Forskrift om endring i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier

I

I forskrift 2. februar 2001 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Når en kommune eller fylkeskommune stiller garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelse, kan kommunen/fylkeskommunen forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon.

§ 6 første ledd siste punktum oppheves.

II

Endringene trer i kraft straks.

Merknadene til § 2 skal lyde:

Bestemmelsen gjelder bare tredjemannsgarantier (kausjon).

Merknadene til § 6 skal lyde:

Til § 6 Garanti for tidligere gjeld ved omdanning til ansvarlig selskap

Bestemmelsen bygger på § 4 i tidligere forskrift, men er noe endret.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt at en kommune/fylkeskommune skiller ut virksomhet som har vært drevet av kommunen selv – gjerne i form av en kommunal bedrift (kommuneloven § 11) eller et kommunalt foretak (kommuneloven kap. 12) – og overfører den til et selskap med begrenset ansvar, typisk et aksjeselskap. Det kan da være aktuelt også å overføre gjeld som er knyttet til virksomheten til selskapet. Kommunen blir ikke fri sitt ansvar for den tidligere gjeld før kreditor kan anses for å ha fritatt kommunen for ansvar. I mangel av slik aksept er det antatt at kommunen hefter solidarisk med selskapet for tidligere gjeld. Bestemmelsen i forskriften § 6 åpner for at kommunen i slike tilfeller kan stille en eksplisitt garanti for selskapets forpliktelse til å betale denne gjelden, slik at kommunens direkte gjeldsansvar blir omgjort til et garantiansvar.

Dersom kommunen her stiller garanti, vil kommunen ha et regresskrav overfor selskapet dersom kommunen må dekke hele eller deler av det gjeldsansvar som er overført til selskapet. Kommunen bør vurdere om dette regresskravet bør sikres ved pant i selskapets eiendeler.

Vedtak om slik eksplisitt garanti som omtalt ovenfor vil måtte godkjennes av statlig myndighet for å være gyldig, jf. kommuneloven § 51 første ledd.

Der virksomhet som har vært drevet i form av et interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar overføres til et selskap med begrenset ansvar, kan det på samme måte være aktuelt å overføre ansvar for gjeld til det nye selskapet (aksjeselskapet). Dersom gjeld som det ansvarlige selskapet hadde direkte ansvar for skal overføres til aksjeselskapet, kreves det samtykke fra kreditorene for at det ansvarlige selskapet kan bli fri for ansvar. Dersom det ansvarlige selskapet oppløses blir ikke deltakerkommunene fri det ansvar de tidligere hadde som deltakere i selskapet med mindre kreditorene aksepterer dette. For interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 følger dette av § 36, der det fremgår at deltakerne etter avvikling av selskapet har samme ansvar som tidligere. For ansvarlige selskaper etter lov 21. juni 1985 nr. 83 følger det samme av § 3-28 tredje ledd. Det samme må antas å gjelde for interkommunale selskaper med basis i kommuneloven § 27.

I praksis sikres gjerne kreditorene ved at de tidligere deltakerne gir en eksplisitt garantierklæring for sitt ansvar for tidligere gjeld. Bestemmelsen i § 6 åpner for at kommunene kan stille slik garanti i disse tilfellene.

Vedtak/erklæring om slik eksplisitt garanti som omtalt ovenfor vil måtte godkjennes av statlig myndighet for å være gyldig, jf. kommuneloven § 51 første ledd.

Dersom deltakerne må dekke aksjeselskapets forpliktelser i henhold til sitt garantiansvar vil de få et regresskrav mot aksjeselskapet. Kommunene bør vurdere om det er behov for å sikre dette regresskravet ved pant i selskapets eiendom.

Bestemmelsene i denne forskriftens § 1 – § 5 gjelder også i de tilfeller det stilles slike garantier som omhandlet i § 6.

Bestemmelsen i § 6 gir bare adgang til å garantere for gjeldsansvar kommunen hadde forut for utskilling/omdanning til selskap med begrenset ansvar. Eventuelle garantier for andre forpliktelser må vurderes etter de alminnelige regler – uavhengig av § 6.