Forskrift om helikopterdekk på flyttbare innretninger

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert, eller skal registreres i norsk skipsregister. Forskriften kommer til anvendelse når flyttbare innretninger får montert helikopterdekk hvorfra det skal drives helikopteroperasjoner. Forskriften gjelder for uinnskrenket fartsområde.

(2) Innretninger som er registrert i norsk skipsregister kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

§ 2 . Definisjoner

Avvik: Avvik fra rederiets sikkerhetsstyringssystem inkludert operasjonsmanualer med tilhørende prosedyrer mv., samt avvik på komponenter og systemer i forhold til normalstandarden. «D»: Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer når disse er i gang. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Helikopterdekk: Et dekk på flyttbar innretning som er beregnet for start og landing med helikopter. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i § 1 i forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. Helikopterdekkleder: En person med spesiell opplæring som er satt til å forestå den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdekket. (Helikopter Landing Officer – HLO). Luftfartsforetak: En person, organisasjon eller et selskap som driver luftfart. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.

§ 3 . Gjensidig aksept

(1) Når denne forskrift stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, anordning, eller type utstyr og lignende, skal anskaffes eller være på en innretning, eller det stilles bestemte krav til bygging eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate annen løsning forutsatt at det dokumenteres gjennom prøving eller på annen måte at den aktuelle løsningen er minst like effektiv som det som kreves i forskriften.

(2) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av prøver som er utført ved anerkjente prøvingsinstitusjoner, herunder prøvingsinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at prøvene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

§ 4 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 5 . Dokumentasjon

Sjøfartsdirektoratet når det gjelder forhold som styrke, adkomstveier, brannslokking/brannsikring, tankanlegg, beredskap, bemanning og opplæring (§ 7, § 9, § 16, § 18, § 19, § 33, § 34, § 35, § 37, § 38, § 39, § 40, § 41 og § 42). Luftfartstilsynet når det gjelder flyoperative forhold (§ 6, § 8, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 17, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 28, § 29, § 30, § 31, § 32 og § 36).

Kapittel II. Plassering, utførelse, størrelse og belastning

§ 6 . Plassering

(1) Helikopterdekket skal plasseres slik at den hinderfrie ut- og innflygingssektor får den mest gunstige retning i forhold til de fremherskende vindforhold, for at inn- og utflygingsområdet og landingsområdet blir minst mulig berørt av turbulens fra strukturer. Det skal også tas hensyn til høye temperaturer fra turbinutslipp og annet gassutslipp om bord.

(2) Dersom helikopterdekket skal plasseres på en kompakt del av innretningen, f.eks. boligmodul, skal det være en atskillelse som muliggjør at luften fritt kan strømme mellom dekket og den underliggende struktur. Avstanden skal være minimum 1 meter.

(3) Turbulensforhold skal dokumenteres ved prøve i vindtunnel eller simuleringsmodell.

§ 7 . Utførelse og konstruksjon

(1) Helikopterdekket skal være utført i et egnet korrosjonsbestandig materiale og konstruert slik at bakkeeffekten bevares.

(2) Dekket skal være konstruert slik at vann ikke samler seg på dekket.

(3) Dekkets helning må ikke overstige 2 %.

§ 8 . Størrelse

Helikopterdekket skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,25 x «D».

§ 9 . Belastning

(1) Helikopterdekket skal være dimensjonert ut fra den forutsetning at et hvilket som helst punkt på dekket kan påføres en enkeltlast lik 75 % av totalvekten av det tyngste helikopter som benyttes. Enkeltlasten regnes jevnt fordelt over kontaktflatens areal. Kontaktflaten mellom helikopterets landingsunderstell og helikopterdekk fastsettes i henhold til oppgave fra helikopterprodusenten.

(2) De bærende konstruksjoner under helikopterdekket skal være dimensjonert for en statisk belastning lik 3,0 ganger høyeste startvekt av det tyngste helikopter som benyttes, med den for dette helikopter normale vektfordeling på understellet. Helikopteret forutsettes plassert i den minst gunstige posisjon på dekket.

(3) Ved de i første og annet ledd angitte belastninger av helikopteret sammen med konstruksjonens egenvekt og vindpåkjenninger er de tillatte spenninger lik materialets flytespenninger, dog ikke over 2/3 av bruddgrensen.

