Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for studenter og privatister ved Høgskolen i Bodø. For studier som er regulert av nasjonal rammeplan, har rammeplanen forrang framfor denne forskriften i tilfeller der det ikke er samsvar mellom bestemmelsene.

§ 2 . Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Loven

Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, med senere endringer.

Plandokumenter Rammeplan: Plan der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i et studieprogram. Studieplan: Plan som beskriver mål, faglig innhold, vurderingsformer og normert progresjon for et studium. Utarbeidet ved høgskolen, revideres årlig. Utdanningsplan: Gjensidig forpliktende avtale mellom høgskolen og den enkelte student på studier av minst 60 studiepoengs omfang. Utdanningsplanen skal vise hvilke emner og eksamener studenten tar sikte på å gjennomføre per semester, og må godtas av studenten innen gitt frist hvert semester. Emnebeskrivelse: Beskrivelse av innhold, organisering, vurderinger og normert gjennomføringstid for et emne.

Studieenheter Studium: Betegnelse for studietilbud uavhengig av omfang, med definert innhold i henhold til studieplan, og som fører fram til eksamen(er). Studieprogram: Ett- eller flerårig studieløp (60 studiepoeng eller mer) med definert innhold i henhold til studieplan, og som fører fram til avsluttende eksamen og eventuelt til en grad. Emne: Minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i en emnegruppe, et studium eller en grad. Emnegruppe: Samling av emner fra ett eller flere fagområder som i en studieplan er definert som en enhet.

Student

Person som er tatt opp til studium ved Høgskolen i Bodø i samsvar med gjeldende opptakskrav og bestemmelsene i lovens § 3-6 og § 3-7, og som benytter den studieretten opptaket gir.

Privatist

Person som oppfyller kravene til opptak og som framstiller seg til eksamen ved Høgskolen i Bodø uten å være tatt opp som student, jf. lovens § 3-10.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Eksamen

Prøving og vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter, hvor resultatet skal inngå i karakter på vitnemål/karakterutskrift. Kan bestå av flere delprøver (deleksamener) som kan vektes ulikt i utregning av sammenslått eksamenskarakter.

Ordinær eksamen

Første gang en eksamen arrangeres i et emne eller en emnegruppe i henhold til normert studieprogresjon for hvert studentkull, dvs. når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet.

Utsatt eksamen

Første eksamensforsøk for studenter som hadde gyldig forfall eller ikke var meldt opp til ordinær eksamen.

Ny eksamen

Eksamen som arrangeres for studenter som har strøket ved tidligere eksamensforsøk. Når det arrangeres ny eksamen har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang.

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål utstedes etter fullført grad eller yrkesutdanning og for andre studieprogram av omfang 120 studiepoeng eller mer. For ikke fullførte studieprogram og for mindre studier/enheter utstedes karakterutskrift.

Diploma supplement

Diploma supplement er et vitnemålstillegg som utstedes automatisk sammen med vitnemålet. Det skal informere og legge til rette for internasjonal forståelse av utdanningssystemets oppbygging og av den enkelte students utdanning. Diploma supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette.

