Forskrift om Politiets utlendingsinternat (Utlendingsinternatforskriften)

Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner

§ 1 . Anvendelsesområde

Forskriften kommer til anvendelse på utlendingsinternatets område, og gjelder for de personer som oppholder seg der.

§ 2 . Definisjoner

Med utlendingsinternatets område forstås bygninger og uteareal som disponeres av Politiets utlendingsinternat.

Med utlending forstås i denne forskrift person som er pågrepet og fengslet etter utlendingsloven § 37 sjette ledd eller § 41, og plassert på utlendingsinternatet i medhold av utlendingsloven § 37d første ledd.

Kapittel 2. Utlendingens rettigheter

§ 3 . Grunnprinsipper

Utlendingen skal behandles på en human måte, som ivaretar utlendingens integritet. Dette innebærer blant annet at det skal tas særskilt hensyn til spesielle behov hos barn, barnefamilier, kvinner, menn, funksjonshemmede og ved religions- og livssynsutøvelse.

Utlendingen har rett til privatliv. Denne rettigheten skal respekteres så langt det er praktisk mulig og ikke annet følger av utlendingsloven § 37d.

Det skal særskilt legges til rette for utlendinger som oppholder seg på internatet over lengre tid. Skadelige virkninger av oppholdet skal så vidt mulig forebygges.

Ved alle beslutninger og handlinger som berører barn som oppholder seg på internatet, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

§ 4 . Utlendingens rettigheter

fellesskap med utlendinger på samme avdeling, å motta besøk, telefonsamtaler og motta og sende postsendinger, minst en time opphold i friluft hver dag, og skal tilbys et rimelig antall aktiviteter innendørs og utendørs, relgions- og livssynsutøvelse, å besitte og benytte egne penger og gjenstander i den utstrekning politiet samtykker.

Det er ikke tillatt for utlending å ha symboler eller effekter som er egnet til å skape frykt hos andre utlendinger eller som virker støtende i forhold til den enkelte eller som på annen måte er uheldig for miljøet i internatet.

§ 5 . Rett til helsetjenester

Politiet skal sørge for at utlendingen kan motta helsehjelp som vedkommende har rett til etter pasientrettighetsloven § 2-1 og smittevernloven § 6-1. Politiet skal sørge for at utlendingen får helsehjelp utover det han har lovfestet rett til dersom helsepersonell som undersøker eller behandler utlendingen, henviser til slik behandling. Utlending med påtrengende behov for tannlegehjelp skal få slik hjelp.

Politiet skal legge til rette slik at helsehjelpen kan mottas i den offentlige helsetjenesten eller sørge for at helsehjelp gis på annen forsvarlig måte.

Politiet skal formidle kontakt med helsepersonell hvis utlendingen ber om det eller hvis det er noe som tyder på at utlendingen er syk.

Politiet skal dekke utgiftene ved helsehjelpen utover det som dekkes av folketrygden eller andre finansieringsordninger for den offentlige helsetjenesten.

Under oppholdet har utlendingen rett til å ta kontakt med helsepersonell for nødvendig helsehjelp. Utlendingen skal kunne kommunisere direkte og ukontrollert med helsepersonellet, med mindre utlendingen samtykker til at andre er til stede eller kontrollerer kommunikasjonen eller det finnes annet særlig rettsgrunnlag for dette. Tolk skal benyttes ved behov, jf. pasientrettighetsloven § 3-5.

Tidspunktet for konsultasjon med helsepersonell skal anmerkes i internatets register, jf. § 14. Det samme gjelder eventuelle tiltak anvist av helsepersonellet som politiet vil ha ansvar for å gjennomføre eller følge opp.

Verken reseptbelagte eller andre legemidler skal gis til utlendingen uten etter anvisning av helsepersonell. Utdeling av reseptbelagte legemidler forskrevet av helsepersonell og andre legemidler ordinert av helsepersonell kan foretas av tilsatte i internatet som har fått særskilt opplæring og myndighet delegert av lege. Kommunelegen må ha godkjent ordningen. Reseptbelagte legemidler skal være dosert av helsepersonell før tilsatte forestår utdelingen. Oppbevaring og utdeling av legemidler skal skje på en måte som sikrer at legemidlet blir gitt til og nyttes av den pasient det er forskrevet eller ordinert for.

Kapittel 3. Kontrolltiltak, maktbruk og begrensning av rettigheter

§ 6 . Forholdsmessighetsvurderingen

Begrensninger i rettigheter, undersøkelser, kontrolltiltak og bruk av makt og maktmidler kan bare brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Forholdsmessighetsvurderingen har samme innhold som straffeprosessloven § 170a.

§ 7 . Begrensninger i fysisk aktivitet mv.

Når det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting etter utlendingsloven § 41, kan politiet kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet og opphold i friluft og religions- og livssynsutøvelse.

