Hopp til innhold
Forskriftsendring
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften)

LTI/forskrift/2008-07-25-833·Kunngjort 29. juli 2008·Journalnr. 2008-0707

I kraft fra: 2008-07-25, 2008-09-01

I

I forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.

§ 4 første ledd skal lyde:

Den som er forpliktet til å foreta vurdering av en pasient etter pasientrettighetsloven § 2-2, skal vurdere om pasienter som henvises oppfyller vilkårene i § 2 og eventuelt i § 3. Dersom en pasient har rett til nødvendig helsehjelp, skal det fastsettes en frist for når faglig forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til vedkommende pasient for å oppfylle pasientens rettighet.

I merknadene til § 2 skal fjerde avsnitt skal lyde:

At pasienten må ha forventet nytte av helsehjelpen er vilkår nummer to. Dette er presisert i bestemmelsens tredje ledd. Helsehjelpen skal være dokumentert effektiv. Det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at forholdene kan forandres til det bedre ved medisinskfaglig eller tverrfaglig spesialisert behandling. Når det gjelder behandling for rusmiddelmisbruk, se nedenfor. Retten til nødvendig helsehjelp omfatter ikke eksperimentell eller utprøvende behandling. Dog gjelder det i helt spesielle tilfeller unntak for eksperimentell og utprøvende behandling i utlandet. Unntaket fremgår av forskriften § 3.

I merknadene til § 2 oppheves niende avsnitt som følge av at § 2 fjerde ledd er opphevet.

Merknader til § 4 skal lyde:

Etter pasientrettighetsloven § 2-2 har pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk som inngår i fritt sykehusvalgordningen, rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt.

Fristen på 30 virkedager er en maksimumsfrist, og det må vurderes om det er forsvarlig å la pasienten vente så lenge. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. I de tilfeller det er nødvendig for å kunne foreta en forsvarlig vurdering, skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse. Det fremgår av pasientrettighetsloven § 2-2 fjerde ledd at pasienten ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har rett til å få en raskere vurdering enn 30 virkedager. I de generelle merknadene til bestemmelsen uttalte Sosialkomiteen at det bør være en maksimumsfrist på 15 dager i slike tilfeller. Det beror på en konkret helhetsvurdering basert på medisinskfaglig eller tverrfaglig spesialisert skjønn om retten til vurdering er oppfylt i det enkelte tilfellet. Kravet til forsvarlighet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 må veie tungt i vurderingen. I tillegg vil det være avgjørende om formålene som begrunner retten til vurdering nås. Pasienten skal sikres adgang til spesialisthelsetjenesten, og man må ha grunnlag for å avgjøre om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Pasientens videre utrednings- og behandlingsbehov skal på bakgrunn av vurderingen kunne planlegges forsvarlig slik at pasienten kan informeres om dette.

Legen som foretar vurderingen av pasienten skal fatte vedtak om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2 eller eventuelt rett til behandling i utlandet etter § 3. Pasienten har rett til behandling som oppfyller nyttekriteriet i forskriftens § 2 første ledd nummer 2. Det nærmere innholdet i retten til nødvendig helsehjelp må altså fastlegges for den enkelte pasienten.

Fra 1. september 2004 skal spesialisthelsetjenesten selv, etter en konkret faglig vurdering av den enkelte pasienten som har rett til nødvendig helsehjelp, fastsette tidspunktet for når faglig forsvarlighet krever at helsehjelpen må ytes pasienten. Fristen må settes slik at helsehjelpen kan ytes på et tidspunkt hvor man ved medisinsk eller tverrfaglig spesialisert undersøkelse og behandling oppnår forbedring av pasientens helsetilstand, unngår at tilstanden forverres eller at undersøkelses- eller behandlingsmuligheter går til spille. Tidspunktet vil bero på en konkret helhetsvurdering basert på et medisinsk eller tverrfaglig spesialisert skjønn.

Av bestemmelsens annet ledd følger at det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal sørge for at pasienten får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp. Også andre institusjoner enn de det regionale helseforetaket eier og driver, kan påta seg ansvar for å oppfylle pasientens rettigheter basert på avtaler med det regionale helseforetaket.