Kapittel II. Studierett, utdanningsplan, permisjoner

§ 3 . Studierett

Den som har akseptert tilbud om studieplass ved høgskolen og har oppnådd studentstatus, har studierett i henhold til normert studietid for det studiet vedkommende er tatt opp til. Det innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser, oppgaveløsning, feltarbeid, laboratoriekurs, praksisstudier og eksamener på studiet. Studenter som er tatt opp til studieprogram (60 studiepoengs omfang eller mer) beholder normalt studieretten i inntil to år ut over normert studietid dersom han/hun er forsinket i sine studier. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra høgskolen eller permisjoner etter § 5. Retten til å fortsette ved studiet kan være regulert av særskilte, faglig begrunnede krav, eventuelt med bakgrunn i nasjonal rammeplan. Slike krav skal framgå av studieplanen. Alle studenter må registrere seg innen gjeldende frist hvert semester for å beholde studieretten. Studieretten opphører når studiet er fullført. Studenten kan også miste studieretten dersom han/hun har overskredet den fastsatte grensen utover normert tid har brukt opp sine forsøk til eksamen og/eller praksisperioder i henhold til bestemmelsene i § 17 i denne forskrift ikke har avlagt eksamen i løpet av de to siste studieår, uten å ha grunn som angitt i § 3 nr. 2 siste punktum. Dekan kan etter søknad gi forlenget studierett. Dekan kan også fatte vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Klagen stiles til det fakultetet som tilbyr det aktuelle studiet. 7. Den som har mistet studieretten kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til gjeldende studieplan på nytt studium.

§ 4 . Utdanningsplan

Institusjonen skal i løpet av første semester inngå avtale om utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal vise studentens planlagte studieprogresjon, og inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på planlagt tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom studenten og fakultetet. Studenten plikter å kontrollere og godta sin utdanningsplan i forbindelse med studentregistrering hvert semester. I utdanningsplaner som inneholder et selvstendig studentarbeid på 30 studiepoeng eller mer, skal det inngås særskilt veiledningsavtale om det selvstendige arbeidet.

§ 5 . Permisjoner

Det kan etter søknad gis permisjon for inntil ett år når særskilte behov er dokumentert. Slike særskilte behov kan være fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste eller langvarig sykdom. I spesielle tilfeller kan permisjon innvilges ut over ett år. Dekan avgjør søknad om permisjon. Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført minst 30 studiepoeng ved det aktuelle studiet.

Kapittel III. Studienes organisering, grader og yrkesutdanning

§ 6 . Studieåret

Studieårets terminer fastsettes av høgskolens styre. Frister som studentene må forholde seg til innenfor hvert studieår (studiekalender) fastsettes av rektor.

§ 7 . Grader og yrkesutdanninger

De generelle kravene til bachelor- og mastergrad er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte grad eller yrkesutdanning av studieplanen for utdanningen.

Grader: Høgskolekandidat, normert studietid 2 år. Bachelor, normert studietid 3 år. Master, normert studietid 1½-2 år. Philosophiae Doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. Yrkesutdanning: Allmennlærerutdanning, normert studietid 4 år. Videreutdanninger/påbyggingsstudier: Høgskolen tilbyr videreutdanninger/påbyggingsstudier som bygger på avsluttet 2-årig, 3-årig eller 4-årig grunnutdanning.

Kapittel IV. Generelle faglige bestemmelser

§ 8 . Etablering og nedlegging av studier

Hvilke studier høgskolen selv kan etablere er fastsatt i lovens § 3-2. Styret vedtar innenfor lovens bestemmelser etablering/nedlegging av studier på mer enn 30 studiepoeng. Dekan ved respektive fakultet vedtar etablering/nedlegging av studier på 30 studiepoeng eller mindre. Nye studier må tilfredsstille krav til studier fastsatt i forskrift 25. januar 2006 nr. 121 om standarder og kriterier for akkreditering av studier og institusjoner i norsk høyere utdanning (NOKUT). Styret kan fastsette krav utover dette.

§ 9 . Fastsetting av studieplan

Det skal fastsettes studieplan for alle studier som tilbys ved Høgskolen i Bodø og godskrives studenten i form av studiepoeng. Dekan ved respektive fakultet fastsetter studieplan for studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner, og for studier på 30 studiepoeng eller mindre. For øvrige studier der høgskolen selv har godkjenningsmyndighet, fastsetter styret selv overordnede rammer for studieplanene. Rektor fastsetter detaljerte studieplaner i henhold til gjeldende reglement og på bakgrunn av tilråding fra Studiekvalitetsutvalget. Mindre endringer i godkjente studieplaner skal godkjennes av dekan ved respektive fakultet. For studier som to eller flere fakultet samarbeider om, fastsetter rektor hvilket fakultet som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

§ 10 . Emner og emnegrupper

Emner som inngår i et studium bør ikke ha mindre omfang enn 10 studiepoeng. Alle emner/emnegrupper som inngår i et studium bør normalt ha et omfang som er delelig med 10.