§ 8 . Undersøkelser, kontroll og visitasjon

undersøke utlendingens person, rom og eiendeler, samt øvrige gjentander, rom og areal på internatets område, begrense utlendingens besøk, herunder fastsette besøkstider, visitere besøkende, kontrollere og begrense utlendingens telefonsamtaler og postsendinger, herunder fastsette tidspunkt for bruk av telefon, midlertidig frata og forvare utlendingens eller en besøkendes penger og gjenstander.

Undersøkelser skal foretas så skånsomt som forholdene tillater og, når hensynet til ærbarhet tilsier det, utføres av person av samme kjønn. Undersøkelser av barn og deres eiendeler, skal skje på en særlig skånsom måte.

Besøk fra, telefonsamtaler med og postsending til og fra utlendingens prosessfullmektig eller representant for offentlig myndighet skal ikke kontrolleres eller begrenses, men besøk kan henvises til nærmere fastsatt tidspunkt. Samtale med prosessfullmektig, representant for offentlig myndighet eller helsepersonell skal skje i rom uten overvåkingsutstyr.

Kontroll av telefonsamtaler kan ikke skje uten at samtalepartnerne er gjort oppmerksom på dette på forhånd.

Det skal føres oversikt over penger og gjenstander som er fratatt eller oppbevares for utlendingen eller en besøkende. Penger og gjenstander skal oppbevares på en betryggende måte.

§ 9 . Maktbruk

avverge angrep eller skade på person, hindre iverksettelse av trusler, hindre opptøyer eller uroligheter, hindre rømning fra internatet, avverge inntrengning i internatet, sikre adgang til sperret eller forskanset rom.

Makt og maktmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse, jf. § 6.

§ 10 . Utelukkelse fra fellesskap, plassering i særlig sikret avdeling og sikkerhetscelle

utlendingen kan innebære fare for sin egen eller andres sikkerhet, det er fare for rømning fra internatet, det er fare for skade på eiendom, utlendingen antas å være smittefarlig eller er diagnostisert med smittsom sykdom, utlendingen etter skriftlig erklæring selv ønsker det av sikkerhetsmessige grunner som anses fyldestgjørende.

Utelukkelse fra fellesskap kan også besluttes for å hindre at utlendingen påvirker miljøet på internatet på en særlig negativ måte.

Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurdering av iverksettelsen og opprettholdelsen av tiltaket.

Kapittel 4. Saksbehandlingsregler

§ 11 . Alminnelige regler om saksbehandlingen

Forvaltningsloven gjelder utlendingsinternatet, jf. utlendingsloven § 32. Politidirektoratet er klageinstans.

§ 12 . Forvaltningssamarbeid

Politiet skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater tilrettelegge for at utlendingens lovbestemte rettigheter på internatet blir ivaretatt. I særlig grad skal det tilrettelegges for samarbeid med for eksempel helsetjeneste, barnevernstjeneste og overformynderi, slik at spesielle behov kan ivaretas på en betryggende måte av kompetent myndighet.

§ 13 . Informasjon og underretning

Utlendingen skal ved ankomst til internatet gis opplysninger om de rettigheter og plikter vedkommende har under oppholdet.

Lov, forskrift og retningslinjer skal være tilgjengelig ved oppslag og liknende. Det skal særlig gjøres oppmerksom på klageadgangen etter forvaltningsloven, herunder grunnlaget for og gjennomføringen av tiltak etter utlendingsloven § 37 fjerde og femte ledd.

Informasjonen skal gjøres kjent på de språk som er mest utbredt blant utlendingene.

Når det iverksettes tiltak etter § 7 – § 10, skal utlendingen snarest mulig gis orientering om grunnlaget for tiltaket, klageadgangen, sin rett til kontakt med advokat og eventuelt hvordan saken vil bli fulgt opp av politiet.

Overvåking eller opptak ved lyd eller bilde, skal varsles med godt synlige oppslag ved inngangen til internatet, og til de enkelte avdelinger.

Underretning til pårørende, advokat og konsulær stasjon (ambassade) gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og særskilt konsulær avtale. Det skal i nødvendig utstrekning sørges for tolk.

Kapittel 5. Register

§ 14 . Register

Det skal føres register med opplysninger om beslutninger, ankomster, utpasseringer, gjennomførte kontrolltiltak, bruk av makt og maktmidler, hendelser, interne flyttinger, besøk, tidspunkt for tilsyn og behandling fra helsepersonell.

Det skal fremgå når og overfor hvem tiltaket ble satt i verk, samt grunnlaget, varigheten og hvem som besluttet dette.

Organer som fører tilsyn med internatet har rett til utskrifter fra registeret.

Kapittel 6. Tilsyn

§ 15 . Tilsyn med utlendingen

Utlendingen skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at vedkommende ikke kommer unødig til skade eller utsettes for lidelser, og slik at vedkommende ikke kan påføre andre skade.

