Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2008–2009

Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

Kapittel 1. Støtteformer

§ 1-1 . Støtteformer og beregning

Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.

Det går fram av annen og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

§ 1-2 . Gyldighetsperiode for satser

Satsene som er fastsatt for undervisningsåret 2008–2009, gjelder for tiden 15. august 2008-14. august 2009. For lån til sommerterminordning og forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2008 gjelder egne satser, se § 31-1 bokstav c.

Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 2-1 . Hovedregel

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

§ 2-2 . Utenlandsk statsborger

har asyl, beskyttelse eller opphold av humanitære årsaker. er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge. har arbeids- eller oppholdstillatelse i familiegjenforening med norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse på grunnlag av slik tillatelse. har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse fordi vedkommende er barn under 19 år av person som har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse i Norge. Det er en forutsetning at søkerens forsørgere bor i og er skattepliktige til Norge. har oppholdstillatelse etter ordningen for nordmenn som har utvandret til Kola, og etterkommerne deres. har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden. har tatt utdanning i Norge uten støtte fra Lånekassen i minst tre år like før undervisningsåret, og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års fulltidsutdanning.

§ 2-3 . Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer

Statsborger fra EØS/EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.

ektefelle slektning i nedstigende linje av EØS/EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS/EFTA-arbeidstakerens ektefelle som er under 21 år eller som blir forsørget av dem slektning i oppstigende linje av EØS/EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS/EFTA-arbeidstakerens ektefelle som blir forsørget av dem.

§ 2-4 . Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland m.m.

Statsborger over 18 år fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte, se sjette del.

§ 2-5 . Begrensning i støtterett for utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet fra Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Program for Development, Research and Education (NUFU), eller andre tilsvarende støtteordninger, kan ikke få støtte fra Lånekassen.

Utenlandsk statsborger som har fått støtte fra en av støtteordningene nevnt i første ledd, kan ikke opparbeide seg rett til støtte etter § 2-2 bokstav g i perioden de får støtte etter støtteordning i første ledd.

§ 2-6 . Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 33.

Kapittel 3. Generelle krav til søkeren

§ 3-1 . Status som elev eller student

For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt og lærekandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.

Søker som tar utdanning i utlandet, må i tillegg til å ha opptak også følge undervisningen på lærestedet.

§ 3-2 . Fravær og permisjon

Søker som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.

Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søker som får barn, se kapittel 42, og om permisjon eller fravær under sykdom, se kapittel 43.

§ 3-3 . Aldersbegrensninger

Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2008, får ikke støtte.

Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.

§ 3-4 . Samboere med felles barn

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

§ 3-5 . Registrerte partnere

Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. lov om registrert partnerskap.

Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 4-1 . Utdanninger det gis støtte til

videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner, fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova (når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten har godkjent opplæringskontrakt), grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1, kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, utdanning ved folkehøyskoler, utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova, utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning, høyere utdanning ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, utdanning ved fjernundervisningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Fjernundervisningsinstitusjonen som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring § 11, utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Studieforbund som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring § 10, forkurs til ingeniørutdanning, utenlandsk utdanning som tilbys i Norge med særskilt godkjenning for støtterett gitt av departementet, utdanning i nordiske land etter kapittel 6 og utdanning i land utenfor Norden etter kapittel 5 og fjerde del.

Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

§ 4-2 . Støtterett ved manglende godkjenning etter § 4-1

Søker som har startet en utdanning ved en utdanningsinstitusjon som var omfattet av overgangsordningen etter forskriftene for 2007–2008, § 4-2, vil ha rett til støtte for å fullføre utdanningsopplegget søkeren har startet, selv om utdanningsinstitusjonen ikke oppnådde godkjenning etter ett av vilkårene i § 4-1. Søker må ha startet i utdanningen innen utgangen av undervisningsåret 2007–2008.

§ 4-3 . Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker gis etter fjerde del.

§ 4-4 . Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet

Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de regler og satser som gjelder for studier i Norge.

§ 4-5 . Praksisopphold eller studietur i utlandet

Søker som får støtte etter tredje del til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav i og h, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.

Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.

Det gis støtte etter de regler og satser som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

§ 4-6 . Utdanninger det ikke gis støtte til

utdanning ved militære skoler, etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring, ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, NAV, flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til offentlig trafikkflygerutdanning på høyere nivå i Norden, norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller Ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til Ph.d.-utdanning til søker som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på Ph.d.-nivå.

Kapittel 5. Delstudier i land utenfor Norden

§ 5-1 . Delstudier i land utenfor Norden

Det gis støtte til studieopphold i land utenfor Norden når oppholdet varer i minst fire uker, og er en godkjent del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter reglene for støtte til utdanning i land utenfor Norden i fjerde del. Ved studieopphold ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 35-1.

Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land

§ 6-1 . Utdanning det gis støtte til

Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Det gis støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

§ 6-2 . Krav om fulltidsutdanning

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

§ 6-3 . Begrensning ved fjernundervisning og nettstudier

Det gis ikke støtte til fjernundervisning og nettstudier som tilbys av læresteder i andre nordisk land, se § 3-1 og § 7-5.

§ 6-4 . Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

§ 6-5 . Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2 kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

§ 6-6 . Språkopplæring i Finland og Island

Det gis støtte til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og Island etter reglene i kapitlene 36 og 37.

Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget

§ 7-1 . Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.

Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks timer per uke.

Utdanning som ikke har status som høyere utdanning og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs.

§ 7-2 . Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.

Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks timer per uke.

