Forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole
I kraft fra: Fra og med studieåret 2008–2009
Kap. 1. Virkeområde og definisjoner
§ 1 . Virkeområde
Bestemmelsene i denne forskrift gjelder for alle studier og eksamener ved Diakonhjemmet Høgskole. Dersom denne forskrift strider mot nasjonale rammeplaner, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.
§ 2 . Definisjoner
Student
Person som er tatt opp til fag eller studium ved Diakonhjemmet Høgskole i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7.
Studierett
Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et hovedemne, emne eller studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. i studier studenten er tatt opp til.
Privatist
Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp som student.
Rammeplaner
Nasjonalt fastsatte planer som beskriver mål, innhold og organisering for bestemte utdanninger. Nasjonale rammeplaner fastsettes av Kunnskapsdepartementet.
Fagplaner
Planer utarbeidet ved høgskolen som gir utfyllende beskrivelse av studier som følger nasjonal rammeplan. Fagplaner beskriver mer detaljert mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplaner. Fagplaner fastsettes av høgskolens styre.
Studieplaner
Planer utarbeidet ved høgskolen som beskriver mål, innhold og organisering av studier som ikke reguleres av nasjonal rammeplan. Studieplaner fastsettes av høgskolens styre.
Emnebeskrivelse
Oversikt over faglig innhold, læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt etc. for et emne. Definerer krav til forkunnskap og beskriver læringsmål. Alle emner skal ha emnebeskrivelse som utarbeides av fagansvarlig.
Studieprogram
Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.
Studiepoeng
Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
Hovedemne
Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.
Emne/kurs
Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et hovedemne, et studieprogram eller en grad.
Utdanningsplan
En individuell plan for gjennomføring av et studium/studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen utarbeides mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
Eksamen
Betegnelse på en prøve med vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften.
Utsatt eksamen
Prøve som arrangeres for en student som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.
Ekstraordinær eksamen
Eksamen som kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Avdelingen ved dekan avgjør i henhold til forskriftens § 19 nr. 7 om ekstraordinær eksamen skal arrangeres.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen og/eller gå ut i praksis, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakter som angis på vitnemålet/karakterutskriften.
Praksisstudier
Praksisperioder som en student, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må ha godkjent for å få vitnemål.
Kap. 2. Generelle faglige bestemmelser
§ 3 . Grader og videreutdanninger. Overgangsregler
Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 2 år.
De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte grad av fag- eller studieplan for det/den aktuelle studiet/utdanningen.
§ 4 . Fastsetting av fag- eller studieplan
Styret fastsetter fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved Diakonhjemmet Høgskole og som skal godskrives studenten i form av studiepoeng. Fagplan fastsettes for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner. Studieplaner fastsettes for øvrige studieprogram. Styret fastsetter faglig innhold for hovedemner/emner.
§ 5 . Generelle bestemmelser knyttet til fag- eller studieplan
Det skal framgå av fag- eller studieplanen hvilke vurderinger som skal inngå på vitnemålet eller regnes inn i karakter på vitnemål/karakterutskrift, og hvilke vurderingsuttrykk som benyttes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 6.
§ 6 . Endringer i fag- eller studieplan og pensum
Fag- og studieplan kan ikke endres midt i et studieår. Redaksjonelle endringer og mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet. Avdelingen ved dekan godkjenner endringene.
§ 7 . Godskriving og godkjenning av annen utdanning. Fritak
Avdelingen ved dekan avgjør søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner, som går under lov om universiteter og høyskoler, og skal godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Diakonhjemmet Høgskole. Tilsvarende avgjør avdelingen ved dekan søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved Diakonhjemmet Høgskole. Dokumentert søknad om fritak for eksamen eller prøve fremsettes overfor avdelingen. Fritak skal gis når det er godtgjort at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Søknad om fritak for eksamen eller prøve må som hovedregel være fremsatt innen fire uker etter påbegynt studieprogram. Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt. Dersom en student avlegger eksamen i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette som hovedregel føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Studiepoengreduksjonen gis i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.