Det skal føres tilsyn med utlendingens helsetilstand. Lege skal straks tilkalles ved behov. Utlending som er syk eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver halvtime, med mindre omstendighetene tilsier hyppigere tilsyn. Det skal tas tilbørlig hensyn til utlendingens nattesøvn. Tidspunktet for de enkelte inspeksjonene og resultatet av disse skal anmerkes i journal.

Den ansvarlige for internatet tar konkret stilling til hva den enkelte inspeksjon skal bestå i, vurdert ut fra hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Den som utfører inspeksjonen, skal forsikre seg om utlendingens situasjon, herunder om vedkommende trenger legehjelp eller er i en situasjon hvor vedkommende lett kan skade seg selv.

§ 16 . Lokalt tilsyn

Sjefen for Politiets utlendingsenhet skal sørge for at det foretas tilsyn med utlendingsinternatet. Videre skal det føres tilsyn med at utlendingene orienteres om sine rettigheter som er gitt i denne forskriften. Sjefen for Politiets utlendingsenhet skal rapportere skriftlig til Politidirektoratet.

Politidirektoratet skal føre tilsyn med internatet. Herunder kan det gjennomføres inspeksjon (tilsynsbesøk) etter behov.

internatets lokaler, utstyr mv. er i samsvar med gjeldende krav, det utføres inspeksjoner av internatet i henhold til gjeldende regelverk og instrukser, herunder journalføring, rapportering mv., eventuell bruk av tvangsmidler skjer i henhold til regelverket, internatet har tilfredsstillende ordning for helsetjeneste, herunder omfang, metode, journalføring mv.

§ 17 . Tilsynsråd

Et eksternt tilsynsråd skal føre tilsyn med at behandlingen av utlendingene skjer i samsvar med lovgivningen.

Justisdepartementet oppnevner leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer av tilsynsrådet for en funksjonstid på to år. Tilsynsrådets leder bør være eller ha vært dommer. Personer som i løpet av oppnevningsperioden fyller 70 år eller mer, kan ikke oppnevnes. Medlemmene bør ikke gjenoppnevnes mer enn to ganger.

Tilsyn skal gjennomføres minst 2 ganger pr. år. Tilsynsrådet skal selv planlegge og gjennomføre sin virksomhet. Tilsynsrådet kan ta opp saker etter henvendelse fra utlending eller på eget initiativ.

Tilsyn kan være varslet på forhånd eller skje uanmeldt. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å inspisere utlendingsinternatets områder, bygninger og rom der utlendinger oppholder seg. De kan kreve opplysninger om behandlingen av utlendingene.

Tilsynsrådets medlemmer har rett til å snakke med utlendingen dersom utlendingen selv ønsker det og uten at tilsatte er til stede. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å delta på møter om utlendingen og kan kreve innsyn i saksdokumentene hvis vedkommende utlending samtykker.

Det skal ved utlendingsinternatet føres en tilsynsprotokoll hvor det nedtegnes opplysninger om tilsynsbesøk, herunder varighet og om de forhold tilsynsrådet måtte ha noe å bemerke til.

Sakene skal søkes løst på utlendingsinternatet. Dersom dette ikke fører frem eller rådet av andre årsaker finner grunn til det, kan saken tas opp med overordnet myndighet. Ved utgangen av hvert år sender tilsynsrådet årsmelding for virksomheten til Politiets utlendingsenhet. Denne videresendes Politidirektoratet med uttalelse fra sjefen for Politiets utlendingsenhet. Tilsynsrådet skal selv besørge offentliggjøring av sin årsmelding.

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for tilsynsrådets virksomhet. Tilsynsrådets medlemmer må ikke komme med utsagn til utlending eller noen som representerer denne, om endringer i behandlingen eller i avgjørelser som er truffet. Tilsynsrådets medlemmer må heller ikke eksponere sikkerhetsforanstaltninger eller andre forhold av betydning for å hindre rømning fra eller inntrenging i utlendingsinternatet.

Kapittel 7. Øvrige bestemmelser

§ 18 . Reportasjer og intervju

at det ikke uten samtykke fra vedkommende utlending offentliggjøres opplysninger om denne i tekst eller bilde, at det ikke tas fotografi av tilsatt uten at det klart fremgår av billedteksten at vedkommende tjenestegjør i internatet. Tilsatte i internatet kan nekte å bli fotografert og få sitt navn offentliggjort, at politiet skal følge reporteren rundt på internatområdet under reporterens opphold, at reporteren ikke henvender seg til utlending uten at vedkommende har gitt uttrykkelig tillatelse, at tillatelsen begrenses til bestemte områder eller lokaler i internatet.

Andre vilkår kan fastsettes for å sikre ro, orden og sikkerhet i internatet.