Utdanning som ikke har status som høyere utdanning og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 timer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

§ 7-3 . Studiebelastning og beregning av støtte

Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.

Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.

Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.

§ 7-4 . Krav til varighet

Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.

Det gis støtte til søker som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.

§ 7-5 . Fjernundervisning

Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved et norsk lærested, og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt som fjernundervisning, må være godkjent etter § 4-1.

Lærestedet har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen.

§ 7-6 . Grunnskoleopplæring

Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte

§ 8-1 . Normert tid

Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.

Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

§ 8-2 . Tidsramme for støtte etter annen del

Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.

Det gis støtte i opp til to år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav b.

Det gis støtte i opp til ett år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav d.

§ 8-3 . Tidsramme for støtte etter tredje del

Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.

Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1, i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.

Det gis støtte i opp til to år til utdanning ved folkehøyskole.

Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av redusert funksjonsevne.

§ 8-4 . Tidsramme for Ph.d.-utdanning i land utenfor Norden

Grensen på åtte år utvides med inntil to år for søkere som tar Ph.d.-utdanning i utlandet.

Det gis ikke støtte i mer enn ti år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av redusert funksjonsevne.

§ 8-5 . Undervisningsår

Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis.

§ 8-6 . Utvidet undervisningsår

Etter søknad gis det støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Undervisningsopplegget må vare i minst to uker.

§ 8-7 . Tidligere periode med støtte

Tidligere periode med støtte blir regnet med i det antall år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført. Dersom hele støtten er tilbakeført innen utløpet av støtteperioden, regnes perioden ikke med.

§ 8-8 . Støtteordninger i andre land

De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4, reduseres tilsvarende.

Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd

§ 9-1 . Faglige resultater og dokumentasjon

Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

§ 9-2 . Støtte ved forsinkelse

Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.

Dersom søkeren blir mer enn ett år forsinket, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger ett år er tatt inn.

§ 9-3 . Støtte ved forsinkelse i mer enn ett år

Ved forsinkelse i mer enn ett år kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere å gi støtte. Det gjelder blant annet søker med redusert funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som har blitt mer enn ett år forsinket på grunn av sykdom.

§ 9-4 . Avbrutt utdanning

En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

Dersom hele støttebeløpet er betalt tilbake innen utløpet av støtteperioden, regnes perioden ikke med i vurderingen av hvor mange år det kan gis støtte, se § 8-2 og § 8-3.

§ 9-5 . Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se også § 12-3 og § 13-1.

Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse

§ 10-1 . Offentlige trygdeordninger

Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 16-3, § 17-4, § 18-3, § 22-1 og § 29-2.

§ 10-2 . Søker som bor i institusjon eller avtjener verneplikt

Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt.

§ 10-3 . Søker som er forsørget av barnevernet

Søker som er forsørget av barnevernet, får støtte fra Lånekassen dersom det er dokumentert at vedkommende bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, og kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser. For søker som får støtte etter annen del, gjelder ikke vilkårene i § 17-2. Dersom kommunen ikke dekker utgifter til bøker og materiell, får søkeren læremiddelstipend etter § 16-2.

Søker som er forsørget av barnevernet kan likevel få stipend til nødvendig individuelt utstyr etter § 16-4, og til delvis dekning av skolepenger etter § 45-1.

Søker som er forsørget av barnevernet, får lån til dekning av skolepenger etter § 21-2 eller § 33-1, dersom dette ikke er dekket av kommunen. Dette gjelder selv om søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon

§ 10-4 . Samtidig støtte fra offentlige støtteordninger i andre land

Søker som får støtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom støtteordningen bare omfatter skolepenger.

§ 10-5 . Ny støtte etter ettergivelse

Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.

Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

§ 11-1 . Gjeldsbrev eller stipendmelding

Støttemottakerne får gjeldsbrev eller stipendmelding for støtten.

Gjeldsbrevet eller stipendmeldingen skal signeres av støttemottakeren. Ved å signere erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån.

§ 11-2 . Vilkår om konto i norsk bank

Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).

§ 11-3 . Utbetaling av støtte

Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Overføring av støttebeløpet til søkerens konto forutsetter at gjeldsbrevet eller stipendmeldingen er signert og mottatt i Lånekassen, se § 11-1.

For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.

For søkere som får støtte etter annen del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår stipend til dekning av læremidler og 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.

For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.

Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.

Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår.

Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår.

Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret

§ 11-4 . Endring i søkerens situasjon

avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

§ 11-5 . Tidsfrist for innsending av signert gjeldsbrev eller stipendmelding og gyldig kontonummer

Dersom gjeldsbrevet eller stipendmeldingen ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.

Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

Kapittel 12. Opplysningsplikt

§ 12-1 . Søkerens opplysningsplikt

Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.

Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

§ 12-2 . Kontroll av opplysninger

Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, likningskontoret, trygdekontoret og andre, jf. forskrift om innhenting av opplysninger.

§ 12-3 . Nye opplysninger og endring av støttebeløp

Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling, se også kapittel 13.

Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold

§ 13-1 . Brutt opplysningsplikt

Dersom en søker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 12-1, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.

Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

§ 13-2 . Misligholdte betalingsforpliktelser

Dersom en søker har misligholdt sine betalingsforpliktelser etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

Kapittel 14. Søknadsfrister

§ 14-1 . Frist for å søke om støtte

Frist for søknad om støtte for høsten 2008, er 15. november 2008. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2008 eller senere, er fristen 15. mars 2009.

Frist for søknad om støtte for våren 2009, er 15. mars 2009. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2009 eller senere.

Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.

Søknadsfristene 15. november 2008 og 15. mars 2009 gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater.

Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger og lærekandidater.

§ 14-2 . Frist for å sende inn opplysninger

Søker som er bedt om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret eller kurset er avsluttet eller så snart de er tilgjengelige, for å få søknaden behandlet.

Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2008, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2009.

§ 14-3 . Fødselsstipend

Dersom søknaden gjelder fødselsstipend etter kapittel 42, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen.

§ 14-4 . Sykestipend

Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 43, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

§ 14-5 . Unntak fra frister ved særlige forhold

Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

Annen del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring

Kapittel 15. Hvem som er omfattet av annen del

§ 15-1 . Hvem annen del gjelder for

søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1 søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1 søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.

For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

Kapittel 16. Grunnstipend og læremiddelstipend

§ 16-1 . Behovsprøvd grunnstipend

Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 1 810 per måned.

§ 16-2 . Behovsprøvd stipend til læremidler

Det gis et behovsprøvd stipend til læremidler på inntil kr 370 per måned til elever på Videregående trinn 1 (Vg1). Stipendet utbetales sammen med første støtteterminen hvert halvår.

§ 16-3 . Unntak fra § 16-2

Stipend til læremidler gis ikke til søker som får støtte fra folketrygden eller gjennom andre ordninger til utgifter til bøker og materiell.

§ 16-4 . Stipend til nødvendig individuelt utstyr (utstyrsstipend)

For søkere i Videregående trinn 2 (Vg2) og Videregående trinn 3 (Vg3) gis det et stipend per undervisningsår, etter tre satser avhengig av utdanningsprogram, til nødvendig individuelt utstyr som trengs i opplæringen. Kr 820 Kr 1 850 Kr 2 670 – Studiespesialisering – Musikk, dans og drama – Helse- og sosialfag – Elektrofag – Medier og kommunikasjon – Service og samferdsel – Naturbruk – Bygg- og anleggsteknikk – Teknikk og industriell produksjon – Idrettsfag – Design og håndverk – Restaurant- og matfag

Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats utbetales differansen mellom de to satsene.

Stipendet gis ikke til lærlinger og lærekandidater.

Kapittel 17. Bostipend

§ 17-1 . Ikke-behovsprøvd bostipend

Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 3 600 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2. Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21 og 22.

§ 17-2 . Vilkår for bostipend

Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer.

Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold.

§ 17-3 . Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om de bor hos foreldrene.

§ 17-4 . Unntak for søker som mottar offentlig stønad

Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uførepensjon, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.

Kapittel 18. Reisestipend

§ 18-1 . Reisestipend i Norge

Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 970 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.

Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.

Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

§ 18-2 . Reisestipend i land utenfor Norden

Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 41.

§ 18-3 . Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.

Kapittel 19. Forsørgerstipend

§ 19-1 . Vilkår og satser for forsørgerstipend

Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 1993 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.

Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 360 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 880 per måned for hvert barn flere enn to.

Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 23 370 per måned.

Forsørgerstipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21.

Kapittel 20. Lån

§ 20-1 . Satser for lån og behovsprøving av lånet

Det gis lån på inntil kr 1 260 per måned for søker som har rett til bostipend, se § 17-2. For søker som ikke har rett til bostipend gis det lån på inntil kr 2 520 per måned.

Tabellen i § 21-8 viser lånesatsene som er fastsatt ut fra fradraget for forsørgerinntekt og antall søsken født 1990 eller senere.

For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, gis det et lån på inntil kr 1 260 per måned. Lånet blir ikke behovsprøvd mot økonomien til forsørgerne.

§ 20-2 . Lån til skolepenger

Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 21 760 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.

Det gis ikke lån til skolepenger i land utenfor Norden, se likevel kapittel 45.

Kapittel 21. Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

§ 21-1 . Behovsprøving av stipend

Grunnstipend og læremiddelstipend etter kapittel 16 blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 2006. Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 21-8.

Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

§ 21-2 . Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2006

Blir det dokumentert at brutto inntekt og formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2006, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

§ 21-3 . Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner

Lånekassen ser helt eller delvis bort fra inntekten og formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l.

Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.

§ 21-4 . Separerte eller skilte foreldre

Er foreldrene skilt eller separert, bruker Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller bodde hos sist.

§ 21-5 . Unntak fra behovsprøving mot steforeldre

Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet, ser Lånekassen bort fra inntekten og formuen til stemor eller stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør det rimelig.

§ 21-6 . Unntak for visse søkere

For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipend og læremiddelstipend behovsprøvd.

§ 21-7 . Formue over kr 753 680

Av forsørgernes formue over kr 753 680 blir det regnet 10 prosent som tillegg til inntekten.