Kapittel III. Hindringer

§ 10 . Hinderfri ut- og innflygingssektor

(1) Helikopterdekket skal ha en 210° hinderfri ut- og innflygingssektor. Sektoren skal utgå fra helikopterdekkets nivå, i dets horisontalplan, unntatt over en 180° vinkel regnet gjennom sentrum av dekket vinkelrett på 210° – vinkelens midtlinje. Denne delen av den hinderfrie ut- og innflygingssektor skal utgå i et plan med fallgradient 5:1 fra sikkerhetsnettets eller gangbroens ytterkant og ned til i høyde med havets nivå.

(2) Vinkelens midtlinje skal normalt gå gjennom sentrum av helikopterdekket (sirkel eller firkant). Sektoren kan «svinges» opp til 15°.

§ 11 . Hindringer i ut- og innflygingssektor

sikringskant (jf. § 18), kant- og flombelysninger som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå (jf. § 27), sikkerhetsnettets ytterkant (jf. § 15), enkeltstående hindringer nødvendig for helikopterdekkets drift (rekkverk ved nedganger, skumkanoner o.l.) som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå.

(2) Sektorens horisontale utstrekning beregnes ut fra ytelseskravene for den mest kritiske helikoptertype som benyttes.

§ 12 . Hindringer utenom ut- og innflygningssektor

I 150° sektor fra helikopterdekkets ytterkant og ut til en avstand på 0,12 «D» tillates ikke hindringer høyere enn 0,05 «D». Fra 0,12 «D» og ut til en avstand på 0,33 «D» fra helikopterdekkets ytterkant tillates ikke hindringer som rager over et plan med stigning 1 (høyde) på 2 (avstand) med utgangspunkt i en høyde i innerkant på 0,05 «D» (fig. 3).

Kapittel IV. Generelle krav

§ 13 . Friksjon

(1) Helikopterdekket skal ha en overflate som motvirker at helikopteret glir (non-skid), også når dekket er fuktig eller vått. Friksjonskoeffisienten skal være minst 0,40.

(2) Helikopterdekket skal, i tillegg til kravet i første ledd, være utstyrt med taunett.

Lite helikopter: 6 x 6 meter ev. 6 meter i diameter. Middels helikopter: 12 x 12 meter ev. 12 meter i diameter. Stort helikopter: 15 x 15 meter ev. 15 meter i diameter.

(4) Maskene i nettet må være slik dimensjonert at de ikke hekter seg fast i helikopteret.

(5) Taunett skal være festet for hver 1,5 meter. For å sikre at taunettet holdes tilstrekkelig stramt, skal minst 50 % av fastgjøringene være utstyrt med strammingsmekanismer.

(6) Taunett kreves ikke på innretninger hvor helikopterdekkets overflate består av enkeltprofiler med særskilte friksjonsanordninger, forutsatt at dekket vedlikeholdes slik at tilfredsstillende friksjon er tilstede.

§ 14 . Maling

Maling som benyttes på eller i tilknytning til helikopterdekket skal være av brannhemmende type.

§ 15 . Sikkerhetsnett

(1) Helikopterdekket skal være omgitt av et sikkerhetsnett med bredde 1,5 meter for å redusere ulykkesrisiko for personer på dekk. Nettet skal være laget av et korrosjons- og brannbestandig materiale. Maskene skal ikke være større enn 10 cm i firkant. Sikkerhetsnettet skal være sterkt nok til å tåle en belastning av minimum 200 kg/m 2 . Nettet skal utgå fra lik høyde under helikopterdekket og ha ca. 10° helning oppover slik at dets ytterkant kommer i høyde med helikopterdekkets nivå.

(2) Sikkerhetsnettets ytterkant kan, når særlige konstruksjonsmessige hensyn krever det, rage inntil 25 cm over dekkets nivå. Det kan foretas utkragning i sikkerhetsnettet for plassering av brannbekjempelsesutstyr/reserveadkomster i en bredde av inntil 3 meter fra helikopterdekkets ytterkant.

(3) I stedet for sikkerhetsnett kan det være nedsenket gangbro rundt helikopterdekket.