§ 19 . Instrukser

beslutningsmyndighet etter denne forskrift, krav til tilsatte, organisering og enhetsinndeling av internatet, herunder særlig sikret avdeling og sikkerhetsceller, utrustning av fellesrom og utlendingenes beboelsesrom, utforming av sikkerhetsceller samt installering og bruk av registrerings-, overvåkings- og sikkerhetsutstyr, register, mat og drikke, renhold og hygiene, innhold, føring og kontroll av journal.

§ 20 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Anvendelsesområde

Bestemmelsen angir at forskriften gjelder på utlendingsinternatets område, jf. definisjon inntatt i § 2.

Til § 2 Definisjoner

Denne bestemmelsen fastsetter nødvendige definisjoner. Etter forskriften § 1 gjelder forskriften på utlendingsinternatets område.

Med utlendingsinternatets område forstås bygninger og uteareal som disponeres av Politiets utlendingsinternat, det vil si innenfor gjerdet og på området utenfor gjerdet som disponeres av utlendingsinternatet, for eksempel parkeringsområdet. Det er bare på utlendingsinternatets område politiet kan benytte hjemlene for kontrolltiltak og maktmidler etter utlendingsloven § 37d. For transportoppdrag gjelder andre regler, som ikke reguleres av utlendingsinternatforskriften.

Forskriften fastsetter rettigheter for utlendingen samt hjemler kontrolltiltak, maktbruk og begrensning av rettigheter. Begrepet utlending har forskjellig innhold i ulike relasjoner, og det er derfor nødvendig med en presis definisjon i forhold til denne forskriften. I forhold til forskriften anses som utlending en person som er pågrepet og fengslet etter utlendingsloven § 37 sjette ledd eller § 41, og plassert på utlendingsinternatet i medhold av utlendingsloven § 37d første ledd.

Til § 3 Grunnprinsipper

Denne bestemmelsen er en overordnet bestemmelse som angir hvilke hensyn som skal ivaretas ved all behandling av og kontakt med utlendingene ved internatet.

Retten til privatliv er helt sentral etter flere internasjonale konvensjoner. Begrensningen av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår. Hensynet til privatliv skal også ivaretas ved utførelse av tilsyn etter § 15.

Det er svært sjelden at barn må oppholde seg på en lukket institusjon. Bestemmelsen innebærer en presisering av grunnprinsippet i første ledd og angir at det alltid er barnets beste som skal være det grunnleggende hensyn ved barns opphold i internatet. Dette innebærer også et krav om særlig kontakt mellom utlendingsinternatet og relevante fagmyndigheter, jf. § 12.

Til § 4 Utlendingens rettigheter

Bestemmelsen gir en oversikt over de viktigste rettighetene utlendingen har til samkvem og fellesskap med andre utlendinger og personer utenfor internatet. Bestemmelsen setter også en minstenorm for opphold i friluft og presiserer retten til religions- og livssynsutøvelse samt retten til å besitte egne og til å benytte eiendeler og penger i den utstrekning politiet samtykker.

Utgangspunktet hva angår fellesskap, er at utlendingen har rett til felleskap med andre utlendinger i internatet. Begrensning av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår.

Utlendingen har som utgangspunkt rett til å motta besøk. Begrensning eller kontroll av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår. Hensynet til praktisk gjennomføring av besøksretten tilsier at internatet bør kunne gi retningslinjer for den praktiske gjennomføringen, for eksempel ved å fastsette besøkstidspunkt og varigheten av besøk.

Også når det gjelder telefonsamtaler og postsendinger er utgangspunktet at utlendingen har rett til dette. Begrensning av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår. Utlendingen vil imidlertid ikke ha krav på adgang til elektronisk post eller nettbaserte tjenester.

Enhver utlending som oppholder seg i internatet har i utgangspunktet rett til minst en time friluft hver dag. Det bør imidlertid tilstrebes å gi tilbud om friluft over vesentlig lengre tid. Likeledes skal det gis tilbud om aktiviteter både innendørs og utendørs. Tilbudet må tilrettelegges for å kunne tilfredsstille også opphold over lengre tid. Også utlendinger på særlig sikret avdeling omfattes av retten til friluft og fysisk aktivitet.

Retten til religions- og livssynsutøvelse er grunnleggende, og skal ivaretas innenfor de rammer en lukket institusjon kan gi. Det bør for eksempel kunne tilbys eget, stille rom for utøvelsen.

Adgang til å ha hos seg og bruke sine eiendeler og penger, er en side av retten til privatliv, jf. forskriften § 3 annet ledd, men må avveies mot hensynet til å avverge kriminalitet og annen uønsket aktivitet. Hensynet til å unngå tyverier av verdisaker samt uønsket kjøp og salg innenfor internatets område, av for eksempel seksuelle tjenester, tilsier at politiet må ha adgang til å regulere i hvilken grad utlendingen skal kunne besitte og benytte egne eiendeler og penger. Gjenstander hvis bruk kan representere en fare for ro, orden eller sikkerhet, vil politiet alltid kunne frata utlendingen i medhold av forskriften § 8 første ledd litra e.