§ 11 . Studieplanens innhold og form

En studieplan beskriver mål, innhold og organisering av studiet og emner/emnegrupper som inngår, herunder beskrivelse av eksamen og sensurordninger og alle obligatoriske krav studentene må oppfylle. Alle studier/emnegrupper/emner som tilbys ved høgskolen og godskrives studenten i form av studiepoeng, skal beskrives i høgskolens studiehåndbok. Studieplanene kunngjøres på høgskolens hjemmesider på Internett. Studieplanen skal oppfylle krav til innhold og form som er beskrevet i høgskolens kravspesifikasjon for studieplaner. Dersom det stilles krav om at studenten skal ha eksamen i bestemte emner eller emnegrupper for å bli tatt opp til et masterstudium, skal dette framgå i studieplanen for studiet. Det samme gjelder dersom det stilles særlige faglige minstekrav. I studieplanen for et masterstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige studentarbeidet, omfang, vurderingsformer og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller i gruppe. Høgskolen skal evaluere studiene jevnlig. Rutiner og tidsintervall for evalueringer er fastsatt i høgskolens kvalitetssikringssystem.

§ 12 . Endringer i studieplan

Endringer i studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan unntaksvis foretas underveis i studiet. Studenter som berøres av endringer i studieplan skal sikres rimelige overgangsordninger mellom gammel og ny ordning. Ved tvist avgjør dekan hva som er rimelig. Endringer i studieplaner skal beskrives som endring i høgskolens studiehåndbok.

§ 13 . Godkjenning og godskriving av annen utdanning

Grad, yrkesutdanning, emnegruppe eller emne fra annen institusjon under loven godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Høgskolen i Bodø, jf. loven § 3-4 nr. 1. Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. loven § 3-4 nr. 1. For eksamen i emner med helt eller delvis overlappende innhold, skal det gis reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Faglig overlapping mellom emner ved samme fakultet skal normalt være opplyst i aktuell studieplan. Dekan eller den han/hun bemyndiger skal etter søknad frita en student for eksamen, prøve, eller andre fastsatte krav når det er dokumentert at han/hun har bestått eller fått godkjent tilsvarende eksamen, prøve eller krav ved samme eller annen institusjon. Fritak kan også innvilges på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak, jf. lovens § 3-5 og «Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Bodø». Søknad om fritak for eksamen, prøve eller andre krav må være framsatt senest tre uker etter at studiet eller emnet er påbegynt. Fritak for eksamen eller prøve på grunnlag av annen utdanning, skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritaket er gitt.

Kapittel V. Eksamen og karakterer

§ 14 . Vurderingsformer

Det skal framgå av studieplanen/emnebeskrivelsen hvilke eksamener som inngår i studiet/emnet, med angivelse av eksamensform og varighet, antall studiepoeng, vekting ved utregning av eventuell sammenslått karakter og benyttet karakterskala. Det skal også framgå hvilke andre obligatoriske krav som må være oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen/fullføre studiet. Oversikt over godkjente eksamensformer kunngjøres i eget reglement som kunngjøres på høgskolens hjemmesider på Internett. Ved alle studieprogram skal individuell eksamen utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget regnet i studiepoeng. Med individuell eksamen menes eksamen hvor en enkelt student får sin eksamensbesvarelse/sine eksamensprestasjoner vurdert. Studieplan/emnebeskrivelse skal informere om alle obligatoriske arbeider og andre krav som må oppfylles, hvordan disse vurderes og deres betydning for videre studieprogresjon. Dekan selv kan unntaksvis fastsette særskilt eksamensform for privatister og studenter som ikke har emnet/studiet i sin utdanningsplan. Dette skal i så fall framgå av karakterutskrift/vitnemål.

