Forskrift om krav til identifikator, avleser og prøvingslaboratorium i forbindelse med elektronisk identifikasjon av småfe

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre at identifikator som brukes til elektronisk identifikasjon av småfe kan avleses i alle EØS-stater.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskriften retter seg til dyreholder som identifiserer småfe ved hjelp av elektronisk identifikator i overensstemmelse med forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe, og gjelder krav om at identifikatoren skal være godkjent i overensstemmelse med denne forskriften.

Forskriften retter seg til bruker av avleser for avlesning av identifikator som nevnt i første ledd, og gjelder krav om at avleseren skal være godkjent i overensstemmelse med denne forskriften.

Forskriften retter seg til produsent og importør av identifikator og avleser som er beregnet til bruk som nevnt i første og annet ledd, og gjelder vilkår for godkjenning av identifikatoren og avleseren.

Forskriften retter seg til prøvingslaboratorium som skal utføre testing av identifikator og avleser med henblikk på godkjenning, og gjelder krav om og vilkår for godkjenning av slikt laboratorium.

§ 3 . Definisjoner

Landkode: en tresifret numerisk kode som angir navnet på et land i overensstemmelse med ISO-standard 3166. Nasjonal identifikasjonskode: en tolvsifret numerisk kode for identifikasjon av det enkelte dyr på nasjonalt plan. Transponderkode: en elektronisk kode på 64 bit, som er programmert i transponderen og bl.a. inneholder landkoden og den nasjonale identifikasjonskoden. Brukes til elektronisk identifikasjon av dyr. Identifikator: passiv transponder, som kun kan avleses med HDX- eller FDX-B-teknologi som definert i ISO-standard 11784 og 11785. Er inkorporert i forskjellige identifikasjonsmidler, jf. vedlegg A til forordning (EF) nr. 21/2004 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe. Avleser: synkroniserende eller ikke-synkroniserende transceiver, som minst skal være i stand til å: lese identifikatorene, og vise landkoden og den nasjonale identifikasjonskoden. Synkroniserende transceiver: en transceiver, som fullt ut er i overensstemmelse med ISO-standard 11785, og som er i stand til å spore tilstedeværelsen av andre transceivere. Ikke-synkroniserende transceiver: en transceiver, som ikke er i overensstemmelse med § 6 i ISO-standard 11785, og som ikke er i stand til å spore tilstedeværelsen av andre transceivere.

§ 4 . Krav til identifikator

Dyreholder skal påse at identifikator som brukes til elektronisk identifikasjon av småfe i overensstemmelse med forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe er godkjent av Mattilsynet.

Søknad om godkjenning av identifikator som nevnt i første ledd, skal fremmes av produsent eller importør av identifikatoren.

overensstemmelse med ISO-standard 11784 og 11785, etter metoden som er beskrevet i avsnitt 10.2.6.2.1 «Conformance evaluation of RFID devices, Part 1: ISO 11784/11785 – conformance of transponders including granting and use of a manufacturer code», og prestasjoner ved de leseavstander som er fastsatt i forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe § 1 jf. bokstav A nr. 6 tredje strekpunkt i vedlegget til forordning (EF) nr. 21/2004, etter metoden som er beskrevet i avsnitt 10 tillegg 10.5 «Performance evaluation of RFID devices, Part 1: ISO 11784/11785 – performance of transponders», og som skal omfatte målinger av: aktiveringsfeltets styrke, dipolmomentet, og bitlengdestabilitet for FDX-B og frekvensstabilitet for HDX.

Testene skal være utført på minst 50 identifikatorer av den aktuelle typen.

Transponderkodens struktur skal være i overensstemmelse med ISO-standard 11784 og beskrivelsen i vedlegget til denne forskriften.

§ 5 . Tilleggskrav til identifikator

at det skal være gjennomført test av identifikatorens robusthet og holdbarhet som beskrevet i del 2 i Kommisjonens Felles Forskningssenters (FFC) tekniske retningslinjer, og at identifikatoren skal være vurdert ut fra andre prestasjonskriterier for å sikre at den vil fungere under de særlige geografiske, klimatiske og administrative forhold som gjør seg gjeldende i Norge.

§ 6 . Krav til avleser

Bruker av avleser som nyttes til avlesning av identifikator som omhandlet i § 4, skal påse at avleseren er godkjent av Mattilsynet.

Søknad om godkjenning av avleser som nevnt i første ledd, skal fremmes av produsenten eller importøren av avleseren.

synkroniserende transceivere etter de metoder som er beskrevet i avsnitt 10.3.5.2 «Conformance evaluation of RFID devices, Part 2: ISO 11784/11785 – conformance of transceivers», eller ikke-synkroniserende transceivere etter de metoder som er beskrevet i avsnitt 10.4.5.2 «Conformance evaluation of RFID devices, Part 3: Conformance test for non-synchronising transceivers for reading ISO 11784/11785 transponders».

§ 7 . Tilleggskrav til avleser

test av mekanisk og termisk robusthet og holdbarhet etter de prosedyrer som er beskrevet i del 2 i FFCs tekniske retningslinjer, og elektromagnetisk prestasjonstest som angitt i ICARs retningslinjer for registrering, avsnitt 10, tillegg 10.6.2 «Performance evaluation of RFID devices, Part 2: ISO 11784/11785 – performance of handheld transceivers».

§ 8 . Krav til prøvingslaboratorium

Alle tester som kreves i § 4, § 5, § 6 og § 7 skal være utført ved et prøvingslaboratorium innenfor EØS som er godkjent av vedkommende myndighet og oppført på en liste som vedkommende EØS-stat har publisert på Internett.

Prøvingslaboratorium i Norge som ønsker godkjenning, må søke Mattilsynet om dette. For å kunne godkjennes må laboratoriet godtgjøre at det drives og er vurdert og akkreditert i overensstemmelse med EN-standard EN ISO/IEC 17025 «Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse».

§ 9 . Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 om tilsyn og vedtak.

§ 10 . Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispenserer fra bestemmelsene i denne forskrift forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 11 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av den er straffbar i henhold til matloven § 28.

§ 12 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg: Beskrivelse av transponderkodens struktur

Bit nr. Antall sifre Antall kombinasjoner Beskrivelse 1 1 2 Denne bit angir hvorvidt identifikatoren brukes til identifikasjon av dyr eller ikke. For all bruk til dyr skal denne bit være «1». 2-4 1 8 Teller for tildeling av erstatningsmerker (0-7). 5-9 2 32 Brukerinformasjonsfelt. Denne bit skal inneholde «04» som svarer til KN-koden for sauer og geiter i II. del, avsnitt 1, i vedlegget til forordning (EF) nr. 2658/87. 10-15 2 64 Tom – alle nuller (område forbeholdt framtidig bruk). 16 1 2 Denne bit angir hvorvidt det finnes en datablokk eller ikke (til bruk for dyr skal denne bit være «0» = ingen datablokk). 17-26 4 1024 Landkode som angitt i § 3 nr. 1. 27-64 12 274 877 906 944 Nasjonal identifikasjonskode som angitt i § 3 nr. 2. Dersom den nasjonale identifikasjonskoden består av færre enn 12 sifre, skal mellomrommet mellom den nasjonale identifikasjonskoden og landkoden fylles ut med nuller.