På grunn av begrenset plass i internatets lokaler, og av hensyn til andre utlendinger ved internatet, kan dessuten omfanget av de eiendeler utlendingen får ha hos seg, måtte begrenses.

En utlendings rett til å disponere egne eiendeler innebærer ikke noen rett til å krenke andre utlendinger. Opphold på internatet innebærer, i likhet med samfunnet for øvrig, at det må tas nødvendig hensyn til andre personer. Det kan derfor bestemmes at utlending ikke får bære symboler eller effekter som enten er egnet til å skape frykt hos andre utlendinger eller ringeakt for dem eller som på annen måte er uheldig for miljøet i internatet.

Forskriften § 8 siste ledd gjelder tilsvarende for penger eller gjenstander politiet ikke samtykker i at utlendingen besitter eller bruker.

Politiets adgang til å begrense utlendingens rettigheter for øvrig er nærmere omhandlet i § 7 – § 10.

Til § 5 Rett til helsetjenester

Det er vesentlig at de spesielle behov utlendingene måtte ha, og den for mange, pressede livssituasjon ivaretas også gjennom helsetjenesten. Retten til helsetjenester er derfor gitt en relativt omfattende behandling i forskriften.

Etter helselovgivningen er det lokale og sentrale helsemyndigheter som har ansvaret for at utlendingene har et tilbud om helsetjenester. Politiet er ansvarlig for å tilrettelegge for at utlendingene kan motta lovfestet rett til helsetjenester. Det vises i den forbindelse til § 12 om forvaltningssamarbeidd.

Smittevern er en viktig del av helsetjenesten, og rett til smittevernhjelp gjelder alle som oppholder seg i landet.

Utlendinger som oppholder seg midlertidig, eventuelt ulovlig, i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommune- eller spesialisthelsetjenesten. Disse har imidlertid ikke rett til annen nødvendig hjelp (utover øyeblikkelig hjelp) fra spesialisthelsetjenesten.

Helselovgivningen oppstiller nærmere regler om hvilke helsetjenester som er gratis, i hvilke situasjoner brukeren selv må bære kostnadene fullt ut og eventuelt må betale egenandel. Det minnes i den sammenheng om at utlending som har egne penger, vil kunne være i stand til å dekke eventuelle egenandeler.

De nærmere detaljer om kostnadsdekningen forutsettes avklart i kontakten mellom politiet og helsevesenet i den enkelte sak. I den grad helsepersonell henviser utlendingen til behandling utover det vedkommende har lovfestet rett til, og som ikke dekkes av folketrygden eller andre finansieringsordninger for den offentlige helsetjeneste, skal dette dekkes av politiet.

Hensynet til fortroligheten mellom pasient og behandler er sentral i helsevesenet og helsepersonalets taushetsplikt er streng. Det er derfor viktig at utlendingen får kommunisere direkte og ukontrollert med helsepersonalet.

Internatets register er viktig både for å sikre notoritet, av hensyn til den løpende drift og av hensyn til gjennomføringen av tilsyn etter kapittel 6. Registeret er ikke ment å erstatte den journalføringsplikt som gjelder i helsevesenet. Ut fra disse hensyn, er det viktig at tidspunkt for konsultasjon med helsepersonell registreres. Opplysninger om andre helsemessige forhold skal ikke inntas i registeret med mindre det relaterer seg til tiltak som politiet, etter anvisning av helsepersonell, får ansvaret for å gjennomføre eller følge opp.

Til § 6 Forholdsmessighetsvurderingen

Det er viktig at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt ved internering i Politiets utlendingsinternat. Bestemmelsen fastsetter at begrensninger i rettigheter, undersøkelser, kontrolltiltak og bruk av maktmidler bare kan brukes når det etter sakens art og forholdene for øvrig er nødvendig og ikke representerer et uforholdsmessig inngrep overfor den tiltaket retter seg mot. Forholdsmessighetsvurderingen har samme innhold som i straffeprosessloven § 170a.

Til § 7 Begrensninger av fysisk aktivitet mv.

Etter forskriften § 4 første ledd litra d har utlendingen rett til opphold i friluft og skal tilbys et rimelig antall aktiviteter innendørs og utendørs, og etter litra e rett til religions- og livssynsutøvelse.

For å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting etter utlendingsloven § 41 kan retten til fysisk aktivitet og opphold i friluft kontrolleres og begrenses. Begrensninger etter denne bestemmelse kan ikke anvendes i de tilfeller hvor det er grunn til å tro at utlendingen skjuler eller tilbakeholder opplysninger om egen eller annen utlendings identitet eller oppholdssted.