§ 21-8 . Fradrag og lånesats

Tabellen viser fradrag og lånesats etter forsørgernes inntekt og tallet på søsken født 1990 eller senere. Inntekten blir satt lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 2006 med eventuelle tillegg etter § 21-7. Inntekten blir avrundet ned til nærmeste hele 1 000 kroner. Inntekt i 1 000 kr 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn Fradrag i kr per måned Lånesats hjemmeb. Lånesats borteb. 0-199 0-211 0-223 0-235 0-247 0 2 520 1 270 200-204 212-216 224-228 236-240 248-252 50 2 520 1 270 205-209 217-221 229-233 241-245 253-257 100 2 520 1 270 210-214 222-226 234-238 246-250 258-262 150 2 520 1 270 215-219 227-231 239-243 251-255 263-267 200 2 520 1 270 220-224 232-236 244-248 256-260 268-272 250 2 520 1 270 225-229 237-241 249-253 261-265 273-277 300 2 520 1 270 230-234 242-246 254-258 266-270 278-282 350 2 520 1 270 235-239 247-251 259-263 271-275 283-287 400 2 520 1 270 240-244 252-256 264-268 276-280 288-292 450 2 520 1 270 245-249 257-261 269-273 281-285 293-297 500 2 520 1 270 250-254 262-266 274-278 286-290 298-302 550 2 520 1 270 255-259 267-271 279-283 291-295 303-307 600 2 520 1 270 260-264 272-276 284-288 296-300 308-312 650 2 520 1 270 265-269 277-281 289-293 301-305 313-317 700 2 470 1 210 270-274 282-286 294-298 306-310 318-322 750 2 420 1 160 275-279 287-291 299-303 311-315 323-327 800 2 370 1 110 280-284 292-296 304-308 316-320 328-332 850 2 270 1 010 285-289 297-301 309-313 321-325 333-337 900 2 170 910 290-294 302-306 314-318 326-330 338-342 950 2 070 810 295-299 307-311 319-323 331-335 343-347 1 000 1 970 710 300-304 312-316 324-328 336-340 348-352 1 050 1 870 610 305-309 317-321 329-333 341-345 353-357 1 100 1 770 510 310-314 322-326 334-338 346-350 358-362 1 200 1 720 460 315-319 327-331 339-343 351-355 363-367 1 300 1 670 410 320-324 332-336 344-348 356-360 368-372 1 400 1 620 360 325-329 337-341 349-353 361-365 373-377 1 500 1 570 310 330-334 342-346 354-358 366-370 378-382 1 600 1 520 260 335-339 347-351 359-363 371-375 383-387 1 750 1 520 260 340-344 352-356 364-368 376-380 388-392 1 900 1 520 260 345-349 357-361 369-373 381-385 393-397 2 050 1 520 260 350-354 362-366 374-378 386-390 398-402 2 200 1 400 140 355-359 367-371 379-383 391-395 403-407 2 350 1 250 20 360-364 372-376 384-388 396-400 408-412 2 500 1 100 0 365-369 377-381 389-393 401-405 413-417 2 650 950 0 370-374 382-386 394-398 406-410 418-422 2 800 800 0 375-379 387-391 399-403 411-415 423-427 2 950 650 0 380-384 392-396 404-408 416-420 428-432 3 100 500 0 385-389 397-401 409-413 421-425 433-437 3 250 350 0 390-394 402-406 414-418 426-430 438-442 3 400 200 0 395-399 407-411 419-423 431-435 443-447 3 550 50 0 400-404 412-416 424-428 436-440 448-452 3 700 0 0 osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv.

§ 21-9 . Rekkefølgen stipendene reduseres i

Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet.

Kapittel 22. Behovsprøving mot egen økonomi

§ 22-1 . Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

Grunnstipend, læremiddelstipend og forsørgerstipend etter kapittel 16 og 19 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.

Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.

Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.

Lån tildeles uten behovsprøving etter søkerens egen økonomi.

§ 22-2 . Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

§ 22-3 . Rekkefølgen stipendene reduseres i

Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet, og til sist forsørgerstipendet.

Kapittel 23. Minstebeløp

§ 23-1 . Minstebeløp for lån og stipend

Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.

Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del

§ 24-1 . Hvem tredje del gjelder for

Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole, og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1.

søker som tar videregående opplæring som han eller hun har rett til etter opplæringslova § 3-1 søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 3-1 søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.

Kapittel 25. Basisstøtte

§ 25-1 . Basisstøtte

Det gis opp til kr 8 500 per måned i basisstøtte.

Basisstøtten gis som lån. En del av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27, og stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

Kapittel 26. Utdanningsstipend

§ 26-1 . Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

Søker som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend etter hvert som søkeren fullfører utdanningen.

§ 26-2 . Søker som bor sammen med foreldrene

Søker som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend.

søker bor i samme hus som foreldrene. Det gjøres unntak hvis søkeren og foreldrene bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. søker bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor.

Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

§ 27-1 . Vilkår om gjennomført utdanning

Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom vekttall eller studiepoeng, blir lån gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng som blir bestått. Lån blir gjort om til utdanningsstipend for opptil 30 studiepoeng per semester.

Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått.

For søker i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.

§ 27-2 . Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

har fått fødselsstipend, se kapittel 42, har fått sykestipend, se kapittel 43, har blitt forsinket på grunn av redusert funksjonsevne, se § 9-3, eller har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad.

§ 27-3 . Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend, dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene.

Omgjøringen gis for de siste semestrene først. Dersom søkeren dokumenterer at vedkommende ble forsinket på et annet tidspunkt, kan dette bli lagt til grunn.

§ 27-4 . Omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioder

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt.

§ 27-5 . Vilkår om lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet

Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet.

§ 27-6 . Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opp til åtte år bakover i tid, regnet fra det semesteret eksamen er tatt. Lån kan ikke bli gjort om til utdanningsstipend for perioder før undervisningsåret 2002–2003.

Kapittel 28. Forsørgerstipend

§ 28-1 . Vilkår og satser for forsørgerstipend

Søker får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 1993 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.

Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 360 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 880 per måned for hvert barn flere enn to.

Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 23 370 per måned.

Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend

§ 29-1 . Personinntekt

Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en personinntekt over kr 122 247 ved skattelikningen for 2008 og/eller over kr 128 360 ved skattelikningen for 2009, blir stipendene redusert med 5 prosent per måned av inntekt over grensen.

Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 305 618 for 2008 og kr 320 899 for 2009.

§ 29-2 . Trygd eller pensjonsytelser

For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med 5 prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 65 409 ved skattelikningen for 2008 og/eller kr 68 680 ved skattelikningen for 2009.

Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 183 371 for 2008 og kr 192 540 for 2009.

§ 29-3 . Formue

Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn.

Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 241 840 i formue for 2008 og kr 253 932 i formue for 2009.

Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 464 558 i formue for 2008 og kr 487 786 i formue for 2009. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.

§ 29-4 . Ektefelles særeie

Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

§ 29-5 . Barns formue

Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av Overformynderiet. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av Overformynderiet, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

§ 29-6 . Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.

Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

§ 29-7 . Trygdefinansiert bil

Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden.

Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det trygdeetaten har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens likningsverdi.

Søkeren må dokumentere formuesforholdet og trygdeetatens vurdering av behovet.

Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

§ 29-8 . Tidspunkt for behovsprøving

Fradragene regnes ut på etterskudd når likningen foreligger.

§ 29-9 . Rekkefølgen stipendene reduseres i

Fradrag blir først gjort i utdanningsstipendet, deretter i forsørgerstipendet. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

Kapittel 30. Reisestipend

§ 30-1 . Reisestipend i Norge

Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1983 eller senere, får tilskudd til to reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Norge og skolestedet.

Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 2 010 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Reisestipend blir beregnet per måned. Maksimalt reisestipend er kr 7 000 per undervisningsår.

Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

§ 30-2 . Reisestipend i utlandet

Det gjelder egne regler for reisestøtte til land utenfor Norden, se kapittel 41.

Det gis reisestipend til søkere som tar utdanning i utlandet og som ikke har registrert hjemsted i Norge, dersom søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.

Kapittel 31. Støtte som bare gis som lån

§ 31-1 . Støtte som bare gis som lån

skolepenger, opp til kr 52 160 per undervisningsår. Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 40. utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-3. støtte på inntil kr 3 740 per måned for søkere som er omfattet av ordningen med sommerterminer og søkere som tar forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2008.

Kapittel 32. Minstebeløp

§ 32-1 . Minstebeløp for lån

Det gis ikke lån under kr 50 per måned.

Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

Kapittel 33. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 33-1 . Hovedregel

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

§ 33-2 . Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer

Statsborger fra EØS/EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.

ektefelle slektning i nedstigende linje av EØS/EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS/EFTA-arbeidstakerens ektefelle som er under 21 år eller som blir forsørget av dem slektning i oppstigende linje av EØS/EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS/EFTA-arbeidstakerens ektefelle som blir forsørget av dem.

§ 33-3 . Unntak for annen utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 35-5.

§ 33-4 . Vilkår om botid

Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter (botid).

§ 33-5 . Unntak fra vilkåret om botid ved delstudier og visse utdanninger

Kravet om botid gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5-1 og § 35-5.

§ 33-6 . Unntak fra vilkåret om botid ved særlige forhold

i norsk utenrikstjeneste, i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon, i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon, i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv, eller bosatt i utlandet på grunn av sykdom.

Det gjøres unntak i andre tilfeller der søkeren har særlig tilknytning til Norge, dersom sterke grunner taler for det.

Når situasjonen er knyttet opp mot foreldrene, er det et vilkår at søkeren er født i 1986 eller senere.

Kapittel 34. Generell studiekompetanse

§ 34-1 . Generell studiekompetanse

søkeren har generell studiekompetanse i Norge før utdanningen starter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-6, med tilhørende forskrifter. De fastsatte krav til kunnskaper i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet, søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse, eller søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- og bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

Kapittel 35. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 35-1 . Utdanninger det gis støtte til

tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge tilsvarer utdanning på masternivå i Norge tilsvarer en norsk grad på Ph.d.-nivå.

Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som faglig jevngod med utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.

Ph.d.-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk Ph.d.-grad.

Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge.

Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet.

§ 35-2 . Krav til dokumentasjon

Når utdanningen er en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

§ 35-3 . Begrensning ved helsefaglig utdanning og ved utdanning som gir fritak for forberedende prøver i norsk grad

Det er en forutsetning for å gi støtte til helsefaglig utdanning at denne kan gi grunnlag for offentlig autorisasjon i Norge. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

Det gis ikke støtte til utdanning som gir fritak for forberedende prøver i en norsk grad.

§ 35-4 . Begrensning i støtte ved forutdanning

Det gis ikke støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte, blir det likevel ikke ettertildelt støtte til forutdanningen.

Det gjøres unntak for støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

§ 35-5 . Begrensning i støtte ved Freshman year

for første året av kiropraktorutdanning, når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og for første året av fireårig Bachelor's Degree ved utdanninger i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se § 40-3.

§ 35-6 . Videregående opplæring og fagskoleutdanning

til vanlig videregående opplæring, når søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er i norsk utenrikstjeneste i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv bosatt i utlandet på grunn av sykdom. Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning ved de United World College som er regnet opp i punkt A i vedlegg til fjerde del. til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B i vedlegg til fjerde del. til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved skolene som regnes opp i punkt D i vedlegg til fjerde del.