§ 15 . Karaktersystem

Ved vurdering og bedømmelse av eksamensprestasjoner benyttes bokstavkarakterer fra A-E for bestått og F for ikke bestått, eller Bestått/Ikke bestått. Vurderingsuttrykket skal framgå av studieplanen/emnebeskrivelsen. For eksamen som omfatter flere deleksamener, må alle delene være vurdert til ståkarakter før det gis endelig karakter i emnet.

§ 16 . Ordinær eksamen, utsatt eksamen, ny eksamen

Dekan fastsetter tidsperiode for ordinære eksamener ved hvert fakultet. Innenfor ett semester skal ordinær eksamen normalt arrangeres felles for alle studenter som skal ta ordinær eksamen i emnet i samme semester. Dekan selv kan gi dispensasjon fra dette. Ved utsatt og ny eksamen gjelder normalt samme pensum og eksamensform som ved den siste eller samtidige ordinære eksamen. Dekan kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Dersom det i gjeldende studieplan er krav om at en gitt eksamen er bestått før videre studieprogresjon kan påberopes, kan studenter som ikke har bestått denne eksamen kreve at utsatt/ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Slikt krav må være framsatt innen en uke etter at sensur har falt. Dersom den utsatte/nye eksamen ikke bestås, kan ikke studenten kreve enda en eksamensmulighet før ved neste ordinære eksamen i emnet. Det kan arrangeres utsatt/ny eksamen i forbindelse med at emner opphører eller det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener. Dekan ved respektive fakultet avgjør om og når slik eksamen eventuelt arrangeres. Når det arrangeres ny eksamen for studenter som har fått registrert stryk eller godkjent fraværsgrunn ved ordinær/utsatt eksamen, har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang.

Kapittel VI. Oppmelding og vilkår for å gå opp til eksamen

§ 17 . Vilkår for å gå opp til eksamen

Den som oppfyller generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen i et studium, har rett til å gå opp til eksamen, jf. loven § 3-10. Når gjeldende studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltakelse, utførte øvinger, praksis eller andre krav for å gå opp til eksamen, må disse være oppfylt før man kan framstille seg til eksamen. For privatister, se også § 18. Studenter må innen fastsatt frist hvert semester være registrert og oppmeldt til eksamen, og ha betalt de avgifter som er fastsatt i lov og forskrift om studentsamskipnader og eventuelle andre avgifter fastsatt av høgskolen. Det er normalt ikke anledning til å framstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. Ved søknad om et fjerde forsøk skal studenten innkalles til veiledning med studieansvarlig om studieprogresjonen. Studenten må dokumentere at slik veiledning har funnet sted dersom han/hun etter dette opprettholder søknaden om et fjerde forsøk. Søknaden skal da normalt innvilges. Studenter har normalt adgang til eksamen i samsvar med avtalt utdanningsplan for studiet de er tatt opp til, og kan ellers framstille seg til utsatt eller ny eksamen i inntil to år etter at ordinær eksamen ble arrangert. Ved utsatt/ny eksamen gjelder normalt samme pensum og eksamensform som gjaldt ved siste ordinære eksamen. Dekan kan etter søknad dispensere fra disse bestemmelsene. Studenter som ønsker å ta eksamen i emner som ikke inngår i deres utdanningsplan, kan melde seg opp til oppsatte eksamener dersom de fyller alle krav for å framstille seg til eksamen. De må da forholde seg til det pensum og den eksamensform som gjelder for aktuell eksamen. Ved ikke bestått praksisstudium kan studenten ta praksis om igjen én gang. Ved andre gangs ikke bestått på samme praksis får studenten ikke fortsette på studiet. Bare i særskilte tilfeller kan dekan etter søknad gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Uttalelse fra praksisansvarlig skal da tillegges stor vekt. Eksamensbesvarelser som tidligere har fått en endelig sensur, kan ikke innleveres til bedømmelse på nytt. Tar studenten eksamen i flere emner der det kan være faglig innbyrdes likhet eller overlapping, skal det leveres separate besvarelser. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn en gang, skal beste karakter gjelde. Er det benyttet ulike karakteruttrykk, skal bokstavkarakter gjelde hvis ikke studenten har gitt beskjed om annet.