Register over gjennomførte begrensninger etter denne paragraf skal føres etter forskriften § 14.

Til § 8 Undersøkelser, kontroll og visitasjon

Utgangspunktet når det gjelder utlendingens rettigheter fremgår av § 4. For å opprettholde ro og orden eller sikkerhet, eller når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller holder tilbake opplysninger om sin egen eller annen utlendings identitet eller oppholdssted eller for å sikre iverksetting etter utlendingsloven § 41, bør politiet ha adgang til å foreta undersøkelser, kontroll og visitasjon. Forholdsmessighetsvurdering etter forskriften § 6 vil få anvendelse i disse tilfeller.

Bestemmelsen omhandler kontroll av utlendingens person, dennes eller andres gjenstander, og dennes og andres rom samt alle øvrige areal og områder på internatet. Bestemmelsen gjelder også ved besøk til utlendingen, og hjemler adgang til å visitere besøkende.

Når lovens vilkår i § 37d er oppfylt, kan utlendingens person undersøkes. Dette innebærer faktisk sett det samme som «ransaking av person» i straffeprosessloven § 195 første ledd, som hjemler både visitasjon og legemsgransking. Om nødvendig må utlendingen ta av seg klær og skotøy. Undersøkelser av kroppens hulrom er ikke tillatt.

Utgangspunktet er at utlendingen har rett til besøk, jf. også forskriften § 4 første ledd litra b. Begrensning eller kontroll av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår. Kontroll kan for eksempel skje i forkant av besøk, ved kontroll av den besøkendes navn mot strafferegisteret og øvrige politi- og utlendingsregister.

Kontroll av selve besøket kan for eksempel foregå ved at politiet er tilstede under besøket. Begrensning av besøket kan være for eksempel i tid, men kan også innebære at besøket nektes på bakgrunn av resultat av forhåndskontroll.

Besøk fra, telefonsamtaler med og postsending til og fra utlendingens prosessfullmektig, eller representant for offentlig myndighet skal ikke kontrolleres eller begrenses. Av praktiske årsaker og av hensyn til andre utlendinger ved internatet, bør imidlertid politiet ha en adgang til å henvise besøk til nærmere fastsatte tidspunkt. Med prosessfullmektig forstås utlendingens prosessfullmektig i fengslingssak etter utlendingsloven og i selve utlendingssaken. «Representant for offentlig myndighet» vil for eksempel være medlemmer av tilsynsrådet, representanter for Sivilombudsmannen, konsulat- og ambassaderepresentanter, representanter for Røde Kors, representanter for UNHCR, representanter for kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner og etater.

Andre personer som av ulike årsaker befinner seg på internatets område, kan visiteres, jf. utlendingsloven § 37d fjerde ledd litra e. Adgangen til undersøkelse av besøkende og andre som av ulike årsaker befinner seg på internatets område, er ikke så omfattende som overfor de som er plassert på internatet.

Begrepet «visitasjon» innebærer en adgang til ytre besiktigelse av personens kropp, samt undersøkelse av vedkommendes klær, veske og øvrige håndbagasje. Visitasjon innebærer ikke avkledning av den besøkende, med unntak av at vedkommende må ta av yttertøy og sko. I den grad det anses hensiktsmessig, kan visitasjon gjennomføres ved hjelp av teknisk hjelpemiddel, slik som metalldetektor.

Adgangen til undersøkelse av besøkende eller andre som av ulike grunner befinner seg på internatets område, er således ikke så omfattende som overfor de som er plassert i internatet.

Utgangspunktet er at utlendingen har rett til telefonsamtaler og postsendinger, jf. også forskriften § 4 første ledd litra c. Begrensning eller kontroll av denne retten kan bare skje etter de lovbestemte vilkår. Kontroll av telefonsamtaler kan for eksempel skje ved at politiet lytter i biapparat. Begrensning av telefonsamtaler kan for eksempel innebære at mobiltelefoner må innleveres. Et slikt tiltak må imidlertid ikke være uforholdsmessig i forhold til den generelle og spesielle sikkerhetssituasjonen på internatet, eller i forhold til dette heller ikke for den enkelte utlending.

I utgangspunktet har utlendingen rett til å ha sine eiendeler hos seg, jf. også retten til privatliv i forskriften § 4 første ledd litra d. På grunn av begrenset plass i internatets bygninger, og av hensyn til andre utlendinger ved internatet, kan omfanget av de eiendeler utlendingen får ha hos seg måtte begrenses etter de vilkår som fremgår av loven. Politiet kan også midlertidig frata og ta i forvaring utlendingens penger og eiendeler dersom dette er nødvendig.

Register over gjennomførte kontrolltiltak skal føres etter forskriften § 14.