§ 35-7 . Kortere studieopphold i utlandet på videregående opplærings nivå

til elever som er tatt opp i et utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Det er en forutsetning at opplegget har fått godkjenning av departementet. For undervisningsåret 2008–2009 er inntil én elevgruppe ved de norske skolene som regnes opp i punkt C i vedlegg til fjerde del, med i ordningen. Det er en forutsetning at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til forsinkelse i utdanningen. til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet. Det er videre en forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det gis ikke støtte til kurs på videregående trinn 1. til et begrenset antall elever i yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold i kortere tid, og som får utdanningen godkjent. Det går fram av punkt E i vedlegg til fjerde del hvem som er omfattet av denne ordningen. til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

Kapittel 36. Støtte til språklig tilretteleggingssemester

§ 36-1 . Språklig tilretteleggingssemester

planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.

Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas.

Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

§ 36-2 . Begrensning for delstudenter

Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

§ 36-3 . Støtte til ett semester per språk

Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

§ 36-4 . Ingen skolepengestøtte

Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 40.

§ 36-5 . Omgjøring av lån til utdanningsstipend

Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

Kapittel 37. Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

§ 37-1 . Vilkår for språkstipend

er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte, er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, eller i Finland eller Island.

Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.

Språkkurset må vare i minst fire uker (mandag til fredag), med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas forut for hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

§ 37-2 . Språkstipend for delstudenter

Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.

Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

§ 37-3 . Språkstipendets størrelse

Språkstipendet er på kr 15 660. Det gis ikke annen støtte.

§ 37-4 . Begrensning av språkstipendet

Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.

Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innen samme språk.

§ 37-5 . Omgjøring til lån

Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

Kapittel 38. Krav til utdanningsopplegget

§ 38-1 . Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

§ 38-2 . Unntak fra krav om utdanningens lengde

Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

§ 38-3 . Begrensning ved fjernundervisning og nettstudier

Det gis ikke støtte til fjernundervisning og nettstudier som tilbys av utenlandske læresteder, se § 3-1 og § 7-5.

Kapittel 39. Utregning av støttebeløpet

§ 39-1 . Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 40 og 41. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 35-5, se kapittel 45-1.

§ 39-2 . Foreløpig vurdering ved utdanning i USA og Canada

Til høyere utdanning i USA og Canada kan søker få en foreløpig vurdering av retten til støtte, etter standardsatsene som gjelder for det enkelte undervisningsår og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen.

Kapittel 40. Dekning av skolepenger i høyere utdanning

§ 40-1 . Hovedregler

Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent etter § 35-1, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.

Støtte til skolepenger gis etter § 40-2 når skolepengene overskrider kr 1 000 per semester.

Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med redusert funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-2.

§ 40-2 . Skolepengestøtte til søker som startet sin utdanning i 2004–2005 eller senere

Til søkere som startet sin utdanning i undervisningsåret 2004–2005 eller senere gis støtte til skolepenger etter reglene i denne bestemmelsen.

Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 106 740 for et helt undervisningsår.

Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 54 580. Støtte utover dette gis som lån. Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 54 580. Støtte utover dette gis som lån. Til utdanning på Ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.

Ved endringer i valutakursen gis stipenddelen av skolepengestøtten med et høyere beløp.

Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.

For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

§ 40-3 . Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 40-2. Tilleggsstipendet gis etter § 40-4.

Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og Ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.

Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-4.

§ 40-4 . Satser for tilleggsstipend

Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 57 700 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 106 740, inntil faktisk studieavgift.

For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 40-2.

Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet økes.

§ 40-5 . Overgangsordning for søker som var i gang med utdanning før 2004–2005

Det gis gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Gebyrstipend gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003–2004.

Det gis tilleggsstipend på inntil kr 55 320 til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som søkeren var i gang med før undervisningsåret 2004–2005, når studiet ga rett til tilleggsstipend da søkeren begynte utdanningen. Tilleggsstipend for denne gruppen gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003–2004. Studenter som startet utdanning i 2004–2005 ved et av lærestedene som omfattes av ordningen i § 40-3, kan få tilleggsstipend etter satsene i § 40-4.

Det gis lån på inntil kr 52 160 til dekning av skolepenger til søkere som var i gang med en utdanning før undervisningsåret 2004–2005, som det ikke ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Lån gis inntil faktiske skolepenger.

§ 40-6 . Rett til skolepengestøtte

Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

Kapittel 41. Tilskudd til reiser

§ 41-1 . Tilskudd til reiser

Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1983 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 010 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.

Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 000 per undervisningsår.

Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 646 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter forskriftenes § 18-1.

Vedlegg til fjerde del

Videregående opplæring som er omfattet av ordningene i § 35-4 bokstav c, d og e og § 35-5 bokstav a og c.

A Atlantic College i Wales (2 år) Lester Pearson College i Canada (2 år) United World College of South East Asia i Singapore (2 år) Li Po Chun United World College i Hongkong (2 år) The Armand Hammer United World College of the American West i New Mexico i USA (2 år) United World College of the Adriatic i Trieste i Italia (2 år) United World College of Southern Africa i Swaziland (2 år) Mahindra United World College of India (2 år) United World College Costa Rica (2 år) United World College Mostar i Bosnia-Hercegovina (2 år).

B Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike Lycée Corneille i Rouen i Frankrike Lycée Edouard Herriot i Lyon i Frankrike Lycée François Rabelais i Vendée, Frankrike Lycée d'enseignement général et technologique Notre Dame i Vendée i Frankrike Lycée Chevrollier i Angers i Frankrike.

C Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid med: Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, Ohio, USA (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Russisk-norsk videregående skole, Moskva, Russland (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 3)

Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (utdanningsprogram for elektrofag og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, videregående trinn 2)

Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, Bournemouth, England eller York College, York, til sammen én klasse (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Beechen Cliff School, Bath, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, ett semester, videregående trinn 2)

Barry Boys' Comprehensive School Bryn Hafren Comprehensive Girls' School Fitzalan High School St. Teilo's Church in Wales High School Cardiff High School Coleg Glan Hafren Whitchurch High School.

Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, formgivingsfag, videregående trinn 2)

Øystese videregående skole, i samarbeid med St. Paul's Lutheran High School, USA (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Stovner videregående skole, Oslo, i samarbeid med Hammersmith and West London College, London, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Hetland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Oxford College of Further Education, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Nord- og Sør-Trøndelags fylkeskommuner i samarbeid med Norfolk County, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Tromsdalen videregående skole i samarbeid med Cambridge Regional College, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2)

Nordstrand videregående skole i samarbeid med Paul Natorp Oberschule, Rheingau-Oberschule, Heinrich-Schliemann-Oberschule og Käthe-Kollwitz Oberschule i Berlin, Tyskland (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2).

Elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved disse skolene:

Lycée Hôtelier i La Rochelle i Frankrike (hotell- og restaurantfag) Lycée d'Hôtellerie et de Tourisme i Illkirch, Frankrike (hotell- og restaurantfag) Lycée Hôtelier Raymond Mondon i Metz i Frankrike (hotell- og næringsmiddelfag) Lycée Charles de Gaulle i Muret i Frankrike (mekaniske fag) Lycée Professionel Experimental de Guerande (akvakultur) Lycée d'hotellerie et de Tourisme de Saint-Quentin-en Yvelines (hotell- og næringsmiddelfag).

Det samme gjelder

en elevgruppe fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i åtte uker ved Lycée Professionel Paul Valéry, Menton, Frankrike (utdanningsprogram for restaurant- og matfag, restaurantfag, videregående trinn 2) en elevgruppe fra Sogn videregående skole, Oslo, til å ta studieopphold i to måneder i Bielefeld, Tyskland (utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, kjøretøy, videregående trinn 2) en elevgruppe fra Romsdal videregående skole, Molde, til å ta studieopphold i seks uker i Bielefeld, Tyskland (utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, kjøretøy, videregående trinn 2) to elevgrupper à 15 elever fra Valle vidaregåande skule til å ta studieopphold i ett semester ved Staatliche Zeichenakademie, Zadkine, Nederland (videregående trinn 2, utdanningsprogram for design og håndverk, design og gullsmedhåndverk) en elevgruppe fra Askøy videregående skole, til å ta studieopphold i syv måneder i die Staatliche Berufsbildende Andreas Gordon-Schule i Erfurt, Tyskland (utdanningsprogram for elektro, videregående trinn 2).

Femte del. Spesielle ordninger

Kapittel 42. Fødselsstipend

§ 42-1 . Vilkår for fødselsstipend

søkeren må ha hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det kan gjøres unntak ved prematur fødsel, søkeren må bo sammen med barnet, og søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Det blir gjort unntak dersom ektefellen eller samboeren benytter ordningen med gradert uttak av foreldrepenger.

Når en søker tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, gis det fødselsstipend i permisjonstiden.

Foreldrene kan ikke få fødselsstipend samtidig.

§ 42-2 . Hvor lang tid det gis fødselsstipend

Fødselsstipendet gis i opp til 42 uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor eller far i 39 uker etter adopsjonen.

Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 42 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 39 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.

Fødselsstipendet gis også i perioden 15. juni til 14. august (sommerferien).

§ 42-3 . Beregning av fødselsstipendet

Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, se første, annen, tredje og fjerde del.

§ 42-4 . Søknadsfrist

Søknad om fødselsstipend og dokumentasjon på fødselen må være innkommet senest tolv måneder etter fødselen.

Kapittel 43. Sykestipend

§ 43-1 . Vilkår for sykestipend

Søker som blir syk og av den grunn er helt studieufør i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden omgjort til sykestipend, men ikke for mer enn fire måneder og to uker per undervisningsår. Sykdomsperioden må dokumenteres. Omgjøring gis for halve måneder.

Lån for de første fjorten dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.

§ 43-2 . Sykestipend ved sykdom hos egne barn

Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under ti år, får også sykestipend.

§ 43-3 . Begrensning i rett til sykestipend

Lån omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen.

Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Det gjøres unntak når søkeren er i en flerårig utdanning.

§ 43-4 . Begrensninger ved samtidige ytelser fra folketrygden

Søker som har rett til sykepenger, attføringspenger eller rehabiliteringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, får ikke omgjort lån til stipend for den tiden de har slike ytelser.

§ 43-5 . Søknadsfrist

Søknad om sykestipend må være innkommet senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

Kapittel 44. Flyktningstipend

§ 44-1 . Vilkår for flyktningstipend

Flyktningstipendet gis i inntil tre år til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar vanlig videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 4A-1.

§ 44-2 . Tidsbegrenset rett til flyktningstipend

Dersom utdanningen påbegynnes innen tre år etter at søkeren kom til Norge, gis det stipend i inntil tre år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fire år etter at søkeren kom til Norge, gis det stipend i inntil to år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fem år etter at søkeren kom til Norge, gis stipend i inntil ett år. Tiden regnes fra den datoen asyl ble innvilget.

har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kunne gis. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år. har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 før vanlig videregående opplæring.

Innenfor disse grensene gis flyktningstipendet så lenge søkeren har rett til støtte etter første del, men maksimalt i inntil tre år.

§ 44-3 . Avbrutt utdanning

Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.

