rapportering til Justervesenet

Alle brukere skal rapportere om den kontroll som gjennomføres, resultatene av kontrollen og de beslutninger som er tatt som følge av kontrollen.

Feil i tilleggsapparater Omsetningsfeil Feilkobling Trafo ikke sentrert.

Kapittel 5 – Avsluttende bestemmelser

§ 54 . Overtredelsesgebyr

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i forskrift om målenheter og måling kapittel 7.

§ 55 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 om krav til elektrisitetsmålere under bruk.

Rettelser

Publisert: I 2008 hefte 4 (Rettelse)

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 24 definisjonen av «I tr » skal lyde: I tr = den verdi av I der målerens feil skal ligge innenfor minste toleransegrenser tilsvarende klassens betegnelse

§ 27 tredje ledd skal lyde: Spennings- og frekvensområde skal være minst: 0,9 · U n ≤ U ≤ 1,1 · U n 0,98 · f n ≤ f ≤ 1,02 · f n

§ 28 første ledd annet punktum skal lyde:

Målefeilen, som ikke skal overstige maksimal tillatte målefeil angitt i tabell 6, beregnes som Målefeil = √ (a 2 + b 2 + c 2 ...).