Forskrift om medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 til flygeledere m.m.

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å sikre at flygeledere har slik helse at de til enhver tid er egnet til å ivareta flysikkerheten på en tilfredsstillende måte.

Forskriften skal implementere felleseuropeiske medisinske krav for å oppnå en likeverdig medisinsk standard for flygeledere i Eurocontrols medlemsland.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften omhandler medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 til flygeledere.

§ 3 . Gjennomføring i norsk rett

Forskriften gjennomfører i norsk rett European Class 3 Medical Certification Requirements (EMCR) datert 8. februar 2006.

§ 4 . Definisjoner og forkortelser

flymedisinsk institutt – FMI (Aeromedical Centre – AMC): Luftfartstilsynets organ for utførelse av flymedisinske spesialistundersøkelser av søkere til og innehavere av legeattest for flygeleder. godkjent og oppnevnt flylege (Authorised Medical Examiner – AME): En lege som er oppnevnt og godkjent av Luftfartstilsynet. legeattest (Medical Certificate): Attest utstedt av flymedisinsk seksjon eller etter flymedisinsk seksjons bestemmelse, av godkjent og oppnevnt flylege, som dokumenterer at innehaveren er helsemessig godkjent. myndigheten (The authority): Luftfartstilsynet.

§ 5 . Utstedelse av legeattest

Når kravene i forskriften er oppfylt, skal flymedisinsk seksjon eller etter flymedisinsk seksjons bestemmelse, godkjent og oppnevnt flylege, utstede legeattest.

§ 6 . Periodiske undersøkelser

Ved undersøkelse av flygeledere for utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av legeattest gjelder følgende om type undersøkelse, tidsintervaller m.m. Førstegangs undersøkelse Utføres ved flymedisinsk institutt, jf. EMCR 1.1(a) Utstedelse av legeattest Utføres av flymedisinsk seksjon, jf. EMCR 1.1(e) Undersøkelse ved forlengelse og gjenutstedelse Utføres av oppnevnt flylege, men spesialistundersøkelse i flymedisinsk institutt etter fylte 40 år hvert 2. år, jf. EMCR 1.1(a) Legeattestens gyldighet Før fylte 40 år – 2 år Etter fylte 40 år – 1 år, jf. EMCR 1.1.1, 1.1(b), 1.1.2 Blodprøver Ved første gangs undersøkelse og hvert 2. år etter fylte 40 år (Hgb + lipider), Hgb hvert 4. år inntil 40 år, jf. EMCR 6.1(b) Urinanalyse Ved alle undersøkelser, jf. EMCR 7.1(b) Røntgenbilde av lunger & Elektroencefalografi (EEG) Når medisinsk indisert, jf. EMCR 3.1(b) og 12.1.4 Elektrokardiogram (EKG) Ved førstegangs undersøkelse Før fylte 30 år – hvert 4. år Etter fylte 30 år – hvert 2. år, jf. EMCR 2.1(b) Audiogram Ved førstegangs undersøkelse Før fylte 40 år – hvert 4. år Etter fylte 40 år – hvert 2. år, jf. EMCR 17.1(b) Utvidet oftalmologisk undersøkelse Ved førstegangs undersøkelse Med refraksjon innenfor +5/-6 dioptrier – hvert 5. år Med refraksjon utenfor +5/-6 dioptrier – hvert 2. år, jf. EMCR 13.1(d) Tonometri Etter fylte 40 år – hvert 2. år, jf. EMCR 13.1(e) Lungefunksjonsundersøkelse Ved førstegangs undersøkelse, senere når medisinsk indisert, jf. EMCR 3.1(c)

§ 7 . Beregning av gyldighetstid

Legeattesten gjelder fra utstedelsesdato og til samme dato i utløpsmåneden.

§ 8 . Nedsatt helsemessig skikkethet

Innehaver av legeattest skal ikke utøve privilegiene gitt i sertifikatet når det har inntruffet reduksjon i medisinsk skikkethet som kan gjøre vedkommende ute av stand til å utøve privilegiene på en sikker måte.

Innehaver av legeattest skal ikke bruke noen form for medikamenter, verken på resept eller i håndkjøp, eller være under noen form for behandling, med mindre det er klart at forholdet ikke vil ha en negativ innvirkning på evnen til å utføre arbeidsoppgavene på en sikker måte. Ved tvil må det søkes råd hos flymedisinsk seksjon eller en flylege.

sykehus- eller klinikkopphold på mer enn 12 timer, kirurgiske inngrep eller prosedyrer, regelmessig bruk av legemidler, behov for regelmessig bruk av korrigerende linser.

§ 9 . Meldeplikt

Dersom skade, sykdom eller inntak av legemidler medfører at en flygeleder er uskikket til videre tjeneste, skal vedkommende fratre tjenesten øyeblikkelig. Forholdet skal meldes til Luftfartstilsynet.

enhver betydelig skade som innebærer inkapasitet til å fungere som flygeleder, enhver sykdom som innebærer inkapasitet til å fungere som flygeleder gjennom en periode på 21 dager eller mer, graviditet, skal informere luftfartsmyndigheten eller flylege om de nevnte forhold. Flylege skal umiddelbart underrette luftfartsmyndigheten skriftlig om kjennskap til forhold nevnt ovenfor.

Legeattesten skal anses som suspendert ved forhold som nevnt i punkt nr. 1 og 2. I tilfelle av skade eller sykdom oppheves suspensjonen når innehaveren er medisinsk undersøkt av flylege og blir erklært skikket til å fungere som flygeleder, eller ved at luftfartsmyndigheten unntar innehaveren fra kravet om medisinsk undersøkelse. Det kan stilles vilkår for slikt unntak.

§ 10 . Tilbakekall av legeattest

Hvis det antas å foreligge medisinske forhold som tilsier at videre flygekontrolltjeneste må stanses av hensynet til flysikkerheten, kan Luftfartstilsynet med øyeblikkelig virkning tilbakekalle en legeattest. Dette gjelder også for andre tilfeller en nevnt i § 9.

Tilbakekalt legeattest skal snarest sendes Luftfartstilsynet.

§ 11 . Krav om tilleggsundersøkelser

Luftfartstilsynet kan pålegge enhver medisinsk undersøkelse, blant annet ved forhold som omtalt i § 8, § 9 og § 10.

§ 12 . Klage

Vedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til Sosial- og helsedirektoratet etter reglene i forvaltningsloven.

§ 13 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme dato oppheves forskrift 18. juni 2002 nr. 680 om medisinske krav for oppnåelse og opprettholdelse av sertifisering og autorisasjon som flygeleder (BSL G 2-3).

European Class 3 Medical Certification Requirements (EMCR) datert 8. februar 2006 EMCR i norsk oversettelse og tilpasset utgave.