§ 18 . Privatister

Privatistenes adgang til undervisning ved høgskolen er begrenset til offentlige forelesninger. Med forelesning menes her formidling av kunnskap som gis til samlet studentgruppe på emnet og hvor deltakernes egenaktivitet er begrenset til enkeltspørsmål og kommentarer. Adgang til å få oppgaver og lignende rettet kan normalt ikke påregnes. Det fakultet som har ansvar for emnet kan gi privatister adgang til undervisning som ikke er offentlig. Den som ikke er tatt opp som student, men som oppfyller opptakskravene og alle andre krav for å gå opp til eksamen i et studium eller emne, har rett til å framstille seg til eksamen som arrangeres ved høgskolen (jf. loven § 3-10) dersom han/hun har søkt innen fastsatt frist. Søknaden må inneholde dokumentasjon for at søkeren fyller alle krav til oppmelding. Oppmelding til eksamen i emner som gis som oppdragsundervisning vil normalt bli avvist. Dekan ved aktuelt fakultet kan etter søknad dispensere fra oppmeldingsfristen, og lempe på kravene til forutdanning dersom det i søknaden er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper. Privatister må avlegge eksamen etter de samme vurderingsordninger som studenter på samme emne, med mindre dekan vedtar særskilt vurderingsordning, jf. § 14 nr. 4. Privatister kan i tillegg til semesteravgift til Studentsamskipnaden Bodø avkreves eksamensvederlag fastsatt av Styret for Høgskolen i Bodø. Forskrift om eksamen gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i denne paragraf.

§ 19 . Eksamensoppmelding

For ordinære eksamener skal eksamensdatoer normalt være kunngjort senest ved oppstart av det semester eksamen er planlagt gjennomført. Utsatt/ny eksamen skal være kunngjort senest to uker før eksamensdato. Fastlagte eksamensdatoer endres kun etter dekanvedtak ved det fakultet som har ansvar for studiet/emnet. Eksamenssted fastsettes av fakultetet og skal framgå av studieplan og eksamensplan. Studenter kan innen gitt frist søke om å få avlegge eksamen et annet sted enn det som er fastsatt. Alternativt eksamenssted skal godkjennes av høgskolen og studenten må normalt betale et gebyr til dekning av kostnader ved å arrangere eksamen utenfor høgskolens fastsatte eksamenssted. Studentene har selv ansvar for å ikke melde seg opp til eksamener som gjennomføres samtidig. Oppmelding til ordinær eksamen skjer automatisk i samsvar med den utdanningsplan som er avtalt med den enkelte student. Studenter uten utdanningsplan meldes automatisk opp til ordinær eksamen i alle emner de er påmeldt til. Studenter som ikke ønsker å avlegge eksamen i tråd med dette, må selv trekke seg innen trekkfristen. Studenter som ønsker å framstille seg til eksamen i emner de ikke har i sin utdanningsplan, må selv melde seg opp til disse innenfor fastsatt frist. Alle studenter er ansvarlige for selv å melde seg opp til utsatt/ny eksamen innenfor gitte frister. Det er studentens eget ansvar i forbindelse med studentregistrering og før trekkfrist fra eksamen hvert semester å kontrollere at utdanningsplanen er i tråd med faktisk planlagt studieløp, og at emnepåmeldinger og eksamensoppmeldinger for aktuelt semester er korrekte. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