Kap. 3. Studierett, utdanningsplan, permisjon, evaluering, studieåret
§ 8 . Studierett
En student som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid/den fastsatte studieprogresjon for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. En student med studierett til et definert studium skal som hovedregel følge studieprogresjonen som er fastsatt for studieprogrammet for å beholde studieretten. Studenten kan søke om å inngå avtale med høgskolen om endret studieprogresjon eller søke permisjon jf. forskriften § 10. Studieretten kan som hovedregel beholdes i inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. I tidsberegningen på 50 % inngår ikke utsatt studiestart, utestenging fra høgskolen eller permisjoner etter forskriftens § 10. Studenten mister studieretten dersom han/hun unnlater å registrere seg, ikke bekrefter sin utdanningsplan, ikke kontakter høgskolen innen frister som er gitt studenten i brevs form eller ikke betaler studie- eller semesteravgift innen gjeldende frister. Studenten mister studieretten på et studium han/hun er tatt opp til i følgende tilfeller: Studenten har overskredet den fastsatte grensen på inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og til forskrift om studier og eksamen. Studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår, og har ikke permisjon. En student som ikke kontakter høgskolen innen angitt frist før permisjonstidens utløp, mister studieretten til studieprogrammet studenten har hatt permisjon fra. En student som får vurderingen ikke bestått på en veiledet praksisperiode, må ta praksisperioden eller deler av denne om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet som hovedregel avbrytes. Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet. Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt. I særskilte tilfeller kan det gjøres unntak fra pkt. 5. Søknad om unntak avgjøres av avdelingen ved dekan. Avdelingen ved dekan fatter vedtak om tap av studierett. En student som har mistet studieretten, kan søke nytt opptak til studiet ved Diakonhjemmet Høgskole, såframt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.
§ 9 . Utdanningsplan
Det skal utarbeides en utdanningsplan mellom høgskolen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal vise at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid eller fastsatt studieprogresjon som heltids- eller deltidsstudent. Studenten må godta utdanningsplanen innen gitte frister. Utdanningsplanen gjelder som hovedregel for ett år av gangen.
§ 10 . Permisjon
En student som får barn under studiet, har rett til permisjon fra studiet under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Permisjonssøknader skal dokumenteres. Permisjon innvilges som hovedregel for ett år. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års permisjon. En student kan avlegge eksamen i permisjonstiden og må da betale semesteravgift for det semesteret eksamen gjennomføres. Avdelingen ved dekan avgjør søknader om permisjon.
§ 11 . Evaluering av utdanningsvirksomheten
Diakonhjemmet Høgskole skal gjennomføre evalueringer i henhold til vedtatt evalueringskalender.
§ 12 . Studieåret
Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-8.
Kap. 4. Eksamen
§ 13 . Vilkår for å gå opp til eksamen
For å få gå opp til eksamen, må studenten ha gjennomgått og fått godkjent de arbeidskrav som kreves i henhold til fagplan, studieplan eller emnebeskrivelse og fulgt eventuell obligatorisk undervisning. En student som ikke har betalt studie- og semesteravgiften, får ikke gå opp til eksamen.
§ 14 . Oppmelding
En student er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Studenten melder seg som hovedregel selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. En student som ikke har utdanningsplan, blir innenfor normal studieprogresjon automatisk oppmeldt til ordinær eksamen. En student som skal forbedre karakter melder seg selv opp til ordinær eksamen. En student som tar utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister og selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av avdelingen ved dekan. Eventuelle endringer i tidspunktet skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlige grunner.
§ 15 . Antall forsøk til eksamen
En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag, kurs eller emne mer enn tre ganger. Avdelingen ved dekan kan ut fra særlige grunner dispensere fra bestemmelsene i dette punktet. For å få dispensasjon til et nytt forsøk, kan det kreves at studenten har gjennomført nye arbeidskrav eller på annen måte kan dokumentere en situasjon som sannsynliggjør at det er et grunnlag for å bestå eksamen.
§ 16 . Eksamens-, praksis- og vurderingsformer
Studentens kunnskaper og/eller ferdigheter skal prøves. Dette kan skje i form av løpende vurdering, eksamen ved emnets avslutning, en kombinasjon av disse, eller på annen måte, slik det framgår av fagplanen, studieplanen eller emnebeskrivelsen. Privatister skal ha samme vurderingsform som en ordinær student.