EMCR 1: Generelt – Undersøkelser 1.1(a) En søker til flygeledersertifikat skal gjennomgå medisinsk førstegangs undersøkelse for utstedelse av legeattest for flygeleder (europeisk legeattest klasse 3). Nedre aldersgrense for utstedelse av legeattest for flygeleder er 17 år. Førstegangs undersøkelse skal utføres ved flymedisinsk senter og flymedisinsk seksjon skal utstede førstegangs legeattest. Undersøkelse ved gjenutstedelse og forlengelse av legeattest utføres av oppnevnt flylege eller flymedisinsk senter. 1.1.1 Legeattesten gjelder fra utstedelsesdato til samme dato i utløpsmåneden (fra dato til dato). 1.1(b) For innehavere av flygeledersertifikat skal legeattesten forlenges eller gjenutstedes hvert annet år, med mindre annet er bestemt i dette kapitlet (se punkt 1.1.2). 1.1.2 Når innehavere av flygeledersertifikat er fylt 40 reduseres toårsintervallet omtalt i punkt 1.1(b), til ett år. 1.1(c) Søkeren til legeattest for flygeleder skal overfor oppnevnt flylege avgi en personlig skriftlig bekreftelse om fakta vedrørende egen sykehistorie, sykdom i familie og arvelige sykdommer. Søkeren skal gjøres oppmerksom på nødvendigheten av å gi fullstendige og nøyaktige opplysninger etter beste viten. 1.1(d) Oppnevnt flylege skal rapportere til flymedisinsk seksjon et hvert tilfelle der det hersker tvil om søkeren har evne til å oppfylle et nærmere angitt krav. Ved slike omstendigheter kan flymedisinsk seksjon bestemme hvorvidt legeattesten skal utstedes eller ikke. 1.1(e) Flymedisinsk seksjon skal utstede legeattest når søkeren tilfredsstiller kravene som er angitt i denne forskriften. 1.1(f) Kravene som skal oppfylles ved gjenutstedelse av legeattest for flygeleder, er de samme som ved førstegangs utstedelse, med mindre annet er spesielt angitt. EMCR 2: Hjerte- og kretsløp 2.1 Undersøkelser 2.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen abnormiteter ved hjerte- eller kretsløp, medfødt eller ervervet, som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 2.1(b) Et 12-avledningers hvile-EKG (elektrokardiogram) kreves ved første utstedelse av legeattest, deretter med 4-års intervaller inntil fylte 30 år, deretter med 2-års intervaller og på klinisk indikasjon. 2.1(c) Arbeids-EKG kreves bare når det er klinisk indisert i overensstemmelse med punkt 2.1.2. 2.1.2 Arbeids-EKG eller annen egnet kardiologisk undersøkelse skal kreves: 2.1.2(a) ved tegn på eller symptomer som gir mistanke om sykdom i hjerte-/kretsløp; 2.1.2(b) for å avklare tvil ved et hvile-EKG; 2.1.2(c) på anbefaling av en spesialist i flymedisin godkjent av flymedisinsk seksjon; 2.1.2(d) ved fylte 65 år og senere hvert fjerde år for gjenutstedelse av legeattest for flygeleder. 2.1(d) Utførelse og beskrivelse av hvile- og arbeids-EKG skal foretas av spesialister godkjent av flymedisinsk seksjon. 2.1(e) Ved 65 års alder skal innehaver av legeattest for flygeleder vurderes ved et flymedisinsk senter av godkjent kardiolog. Vurderingen skal omfatte arbeids-EKG, eller andre undersøkelser som gir tilsvarende informasjon, og skal gjentas på klinisk indikasjon. 2.1.3(a) Når blodprøver er utført etter krav fra luftfartsmyndigheten, slik det står omtalt i punkt 6.1(b), er formålet med måling av serum lipider å foreta risikobedømmelse etter flymedisinsk seksjons skjønn (se punkt 6.1.1). 2.1.3(b) Formålet med måling av serum lipider er å finne risikokasus, og betydningsfulle sykelige funn vil kreve utredning og behandling under veiledning av en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. 2.1.3(c) Forekomst av flere risikofaktorer (røyking, familiesykehistorie, forhøyet kolesterol/lipider, hypertensjon m.m.) vil medføre hjerte-/kretsløps-vurdering under tilsyn av en spesialist som er godkjent av flymedisinsk seksjon, og når det er passende, i samarbeid med flymedisinsk senter eller flylege. EMCR 2.2: Blodtrykk 2.2(a) Blodtrykket skal måles som angitt i punkt 2.2.1. 2.2.1 Det systoliske blodtrykk skal måles når Korotkoffs lyd begynner (fase I) og det diastoliske blodtrykk når lyden forsvinner (fase V), eller ved tilsvarende elektronisk måling. Hvis blodtrykket er forhøyet og/eller hvilepulsen er forhøyet, skal det foretas videre undersøkelse. Blodtrykksmåling utført på forskjellig tidspunkt skal utføres etter samme metode for å sikre overensstemmende resultater. 2.2(b) Når blodtrykket ligger over 160 mm Hg systolisk og/eller 95 mm Hg diastolisk, med eller uten behandling, skal søkeren ikke godkjennes. 2.2(c) Blodtrykksbehandling skal være forenlig med sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (se punkt 2.2.2). Når behandling påbegynnes, skal søkeren ikke godkjennes før det er avklart at legemidlet ikke medfører betydningsfulle bivirkninger. 2.2.2 Blodtrykksbehandling skal godkjennes av flymedisinsk seksjon. Legemidler som kan aksepteres av flymedisinsk seksjon, er: 2.2.2(a) non-loop diuretica; 2.2.2(b) visse (generelt hydrofile) betablokkere; 2.2.2(c) Angiotensin Converting Enzyme (ACE) hemmere; 2.2.2(d) calcium-blokkere med protrahert virkning, 2.2.2(e) angiotensin 2 reseptor-blokkere 2.2.2(f) ved oppstart av blodtrykksbehandling skal søkeren midlertidig ikke godkjennes på grunn av potensielle bivirkninger, og inntil blodtrykket er under tilfredsstillende kontroll uten bivirkninger. 2.2(d) Søkere med symptomatisk hypotensjon (for lavt blodtrykk) skal ikke godkjennes. EMCR 2.3: Koronar hjertesykdom 2.3(a) Søkere som mistenkes for koronarsykdom skal utredes. En søker som ikke har kliniske symptomer på koronarlidelse, dvs. en lavgradig affeksjon av hjertekranskar, kan vurderes godkjent etter flymedisinsk seksjons bedømmelse i henhold til punkt 2.3.1. 2.3.1 Ved mistanke om asymptomatisk koronarlidelse skal arbeids-EKG utføres, og om nødvendig, flere undersøkelser (myokardscintigrafi, stressekko-kardiografi, koronar angiografi eller tilsvarende undersøkelser godkjent av flymedisinsk seksjon), som skal avkrefte myokardisjemi eller betydningsfull stenose i koronararteriene. 2.3(b) Søkere med symptomer på koronarsykdom, eller med symptomer på hjertesykdom som kontrolleres med legemiddel, skal ikke godkjennes. 2.3(c) Søkere som har gjennomgått hjerteinfarkt, skal ikke godkjennes. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjennelse i henhold til punkt 2.3.2. 2.3.2 En symptomfri søker som har redusert sine risikofaktorer tilfredsstillende etter gjennomgått hjerteinfarkt og som ikke får behandling med legemiddel for angina pectoris, skal minst seks måneder etter den akutte hendelse (myokardinfarkt) ha gjennomgått undersøkelser som viser: 2.3.2(a) et tilfredsstillende symptombegrenset 12-avledningers arbeids-EKG, 2.3.2(b) venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon større enn 50 % uten betydningsfull abnorm veggbevegelighet og normal funksjon i høyre ventrikkel; 2.3.2(c) tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering, og 2.3.2(d) koronar angiografi som viser mindre enn 30 % stenose i hjertekranskar eller annen bildediagnostikk som ikke viser reversibel isjemi i noe kar fjernt fra myokardinfarktet og ingen funksjonsforstyrrelse av myokard som forsynes av et slikt kar. Oppfølgende årlig kardiologisk vurdering som omfatter arbeids-EKG eller scintigrafi med belastning. Koronar angiografi eller annen bildediagnostikk kreves innen fem år etter hendelsen, men er ikke nødvendig hvis non-invasive undersøkelser som arbeids-EKG/stress ekkokardiografi er tilfredsstillende. 2.3(d) Søkere som viser tilfredsstillende bedring 6 måneder etter utført koronar by-passoperasjon eller angioplastikk, kan godkjennes av flymedisinsk seksjon i overensstemmelse med punkt 2.3.3. 2.3 3 En søker som er symptomfri, har risikofaktorene tilfredsstillende under kontroll og som bruker, hvis nødvendig, betablokkerere, ACE-hemmere, statiner, aspirin, og som ikke trenger legemiddel mot anginasmerter, kan vurderes. Bedømmelsen skal omfatte følgende undersøkelser som viser: 2.3.3(a) tilfredsstillende arbeids-EKG til Bruce protokoll stadium 4 eller tilsvarende; 2.3.3(b) venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon større enn 50 % uten betydningsfull abnorm veggbevegelighet og normal funksjon i høyre ventrikkel; 2.3.3(c) tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering, og 2.3.3(d) koronar angiografi utført i forbindelse med/eller etter invasiv behandling, som viser åpne velfungerende graft. Det skal ikke forekomme stenoser større enn 50 % i noe stort ubehandlet kar, i noe vene- eller arteriegraft nær angioplastikk/stent, untatt i et kar som fører til et infarkt. Mer enn to stenoser mellom 30 % og 50 % i kartreet skal ikke aksepteres. Hele koronartreet skal bedømmes som tilfredsstillende av en kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon, og særlig oppmerksomhet skal rettes mot multiple revaskulariseringer. Oppfølgende undersøkelse av hjerte-karsystemet kreves hvert år. Vurderingen omfatter arbeids-EKG eller scintigrafi med belastning. Koronar angiografi eller annen bildediagnostikk kreves innen fem år etter hendelsen, med mindre non-invasive undersøkelser, for eksempel arbeids-EKG/stress ekkokardiografi, er tilfredsstillende. EMCR 2.4:Hjerte- og kretsløp – Rytme-/ledningsforstyrrelser 2.4(a) Søkere med klinisk betydningsfull forstyrrelse av supraventrikulær rytme, enten forbigående eller permanent, skal ikke godkjennes. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon avhengig av resultatet av den kardiologiske vurdering i henhold til punkt 2.4.1. 2.4.1 Ved betydningsfull rytme- eller ledningsforstyrrelse kreves utredning av en kardiolog som er godkjent av flymedisinsk seksjon, samt videre oppfølging i tilfelle godkjenning. (a) Utredningen skal omfatte: (1) Arbeids-EKG med belastning til Bruce protokoll eller tilsvarende. Belastningen bør være maksimal eller symptombegrenset og Bruce stadium 4 skal oppnås og ingen betydningsfulle rytme- eller ledningsforstyrrelser, eller tegn til myokardisjemi skal forekomme. Bruk av kardioaktive legemidler skal avsluttes før undersøkelsen. (2) 24-timers EKG skal ikke vise tegn til betydningsfull rytme- eller ledningsforstyrrelse. (3) 2D Doppler ekkokardiogram skal ikke vise tegn til selektiv kammerforstørrelse, betydningsfull strukturell eller funksjonell abnormitet, og venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon skal være minst 50 %. (b) Ytterligere undersøkelser kan være: (1) Gjentatt 24-timers EKG-registrering; (2) elektrofysiologisk undersøkelse; (3) myokardscintigrafi, eller tilsvarende undersøkelse; (4) MRI av hjertet eller tilsvarende undersøkelse; (5) koronarangiogram eller tilsvarende undersøkelse. 2.4(b) Søkere med asymptomatisk sinusbradykardi eller sinustachykardi kan vurderes skikket ved fravær av betydningsfull underliggende årsak. 2.4(c) Søkere med tegn til sinoatrial sykdom skal vurderes kardiologisk i henhold til punkt 2.4.1. 2.4(d) Søkere med asymptomatiske, enkeltstående og like ventrikulære ektopiske slag kan godkjennes, men hyppige eller komplekse former krever kardiologisk utredning i henhold til punkt 2.4.1 (se punkt 2.4.2). 2.4.2 Supraventrikulært eller ektopisk ventrikkel-kompleks på et hvile-EKG krever ikke videre utredning, forutsatt at frekvensen ikke er større enn ett kompleks per minutt (for eksempel fremstilt på en forlenget EKG-utskrift). 2.4(e) Ved fravær av annen hjertesykdom, kan søkere med ufullstendig grenblokk eller stabil venstresidig aksedeviasjon vurderes godkjent. Av søkere med nyoppstått komplett høyre- eller venstresidig grenblokk kreves kardiologisk utredning i henhold til punkt 2.4.1. (se punkt 2.4.3). 2.4.3(a) Søkere som utvikler komplett høyre grenblokk etter fylte 40 år skal dokumentere stabile kardiologiske forhold, vanligvis etter en observasjonstid på 12 måneder, før godkjenning kan vurderes. 2.4.3(b) Venstre grenblokk er vanligvis forbundet med koronar hjertesykdom og krever nøyere utredning som kan være av invasiv art. En førstegangssøker som er grundig undersøkt uten at patologi er påvist, kan godkjennes. I tilfelle det påvises nyoppstått venstre grenblokk ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelse, kan godkjenning vurderes etter nøye oppfølging og etter en observasjonsperiode på minst 12 måneder. 2.4(f) Søkere med 1. grads AV-blokk Mobitz type 1 kan godkjennes når underliggende sykdom er utelukket. Søkere med Mobitz type 2 eller totalt AV-blokk skal ikke godkjennes. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 2.4.1. 2.4(g) Søkere med bred- eller smalkomplex tachycardi skal ikke godkjennes. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 2.4.1. 2.4(h) Søkere som har gjennomgått ablasjonsbehandling skal ikke godkjennes. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 2.4.1. (se punkt 2.4.4). 2.4.4 Godkjenning av søkere som har gjennomgått vellykket kateterablasjon kan skje tidligst etter ett år, med mindre elektrofysiologisk undersøkelse minst to måneder etter ablasjonsbehandlingen viser et tilfredsstillende resultat. 2.4(i) Søkeres med ventrikulær pre-exitasjon. f.eks. Wolff-Parkinson-White-syndrom, skal ikke godkjennes med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at søkeren oppfyller kravene i punkt 2.4.5. 2.4.5(a) Godkjenning vurderes av flymedisinsk seksjon etter et tilfredsstillende resultat av relevant kardiologisk undersøkelse slik som i 2.4.1. 2.4.5(b) Symptomfrie søkere med pre-exitasjon kan vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon når en elektrofysiologisk undersøkelse, herunder autonom stimulasjon med legemiddel, ikke avdekker induserbar re-entry tachykardi, og når forekomst av multiple ledningsbunter er utelukket. 2.4.5(c) Holter-registrering skal ikke vise tendens til symptomgivende eller asymptomatisk tachyarrytmi. 2.4(j) Søkere med endokardial pacemaker skal ikke godkjennes med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at kravene i punkt 2.4.6 er oppfylt. 2.4.6 Søkere med endokardial pacemaker kan vurderes for forlengelse/gjenutstedelse av legeattest tre måneder etter implantasjon forutsatt: (1) fravær av annen diskvalifiserende sykdom; (2) bipolart ledningssystem er anvendt; (3) søkeren ikke er avhengig av pacemaker, det betyr at inkapasitering på grunn av hjertestans er usannsynlig; (4) at symptombegrensende arbeids-EKG til Bruce stadium 4 eller tilsvarende belastning ikke viser tegn til myokardisjemi. Scintigrafi kan være nyttig ved forekomst av ledningsforstyrrelse/pacemaker komplekser i hvile-EKG. (5) regelmessig oppfølging hos kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon med kontroll av pacemaker og Holter-monitor, hvis indisert; (6) erfaring viser at pacemakersvikt oftest skjer i løpet av de første tre måneder etter implantasjon. Derfor skal ikke gjenutstedelse skje før utløpet av denne perioden. Det er kjent at operasjonelt utstyr kan interferere med pacemakerens funksjon. Derfor skal pacemakeren som brukes, være undersøkt slik at interferens i det operasjonelle rom ikke påvirker pacemakeren. Tekniske data om pacemakeren skal være tilgjengelige fra produsenten. EMCR 2.5: Hjerte- og kretsløp – Generelt 2.5(a) Søkere med perifer kretsløpslidelse før eller etter kirurgi skal ikke godkjennes. Hvis det ikke foreligger betydningsfull svekkelse, kan flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning i henhold til punkt 2.5.1(a). 2.5.1(a) Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis det ikke er tegn til betydningsfull koronarsykdom, eller tegn til betydningsfullt aterom med funksjonell svekkelse i organet som forsynes (med blod). Vurderingen omfatter arbeids-EKG og undersøkelse med ultralyd. 2.5(b) Søkere med aneurisme i bryst- eller bukaorta før eller etter kirurgi skal ikke godkjennes. Søkere med infrarenalt aorta-aneurisme kan vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon ved gjenutstedelses- eller forlengelsesundersøkelser i henhold til punkt 2.5.1(b). 2.5.1(b) Etter komplikasjonsfri operasjon for infrarenalt aorta-aneurisme, kan flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning hvis søkeren ikke har sykdom i karotid- og koronararteriene. 2.5(c) Søkere med klinisk betydningsfull hjerteklaffefeil skal ikke godkjennes. 2.5.1(c) Bilyder over hjertet som ikke har en tilfredsstillende forklaring skal vurderes av flymedisinsk seksjon etter utredning av kardiolog som er godkjent av flymedisinsk seksjon. Hvis bilyden anses betydningsfull, skal videre utredning omfatte 2D Doppler ekkokardiografi. 2.5(d) Søkere med en minimal hjerteklaffefeil kan godkjennes av flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 2.5.1(c) og (d). 2.5.1(d) Klaffefeil (1) Bicuspid aortaklaff kan aksepteres uten begrensning hvis andre abnormiteter ved hjerte eller aorta kan utelukkes, men det kreves kontroll hvert annet år med ekkokardiografi. (2) Aortastenose (mindre enn 25 mm Hg trykkforskjell eller Doppler strømningshastighet mindre enn 2 m pr. sekund) kan aksepteres. Årlig kontrollundersøkelse kreves med 2D Doppler ekkokardiografi hos en kardiolog som er godkjent av flymedisinsk seksjon. (3) Aortainsuffisiens (regurgitasjon) er bare akseptabel uten begrensning hvis den er minimal. Det skal ikke være noen abnormitet av aorta ascendens på 2D Doppler ekkokardiografi. Årlig vurdering skal utføres av en kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon. (4) Reumatisk mitralvitium er vanligvis diskvalifiserende. Mitralklaffeprolaps og mild mitralinsuffisiens kan godkjennes. Søkere med midtsystolisk klikk trenger vanligvis ingen begrensning. Søkere med minimal ukomplisert regurgitasjon kan godkjennes under forutsetning av regelmessig kardiologisk oppfølging. (5) Søkere med tegn til volumbelastning av venstre ventrikkel som gir seg til syne med øket endediastolisk diameter, skal ikke godkjennes. 2.5(e) Søkere som har gjennomgått hjerteklaffekirurgi eller har fått innsatt ny hjerteklaff, skal ikke godkjennes. Særlig vellykkede tilfelle kan godkjennes av flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 2.5.1(e) 2.5.1(e) Hjerteklaffekirurgi (1) Asymptomatiske søkere kan godkjennes av flymedisinsk seksjon seks måneder etter klaffekirurgi så fremt: (i) det er normal klaffe- og ventrikkelfunksjon bedømt ved 2D Doppler ekkokardiografi; (ii) tilfredsstillende symptombegrenset arbeids-EKG, eller tilsvarende; (iii) dokumentert fravær av koronar hjertesykdom etter tilfredsstillende revaskularisering; (iv) uten behov for kardioaktiv legemiddelbehandling; (v) årlig kardiologisk oppfølging kreves hos kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon med arbeids-EKG og 2D-ekkokardiografi (2) Søkere med implantert mekanisk klaffer kan godkjennes hvis det dokumenteres god kontroll av antikoagulasjonsbehandlingen. Alder bør tas i betraktning ved risikobedømmelsen. 