Til § 9 Maktbruk

Makt innebærer tvangsmessig, fysisk inngrep mot en persons frihet eller legemlige integritet for å ivareta de hensynene som er opplistet i første ledd litra a-f. Anvendelse av makt forutsetter at annet tiltak ikke er formålstjenlig og tiltaket vurderes som strengt nødvendig.

Loven og forskriften setter samlet sett strenge vilkår for bruk av makt og maktmidler. Bestemmelsen angir vilkår for bruk av slike maktmidler. I tillegg gis en oversikt over de mest typiske situasjoner bruk av makt og maktmidler vil være aktuelt. Oversikten i første ledd litra a-f er ikke ment å være uttømmende, men er veiledende for hva slags situasjoner som vil berettige til maktanvendelse.

Det er viktig at makt og maktmidler ikke anvendes i større omfang enn hva som er strengt nødvendig, jf. siste ledd og forskriften § 6 om forholdsmessighetsvurderingen.

Register over gjennomførte tiltak skal føres etter forskriften § 14.

Til § 10 Utelukkelse fra fellesskap, plassering i særlig sikret avdeling og sikkerhetscelle

Internatet skal være organisert på en slik måte at det skal kunne ivareta alle behov til sikring som kan oppstå ved internatet, jf. forskriften § 19. Dette innebærer at det bør være både enerom og sikkerhetsceller.

Plassering på særlig sikret avdeling innebærer i utgangspunktet at utlendingen har fellesskap med andre utlendinger på samme avdeling. Utelukkelse fra fellesskap kan bare skje etter lovens vilkår og innebærer innlåsing på enerom eller plassering på sikkerhetscelle. Valget mellom de to alternativer gjøres etter vurdering av risiko for den skade utlendingen kan forvolde mot seg selv eller andre eller omgivelsene forøvrig.

Utelukkelse fra fellesskap, plassering i særlig sikret avdeling og sikkerhetscelle innebærer i seg selv en belastning for den person tiltaket retter seg mot. Mange av utlendingene vil dessuten kunne ha en traumatisert bakgrunn og presset livssituasjon. Det er derfor viktig at uttalelse fra lege søkes innhentet og tas i betraktning ved vurdering av iverksettelsen, og særlig hvor det er spørsmål om opprettholdelse eller forlengelse av tiltaket.

Register over gjennomførte kontrolltiltak skal føres etter forskriftens § 14.

Til § 11 Alminnelige regler for saksbehandlingen

Bestemmelsen fastsetter at forvaltningsloven gjelder for internatet. I tråd med vanlig praksis i forvaltningssaker, er klageinstansen nærmeste overordnede forvaltningsnivå, dvs. Politidirektoratet.

Til § 12 Forvaltningssamarbeid

Ivaretakelsen av utlendingens rettigheter, vil i noen grad involvere andre myndigheter som innenfor sine respektive områder har definerte fagansvar. Dette gjelder områder det i særlig grad er viktig å ivareta ved opphold i en lukket institusjon. Bestemmelsen angir at politiet plikter å tilrettelegge for et så godt samarbeid som mulig med kommunale, fylkeskommunale og statlige etater på områder disse andre etatene er ansvarlig.

Forholdet til helsevesenet fremgår også av § 5.

Etter opplæringsloven § 2-1 har alle barn rett til grunnskoleopplæring fra det tidspunkt det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Dersom barnet har vært i Norge i tre måneder oppstår det også en plikt til grunnskoleopplæring. Når det gjelder videregående opplæring, er det et vilkår for inntak at søkeren har lovlig opphold i landet, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-9, jf. opplæringsloven § 3-1. Utdanningsmyndighetene er ansvarlig for eventuell igangsettelse og gjennomføring av grunnskoleopplæring dersom det er aktuelt. Politiets ansvar vil i disse tilfellene være begrenset til å legge forholdene til rette.

Til § 13 Informasjon og underretning

Både av hensyn til ivaretakelsen av utlendingens rettigheter og av hensyn til den løpende drift av internatet, er det viktig at korrekt informasjon gis, på en hensiktsmessig måte og på en måte som sikrer at utlendingen kan gjøre seg kjent med den. Relevant informasjon om oppholdet i internatet og reglene for dette skal derfor være lett tilgjengelig for utlendingen ved oppslag eller liknende. Informasjonen skal gjøres kjent på de språk som er mest utbredt blant utlendingene.

For at utlendingen skal kunne ivareta sine rettigheter etter forvaltningsloven, er det viktig at det, snarest mulig etter at tiltak er truffet etter § 7 – § 10, orienteres om grunnlaget for tiltaket, klageadgangen, adgangen til å kontakte advokat samt hvordan saken vil bli fulgt opp av politiet.

I den grad det foretas overvåking og/eller gjøres opptak med lyd eller bilde, skal nødvendig varsel gis med godt, synlig oppslag.

Ved spørsmål om underretning til konsulær stasjon (ambassade) må det vurderes utlendingens status i utlendingssaken.