§ 16 . Adkomster

(1) Foruten hovedadkomst til helikopterdekket skal det være minst to andre adkomster, fortrinnsvis plassert ca. 120° i forhold til hovedadkomst.

(2) Adkomst til betjeningsplass for skumkanonene skal være arrangert slik at det ikke er nødvendig å passere deler av helikopterdekket.

§ 17 . Fortøyningsfester

Helikopterdekket og spesielle områder for parkering av helikopter skal være utstyrt med nedsenkende forankringsfester til fortøyning av parkert helikopter (se fig. 8).

§ 18 . Sikringskant

Langs helikopterdekkets ytterkant skal det finnes en ca. 5 cm høy kant for å hindre at personell eller materiell glir utfor. Kanten skal dessuten sikre at skum beholdes på dekket for brannbekjemping, og for å oppnå kjøling ved en eventuell brann. Sikringskanten skal ha effektiv drenering til renne.

§ 19 . Renne

Helikopterdekket skal være tett og omsluttet av en renne som tåler brennende drivstoff. Rennen og avløp fra denne skal dimensjoneres i forhold til beregnet største samtidig vannforbruk på dekket. Rennens tverrsnitt skal minst være 200 x 200 mm. Dreneringen skal fungere effektivt og lede direkte til sjø under de krengevinkler som helikoptre kan lande.

Kapittel V. Visuelle hjelpemidler

§ 20 . Vindpølse

(1) En lett synlig vindpølse skal være montert der hvor den i minst mulig grad forstyrres av turbulens fra omkringliggende konstruksjoner. Vindpølsen skal være ensfarget (oransje) eller tofarget: oransje/hvit, rød/hvit eller sort/hvit. Vindpølsen skal være konisk formet og skal minimum ha størrelse: indre diam. 30 cm, ytre diam. 15 cm, lengde 1,2 m.

(2) Ekstra vindpølse skal installeres der hvor turbulens ved bestemte vindretninger kan påvirke den ordinære vindpølsens funksjoner.

(3) Vindpølsen må kunne belyses for nattflyging.

§ 21 . Merking

(1) Helikopterdekk skal være grønt eller grått.

(2) Helikopterdekkets identifikasjonsmerking skal bestå av bokstaven «H» i hvit farge i sentrum av referansesirkelen. «H»-retningen skal være slik orientert at bokstavens midtstykke er i parallell med 210° sektorens midtlinje. «H»-størrelse skal være 3 x 4 m (se fig. 4).

(3) Helikopterdekket skal ha merking som angir største tillatte tyngde (høyeste start/landingsmasse på det største helikopter dekket er beregnet for). Merkingen skal fremgå i kontrastfarge godt synlig fra alle innflygingsvinkler. Merkingen skal angis i hele tonn og vise massen i tonn med en desimal, etterfulgt av bokstaven «t» (fig. 5).

(4) Helikopterdekkets ytre begrensning skal være merket med en hvit kant av 0,3 m bredde (kantmarkering, se fig. 7).

(5) Helikopterdekket skal være merket med en gul 1 meter bred referansesirkel for rettledning under setting.

(6) Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvparten av helikopterdekkets «D»-verdi, men ikke være mindre enn 6 meter, og ikke større enn 12 meter (fig. 6). Når særlige flyoperative forhold krever det, kan referansesirkelens sentrum tillates forskjøvet inntil 0,1 «D» fra helikopterdekkets sentrum, langs 210° vinkelens midtlinje, mot dekkets ytterkant (fig. 6).

§ 22 . Navnemerking

Helikopterdekk skal være merket med innretningens navn godt synlig fra alle innflygingsretninger over helikopterdekkets nivå. Merkingen skal fortrinnsvis være utført på helikopterdekkets side mot 150° sektor, mellom referansesirkelen og hinderområdet. Merkingen skal være utført i kontrastfarge med bokstavstørrelse ikke mindre enn 1,2 m.

§ 23 . Merking av hinderfri sektor

Helikopterdekkets 210° hinderfrie sektor skal være merket. Merkingen skal bestå av et 10 cm bredt svart felt langs hver av sektorgrensene, sammensatt slik at de utgjør sektorens vinkel der hvor det hinderfrie området begynner. Vinkelens høyde skal være lik bredden av helikopterdekkets kantmarkering (se fig. 7).