2.5(f) Systemisk antikoagulasjonsbehandling for lungeemboli og DVT er diskvalifiserende. Antikoagulasjon for mulig arteriell tromboemboli er diskvalifiserende. Ved lungeemboli kreves full utredning. Søkere kan vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 2.5.2. 2.5.2 Etter full utredning av søkere med antikoagulasjonsbehandling for lungeemboli eller DVT, kan godkjenning skje hvis antikoagulasjonsbehandlingen er under god kontroll med uttalelse fra en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. Subkutan heparinbehandling kan aksepteres etter tilfredsstillende uttalelse fra en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. 2.5(g) Søkere med sykdomstilstand i perikard, myokard eller endokard skal ikke godkjennes før komplett restitusjon er oppnådd eller etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 2.5.3. 2.5.3 Søkere med abnormiteter i perikard, myokard og endokard, primært eller sekundært, skal ikke godkjennes før klinisk avklaring har funnet sted. Hjerte-/kretsløpsundersøkelser hos en kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon, kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, arbeids-EKG, 24-timers EKG-registrering, myokardscintigrafi og koronar angiografi. 2.5(h) Søkere med medfødte hjertelidelser, før eller etter korrigerende kirurgi, skal vanligvis ikke godkjennes. Søkere med minimale hjertefeil kan godkjennes av flymedisinsk seksjon etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 2.5.4. 2.5.4 Søkere med medfødte hjertelidelser som også omfatter dem som er korrigert ved kirurgi, skal vanligvis ikke godkjennes med mindre funksjonsforstyrrelsen er uvesentlig og uten behov for behandling med legemiddel. Flymedisinsk seksjon skal kreve kardiologisk vurdering. Utredning kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, arbeids-EKG og 24-timers EKG-registrering. Regelmessig kardiologisk kontroll skal kreves og hyppigheten bør bestemmes av en kardiolog godkjent av flymedisinsk seksjon. 2.5(i) Søkere som har gjennomgått hjerte-/lungetransplantasjon skal ikke godkjennes. 2.5(j) Søkere med residiverende vasovagal synkope skal ikke godkjennes. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hos søkere som har en sykehistorie i samsvar med punkt 2.5.5. 2.5.5 Søkere med residiverende episoder med synkope skal undersøkes slik: (a) symptombegrensende 12 avledningers EKG til Bruce protokoll stadium IV, eller tilsvarende, som en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon tolker som normalt. Hvis hvile-EKG er unormalt, skal det kreves utført myokardscintigrafi/stress ekkokardiografi. (b) 2D Doppler ekkokardiogram skal ikke vise betydningsfull selektiv kammerforstørrelse eller strukturell eller funksjonell abnormitet av hjertet, klaffer eller myokard. (c) En 24-timers EKG-registrering skal ikke vise ledningsforstyrrelse, rytmeforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi. (d) Undersøkelsen av søkere kan omfatte Tilt-test utført etter standard protokoll, som en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon oppfatter å være uten tegn til vasomotorisk instabilitet. Vanligvis vil det være indikasjon for neurologisk utredning EMCR 3: Respirasjonsorganer 3.1: Generelt 3.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen sykdomstilstand i respirasjonssystemet, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 3.1(b) Posterior/anterior røntgenundersøkelse av brystkassen skal utføres på klinisk indikasjon. 3.1(c) Lungefunksjonsundersøkelse (se punkt 3.1.1) skal utføres ved førstegangs undersøkelse. Søkere med betydningsfull innskrenkning i lungefunksjonen skal ikke godkjennes. 3.1.1 Spirometrisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse for legeattest for flygeleder. En FEV1/FVC-ratio mindre enn 70 % krever utredning hos spesialist i lungesykdommer. 3.1(d) Enhver betydningsfull abnormitet krever oppfølgende vurdering hos en spesialist i lungesykdommer. EMCR 3.2: Sykdommer i respirasjonsorganer 3.2(a) Søkere med betydningsfull kronisk obstruktiv luftveissykdom skal ikke godkjennes. Ved behov skal søkere henvises til spesialist i lungesykdommer for vurdering. 3.2(b) Søkere med reaktiv luftveislidelse (astma bronkiale) som krever behandling med legemiddel, skal vurderes i henhold til punkt 3.2.1. 3.2.1 Søkere som har hatt gjentatte astmaanfall, skal ikke godkjennes. Utstedelse av legeattest for flygeleder kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis søkeren har mild astma, med akseptable lungefunksjonsundersøkelser og med legemiddelbehandling forenelig med sikker utførelse av sertifikatets rettigheter. 3.2(c) Søkere med aktiv inflammatorisk sykdom i respirasjonsorganene skal midlertidig ikke godkjennes. 3.2(d) Søkere med sarkoidose skal ikke godkjennes (se punkt 3.2.2). 3.2.2 Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis sykdommen er: (a) fullstendig utredet med hensyn til mulig systemisk utbredelse; og (b) begrenset til hilus lymfadenopati og søkeren ikke er under behandling med legemiddel. 3.2(e) Godkjenning av søkere med spontan pneumothorax avhenger av resultatet av full utredning (se punkt 3.2.3). 3.2.3 Spontan pneumothorax 3.2.3(a) Godkjenning etter en fullstendig restituert enkeltepisode med spontan pneumothorax kan aksepteres etter en observasjonstid og etter foretatt fullstendig utredning som omfatter MRI eller tilsvarende. 3.2.3(b) Flymedisinsk seksjon kan vurdere forlengelse eller gjenutstedelse etter seks uker hvis søkeren er fullstendig restituert etter en enkeltstående episode med spontan pneumothorax. 3.2.3(c) Residiverende spontan pneumothorax er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning etter kirurgisk inngrep med tilfredsstillende resultat. 3.2(f) Søkere som har gjennomgått større kirurgiske inngrep på brystkassen, skal ikke godkjennes før følgene av operasjonen ikke lenger kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (se punkt 3.2.4). Den underliggende patologi som gjorde kirurgi nødvendig skal vurderes i forbindelse med forlengelse eller gjenutstedelse. 3.2.4 Flymedisinsk seksjon kan vurdere forlengelse eller gjenutstedelse etter pneumonektomi eller thoraxkirurgi av mindre omfang med tilfredsstillende resultat og etter fullstendig utredning som omfatter MRI eller tilsvarende. 3.2(g) Søkere med lungeemfysem skal ikke godkjennes (se punkt 3.2.5). 3.2.5 Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis tilstanden ikke gir betydningsfulle symptomer. 3.2(h) Søkere med aktiv lungetuberkulose skal ikke godkjennes (se punkt 3.2.6). 3.2.6 Søkere med stumme eller helte lesjoner kan godkjennes. 3.2(i) Søkere som lider av eksessiv dagtrøtthet samt søvnapnøsyndrom skal ikke godkjennes. (se punkt 3.2.7). 3.2.7 Søkere som lider av søvnapnoe kan godkjennes hvis symptomene kontrolleres ved tilfredsstillende behandling. EMCR 4: Fordøyelsesorganer 4.1: Generelt 4.1 En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i mage- og tarmkanalen eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. EMCR 4.2: Sykdommer i fordøyelsesorganer 4.2(a) Søkere med tilbakevendende dyspeptiske problemer som krever behandling med legemiddel skal ikke godkjennes (se imidlertid punkt 4.2.1(a) og (b). 4.2.1(a) Residiverende dyspepsi som krever behandling med legemiddel skal undersøkes invasivt (røntgenologisk eller endoskopisk). Laboratorieprøver skal omfatte hemoglobin og undersøkelse av blod i avføringen. Ved påvisning av sår eller betydningsfull betennelse kreves dokumentasjon for helbredelse før flymedisinsk seksjon vedtar forlengelse eller gjenutstedelse. 4.2(b) Pankreatitt er diskvalifiserende (se imidlertid punkt 4.2.1(b) og (c). 4.2.1(b) Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis årsaken eller obstruksjonen (f.eks. legemiddel, gallestein) er fjernet. 4.2.1(c) Alkohol kan være årsak til dyspepsi og pankreatitt. Når det er indisert kreves full utredning av bruk/misbruk av alkohol. 4.2(c) Søkere med påviste multiple symptomgivende gallesteiner eller en enkelt stor gallestein skal ikke godkjennes før effektiv behandling har funnet sted (se punkt 4.2.2). 4.2.2 En enkelt stor gallestein kan være forenlig med utstedelse etter vurdering av flymedisinsk seksjon. En person med asymptomatiske multiple gallesteiner kan vurderes godkjent i påvente av undersøkelse. 4.2(d) En søker med sykehistorie eller klinisk diagnose som viser akutt eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom (regional ileitt, ulcerøs kolitt, divertikulitt) skal ikke godkjennes (se punkt 4.2.3). 4.2.3 Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon under forutsetning av at sykdommen er i remisjon og stabil, eventuelt med nødvendig minimal behandling med legemiddel. Regelmessig kontroll kreves. 