§ 17 . Veiledet praksis og antall forsøk
Studenten har rett til fortløpende veiledning og tilbakemelding på hvordan han/hun fungerer i forhold til målene for praksisperioden. Dersom en student ikke består veiledet praksisperiode, må hele eller deler av praksisperioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet som hovedregel avbrytes. Studenten kan søke om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode, dersom det foreligger særlige grunner, forutsatt at rammeplanen gir anledning til dette. Dette avgjøres av avdelingen ved dekan.
Kap. 5. Gjennomføring av eksamen
§ 18 . Ordinær eksamen
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og de regler for vekting av de enkelte eksamener i det semester som er angitt i fag- eller studieplanen. Ordinær eksamen avvikles som hovedregel i slutten av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, og innenfor den eksamensperioden som høgskolen fastsetter. Dato for eksamen fastsettes av avdelingen og kunngjøres via studentweb.
§ 19 . Utsatt og ekstraordinær eksamen
En student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Avdelingen ved dekan avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig. Rett til utsatt eksamen har også en student som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen. En student som har strøket til ordinær eksamen har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. En student som ikke gjennomfører eller ikke består utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også en student som har hatt gyldig fravær ved utsatt eksamen. Ved endring av fag- eller studieplan, har en student rett til å gå opp til utsatt eksamen etter gammel ordning, inntil ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen, avgjør avdelingen ved dekan i hvert enkelt tilfelle hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen/få karakter i emnet, og hvilket pensum som ligger til grunn ved eksamen.
§ 20 . Forbedre eksamenskarakter
En student som ønsker å forbedre en karakter, kan som hovedregel bare melde seg opp ved ordinær eksamen. Studenten avkreves en eksamensavgift for dette. Under forutsetning av at det blir arrangert utsatt eksamen i fag, kurs eller emner for en student etter forskriften § 19 pkt. 4, gis også en avgangsstudent som vil forbedre karakteren, adgang til å søke om utsatt eksamen.
§ 21 . Avmelding fra eksamen
Dersom en kandidat ønsker å melde seg av eksamen, må det skje senest to uker før eksamensdato. En student som er avmeldt en eksamen, regnes som ikke å ha vært oppmeldt til vedkommende eksamen, og kan ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.
§ 22 . Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk og levering av blank besvarelse
Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen, må legeerklæring som omfatter eksamensdagen foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen. En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Dette teller som et eksamensforsøk. En kandidat som velger å avbryte eksamen uten å levere oppgavebesvarelsen, skal undertegne skjema for trekk hos hovedinspektør og levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som et eksamensforsøk. En kandidat som blir syk under eksamen under tilsyn, kan velge å trekke seg. Velger kandidaten å trekke seg ved eksamen, signeres skjema for trekk og kandidaten har da brukt et eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring, jf. første ledd. For en kandidat som leverer blankt, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk og kandidaten har da brukt et eksamensforsøk.
§ 23 . Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer)
En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som et eksamensforsøk. Dersom sykdom forhindrer studenten i å levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må legeerklæring som omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på innleveringsdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter innleveringsdagen.
§ 24 . Hjelpemidler
Avdelingen ved dekan gir utfyllende regler om hvilke hjelpemidler som kan nyttes under eksamen. Hjelpemidler kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator og eventuelt tegneutstyr. Det skal ved eksamen under tilsyn, framgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen. I enkelte fag gjelder spesielle regler for lovlige kalkulatortyper. Dette skal være oppgitt på forhånd. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle eksamener og prøver dersom annet ikke er fastsatt av avdelingen ved dekan.
§ 25 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
Ved skriftlig eksamen under tilsyn, kan avdelingen etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen når dette kan skje under betryggende kontroll. Institusjonene skal forhåndsgodkjennes av avdeling eller Studieseksjonen. Merkostnader belastes studenten. Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste, samtidig som kandidatnummer blir tildelt. En kandidat som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen.
§ 26 . Innlevering av besvarelse ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende vurderingsformer
Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlig innen den fristen som er bestemt. Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal som hovedregel ikke påføres navn, men kandidatnummer. Kandidaten skal som hovedregel vise gyldig legitimasjon, semesterkort og signere ved innlevering av besvarelsen. Kandidaten har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser.