§ 24 . Merking av helikopterdekkets størrelse

Helikopterdekkets skal merkes med D-verdien for det største helikopteret som kan bruke dekket. D-verdien i hele meter skal være påført i kontrastfarge minst tre steder (90° avstand) på helikopterdekkets ytre markering. Tallene skal ha en høyde på ca. 60 cm (se fig. 7).

§ 25 . Merking av hindringer

Fast monterte hindringer som befinner seg i 150° sektor eller langs dens grenselinje og/eller utgjør fare for flyging, skal markeres med kontrastfarger og om nødvendig forsynes med varsellys med lysstyrke minst 10 candelas (jf. § 27).

§ 26 . Skilt ved adkomster

(1) Ved adkomstene til helikopterdekket skal det være slått opp lett synlige skilter som forbyr opphold på dekket under start og landing og personaltrafikk på dekket bak parkert helikopter med rotor(er) i gang.

(2) Nedgangene fra helikopterdekket skal være tydelig merket «EXIT» og «UTGANG» ved hjelp av oppslag som skal være tilstrekkelig synlig i mørke.

§ 27 . Belysning

Et tilfredsstillende skjermet flomlysarrangement slik at flygebesetningen under innflygings- og landingsfasen ikke blir blendet. Når lysarmaturer med dobbeltfunksjon (kant- og flomlys) er installert, skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 10 lux. Belysningen av dekket skal ha en jevnhet som ikke overstiger forholdet 8 til 1. Kantlys langs helikopterdekkets ytterkant plassert med jevne mellomrom som ikke overstiger 3 m. Kantlysene skal være rundtstrålende og gi fast grønt lys, og lysstyrken skal være minst 25 candelas. Armaturer må ikke rage høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå. Kantbelysningene skal ikke være synlig under helikopterdekkets nivå.

(2) Flombelysninger og kantbelysninger skal være tilknyttet innretningens reserve/nødkraftkilde og omkoplingstiden skal ikke overstige 10 sekunder.

(3) Høyeste punkt på boretårn, kranbommer og kranhus eller andre hindringer som utgjør fare for flyging, skal være merket med rødt varsellys, synlig fra alle sider. Boretårn og kranbommer skal i tillegg være utstyrt med røde lys i plan for hver tredel av den totale lengde regnet fra boretårnets/kranbommens høyeste punkt. Minst ett lys i hvert plan skal være synlig fra alle retninger. Lysstyrken skal være 10 candelas eller høyere. Alternativt kan hindringene flombelyses.

(4) Det skal sikres at lysene på helikopterdekket lett kan identifiseres fra andre lys på innretningen, og at belysning i nærheten ikke kan sjenere eller forstyrre helikopterbesetningen.

Kapittel VI. Flyværstjeneste

§ 28 . Generelt

For nærmere regler om flyværstjeneste for strekninger i områder på kontinentalsokkelen vises det til Luftfartstilsynets forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflygning – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på fartøy og innretninger til havs (BSL D 5-1), kap. VIII.

§ 29 . Værinformasjon og meteorologisk utstyr

(1) Innretningen skal gi nødvendig værinformasjon til helikoptertrafikken.

Vindens retning (magnetisk) og hastighet (knop) på et sted der målingene gir et mest mulig representativt bilde av de aktuelle vindforhold på helikopterdekket. Lufttrykk på helikopterdekket, målt i hektoPascal og korrigert til havoverflaten (QNH). Temperatur og duggpunktstemperatur i friluft (celsius).

(3) Instrumentene skal kunne overvåkes, betjenes og avleses fra et sted der målingene kan meddeles over radio til helikopterbesetningen umiddelbart før landing.

(4) Instrumentene må oppfylle Luftfartstilsynets krav. Instrumentene skal utformes, kalibreres og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger.

(5) Kravet til instrument for måling av lufttrykk, jf. annet ledd bokstav b, gjelder ikke for innretninger som befinner seg innenfor et område som har HFIS-tjeneste.

§ 30 . Rutinemessig observasjonstjeneste (METAR)

(1) Innretning som er pålagt å utføre rutinemessig observasjonstjeneste for å ivareta kravene i Luftfartstilsynets forskrift om kontinentalsokkelflygning, kap. VIII, skal sende ut informasjon som METAR-kode i samsvar med Luftfartstilsynets krav. På innretningen skal det finnes utstyr for automatisk måling av skyhøyde (vertikalt målt i fot) og meteorologisk sikt (horisontalt målt i meter), samt instrumenter for måling av bølgehøyde og sjøtemperatur.