Kapittel VII. Gjennomføring av eksamen

§ 20 . Særordninger ved eksamen

Kandidater med behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen gitt frist søke om dette. Søknad stiles til høgskolen v/studiedirektør. Bekreftet dokumentasjon som begrunner søknaden må vedlegges. Søknadsskjema finnes på høgskolens hjemmesider på Internett. Særordning kan innvilges til gravide, til ammende mødre, til kandidater som har norsk som fremmedspråk eller som dokumenterer dysleksi eller annen funksjonshemming. Studenter med lese-/skriveproblemer kan be om å få lagt ved sin eksamensbesvarelse en anonymisert attest som bekrefter dette forholdet. Kandidater kan søke til fakultetet om å få en alternativ eksamensform. Søknaden må være begrunnet og dokumentert. Studenter som av religiøse grunner ikke kan avlegge eksamen på fastsatt eksamensdag, kan etter søknad få eksamen på andre dager. Tilgang til slik eksamen vil normalt bare bli gitt til vedkommende student. Undervisningsspråk skal framgå av studieplan/emnebeskrivelse. Eksamensoppgaver gis normalt på undervisningsspråket. Kandidater med annet morsmål enn norsk kan i spesielle tilfeller og etter søknad få oppgavetekst på engelsk og levere besvarelse på engelsk. Søknader om språkvalg for eksamensoppgaver og -besvarelser avgjøres av dekan ved respektive fakultet, og må være fremmet innen frist for påmelding til emnet/eksamen. Særordninger kan gis i form av fysisk tilrettelegging, hjelpemidler og/eller utvidet eksamenstid. Kandidater med norsk som fremmedspråk kan få innvilget tilleggstid. Kandidater som tilkjennes utvidet eksamenstid vil normalt få tilleggstid etter regler fastsatt i eget reglement for særordninger ved eksamen ved Høgskolen i Bodø. Reglementet kunngjøres på høgskolens hjemmesider på Internett.

§ 21 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være spesifisert for det enkelte emne i aktuell studieplan/emnebeskrivelse, og skal framgå tydelig på eksamensoppgaven. Opplysninger om generelle hjelpemidler ved ulike typer av eksamener kunngjøres på høgskolens hjemmesider på Internett. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som generelt er lovlige hjelpemidler ved ulike eksamensformer, og hva som er tillatte hjelpemidler for den enkelte eksamen. Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler på eksamen betraktes som fusk. Fusk kan medføre annullering av eksamen/prøve eller utestenging, jf. loven § 4-7.

§ 22 . Fravær fra eksamen

Studenter som uteblir fra eksamen de er oppmeldt til, og som påberoper seg gyldig grunn for dette, må uten opphold gi studieadministrasjonen skriftlig melding om forholdet. Skriftlig dokumentasjon på det forhold som påberopes som fraværsgrunn må leveres så snart slik dokumentasjon er mulig å fremskaffe. Ved egen sykdom eller sykdom i nærmeste familie, skal det framlegges legeerklæring. Den som trekker seg fra eksamen etter trekkfristen, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke framlegger dokumentasjon for gyldig fraværsgrunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen og brukt et eksamensforsøk. Studiedirektør avgjør om fravær fra eksamen godkjennes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner skal normalt ikke godkjennes. Gyldig fravær telles ikke som eksamensforsøk i relasjon til § 17 nr. 3. Uten gyldig grunn regnes kandidaten for å ha framstilt seg til eksamen (tellende eksamensforsøk).

§ 23 . Annullering av eksamen, fusk, bortvisning

Forsettlig eller grovt uaktsomt fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre at eksamen for vedkommende kandidat blir annullert. Kandidaten kan bli utestengt fra høgskolen og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved landets høgskoler og universitet i inntil ett år, jf. loven § 4-7 og § 4-8. Kandidater som unnlater å følge høgskolens instruks for eksamenskandidater kan bortvises fra eksamenslokalet. Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig opptreden kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller bortvises fra institusjonen i inntil ett år, jf. loven § 4-8.