4.2(e) En søker med brokk som kan føre til komplikasjoner og inkapasitet skal ikke godkjennes. 4.2(f) En søker med senvirkninger etter sykdom eller kirurgisk inngrep i noe avsnitt av fordøyelseskanalen eller tilknyttede organer som kan føre til plutselig inkapasitet, særlig obstruksjon på grunn av sammenvoksning eller trykk, skal ikke godkjennes. 4.2(g) Søkere som i fordøyelseskanalen eller tilknyttede organer har gjennomgått kirurgi som omfatter total eller delvis fjerning eller forflytning av noen av disse organer, skal ikke godkjennes (se punkt 4.2.4). 4.2.4 Etter omfattende abdominal kirurgi er det usannsynlig at søkeren vil være skikket til å gjenoppta arbeidet før det har gått minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere tidligere gjenutstedelse hvis helbredelsen er fullstendig, søkeren er symptomfri og det er minimal risiko for senvirkninger eller tilbakefall og følgene av operasjonen ikke lenger vil påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. EMCR 5: Stoffskifte-, ernærings- og endokrine sykdommer 5.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell stoffskifte-, ernærings- eller endokrin sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 5.1(b) En søker med stoffskifte-, ernærings- eller endokrin funksjonssvikt skal ikke godkjennes (se punkt 5.1.1). 5.1.1 Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis tilstanden er asymptomatisk, klinisk kompensert og stabil med eller uten supplerende behandling, og ved regelmessig kontroll hos kyndig spesialist. 5.1(c) Endokrin kirurgi medfører uskikkethet. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon etter fullstendig bedring slik som omtalt i punkt 5.1.1. 5.1(d) Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal ikke godkjennes (se punkt 5.1.2 og 5.1.3). 5.1.2 Glykosuri og patologiske blodsukkernivåer krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis glukosetoleransen er normal (lav nyreterskel) eller ved nedsatt glukosetoleranse uten diabetisk patologi som behandles med diett og som blir regelmessig kontrollert. 5.1(e) Søkere med diabetes som krever insulinbehandling godkjennes ikke. 5.1(f) Bruk av antidiabetisk legemiddelbehandling er diskvalifiserende (se punkt 5.1.3) 5.1.3 Bruk av biguanider og/eller alfa-glukosidase blokker kan godkjennes for type 2 diabetes siden disse ikke forårsaker hypoglykemi. EMCR 6: Hematologi 6.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen hematologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 6.1(b) Blodprøver skal inngå i førstegangs undersøkelse for legeattest, ved forlengelse eller gjenutstedelse med 4-års intervaller inntil fylte 40 år, deretter hvert annet år og på klinisk indikasjon (se punkt 6.1.1). 6.1.1 Spesifikke undersøkelser som skal gjøres bestemmes av flymedisinsk seksjon. 6.1.2 Anemier som avdekkes ved nedsatt hemoglobin, krever utredning. Anemi som ikke responderer på behandling, er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse i tilfelle hvor den primære årsak er tilfredsstillende behandlet (f.eks. jernmangel eller B12-mangel) og hemoglobin er stabilisert (anbefalt område 11 g/dl-17 g/dl), eller hvor thalassemia eller hemoglobinopatier er diagnostisert uten en problematisk sykehistorie og full funksjonell skikkethet kan demonstreres. 6.1(c) En søker med betydningsfull lokal eller generalisert lymfeknutesvulst og annen betydningsfull blodsykdom skal ikke godkjennes (se punkt 6.1.3.). 6.1.3 Lymfadenopati krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning i tilfelle av akutt infeksiøs årsak som er fullstendig helbredet eller Hodgkins lymfom som er behandlet og i fullstendig remisjon. På grunn av langtids bivirkning av enkelte kjemoterapeutiske legemidler, skal det tas hensyn til behandlingsregimet som er anvendt. 6.1(d) En søker med akutt leukemi skal ikke godkjennes. Førstegangs søkere med kronisk leukemi skal ikke godkjennes (ved forlengelse eller gjenutstedelse se punkt 6.1.4). 6.1.4 Ved tilfelle av kronisk leukemi kan flymedisinsk seksjon vurdere forlengelse eller gjenutstedelse hvis diagnosen er kronisk lymfatisk, stadium O, I (og muligvis II) uten anemi og ved akseptabel behandling, eller «hairy cell»-leukemi og stabil tilstand med normal hemoglobin og blodplater. Det kreves regelmessig kontroll. 6.1(e) En søker med betydningsfull forstørrelse av milten skal ikke godkjennes (se punkt 6.1.5). 6.1.5 Splenomegali krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning når forstørrelsen er minimal, stabil og ingen assosiert patologi foreligger (f.eks. behandlet kronisk malaria), eller hvis forstørrelsen er minimal og assosiert med annen akseptabel sykdom (f.eks. Hodgkin lymfom i remisjon). Splenomegali behøver ikke forhindre godkjenning, men må vurderes på individuelt grunnlag. 6.1(f) En søker med betydningsfull polycytemi skal ikke godkjennes (se punkt 6.1.6). Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon hvis tilstanden er fullt kontrollert og tilfredsstillende oppfølgende rapporter er mottatt. 6.1.6 Polycytemi krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis tilstanden er stabil og det ikke kan påvises assosiert patologi. 6.1(g) En søker med en koagulasjonsdefekt skal ikke godkjennes (se punkt 6.1.7 og 6.1.8). 6.1.7 Betydningsfulle koagulasjonsdefekter krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis det ikke foreligger sykehistorie med betydningsfull blødning eller trombotiske episoder og hematologiske data indikerer at det er sikkert å gjøre slik. 6.1.8 Hvis antikoagulasjonsbehandling eller legemiddel er forordnet, skal veiledningen i 2.5.2 følges EMCR 7: Urinveisorganer 7.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom av urinveiene eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 7.1(b) En søker som viser tegn på en organisk nyresykdom, skal ikke godkjennes. Urinanalyse skal inngå i alle medisinske undersøkelser. Urinen skal være normal og ikke inneholde elementer av patologisk betydning. Spesiell oppmerksomhet skal vies sykdom som affiserer urinveier og kjønnsorganer (se punkt 7.1.1). 7.1.1 Patologisk funn i urinen krever utredning. Undersøkelser skal foretas ved proteinuri, hematuri og glukosuri. 7.1(c) En søker som viser tegn til nyrestein, skal ikke godkjennes (se punkt 7.1.2). 7.1.2 En asymptomatisk stein eller sykehistorie med nyrekolikk krever utredning. Etter utført behandling kan godkjenning vurderes under forutsetning av passende oppfølging som skal bestemmes av en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. Reststein er diskvalifiserende med mindre den er lokalisert slik at den sitter fast og det er usannsynlig at den flytter seg og utløser symptomer. 7.1(d) En søker med seinfølger etter sykdom eller kirurgiske inngrep på nyrer eller urinveier som kan tenkes å forårsake inkapasitet, skal ikke godkjennes. En søker med velkompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan vurderes godkjent (se punkt 7.1.3). 7.1.3 Større urinveiskirurgi er diskvalifiserende i minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis søkeren er helt symptomfri og det er minimal risiko for sekundære komplikasjoner eller tilbakefall. 7.1(e) En søker som har gjennomgått et større kirurgisk inngrep på urinveisorganene som omfatter total eller partiell fjerning eller forflytting av et organ, skal ikke godkjennes inntil følger av operasjonen ikke lenger kan antas å forårsake inkapasitet (se punkt 7.1.3 og 7.1.4). 7.1.4 Nyretransplantasjon eller total cystektomi er diskvalifiserende ved førstegangs søknad. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse eller forlengelse i tilfelle med: 7.1.4(a) nyretransplantasjon som er fullt ut kompensert og tolereres med minimal immuno-suppressiv behandling etter minst 12 måneder; og 7.1.4(b) total cystektomi, som fungerer tilfredsstillende uten tegn på tilbakefall av primær patologi. EMCR 8: Seksuelt overførte sykdommer og andre infeksjoner 8.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen sykehistorie eller klinisk diagnose som omfatter seksuelt overført sykdom eller annen infeksjon som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (se punkt 8.1.1). 8.1.1 Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot sykehistorie eller kliniske tegn som tyder på: (1) HIV-positivitet, (2) nedsatt immunforsvar, (3) smittsom hepatitt, eller (4) syfilis. 8.1(b) En søker som er HIV-infisert med symptomer på aktiv sykdom som AIDS, AIDS relatert kompleks, eller sentralnervøs affeksjon, skal ikke godkjennes. Gjenutstedelse og forlengelse til asymptomatiske HIV-positive søkere kan vurderes i henhold til punkt 8.1.1 til 8.1.3. 8.1.2 Det er ikke krav om HIV-test, men test kan utføres på klinisk indikasjon. Når positivitet er påvist, skal det gjennomføres omfattende undersøkelser og oppfølging for å gjøre det mulig for søkere å fortsette i arbeid, forutsatt at nødvendig grad av sikkerhet ved utøvelsen av sertifikatets rettigheter er tilstede. Behandling må vurderes på individuell basis med hensyn til effekt og bivirkninger av spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. 