(2) Alle METAR-utsendelser skal inneholde sjøtemperatur og sjøgang som supplerende informasjon.

§ 31 . Kompetanse for værobservatører

Rutinemessige værobservasjoner (METAR) skal utføres av værobservatører som har kompetanse iht. Luftfartstilsynets forskrift om kontinentalsokkelflygning, kap. VIII.

Kapittel VII. Operativ utrustning

§ 32 . Registrering av helikopterdekkets bevegelser

(1) Innretningen skal ha instrumenter for kontinuerlig registrering av langskips (pitch), tverrskips (roll) og vertikale bevegelser (heave rate). Registreringene skal kunne presenteres for helikopterbesetningen på egnet måte for planlegging av flyging, samt kunne meddeles til helikopterbesetningen umiddelbart før landing.

(2) Instrumentene skal kalibreres og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger. Registreringene skal lagres i minst 30 dager.

§ 33 . Sambandsutstyr

(1) For installasjon og bruk av aeromobilt radioteknisk utstyr, vises det til Sjøfartsdirektoratets til en hver tid gjeldende forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger. Såfremt man fra innretningens radiorom ikke har full visuell oversikt over helikopterdekket, skal det finnes en fast eller mobil to-veis VHF AM-radio som kan opereres fra et sted med slik oversikt.

(2) Hvert medlem av helikopterdekkbemanningen, jf. § 37, skal ha et mobilt to-veis VHF radiotelefonapparat for kommunikasjon med helikopteret (AM-radio).

§ 34 . Radiofyr

Innretningen skal være utstyrt med aeromobilt radiofyr (NDB) i henhold til Sjøfartsdirektoratets til en hver tid gjeldende forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger.

§ 35 . Tankingsanlegg for drivstoff

(1) Er innretningen utstyrt med tankingsanlegg for overføring av drivstoff til helikopter skal anlegg, betjeningsforskrifter samt instruks for drivstoffkontroll være godkjent av luftfartsforetaket før overføring av drivstoff er tillatt.

(2) Det vises til § 37 og § 38 i denne forskrift vedrørende krav til brannberedskap i forbindelse med slike anlegg.

§ 36 . Annet utstyr

bremseklosser, utstyr for fortøyning av parkert helikopter, vekt for veiing av bagasje/passasjerer, og utstyr for fjerning av snø og is.

Kapittel VIII. Brann- og redningsberedskap

§ 37 . Generelle krav

(1) Det skal være åpent luftrom under helikopterdekket slik at effektiv brannslokning også kan utføres på undersiden. Se også § 6.

(2) Under start og landing skal helikopterdekkets bemanning bestå av minst 2 personer. Helikopterdekk leder (HLO) kan være den ene av de to personer. Minst en person, iført brannbeskyttende utstyr, skal være postert ved den av helikopterdekkets skumkanoner som det under de aktuelle værforhold er mest hensiktsmessig å benytte.

(3) Brannbeskyttende utstyr skal bæres av alle personer som utgjør helikopterdekkets bemanning under start og landing når det er grunn til å anta at en faresituasjon kan komme til å oppstå på helikopterdekket.

nødvendige tiltak er truffet for å hindre at uvedkommende befinner seg på helikopterdekket før avgang og landing, dekket er ryddet for løse gjenstander, snø og is, brennbare substanser, etc., nødvendig personell er på plass og i beredskap, kranoperasjoner i helikopterdekkområdet er opphørt, alt utstyr og instrumenter er på plass, funksjonsdyktig og klart til bruk.

(5) HLO skal ha direkte forbindelse med helikopterbesetningen fra før landing til etter start. Før landing skal HLO informere om hvorvidt dekket er klart for landing. HLO skal umiddelbart informere besetningen dersom det oppstår en unormal situasjon.

(6) Under av- og påstigning skal HLO sikre at passasjerer rettledes.