§ 44-4 . Beregning av støttebeløp ved videregående opplæring etter annen del

For søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i annen del.

Hele støttebeløpet gis som stipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

§ 44-5 . Beregning av støttebeløp ved grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter tredje del

For søker som tar opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del.

For søker som tar vanlig videregående opplæring uten rett etter opplæringslova § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del.

Hele støttebeløpet gis som stipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

Kapittel 45. Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

§ 45-1 . Delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skole i Norge eller i utlandet gis det stipend til delvis dekning av skolepenger. Støtten blir gitt med 85 prosent av faktiske skolepenger avgrenset oppover til 85 prosent av en normalsats regnet ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter i den offentlige videregående skole, når skolepengene ikke er dekket av andre. Maksimal støtte for 2008–2009 er kr 77 290 per undervisningsår.

Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Søkere i utdanningstilbud der skolen får statstilskudd fra Norge, kan likevel ikke få støtte til å dekke skolepenger.

Sjette del. Støtte og ettergivelse for statsborgere fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

Kapittel 46. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del

§ 46-1 . Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del

Sjette del gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge, etter de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen.

Kapittel 47. Krav til søkeren

§ 47-1 . Grunnleggende vilkår

Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter de vilkårene som er nevnt i § 45-1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.

§ 47-2 . Vilkår om opphold i hjemlandet før søknad om opptak

Det er et vilkår at søkeren har søkt om opptak til utdanning under kvoteordningen fra hjemlandet og dokumenterer opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i utdanningen.

§ 47-3 . Unntak fra § 46-2

Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad og Norges forskningsråd o.l. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke overstiger fem år.

Kapittel 48. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 48-1 . Hva slags utdanning det gis støtte til

Utdanningen må være godkjent for støtte etter forskriftens første del. Det gis støtte til Ph.d.-utdanning til studenter som får støtte under kvoteordningen.

§ 48-2 . Innføringskurs i norsk eller samisk

Søker som er tatt opp til et utdanningsprogram med norsk eller samisk som undervisingsspråk, får støtte i inntil ett år til innføringskurs i norsk eller samisk før utdanningen.

Kapittel 49. Hvor lang tid det gis støtte

§ 49-1 . Hovedregel

Det gis støtte i normert tid for utdanningen, innenfor en ramme på fire år. Et eventuelt innføringskurs i norsk eller samisk kommer i tillegg til de fire årene.

§ 49-2 . Kombinasjon masterutdanning og Ph.d.-utdanning

Dersom søkeren planlegger Ph.d.-utdanning, gis det bare støtte i ett år på mastergradsnivå.

§ 49-3 . Utvidet støtteperiode ved feltarbeid i hjemlandet

Dersom feltarbeid i hjemlandet inngår i utdanningen, utvides støtteperioden tilsvarende lengden på feltarbeidet, slik at det gis støtte i inntil fem år. Støtte til feltarbeid gis etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, se § 5-1.

§ 49-4 . Forsinkelse i utdanningen

Ved forsinkelse i utdanningen kan det gis støtte i inntil ett år mer enn normert tid, se § 9-2. Det er en forutsetning at søkeren fortsatt har studieplass under kvoteordningen. Det gis ikke støtte til repetisjon av innføringskurs.

Kapittel 50. Utregning av støttebeløpet

§ 50-1 . Utregning av støttebeløpet

Ved utregning av støttebeløpet gjelder reglene i tredje del og kapittel 42 og 43. Det gjelder egne regler for støtte til reiser, jf. § 49-3 til § 49-5.

Det gis støtte i 12 måneder per undervisningsår for Ph.d.-studenter.

§ 50-2 . Forsørgerstipend

Søker får forsørgerstipend for barn født i 1991 eller senere som har oppholdstillatelse og som bor sammen med søkeren i Norge.

§ 50-3 . Tilskudd til innreise og hjemreise

Det gis tilskudd til innreise ved starten av utdanningen og til hjemreise når utdanningen er avsluttet.

§ 50-4 . Tilskudd til årlig hjemreise

Det gis tilskudd til en årlig hjemreise etter satsene i Lånekassen, når studiet har vart i mer enn ett år og søkeren ikke har hatt feltarbeid i semesteret før, eller skal ha feltarbeid i semesteret etter. Det er en forutsetning for støtte til slik reise at søkeren faktisk gjennomfører reisen.

§ 50-5 . Beregning av tilskudd til reiser

Tilskuddet til reiser i Norge etter § 49-3 og § 49-4 gis etter regelverket i § 30-1. Aldersgrense, maksimalsats og egenandel i § 30-1 gjelder likevel ikke for kvotestudenter.

Tilskuddet til reiser i utlandet gis med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.

Kapittel 51. Ettergivelse av utdanningslån

§ 51-1 . Ettergivelse av utdanningslån ved varig bosetting i hjemlandet

Låntakere får ettergitt utdanningslån som er gitt etter sjette del når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der.

§ 51-2 . Bosetting i Norge eller annet land

Låntaker som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, får ikke lånet ettergitt. For disse gjelder reglene i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

§ 51-3 . Unntak ved humanitære grunner

Dersom det foreligger humanitære grunner til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter avsluttet utdanning, som krig, alvorlig uro eller forfølgelse, kan lånet bli ettergitt dersom låntakeren bosetter seg i et annet land som er omfattet av kvoteordningen.

§ 51-4 . Tilbakevending til Norge

Dersom låntakeren senere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om ettergivelse bli opphevet. Er vedtaket eldre enn ti år, blir vedtaket likevel ikke endret.