I situasjoner hvor kapasiteten i helsevesenet ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter helsetjenester, skal pasienter med rett til nødvendig helsehjelp prioriteres foran andre pasienter. Blant rettighetspasientene skal de alvorligst syke prioriteres foran de mindre syke. Lønning II-utvalgets prioriteringskriterier skal legges til grunn, jf. NOU 1997:18 Prioritering på ny.

Pasientens rett til nødvendig helsehjelp innen den fastsatte fristen faller ikke bort selv om pasienten benytter retten til valg av sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, jf. pasientrettighetsloven § 2-4.

I merknadene til § 8 oppheves første avsnitt som følge av at § 8 første ledd er opphevet.

I merknadene til § 8 skal nåværende annet avsnitt (nytt første avsnitt) siste setning lyde:

Det følger av første ledd at denne nemnda er videreført med hjemmel i pasientrettighetsloven § 7-2 annet ledd.

Merknader til § 9 og § 10 skal lyde:

Merknader til § 9

Etter annet ledd skal klagenemnda være tverrfaglig sammensatt, inkludert medisinsk og juridisk kompetanse. Nemnda skal ha et eget sekretariat. Sekretariatet skal inneha juridisk kompetanse.

Merknader til § 10

Departementet ser det som viktig at alle medlemmene deltar i avgjørelsen av den enkelte sak. Dette for å få et bredest mulig vurderingsgrunnlag sett i forhold til at nemnda skal være tverrfaglig sammensatt. Det kan imidlertid foreligge spesielle tilfeller hvor sykdommens karakter gjør at vedtak må treffes raskt. I slike tilfeller er det hensiktsmessig at det kan treffes vedtak uten at samtlige medlemmer deltar i avgjørelsen. Deltagelse av nemndas leder og to av de øvrige medlemmene/varamedlemmene er derfor tilstrekkelig.

II

Ny § 4a skal lyde:

Barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering som nevnt i § 4 første ledd første punktum, innen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt.

Fristen for oppfyllelse av rett til nødvendig helsehjelp som nevnt i § 4 første ledd annet punktum, skal ikke overstige 65 virkedager for pasienter nevnt i første ledd. Fristen regnes fra den dato det er vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp.

§ 5 og § 6 skal lyde:

Den som har foretatt vurderingen av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og om det skal fastsettes en individuell frist etter § 4 eller § 4a annet ledd, eventuelt om pasienten har rett til helsehjelp i utlandet etter § 3, skal informere pasienten og den som har henvist pasienten, skriftlig om resultatet av vurderingene. Det skal også gis informasjon om retten til fornyet vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-3 og klageretten etter pasientrettighetsloven § 7-1 og § 7-2, herunder om klagefrist og klageinstans. Er det fastsatt en frist etter § 4 eller § 4a annet ledd, skal det også informeres om bestemmelsene i § 6.

Når den fristen som er satt etter § 4 eller § 4a annet ledd har gått ut uten at pasienten har fått et tilbud om den helsehjelpen vedkommende er vurdert å ha rett til etter pasientrettighetsloven § 2-1, kan pasienten henvende seg direkte til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, som uten opphold skal skaffe et slikt tilbud fra offentlig tjenesteyter eller om nødvendig fra privat tjenesteyter i riket eller om nødvendig i utlandet. Pasienten kan ikke fritt velge tjenesteyter.

§ 7 første ledd skal lyde:

En pasient som er uenig i den vurderingen som er foretatt etter § 2, § 3, § 4 eller § 4a eller som mener at det ikke er foretatt slike vurderinger, kan anmode om at spesialisthelsetjenesten oppfyller disse rettighetene, jf. pasientrettighetsloven § 7-1.

Nye merknader til § 4a skal lyde:

Merknader til § 4a

Bestemmelsen stadfester en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet.

Bestemmelsens første ledd omhandler maksimal ventetid for vurdering i spesialisthelsetjenesten etter henvisning. Ifølge pasientrettighetsloven § 2-2 første ledd første punktum er den alminnelige vurderingsfristen 30 virkedager (se merknadene til § 4). Vurderingsfristen regnes fra den dato henvisningen er mottatt, se også forskrift 7. desember 2000 nr. 1233 om ventelisteregistrering § 3 fjerde ledd. For barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet er vurderingsfristen 10 virkedager. Denne særskilte vurderingsfristen er fastsatt med hjemmel i pasientrettighetsloven § 2-2 femte ledd. Fristen på 10 virkedager er en maksimumsfrist, og det må vurderes om faglig forsvarlighet tilsier at vurderingen må foretas raskere.

Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen, jf. pasientrettighetsloven § 2-2 tredje ledd første punktum. I de tilfeller det er nødvendig for å foreta en forsvarlig vurdering, skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse, jf. pasientrettighetsloven § 2-2 tredje ledd annet punktum. Det skal vurderes om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. denne forskriften § 4 første ledd første punktum, og eventuelt fastsettes en frist for oppfyllelse av rettigheten.

Bestemmelsens annet ledd omhandler maksimal ventetid for oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for de som er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp. Etter § 4 første ledd annet punktum, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd annet punktum, skal spesialisthelsetjenesten fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en rettighetspasient senest skal få nødvendig helsehjelp. For barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet er maksimal ventetid 65 virkedager. Dette er fastsatt med hjemmel i pasientrettighetsloven § 2-1 syvende ledd første punktum. Fristen på 65 virkedager regnes fra den dato det er vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp.

Fristen på 65 virkedager er en maksimumsfrist, og endrer ikke på det forhold at spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få oppfylt sin rettighet. Behandlingsfristen skal også for denne gruppen fastsettes på grunnlag av en konkret og individuell vurdering av pasientens tilstand, hvor faglig forsvarlighet vil kunne tilsi at helsehjelpen må gis raskere enn innen 65 virkedager. Maksimumsfristen innebærer at ingen rettighetspasienter under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet skal vente lenger enn 65 virkedager på helsehjelp. De pasientene som trenger helsehjelp raskere, vil fortsatt ha rett til det.

Retten til vurdering innen 10 virkedager gjelder for pasienter som ikke er fylt 23 år på det tidspunktet henvisningen sendes. Retten til oppstart av helsehjelp innen 65 virkedager gjelder uavhengig av om pasienten mottar poliklinisk behandling eller døgnbehandling. Pasientens rett til nødvendig helsehjelp innen behandlingsfristen faller ikke bort selv om pasienten benytter retten til valg av sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, jf. pasientrettighetsloven § 2-4.

I merknadene til § 6 skal første avsnitt lyde:

Den tidligere gjeldende kapasitetsbegrensningen i pasientrettighetsloven § 2-1 er opphevet ved de endringene i bestemmelsen som trer i kraft 1. september 2004. Dette har sammenheng med at dersom den fastsatte fristen etter § 4 eller § 4a går ut uten at pasienten har mottatt et tilbud om nødvendig helsehjelp, utvides pasientens rett til også å gjelde tilbud som ytes privat eller i utlandet, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd. Etter fristbruddet har pasienten krav på helsehjelp uten opphold. Det vil si så snart som mulig.

I merknadene til § 8 skal nåværende tredje avsnitt (nytt annet avsnitt) lyde:

Tilsvarende bestemmelser om nemndas organisasjon og saksbehandling som de som var nedfelt i bidragsforskriften, er tatt inn i kapittel II i denne forskriften. Nemnda vil være klageinstans for vedtak om rett til behandling i utlandet som er truffet av spesialisthelsetjenesten i forbindelse med vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2 eller i forbindelse med eventuell videre vurdering og behandling etter at 10-/30-dagers fristen er utløpt.

I merknadene til § 11 skal tredje avnitt lyde:

Dersom klagen, i saker som gjelder klage over avgjørelser etter § 3, også omfatter spesialisthelsetjenestens vurdering av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp eller fastsettelse av frist etter § 4 eller § 4a, skal nemnda vurdere om disse spørsmålene skal forelegges for Helsetilsynet i fylket til uttalelse. Dersom det gjelder en hastesak hvor det er nødvendig med en rask avgjørelse, kan foreleggelse for Helsetilsynet i fylket unnlates. I saker der spesialisthelsetjenesten har fastslått at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, bør klagenemnda legge denne vurderingen til grunn.

III

Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft 1. september 2008.