§ 38 . Utstyr for brannbekjempelse

(1) Det skal være brannslukningssystem med skum på helikopterdekket. Systemet kan bestå av 3 stk. skumkanoner alternativt et grenrørsystem med dyser som effektivt leverer skum til hele helikopterdekket og til alle deler av helikopterets ytterflate. Skumkanonen skal være konstruert og plassert slik at de under bruk også kan dirigere vannstrålen direkte ned mot dekkets overflate.

(2) Plasseringen av skumkanonene skal være slik at det under de ugunstigste værforhold som helikoptre kan lande under, er mulig å slokke en brann hvor som helst på helikopterdekket. Betjeningsplassene skal være i nær tilknytning til en av adkomstveiene (se § 16) samtidig som det skal tas hensyn til helikopterets innflyvingssektor.

(3) Ved hver skumkanon skal det være et panel hvorfra nødvendige pumper og ventiler kan fjernbetjenes. Disse pumper og ventiler skal også kunne opereres manuelt (lokalt). I tillegg skal kanonene med pumper og ventiler kunne fjernbetjenes fra et sentralt, beskyttet sted med god oversikt over helikopterdekket.

(4) Skumslokningsanlegget skal kunne levere minimum 5,5 liter skumoppløsning (vann+skumkonsentrat) pr. min. pr. m 2 av helikopterdekkets areal, jf. § 8. Skumslokningsanlegget skal levere skum innen 15 sek. etter at det er aktivert. Når det benyttes skumkanoner skal hver skumkanon alene kunne levere min. 1500 l/min. Dersom en kanon alene ikke kan etterkomme kapasitetskravet for skumslokningsanlegget, skal det kunne benyttes 2 kanoner samtidig som samlet kan levere minst den mengde skumoppløsning pr. min. som kreves.

Minimum 10 minutters kontinuerlig drift av skumanlegget Innblandingsprosent i henhold til leverandørens anbefaling eller større.

(6) Det skal være minst to brannhydranter med slangeposter i nærheten av helikopterdekket.

(7) Tankanlegg og område rundt drivstofftank(er) skal være beskyttet av et overrislingsanlegg med kapasitet på minst 10 l/min/m 2 .

(8) Slokkesystemene som nevnt under fjerde, sjette og syvende ledd skal være tilknyttet to separate pumpesystemer hvorav ett skal være tilknyttet innretningens nødtavle. Arrangementet av brannledninger, ventiler og pumpesystemer skal være slik at hvert pumpesystem alene skal kunne sikre tilstrekkelig vannleveranse (kapasitet og trykk) når slokkesystemene (4., 6. og 7. ledd) er i bruk samtidig. Trykket i brannledningene ved helikopterdekket skal ikke være mindre enn 7 bar. Brannledningene skal alltid være vannfylt og trykksatt fram til slokkeutstyret nevnt under denne paragraf.

(9) Til slokking av brann i helikopterets motorer skal det finnes et 10 kg CO 2 -apparat med forlengelsesslange og munnstykke som kan nå motoren på de helikoptertyper som kan lande på dekket. To tilsvarende CO 2 -apparater skal finnes i reservelagret i nærheten av helikopterdekket.

(10) Til slokking av mindre branner på helikopterdekket skal det finnes en kombinert skum/pulverpost med slanger og dyser med dobbelt funksjon (dual purpose nozzles) som kan nå en hvilken som helst del av helikopterdekket. Pulvermengden skal være minst 250 kg og anlegget skal ha en kapasitet på 2-3 kg pulver pr. sekund. Anlegget skal inneholde min. 250 l skumkonsentrat og skal kunne levere minst 200 l skumoppløsning pr. minutt.

(11) To sett brannmannsutstyr samt to tepper av brannhindrende materiale skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket, jf. forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon § 13, § 14 og § 15, hva angår brannmannsutstyrets omfang mv.

2 stk. brannøkser 3 stk. rustfrie kniver (til kutting av setebelter) 2 stk. håndlykter (eksplosjonssikre) 1 stk. kubein 1 stk. avbiter 1 stk. baufil m/reserveblad 1 stk. hammer 1 stk. slagspett 1 stk. platesaks 1 stk. boltekutter 1 lett leider (ca. 3 meter) 1 jekk for minimum 1/2 tonn 1 stk. hake av metall med et ca. 3 meter langt metallskaft.