Kapittel VIII. Sensur, begrunnelse, klage

§ 24 . Sensurordninger

Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller: Ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad Ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 3-9 nr. 5. Det skal som hovedregel benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern ved alle eksamener på høgre grads studier (mastergradsnivå). Det skal benyttes to sensorer ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver og lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages. I alle tilfeller der det ikke benyttes ekstern sensor, skal det benyttes eksamenskomité, jf. § 27. Ved eksamen der det ikke benyttes ekstern sensor skal det medvirke to interne sensorer, hvorav en skal fungere som medsensor. Medsensor skal delta ved utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle vurderingskriterier. Medsensor kan i tillegg delta ved vurdering av eksamensbesvarelsene. Det enkelte fakultet er ansvarlig for nærmere spesifisering av medsensors oppgaver knyttet til de ulike emner. Vurdering av praksisopplæring og lignende beskrives i de enkelte studieplaner.

§ 25 . Oppnevning av sensorer

Fakultetene oppnevner sensorer. Klagekommisjon skal normalt oppnevnes samtidig med ordinær kommisjon. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny og utsatt eksamen i samme emne. En ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høgskolen, og må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor/amanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område i spesielle tilfeller.

§ 26 . Ekstern sensur

Sensur er den vurdering og evaluering som sensor utfører. Ekstern sensur kan være en av følgende: ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene ekstern sensor deltar ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning. Styret må gi godkjenning dersom alternativ a) skal benyttes for eksamener som ikke faller inn under bestemmelsene i § 24 nr. 1, § 24 nr. 2 og § 24 nr. 3. Krav til eksterne sensorer gjelder her, jf. § 25.

§ 27 . Eksamenskomiteer

Dekan oppnevner eksamenskomité. Eksamenskomiteen skal ha eksternt flertall. Minst én person i eksamenskomiteen må inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for tilsetting som minimum førstelektor/førsteamanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon. De emner som ikke benytter alternativ a eller alternativ b i § 26 nr. 2 skal kontrolleres av eksamenskomiteen. Eksamenskomiteen skal kontrollere at eksamen og karaktersetting er i tråd med studiets/emnets beskrivelse og akademisk aksepterte faglige krav. Rektor fastsetter retningslinjer for eksamenskomiteens arbeid. Eksamenskomiteen skal foreta en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i ett eller en gruppe studieprogrammer. Dekan har ansvar for at bruken av vurderingsformer koordineres. Fakultetene selv fastsetter retningslinjer for eksamenskomiteens arbeid. Der to eller flere fakulteter samarbeider om et studietilbud, gjelder retningslinjene for det fakultetet som har ansvaret for studiet.

§ 28 . Sensur

Sensurordningene som benyttes skal framgå av studieplan/emnebeskrivelse. Sensurfristen er 15 virkedager fra innleveringsdatoen for besvarelsene hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke ekstra tid, jf. lovens § 3-9 (4). For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig prøve med muntlig etterprøving/justering av karakteren, skal sensur av skriftlig prøve foreligge senest 48 timer før muntlig prøve. Eksamenskandidat som ikke har bestått skriftlig prøve, kan ikke fremstille seg til muntlig prøve. Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren, og ikke oppnår enighet om et felles sensurvedtak, utvides kommisjonen med en tredje, ekstern sensor. Ved fortsatt uenighet, avgjør den sist oppnevnte eksterne sensor karakteren. Sensur kunngjøres på høgskolens internettbaserte studentportal og eventuelt via SMS. Alle krav til obligatorisk arbeid, deltakelse eller tilstedeværelse som inngår i emne eller emnegruppe må være oppfylt før endelig karakter kan gis og sensuren for vedkommende student kunngjøres. Tilbakemeldinger på enkeltarbeider i en mappe er ikke sensur, men regnes som tilbakemeldinger/veiledning som ikke gir klageadgang. Hele mappen sensureres først når den i henhold til studieplan er komplett.