8.1.3 Plutselig inkapasitet ved krampeanfall og ikke synlig inkapasitet på grunn av kognitiv dysfunksjon er kjente manifestasjoner ved HIV-sykdom, slik at omfattende neurologisk undersøkelse bør gjennomføres som en del av oppfølgende vurdering av slike individer. 8.1(c) Diagnosen syfilis er ikke diskvalifiserende. Symptomer og komplikasjoner som følge av sykdommen som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, er diskvalifiserende (se punkt 8.1.4). 8.1.4 Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning av søkere som er behandlet og er fullstendig helbredet av sykdommens primære og sekundære stadier. EMCR 9: Gynekologi og obstetrikk 9.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell obstetrisk eller gynekologisk tilstand som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 9.1(b) Når obstetrisk utredning bekrefter en normal graviditet, kan søkeren kjennes skikket inntil utgangen av 34. svangerskapsuke. 9.1.1 Flymedisinsk seksjon eller flylegen etter flymedisinsk seksjons anvisning, bør skriftlig varsle søkeren og hennes lege om de potensielle komplikasjoner som svangerskapet kan medføre. 9.1.2 Sertifikatet for flygeleder kan gis fornyet gyldighet etter fullført eller avsluttet svangerskap og det foreligger bekreftelse på full restitusjon. 9.1(c) En søker som har gjennomgått en større gynekologisk operasjon, skal ikke godkjennes (se punkt 9.1.3). 9.1.3 Større gynekologiske, kirurgiske inngrep er vanligvis diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning ved gjenutstedelse og forlengelse hvis innehaveren er fullstendig symptomfri og det er minimal risiko for seinkomplikasjoner eller tilbakefall og følgene av operasjonen ikke antas å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. EMCR 10: Muskuloskeletale helsekrav 10.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (se punkt 10.1.1 og 10.1.2). 10.1.1 Avvik i fysiske ferdigheter, blant annet som følge av overvekt, eller muskelsvakhet, kan gjøre medisinsk vurdering nødvendig (sett i sammenheng med innretningen av arbeidsplassen) etter anvisning av flymedisinsk seksjon. 10.1.2 Muskulær dysfunksjon, amputasjoner, misdannelser, funksjonstap og progressiv osteoartritt skal vurderes på individuell basis. Flymedisinsk seksjon besørger dette utført i samarbeid med kyndig operativ ekspert som kjenner kompleksiteten i oppgavene som arbeidet omfatter. 10.1(b) En søker som lider av alvorlig overvekt skal ikke godkjennes (se punkt 10.1.3) 10.1.3 Søkerens alder og kroppsmasseindeks bør tas i betraktning ved bedømmelsen. 10.1(c) Søkere med osteoartritt og progressiv seneskade som medfører funksjonell svikt skal ikke godkjennes (se punkt 10.1.4). 10.1.4 Osteoartritt eller progressiv seneskade kan være medfødt eller ervervet. Enhver funksjonssvikt bør vurderes ut fra dets betydning for vedkommendes evne til å arbeide sikkert på arbeidsplassen. Legemidler som er diskvalifiserende skal ikke anvendes (se punkt 10.1.2) 10.1.5 Ved forlengelse eller gjenutstedelse i tilfelle tap av ekstremiteter, med eller uten protese, kan flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning når kartlegging av arbeidsplassen er gjennomført (se punkt 10.1.2). EMCR 11: Psykiatriske og psykologiske helsekrav EMCR 11.1: Psykiatriske helsekrav 11.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 11.1(b) Spesiell oppmerksomhet skal vises følgende: (1) psykotiske symptomer, (2) stemningsforstyrrelser, (3) personlighetsforstyrrelser, særlig hvis de er alvorlige nok til å ha resultert i ukontrollerte reaksjoner, (4) mental abnormitet og nevrose, (5) bruk av psykoaktive medikamenter eller andre substanser, eller misbruk av alkohol, med eller uten avhengighet. 11.1(c) Kronisk etablert lidelse med psykotiske symptomer er diskvalifiserende (se punkt 11.1.2). 11.1.2 Godkjenning av legeattest kan bare vurderes hvis det overfor flymedisinsk seksjon kan dokumenteres tilfredsstillende at diagnosen var ukorrekt, eller i tilfelle av en enkeltstående toksisk utløst episode. 11.1(d) Kronisk etablert nevrose er diskvalifiserende (se 11.1.3). 11.1.3 Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning etter undersøkelse hos spesialist i psykiatri godkjent av flymedisinsk seksjon, og når legemiddelbehandling har vært seponert i en passende periode. 11.1(e) En enkel selvødeleggende handling eller gjentatte ukontrollerte handlinger er diskvalifiserende (se punkt 11.1.4). 11.1.4 Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning etter full utredning av et kasus og skal kreve psykologisk eller psykiatrisk oppfølging. 11.1(f) Alkoholmisbruk og misbruk av psykoaktive stoffer med eller uten avhengighet er diskvalifiserende (se punkt 11.1.5). 11.1.5 Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon etter en periode på to år med dokumentert avhold og uten bruk av stoffer. Forlengelse eller gjenutstedelse på et tidligere tidspunkt kan vurderes av flymedisinsk seksjon når behandling og oppfølging omfatter: (a) behandling i institusjon; (b) oppfølging av spesialist i psykiatri godkjent av flymedisinsk seksjon; og (c) løpende oppfølging som omfatter blodprøver og rapporter fra foresatte over en periode på tre år. EMCR 11.2: Psykologiske helsekrav 11.2(a) En søker som viser manglende evne til å mestre stress eller stressrelaterte problemer i en slik grad at symptomene med sannsynlighet vil påvirke vedkommendes evne til å utøve sertifikatets rettigheter på en sikker måte, skal ikke godkjennes (imidlertid, se punkt 11.2.1 og 11.2.2). 11.2.1 Sammen med psykoterapi kan psykologisk utredning gi psykiateren mulighet til å gi en sammenfattende vurdering. 11.2.2 Hvis det rapporteres stressrelaterte problemer som med sannsynlighet kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, kan det kreves psykologisk utredning hos en kyndig spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon (se punkt 11.2(c)). 11.2(b) En søker eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke fremvise noen etablert psykologisk svikt som med sannsynlighet kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (se punkt 11.2.2 til 11.2.4) 11.2.3 Å mestre stress omfatter følgende: (a) mestre stor arbeidsbyrde (b) mestre kjedsomhet (c) «roe seg ned» etter arbeid (d) kontrollere angst og sinne (e) håndtere kritiske hendelser. Hvis det er indikasjon på manglende dyktighet eller hendelser relatert til noen av de ovennevnte punkter, bør søkeren henvises til kyndig spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon (se punkt 11.2(c)). 11.2(c) Når en psykologisk vurdering er nødvendig, skal den utføres av en flypsykolog godkjent av flymedisinsk seksjon eller en psykolog med omfattende kunnskap om arbeidsforholdene for flygeledere. Undersøkelsen skal når den er nødvendig, rekvireres av neurolog eller psykiater (se punkt 11.2.4 og 11.2.5). 11.2.4 En psykologisk undersøkelse kan rekvireres av flymedisinsk seksjon som del av, eller i tillegg til spesialistundersøkelse hos neurolog eller psykiater, når flylegen eller myndigheten mottar verifisert informasjon fra en kjent kilde som avdekker tvil hva angår mental skikkethet eller personlighet hos et individ. Kilden for denne informasjonen kan være uhell eller hendelser, vanskeligheter ved opplæring eller ferdighetskontroll, mangel på kunnskap som er nødvendig for sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 11.2.5 Den psykologiske vurdering bør være omfattende og kan inneholde sykehistorie, livshistorie og testing av holdninger i tillegg til personlighetstester og psykologisk intervju. EMCR 12: Neurologiske helsekrav 12.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser neurologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 12.1.1 Enhver progressiv sykdom i nervesystemet er diskvalifiserende, mens ubetydelig funksjonssvikt i forbindelse med en stabil (ikke progressiv) sykdom, kan godkjennes etter full utredning hos en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. 12.1(b) Følgende tilstander er diskvalifiserende: (1) progredierende sykdom i nervesystemet, (2) epilepsi, (3) tilstander med høy risiko for cerebral dysfunksjon. (Se punkt 12.1.1 til 12.1.5.) 12.1.2 Diagnosen epilepsi er diskvalifiserende. En eller flere konvulsive episoder etter fylte 5 år er diskvalifiserende. Imidlertid, hvis en søker er anfallsfri og uten legemiddel i en 10 års periode, kan godkjenning være mulig. En episode som etter full neurologisk utredning viser seg å være av en bestemt ikke-residiverende årsak, som traume eller forgiftning, kan godkjennes. 12.1.3 En episode med godartet Rolands anfall kan godkjennes, under forutsetning av sikker diagnose og dokumentert sykehistorie og typisk EEG-funn. Søkeren må ha vært symptomfri og uten legemiddelbehandling i mer enn 10 år. 12.1.4 Undersøkelse med EEG anbefales når det foreligger indikasjon på grunn av sykehistorie eller på klinisk grunnlag. 12.1.5 Paroxysmal EEG-abnormitet er diskvalifiserende. 12.1(c) Forutsatt full utredning hos en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon kan følgende aksepteres: (1) bevissthetsforstyrrelse eller tap av bevissthet; (2) hodeskade (se punkt 12.1.6 til 12.1.7). 