(13) Utstyret skal oppbevares lett tilgjengelig, synlig og på sikkert sted, fortrinnsvis i et forseglet skap eller kasse. Skapet eller kassen skal kunne låses med nøkkel, og nøkkelen skal være plassert bak et vindu av knuselig materiale. Skapet eller kassen skal være rødfarget og merket «NØDUTSTYR» og «EMERGENCY EQUIPMENT».

§ 39 . Sikringstiltak for helikopterdekk med drivstoff tankanlegg

(1) Drivstoff med flammepunkt under 37 °C tillates ikke anvendt i forbindelse med tankanlegg.

(2) Området for drivstofflagertank skal være i brannteknisk betryggende avstand fra boligkvarter, fluktveier og livbåtstasjoner. Det skal være atskilt fra områder hvor det finnes antennelseskilder. Drivstofflagertankene skal være beskyttet mot eventuelt helikopterhavari.

(3) Lagertankene skal være forsvarlig festet og beskyttet mot mekanisk skade og mot høye temperaturer ved eventuell brann i tilstøtende områder.

(4) Transportable tanker skal være konstruert i henhold til IMDG-Koden og være utstyrt med forsvarlig armatur, festeanordninger og jording. Inspeksjonsrutiner for transportable tanker skal inntas i operasjonsmanualen. Disse inspeksjonsrutiner skal ivaretas for samtlige lagertanker.

(5) Lagertank, pumpeenhet og sted for påfylling av drivstoff skal være anordnet med rikelig dimensjonert spilltrau for oppsamling av eventuelle lekkasjer. Spilltrauet skal ha effektiv drenering til sikkert sted.

(6) Avluftingsanordning fra lagertanker med trykk/vakuum ventil skal være plassert i betryggende avstand fra boligkvarter mv. Gass fra utløpene må ikke kunne komme inn i ventilasjonssystemer.

(7) Utløpsventil skal være montert direkte på tanken og skal kunne fjernstenges i tilfelle brann.

(8) Pumpesystem skal være tilkoblet en tank om gangen, og rør mellom tank og pumpeenhet skal være av stål eller likeverdig materiale. Korte fleksible tilkoplinger av olje- og brannbestandig materiale kan benyttes. Rør skal være beskyttet mot mekanisk skade.

(9) Elektrisk pumpesystem med tilbehør skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for elektriske anlegg, maritime installasjoner og forskrift om elektrisk utstyr fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

(10) Alle pumper og avstengningsventiler skal kunne betjenes fra det stedet hvor tanking av helikopteret foregår.

(11) Alle pumpesystemer skal ha anordning for å hindre for stort trykk i slanger.

(12) Sikkerhetsinstruks om fylling av drivstoff med bl.a. «Røyking forbudt»-skilt skal være oppsatt i nærheten av drivstoffanlegget.

Kapittel IX. Vedlikehold og operasjon

§ 40 . Vedlikeholds- og reservedelssystem

Rederiet skal ha et vedlikeholds- og reservedelssystem for helikopterdekket, beskrevet i dokumentasjon/manual for driften av innretningen.

§ 41 . Drifts- og beredskapsdokumentasjon

(1) Det skal utarbeides en drifts- og beredskapsmanual. I instruksene skal det tas hensyn til aktuelle krav i denne forskrift og forøvrig krav fra luftfartsforetaket og luftfartsmyndighetene, samt aktuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger fastsatt for helikopterdekkets tilhørende systemer og utstyr.

(2) Det skal føres journal for driften av helikopterdekket.

(3) Det skal i beredskapsmanualen angis planlagte tiltak og prosedyrer som er nødvendige for å avverge fare/skadesituasjoner og gjenvinne sikker drift av helikopterdekket, samt nødvendige tiltak for å redusere skadevirkningene ved eventuelle ulykker på helikopterdekket.

§ 42 . Bemanning/opplæringssystem

(1) Rederiet skal utpeke nødvendig bemanning til operasjon av helikopterdekket, herunder leder helikopterdekk (HLO), jf. tredje ledd og § 37 annet ledd.

(2) Rederiet skal ha et opplæringssystem som dekker den del av bemanningen som er ansvarlig for driften av helikopterdekket. Opplæringen skal omfatte alle forhold av betydning for sikker drift av helikopterdekket herunder kunne dokumentere å ha gjennomgått opplæring i bruk av helikopterdekkets brannbekjempelsesutstyr.

