Forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin

§ 1 . Formål

Formålet med ordningen er å medvirke til at kostnadene med forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin kan holdes på samme nivå i hele landet.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder tilskudd til utjevning av pris på semintjenester på storfe og svin mellom husdyrbrukere med ulik geografisk lokalisering.

§ 3 . Definisjoner

semintekniker: Inseminør godkjent av Mattilsynet i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) med tilhørende forskrifter. godkjent avlsstasjon: Avlsstasjon som er godkjent i medhold av matloven og lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl (husdyravlsloven), med tilhørende forskrifter. egenandel: Det som brukeren selv betaler av kostnader ved inseminering og forsendelse. Produksjonskostnader for sæddoser til utsendelse fra distributør i Norge regnes ikke inn i grunnlaget for egenandelen. distributør: Avlslag eller foretak som har som formål å distribuere sæd fra godkjent avlsstasjon i Norge eller sæd fra godkjent utenlandsk avlsorganisasjon/selskap fra importlager i Norge.

§ 4 . Tilskudd

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til distributører på grunnlag av dokumentasjon av gjennomførte inseminasjoner i kalenderåret pr. fylke fordelt på veterinær, semintekniker og eier/røkter. Bevilgningen fastsettes i jordbruksoppgjøret på grunnlag av prognoser fra distributører og en vurdering av hvor stor støtte det er behov for dersom formålet med tilskuddsordningen skal kunne oppfylles.

Statens landbruksforvaltning behandler søknadene og meddeler innvilget beløp innen 1. mars. Endringer som følge av nytt jordbruksoppgjør meddeles søkerne innen 1. juli.

§ 5 . Krav til dokumentasjon

Distributøren skal kunne dokumentere at det gis et likeverdig tilbud til alle brukere innenfor hvert enkelt fylke og mellom fylker.

Distributøren skal fortløpende føre oversikt over hvilke dyr som er inseminert med hvilken sæd.

Denne dokumentasjonen skal uten opphold kunne legges fram ved kontroll, jf. § 10.

§ 6 . Organisering av insemineringstjenesten

Ansvar for organiseringen av insemineringstjenesten skal ivaretas av godkjent avlslag eller distributør av sæd fra godkjent avlsorganisasjon i henhold til husdyravlsloven, forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe, forskrift 13. januar 1999 nr. 66 om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin, og matloven med tilhørende forskrifter.

Insemineringen skal utføres av veterinær, semintekniker eller eier/røkter med tillatelse fra Mattilsynet for eierinseminasjon og det skal nyttes sæd fra godkjent avlsstasjon i henhold til matloven med tilhørende forskrifter.

§ 7 . Krav til egenandel

Distributøren skal fastsette og kreve inn en egenandel for sæden og insemineringene utført av veterinær eller semintekniker.

Egenandelene ved inseminering som utføres av henholdsvis veterinærer og seminteknikere skal gjenspeile forskjellen i de faktiske kostnader for de respektive grupper. Ved fastsettelse av egenandel ved inseminering utført av veterinær skal det tas hensyn til at det gis tilskudd til reiser ved syke- og inseminasjonsbesøk. Egenandelene ved inseminering utført av veterinær og semintekniker skal likevel settes slik at de innenfor hver gruppe holdes på samme nivå i alle fylker hvor distributøren opererer.

Egenandelen for distribusjon av sæden ved eierinseminasjon skal settes slik at egenandelen kan holdes på omtrent samme nivå i alle fylker hvor distributøren opererer.

Distributøren er likevel ikke forpliktet til å dekke kostnader over kr 900,- for en enkelt inseminering. Brukere i områder hvor en slik kostnad kan påregnes skal i stedet tilbys støtte til alternative løsninger, f.eks. opplæring og autorisasjon for eierinseminasjon, kjøp av avlsdyr, forutsatt at slike alternativer kan anses avlsmessig tilfredsstillende.

Prinsippet om lik egenandel kan fravikes i de tilfeller der det inseminerende personell etter avtale gir kvantumsrabatter ved flere insemineringer i samme besetning til samme tid. Prinsippet om lik egenandel for eierinseminasjon kan likeens fravikes ved bestilling av flere sæddoser. Dette skal ikke føre til økte satser for enkeltinsemineringer.

§ 8 . Søknad

Søknad om tilskudd for inneværende år sendes til Statens landbruksforvaltning. Søknadsfristen er 1. februar.

Vedlagt søknaden skal følge regnskap for foregående år som viser kostnadene innenfor hvert enkelt område som betjenes av henholdsvis veterinær, semintekniker eller eier/røkter. Det skal følge en statistikk som viser antall førstegangsinsemineringer og insemineringer totalt innenfor de samme områder. Det skal også legges ved en prognose for inseminasjoner pr. fylke fordelt på veterinær, semintekniker og eier/røkter for søknadsåret.

Regnskap og oppgaver skal være attestert av statsautorisert revisor.

§ 9 . Utbetaling

Innvilget tilskudd utbetales à konto til den distributøren som fremsatte søknaden, fordelt på to terminer pr. år. Utbetalingsdato for første termin er 1. mars, og for andre termin 1. september.

Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

Dersom utbetalt beløp ikke benyttes fullt ut innen budsjettåret (kalenderåret) skal gjenstående sum trekkes fra ved første utbetaling påfølgende år.

§ 10 . Kontroll

Statens landbruksforvaltning fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften er oppfylt. Distributørene plikter å åpne for innsyn i virksomheten og å legge fram de dokumenter som Statens landbruksforvaltning anser som nødvendig for gjennomføringen av kontrollen.

§ 11 . Administrative sanksjoner

Statens landbruksforvaltning kan helt eller delvis kreve utbetalt tilskudd tilbakebetalt dersom det viser seg at forskriftens bestemmelser ikke er oppfylt. Det kan kreves forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. for det beløp som kreves tilbakebetalt.

§ 12 . Dispensasjon

Statens landbruksforvaltning kan i særlige tilfeller fravike bestemmelsene i forskriften.

§ 13 . Klage

Vedtak etter forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet, jf. forvaltningslovens § 28. Klagefrist er tre uker. En eventuell klage skal stiles til Landbruks- og matdepartementet, men sendes Statens landbruksforvaltning.

§ 14 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2008. Fra samme dato oppheves forskrift 22. januar 2002 nr. 133 om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering på storfe og svin.