§ 29 . Begrunnelse og klage

Adgang til å klage på formelle feil eller på karakterfastsettelsen ved eksamen reguleres av bestemmelsene i § 5-2 i loven. Klagebehandlingen underlegges forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling der disse ikke er i konflikt med bestemmelser i universitetsloven. Ved konflikt går universitetsloven foran forvaltningsloven. Klage på formelle feil i forbindelse med eksamensavvikling eller sensur må framsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil skal stiles til aktuelt fakultet. Studenten har rett til å få begrunnelse for karakterene på sine eksamensprestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av kunnskaper eller praktiske ferdigheter som i ettertid ikke kan dokumenteres, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent, mens sensor ennå er tilstede. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Der flere sensorer har vurdert samme besvarelse, avgjør de seg imellom hvem som skal gi begrunnelse. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse gjøres tilgjengelig for gjennomsyn for studentene etter at karakter er fastsatt. Studenter kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet ble kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakteren eller klage over formelle feil ved oppgave, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom studenten har bedt om begrunnelse for karakteren, kan han/hun klage skriftlig på karakteren innen tre uker fra begrunnelsen er gitt. Klage over karakterfastsetting skal forelegges ny eksamenskommisjon for ny sensurering. Sensurfrist ved ny sensurering er 15 virkedager fra den dato høgskolen mottok klagen, med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke ekstra tid, jf. lovens § 3-9. Resultatet av ny sensurering kan være til gunst eller ugunst for klageren, jf. universitetsloven § 3-9 (5), og vedtaket er endelig, jf. loven § 5-3 (6). Bedømmelse av prestasjoner som på grunn av sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dette gjelder uavhengig av om det er gitt begrunnelse for karakteren, jf. punkt 3.

Kapittel IX. Dokumentasjon for utdanning

§ 30 . Vitnemål, Diploma supplement, karakterutskrift

Vitnemål og Diploma supplement utstedes for oppnådd grad, fullført yrkesutdanning eller annet studieprogram av to års varighet eller mer. Ved fullføring på normert studietid utstedes dokumentene automatisk, ellers på anmodning fra studenten. For mindre studieenheter og for ikke fullførte studieprogram utstedes karakterutskrift automatisk eller på anmodning fra studenten. Karakterutskrift kan på bestilling fra studenten utstedes når som helst underveis i studiet. Studenter som har fått godskrevet annen utdanning etter § 13 i denne forskrift, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst 60 studiepoeng av studiet er gjennomført ved Høgskolen i Bodø. Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. Dersom kandidaten senere forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, vil han/hun på bestilling få utstedt karakterutskrift for dette. I tilfeller hvor det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at vitnemål er forsvunnet eller destruert, kan det utstedes nytt vitnemål som skal stemples DUPLIKAT. Vitnemålet skal som et minimum gi opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført og tidspunkt for fullført utdanning tittel/grad som eventuelt er oppnådd navn, studiepoeng, karakter og eksamenssemester for emner/emnegrupper som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet hvilke emner/emnegrupper kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som er grunnlag for fritaket/godkjenningen tittel på selvstendig arbeid som inngår i høgere grad karaktersystemet som er benyttet. Deleksamener som inngår i en sammensatt vurdering i et emne/en emnegruppe skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet, kun sammenslått karakter angis. Karakterutskriften skal vise karakter for alle emner der studenten har bestått eksamen. Normalt inkluderer dette ikke deleksamener i en sammensatt eksamen.

Kapittel X. Utfyllende regler

§ 31 . Utfyllende regler

Rektor kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av bestemmelsene i denne forskrift.

Kapittel XI. Ikrafttredelse

§ 32 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra og med 19. januar 2009. Fra samme dato oppheves forskrift 15. juni 2004 nr. 956 om studier ved Høgskolen i Bodø og forskrift 15. juni 2004 nr. 955 om eksamen ved Høgskolen i Bodø.