For å kunne utføre tjeneste som HLO skal vedkommende minst dokumentere følgende opplæring:

opplæring i bruk av brannbekjempelsesutstyr, jf. annet ledd, kunnskap om krav til helikopterdekk, samt til drift av dekket under normale forhold og i nødssituasjoner, kjennskap til helikoptertyper og kunnskap om tanking av luftfartøy, transport av farlig gods med luftfartøy, lasting//lossing, krav til surring og sikring av last i luftfartøy, forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften), samt andre relevante lover og bestemmelser, generell informasjon om kontinentalsokkelflyging, opplæring i flytelefoniterminologi, samt ha gjennomgått slik tilleggsopplæring som rederiet/luftfartsforetaket måtte kreve.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan sette ytterligere krav til personellet som er involvert i driften av helikopterdekket.

§ 43 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 15. januar 2008.

(2) For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifikatforfall, jf. § 1.

(3) Forskrift 22. desember 1993 nr. 1240 om helikopterdekk på flyttbare innretninger oppheves fra 15. januar 2013.

Vedlegg

Tabell 1 – Helikopterdata Helikoptertype «D»- verdi (meter) 0,62 D (meter) 0,83 D (meter) MTOM (kg) Største høyde (meter) Taunett- størrelse Rotor- dia- meter (meter) Augusta A109 E 13,04 8,08 10,82 2 850 3,50 Lite 11,00 Augusta Bell AB 139 16,65 10,32 13,82 6 400 4,95 Middels 13,80 Augusta Westland EH 101 22,80 14,14 18,92 14 600 6,63 Stort 18,60 Bell 212 17,46 10,83 14,50 5 080 4,80 Middels/skid 14,63 Bell 214ST 18,95 11,75 15,73 7 936 4,68 Middels 15,85 Eurocopter EC135 12,19 7,56 10,12 2 910 3,51 Lite 10,20 Eurocopter EC145 13,03 8,08 10,81 3 585 3,96 Lite 11,00 Eurocopter EC155 14,30 8,87 11,87 4 950 4,35 Lite 12,60 Eurocopter EC225 LP 19,50 12,09 16,19 11 000 4,97 Middels 16,20 Eurocopter AS 365N2 13,68 8,48 11,35 4 250 4,01 Lite 11,93 Eurocopter AS 365N3 13,73 8,51 11,40 4 300 4,06 Lite 11,94 Eurocopter AS 332L/L1 Super Puma 18,70 11,59 15,52 8.600 4,92 Middels 15,60 Eurocopter AS 332L2 Super Puma 19,50 12,09 16,19 9 300 4,97 Middels 16,20 Sikorsky S76 16,00 9,92 13,28 4 676 4,41 Middels 13,40 Sikorsky S76C+ 16,00 9,92 13,28 5 306 4,42 Middels 13,41 Sikorsky S-61N 22,20 13,76 18,43 9 298 5,64 Stort 18,90 Sikorsky S-92A 20,88 12,95 17,33 12 019 4,32 Stort 17,17 NATO Helicopter Industries NH90 19,56 12,13 16,24 10 600 5,31 Middels 16,30 Westland Sea King 22,00 13,64 18,26 9 715 5,00 Stort 19,00 Westland Lynx 15,20 9,42 12,62 4 875 3,60 Lite 12,80

Tabellen er av veiledende karakter og inneholder tilgjengelige data pr. mai 2007. Verdiene kan endres på grunn av utvikling av helikoptrene. Aktuelle verdier fås av helikopteroperatører eller fabrikanter eller framskaffes av Luftfartstilsynet.

Figur 1. Hinderfri inn- og utflygingssektor, plan

Figur 2. Hinderfri inn- og utflygingssektor, profil

Figur 3. Hinderbegrensninger

Figur 4. Identifikasjonsmerking (mål i cm)

Figur 5. Merking av største tillatte masse (mål i cm)

Figur 6. Referansesirkel (mål i cm)

Figur 7. Merking av hinderfri sektor og D-verdi (mål i cm)

Figur 8. Eksempel på plassering av fortøyningsfester