§ 27 . Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer
En kandidat som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningene for hele studieperioden. Søknader om alternativ vurderingsform behandles av avdelingen ved dekan. Tilrettelegging av eksamen kan være: Utvidet eksamenstid, hyppigere pauser, eget eksamensrom og bruk av hjelpemidler som døvetolk, PC etc. En kandidat som har behov for å få avlegge eksamen under særskilte vilkår, må sende dokumentert søknad til vedkommende avdeling og senest innen 4 uker før eksamen/eksamensperioden.
§ 28 . Eksamen på annet språk enn norsk
Avdelingen ved dekan kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn norsk. Avdelingen ved dekan kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk.
Kap. 6. Sensur, klage, vitnemål, privatist
§ 29 . Sensur
Ved eksamen oppnevner avdelingen ved dekan sensorer. Ved eksamen der det er mer enn én sensor og det ikke blir oppnådd enighet om karakterfastsetting, avgjør ekstern sensor. En student som ikke har bestått en eksamen som inngår som en del i en avsluttende, sammensatt vurdering, skal som hovedregel underkastes ny sensur bare i den ikke-beståtte delen. Tilsvarende gjelder når studenten framstiller seg for å forbedre eksisterende karakter i en del av en sammensatt vurdering. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig prøve, kan en student som ikke har bestått skriftlig prøve, ikke framstille seg til muntlig prøve. En student som deltar i prosjektgrupper/gruppeeksamen, og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser i den sammenheng, kan få eksamen vurdert til dårligere karakter enn resten av gruppen eller til ikke bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort. Sensuren skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, fjerde ledd. For masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen 6 uker fra innlevering. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
§ 30 . Klage på formelle feil
Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-2.
§ 31 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse
Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Likeledes kan sensur påklages i samsvar med § 5-3.
§ 32 . Fusk
Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen med eller uten tilsyn kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, for eksempel fordi besvarelsen er svært lik en annen besvarelse/andres besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høgskolens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8. Styret fastsetter retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk. Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-7, teller som ett forsøk til eksamen.
§ 33 . Privatist
En person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke avdelingen om adgang til å gå opp til eksamen i et hovedemne/emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta på forelesninger og til å gå opp til eksamen. Avdelingen som har ansvaret for hovedemnet/emnet, kan bestemme om en privatist også skal gis adgang til annen undervisning. Privatister skal betale eksamensavgift og semesteravgift i samsvar med den ordning som er fastsatt av styret for Diakonhjemmet Høgskole. Søknad om status som privatist, oppmelding til eksamen og innbetaling av eksamensavgift og semesteravgift må foreligge innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generelle og eventuelle spesielle opptakskrav skal vedlegges søknaden. Forskrift om studier og eksamen gjelder også for privatister.
§ 34 . Vitnemål
Avdelingen ved dekan utsteder vitnemål etter avsluttet grad og studier av minimum 60 studiepoengs omfang. Ikke fullførte gradsstudier og studier av mindre omfang enn 60 studiepoeng dokumenteres ved karakterutskrift. Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål. På vitnemål og karakterutskrifter skal det angis hvilket semester eksamen er avlagt. Hvis en student etter fullført utdanning eller grad på nytt avlegger eksamen i emne eller fag som inngår i vedkommendes utdanning eller grad, utstedes ny karakterutskrift. Dersom den nye karakteren inngår som del av en samlekarakter, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i § 7, skal dette framgå av vitnemålet. En student som har forbedret karakterer som inngår i et vitnemål, kan kreve å få utstedt en karakterutskrift. Når det sannsynliggjøres at et vitnemål er tapt, kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Slikt nytt vitnemål skal tydelig merkes DUPLIKAT. Studenten avkreves et gebyr for dette. Eksamener eller forprøver som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne, skal som hovedregel ikke spesifiseres på vitnemål eller karakterutskrifter.
§ 35 . Utfyllende bestemmelse
Rektor kan fastsette felles retningslinjer innenfor rammen av denne forskrift.
Kap. 7. Ikrafttredelse
§ 36 . Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra og med studieåret 2008–2009. Fra samme tidspunkt opphører forskrift 7. desember 2005 nr. 1471 om eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 7 og § 3-10 nr. 3.