Til § 14 Register

Utlendingsloven § 37d syvende ledd gir politiet adgang til å føre register for å sikre formålet med oppholdet i internatet og utlendingenes rettigheter. Forskriften § 14 presiserer nevnte lovbestemmelse.

I registeret kan inntas blant annet nødvendige opplysninger fra utlendingssaken, fra strafferegisteret, politiregistre, utlendingsregistre, gjennomførte kontrolltiltak, ankomster og utpasseringer foretatt av alle andre enn tilsatte og annet personale tilknyttet virksomheten, tidspunkt for tilsyn og tidspunkt for henvendelse til og konsultasjon av helsepersonell.

Registeret vil være et sentralt virkemiddel for å sikre notoritet mht. hvordan utlendingen er blitt behandlet under oppholdet, herunder om det er benyttet maktmidler eller om vedkommende er blitt undergitt restriksjoner.

Registeret skal ikke omfatte taushetsbelagte helseopplysninger. Det vil her kun være tale om å registrere at utlendingen har hatt tilsyn av helsepersonell, og av hvem, slik at notoritet omkring spørsmål om helsetilsyn sikres for ettertiden. I den grad politiet, etter ansvisning fra helsepersonell, får ansvar for gjennomføring eller oppfølging av helsemessige tiltak, jf. § 5, kan dette føres i registeret.

Registeret vil også kunne gi oversikt over hvem utlendingen har hatt kontakt med via post, besøk og telefon.

Organer som utfører tilsyn, jf. kapittel 6, har rett til utskrifter fra registeret.

Politiet skal for øvrig utarbeide nærmere instruks, jf. forskriften § 19.

Til § 15 Tilsyn med utlendingen

Bestemmelsen omhandler utlendingsinternatets tilsyn med utlendingene i den døgnkontinuerlige drift. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kapittelet om utlendingens rettigheter og kapitlet om kontrolltiltak, maktbruk og begrensninger av rettigheter.

Til § 16 Lokalt tilsyn

Bestemmelsen angir krav om samme tilsyns- og inspeksjonsordninger som for politiarrester. Ansvaret for dette tilligger politimesteren og Politidirektoratet. Dette innebærer internt løpende tilsyn fra Politiets utlendingsinternat, og tilsyn fra sjefen for Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet.

Til § 17 Tilsynsråd

Bestemmelsen innebærer at det opprettes et eget, eksternt tilsynsråd for utlendingsinternatet, oppnevnt av Justisdepartementet.

Det tilligger tilsynsrådet selv å planlegge og organisere sin virksomhet, herunder hvordan tilsynet i praksis skal gjennomføres. Tilsynsrådet kan enten ta opp saker eller problemstillinger av eget tiltak eller etter henvendelse fra utlending/dennes representant.

Tilsynsrådet skal ha tilgang til utlendingsinternatets områder og bygninger hvor utlendinger oppholder seg. Dette innebærer ikke adgang til kontorer, oppholdsrom for tilsatte eller andre steder hvor utlendinger ikke har adgang.

For å sikre notoritet vedrørende tilsynsrådets virksomhet, er det viktig at det føres en tilsynsprotokoll hvor relevante opplysninger om tilsynsbesøket nedtegnes.

Ved utgangen av hvert år skal tilsynsrådet utarbeide en årsmelding som sammenfatter virksomheten, herunder hvilke typer problemstillinger som har vært til behandling og hvordan disse er løst. Rapporten oversendes til Politiets utlendingsenhet som videresender den til Politidirektoratet sammen med uttalelse fra sjefen for Politiets utlendingsenhet. Uavhengig av dette har tilsynsrådet en selvstendig plikt til å offentliggjøre sin årsmelding.

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for tilsynsrådets medlemmer og for tilsynsrådets virksomhet som sådan.

Bestemmelsen inneholder også en særlig presisering om at medlemmene av tilsynsrådet ikke må komme med utsagn overfor utlending eller noen som representerer denne, om endringer i behandlingen eller i avgjørelser som er truffet. Det minnes i den sammenheng om at tilsynsrådet skal utøve en tilsynsfunksjon, ikke opptre som aktør i utlendingssaken.

Det er videre viktig at medlemmene av tilsynsrådet ikke eksponerer sikkerhetsforanstaltninger eller andre forhold av betydning for å hindre rømning fra eller inntrengning i utlendingsinternatet.

Til § 18 Reportasjer og intervju

Utlendingen har ytringsfrihet, og skal kunne intervjues av journalist. Intervju og reportasjer kan bare begrenses etter lovens bestemmelser om begrensning og kontroll av besøk.

Til § 19 Instrukser

Bestemmelsen gir anvisning på at politiet kan gi nærmere retningslinjer innenfor rammen av forskriften og til supplering av denne. Opplistingen er ikke uttømmende og det forutsettes en løpende vurdering mht. behovet for instrukser.