12.1.6 En sykehistorie med en eller flere episoder med bevissthetsforstyrrelse er diskvalifiserende. Slike episoder kan godkjennes av flymedisinsk seksjon når full neurologisk utredning viser at årsaken ikke er residiverende. 12.1.7 Enhver hjerneskade skal bedømmes av flymedisinsk seksjon og bli undersøkt av spesialist i neurologi godkjent av flymedisinsk seksjon. Det må dokumenteres full restitusjon og foreligge lav risiko for epilepsi (innenfor grensene som flymedisinsk seksjon kan akseptere) før godkjenning. EMCR 13:Oftalmologiske helsekrav 13.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen abnormitet i øyefunksjonen eller tilknyttede organer eller noen aktiv patologi, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller følger etter øyekirurgi (se punkt 13.1.2) eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 13.1.1 Spesialister i oftalmologi som brukes av flymedisinsk seksjon bør ha en grunnleggende forståelse av funksjonaliteten som forlanges av flygeledere ved utøvelsen av sertifikatets rettigheter. 13.1(b) En utvidet øyeundersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse (se punkt 13.1.2). 13.1.2 Ved førstegangs undersøkelse for legeattest for flygeleder skal det utføres en utvidet oftalmologisk undersøkelse av eller under tilsyn av en spesialist i flyoftalmologi godkjent av flymedisinsk seksjon og som skal omfatte: (1) Sykehistorie (2) Synsstyrke for nært, mellomavstand og fjernt, ukorrigert og med beste korreksjon hvis nødvendig; (3) Objektiv refraksjon. Søkere under 25 år med hypermetropi undersøkes i cycloplegi; (4) Øyemotilitet og binokulær synsstyrke; (5) Fargesans; (6) Synsfelt; (7) Tonometri på klinisk indikasjon og ved alder over 40 år; (8) Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier (spaltlampe) og fundoskopi: (9) Bedømmelse av kontrastsyn og glare sensitivitet. 13.1(c) Rutineundersøkelse av øynene skal gjennomføres ved hver forlengelse eller gjenutstedelse av legeattest for flygeleder (se punkt 13.1.3). 13.1.3 Ved hver flymedisinsk forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelse skal søkerens synsfunksjon vurderes og øynene skal undersøkes med tanke på mulig patologi og omfatte: (1) Sykehistorie; (2) Synsstyrke, nært, mellomavstand og fjernt: ukorrigert og med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; (3) Morfologi ved oftalmoskopi; (4) Videre undersøkelse på klinisk indikasjon. Alle unormale funn og tvilsomme tilfelle skal henvises til spesialist i flyoftalmologi godkjent av flymedisinsk seksjon. 13.1(d) Når de funksjonelle ferdigheter ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelser avviker tydelig fra standard (6/9 (0,7), 6/6 (1,0), N14, N5) og bare kan oppnås med korrigerende linser, skal søkeren sørge for at flylegen får en undersøkelsesrapport fra spesialist i øyesykdommer godkjent av flymedisinsk seksjon. Hvis refraksjonsfeilen er innen området +5 til -6 dioptrier, må denne undersøkelsen være utført mindre enn 60 måneder før den aktuelle periodiske undersøkelsen. Hvis refraksjonsfeilen er større enn det angitte område, skal undersøkelsen hos spesialist i øyesykdommer være utført mindre enn 24 måneder før den aktuelle undersøkelse (se punkt 13.1.4). 13.1.4 Undersøkelsen skal omfatte: (1) Sykehistorie (2) Synsstyrke, nært, mellomavstand og fjernt; ukorrigert med beste optiske korreksjon hvis nødvendig; og (3) Refraksjon; (4) Okulær motilitet og binokulært syn; (5) Synsfelt; (6) Tonometri etter fylte 40 år; (7) Undersøkelse av ytre øye, anatomi, brytende medier (spaltlampe) og oftalmoskopi. Undersøkelsesresultatet skal sendes til flymedisinsk seksjon. Hvis det avdekkes patologi slik at søkerens øyehelse er tvilsom, skal videre oftalmologisk undersøkelse gjennomføres. 13.1(e) Søkere til legeattest for flygeleder som er fylt 40 år skal undersøkes med tonometri hvert 2. år, eller sende inn resultatet av tonometri som er utført mindre enn 24 måneder før angjeldende undersøkelse. 13.1(f) En søker som har fått utført refraktiv kirurgi skal ikke godkjennes (imidlertid, se punkt 13.1.5). 13.1.5 Etter utført refraktiv kirurgi kan søkere vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon hvis: (a) preoperativ refraksjon var mindre enn +5 til -6 dioptrier; (b) tilfredsstillende stabilitet i refraksjonen er oppnådd; (mindre enn 0,75 dioptrier daglig variasjon); (c) øyeundersøkelse skal ikke vise postoperative komplikasjoner; (d) glare sensitivitet er innen normalområdet; (e) mesoptisk kontrastsensitivitet ikke påvirket; (f) bedømmelse foretatt av spesialist i øyesykdommer oppnevnt av flymedisinsk seksjon. 13.1(g) Annen oftalmologisk kirurgi er diskvalifiserende (se imidlertid punkt 13.1.6). 13.1.6(a) Kataraktkirurgi. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon etter 2 måneder under forutsetning av at synskravene oppfylles med eller uten kontaktlinser eller intraokulær monofokal ufarget linse. (b) Retinakirurgi. Godkjenning ved forlengelse eller gjenutstedelse kan vurderes av flymedisinsk seksjon vanligvis 6 måneder etter vellykket kirurgi. Godkjenning kan også aksepteres av flymedisinsk seksjon etter retinal laserbehandling. Søkeren bør etterundersøkes av øyelege hvert år. (c) Glaukomkirurgi. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon 6 måneder etter vellykket behandling. Søkeren bør etterundersøkes av øyelege hvert halvår. (d) Kirurgi av ekstraokulære muskler. Godkjenning kan vurderes av flymedisinsk seksjon etter minst 6 måneder. Søkeren skal undersøkes av øyelege godkjent av flymedisinsk seksjon 13.1(h) Keratokonus er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning for forlengelse eller gjenutstedelse hvis søkeren oppfyller kravene til synsstyrke (se punkt 13.1.7). 13.1.7 Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning ved forlengelse og gjenutstedelse ved diagnosen keratokonus under forutsetning av at: (a) Synskravene oppfylles ved bruk av korrigerende linser; (b) Bedømmelse er foretatt av en øyelege godkjent av flymedisinsk seksjon, undersøkelseshyppigheten bestemmes av flymedisinsk seksjon. EMCR 14: Synskrav 14.1(a) Avstandssyn, med korreksjon hvis nødvendig, skal være 6/9 eller bedre på hvert øye for seg ved bruk av Snellens tavle (eller tilsvarende) under passende belysning, og det binokulære syn skal være 6/6 eller bedre (se punkt 14.1.1 nedenfor). 14.1.1 Når kliniske funn gir mistanke om at Snellens tavle ikke er passende, kan Landolt 'C' brukes for bedømmelse av synsstyrke. 14.1(b) Refraksjonsfeil. Refraksjonsfeil defineres som avviket fra emmetropi målt i dioptrier i den sterkest brytende meridian. Refraksjonen skal måles med standard metode. Søkere skal vurderes skikket med hensyn til refraksjonsfeil hvis de oppfyller kravene nedenfor. 14.1(c) Ved førstegangs undersøkelse kan en søker med refraksjonsfeil innen området +5/-6 dioptrier godkjennes hvis: (1) ingen betydningsfull patologi forekommer; (2) optimal korreksjon er vurdert; (3) 5-årlig kontroll blir foretatt hos øyelege godkjent av flymedisinsk seksjon (se punkt 14.1.2) 14.1.2 Ved forlengelse eller gjenutstedelse kan en søker med refraksjonsfeil inntil +5 dioptrier eller høygradig myopi utover -6 dioptrier godkjennes av flymedisinsk seksjon hvis: (1) betydningsfull patologi kan utelukkes; (2) optimal korreksjon er vurdert; (3) oppfølgende undersøkelse hvert annet år hos en øyelege godkjent av flymedisinsk seksjon. 14.1(d) Hvis en søker har en refraksjon med en astigmatisk komponent, skal astigmatismen ikke overskride 3.0 dioptrier. 14.1.3 Ved forlengelse eller fornyelse kan en søker med astigmatisk komponent vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon hvis det foreligger tilfredsstillende uttalelse fra en øyelege godkjent av flymedisinsk seksjon. 14.1(e) Hos førstegangssøkere skal forskjellen i refraksjon på begge øyne (anisometropi) ikke overstige 2,0 dioptrier (se punkt 14.1.4). 14.1.4 Ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelser kan en søker med forskjell i refraksjon på begge øyne inntil 3,0 dioptrier vurderes godkjent av flymedisinsk seksjon. 14.1(f) Utvikling av presbyopi skal følges ved alle flymedisinske undersøkelser. Søkeren skal være i stand til å lese bokstavstørrelse N5 (eller tilsvarende) på 30-50 cm avstand og bokstavstørrelse N14 (eller tilsvarende) på 100 cm avstand, med korreksjon hvis nødvendig. 14.1(g) En søker med dobbeltsyn skal ikke godkjennes (se punkt 14.1.5) 14.1.5 Undersøkelse av fori avdekker betydningsfull abnormitet i øyemuskelbalansen. TNO test kan utføres hvis det ansees nødvendig. Et abnormt resultat trenger imidlertid ikke være diskvalifiserende. 14.1(h) En søker med unormal konvergens skal ikke godkjennes (se punkt 14.1.6). 14.1.6 Konvergens utenfor de normale grenser kan vurderes godkjent forutsatt det ikke påvirker nærsynet (30-50 cm) og synet på mellomavstand (100 cm) med eller uten korreksjon. 14.1(i) En søker med okulær muskelubalanse (heteroforier) som er større (målt med vanlig korreksjon i tilfelle foreskrevet): 2,0 prismedioptrier ved hyperfori på 6 meters avstand, 10,0 prismedioptrier ved esofori på 6 meters avstand, 8,0 prismedioptrier ved exofori på 6 meters avstand, og 1,0 prismedioptri ved hyperfori ved 33 cm, 8,0 prismedioptrier ved esofori ved 33 cm, 12,0 prismedioptrier ved exofori ved 33 cm, skal ikke godkjennes med mindre fusjonsreserven er tilstrekkelig til å forebygge asthenopi og dobbeltsyn (se punkt 14.1.7). 14.1.7 En søker med mer enn 12 prismedioptrier skal henvises til øyelege for vurdering av fusjonsreserven. 14.1(j) En søker med unormalt binokulært synsfelt skal ikke godkjennes (se punkt 14.1(1)). 14.1(k) En førstegangs søker med betydningsfull funksjonsdefekt i det binokulære syn som en øyelege har påvist, og som mener har konsekvenser for arbeidsmiljøet, skal ikke godkjennes (se punkt 14.1.8). 14.1.8 Hvis sentralsynet på ett øye er under minstekravet, kan godkjenning av legeattest for flygeleder finne sted hvis binokulært synsfelt er normal og den underliggende patologi er akseptabel bedømt av en spesialist i øyesykdommer godkjent av flymedisinsk seksjon. 14.1(l) En førstegangssøker med monokulært syn (enøyet) skal ikke godkjennes. Ved forlengelse eller gjenutstedelse kan søkeren godkjennes hvis øyeundersøkelsen er tilfredsstillende og tilstanden ikke forhindrer søkeren i å utøve sertifikatets rettigheter på en sikker måte (se punkt 14.1.9). 14.1.9 Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal funksjonstesting utføres på den aktuelle arbeidsplass. 14.1(m) Hvis synskravet bare kan oppfylles med korreksjon, må brillene eller kontaktlinsene gi optimal synsfunksjon og være egnet for lufttrafikktjeneste. Korrigerende linser som anvendes ved utøvelse av sertifikatets rettigheter, skal være tilpasset slik at innehaveren oppfyller synskravene på alle avstander. Det skal anvendes bare ett par briller for å oppfylle synskravene (se punkt 14.1.12). 14.1.10 Det anbefales at et ekstra sett like briller er lett tilgjengelig når sertifikatets rettigheter utøves. 14.1.11 Når det er nødvendig med korreksjon for høygradig myopi (over -6 dioptrier), kreves det at søkere bruker kontaktlinser eller briller med høy-indeks glass for å redusere distorsjonen i det perifere felt. 14.1.12 Når det anvendes kontaktlinser, skal disse være monofokal, fargeløs og orthokeratologisk. Monovisjon kontaktlinser skal ikke anvendes. EMCR 15: Fargesans 15.1(a) Normal fargesans defineres som evnen til å lese Ishiharas fargetavler eller bestå Nagels anomaloskop som normal trichromat (se punkt 15.1.1). 15.1.1 Ishiharas fargeprøve er bestått hvis konsekutive valgte tavler leses korrekt slik som spesifisert i Ishiharas brukermanual. 15.1(b) En søker som ikke oppfyller fargesanskravet vurderes fargeusikker og skal ikke godkjennes (se punkt 15.1.2). 15.1.2 Søkere som feilleser Ishiharas fargetavler skal undersøkes med anomaloskop (Nagel eller tilsvarende). Slik undersøkelse vurderes bestått når den viser at søkeren er normal trichromat. EMCR 16: Otorhinolaryngologiske helsekrav 16.1(a) En søker til eller innehaver av legeattest for flygeleder skal ikke ha noen funksjonssvikt i ører, nese, bihuler eller svelg (inklusive munnhule, tenner og strupehode), eller noen aktiv patologisk tilstand, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller noen følger av kirurgi eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. 16.1.1 Øre-nese-halsspesialist som brukes av flymedisinsk seksjon bør ha forståelse av funksjonaliteten som kreves av en flygeleder under utøvelsen av oppgavene vedkommende er sertifisert for. 16.1(b) En utvidet otorhinolaryngologisk (ØNH) undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse. 16.1.2 Ved førstegangs utstedelse skal en utvidet øre-nese-halsundersøkelse utføres av eller under veiledning av spesialist i øre-nese-halssykdommer som er godkjent av flymedisinsk seksjon. 16.1(c) En rutinemessig øre-nese-halsundersøkelse skal utføres ved forlengelse og gjenutstedelse av legeattest (se punkt 16.1.3). 16.1.3 Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal alle søkere med abnorme og tvilsomme funn i øre-nese-hals-regionen henvises til en spesialist i otorhino-laryngologi som er godkjent av flymedisinsk seksjon. 16.1(d) En søker med noen av følgende sykdommer skal ikke godkjennes: (1) Aktiv patologisk prosess, akutt eller kronisk, i indre- eller mellomøret. (2) Utilhelet perforasjon eller dysfunksjon av trommehinnene (se punkt 16.1.4). (3) Forstyrrelser av vestibularfunksjonen (se punkt 16.1.5). (4) Betydningsfull misdannelse eller betydningsfull, akutt eller kronisk infeksjon av munnhulen eller øvre luftveier. (5) Betydningsfull talefeil (se punkt 16.1.6). 16.1.4 En enkel tørr perforasjon av ikke-infeksiøs art som ikke påvirker ørets normale funksjon kan godkjennes. 16.1.5 Forekomst av spontan- eller posisjonsbetinget nystagmus, forutsetter full undersøkelse av vestibularorganet hos en spesialist godkjent av flymedisinsk seksjon. I slike tilfeller skal det ikke påvises betydningsfull vestibulær abnormal kalorisk- eller rotasjonsrespons. Ved forlengelses- eller gjenutstedelsesundersøkelser skal abnormal vestibularisrespons bedømmes i samsvar med klinisk betydning av flymedisinsk seksjon. 16.1.6 Når full utredning og kontroll av funksjonell ferdighet er nødvendig, skal det tas hensyn til arbeidsplassens utforming under utøvelsen av funksjonene vedkommende er sertifisert for. 16.1(e) Det skal tas spesielt hensyn til betydningsfull innsnevring i nesens luftpassasje på begge sider, og enhver funksjonssvikt i bihulene. Dette bør ikke nødvendigvis medføre uskikkethet forutsatt at utøvelsen av funksjonene sertifikatet gir rett til ikke er påvirket. 16.1(f) Enhver tale- eller stemmefeil som reduserer taleoppfattelsen skal henvises til logoped. EMCR 17: Hørselskrav 17.1(a) Hørselen skal testes ved alle undersøkelser. Søkeren skal oppfatte vanlig tale korrekt på hvert øre for seg på en avstand av to meter med ryggen vendt mot flylegen. 17.1(b) Hørselen skal undersøkes med rentone audiogram ved førstegangs undersøkelse og ved senere forlengelse eller gjenutstedelse av legeattest, hvert fjerde år inntil fylte 40 år og senere hvert annet år (se punkt 17.1.1). 17.1.1 Et rentone audiogram skal minst dekke frekvensområdet 500-3000 Hz. Følgende frekvenser skal bestemmes: 500 Hz, 1 000 Hz, 2 000 Hz, 3 000 Hz, Undersøkelse av frekvenser over 3000 Hz vil være til hjelp ved diagnostisering av støyutløst hørselstap. 17.1(c) Ved førstegangs undersøkelse av legeattest for flygeleder skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 20 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 35 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året (se punkt 17.1.2). 17.1.2 I tilfeller med hørselstap når det ved påfølgende års undersøkelse ikke er tegn til ytterligere forverring, kan normal undersøkelsesfrekvens gjenopptas (se punkt 17.1(b)). 17.1(d) Ved undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 35 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 50 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året (se punkt 17.1.2). 17.1(e) Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal søkere med hypoakusis vurderes skikket av flymedisinsk seksjon, hvis taleaudiogram viser tilfredsstillende hørsel (se punkt 17.1.3). 17.1.3 Tilfelle av hypoakusis skal henvises til flymedisinsk seksjon med henblikk på utredning og bedømmelse. Hvis det demonstreres tilfredsstillende hørsel i et støyområde som svarer til arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, kan flymedisinsk seksjon vurdere forlengelse eller gjenutstedelse. 17.1(f) Ved førstegangs søknad er bruk av høreapparat diskvalifiserende. Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal en flygeleder som bruker høreapparat på begge sider ikke godkjennes. Bruk av ett høreapparat eller et passende erstatningshjelpemiddel (som spesielt tilpassete øreklokker og ørepropp med volumkontroll), kan godkjennes ved forlengelse eller gjenutstedelse hvis det forbedrer flygelederens hørsel til å oppnå normal standard (se punkt 17.1.4). 17.1.4 Full funksjonell og arbeidsmiljømessig vurdering bør gjennomføres med tilpasset hørselsutstyr for å sikre at individet er i stand til å utføre funksjonene som sertifikatet gir rett til og at utstyret ikke blir påvirket gjennom interferens med øreklokker eller andre faktorer. Siden utstyrsvikt er mulig, skal et ekstra sett av utstyret med tilleggsutstyr, som batteri, være tilgjengelig. EMCR 18: Dermatologiske helsekrav 18.1(a) En søker eller innehaver av en legeattest for flygeleder som lider av en hudsykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, skal ikke godkjennes (se punkt 18.1.1). 18.1.1 Spesiell oppmerksomhet bør vies følgende sykdommer (se veiledning nedenfor). – alvorlig eksem (eksogent og endogent), – alvorlige psoriasis, – bakterielle infeksjoner, – legemiddelutløst utslett, – bulløst utslett, – ondartede tilstander i huden, – urtikaria. Henvisning til flymedisinsk seksjon bør finne sted ved uavklarte forhold. 18.1.2 Enhver hudlidelse som utløser smerte, ubehag, irritasjon eller kløe kan distrahere flygelederen fra arbeidsoppgavene slik at den påvirker sikkerheten. 18.1.3 Enhver behandling av hud, strålebehandling eller farmakologisk, kan ha systemisk effekt som må vurderes før en søker godkjennes.