Forskrift om lokale opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

(1) Forskriften gjelder lokale opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Med studium menes emnet, studieprogrammet eller graden det foretas eget opptak til.

Grunnutdanninger som omfattes av forskrift om opptak til høyere utdanning. Etterutdanning og kurs som ikke gir studiepoeng.

§ 1-2 . Definisjoner

Studier som ikke bygger på annen bestått høyere utdanning.

Studier som bygger på annen bestått høyere utdanning.

De krav som stilles til en søker for å bli vurdert som kvalifisert for opptak. Opptakskrav skal gjengis i fag-/studieplaner for alle studier som har eget opptak.

Kvalifiserte søkere rangeres for opptak etter et vedtatt rangeringsregelverk for alle studier som har eget opptak.

§ 1-3 . Beslutningsmyndighet

(1) Med mindre annet er bestemt, er myndigheten til å treffe vedtak med hjemmel i denne forskriften lagt til studiedirektøren.

Kap. 2. Generelle opptakskrav

§ 2-1 . Generelle opptakskrav

(1) Generelt opptakskrav til grunnutdanninger ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er generell studiekompetanse jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

(2) Generelt opptakskrav for opptak til videreutdanninger ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er generell studiekompetanse og relevant utdanning i henhold til vedtatt fag- eller studieplan.

(3) Generelt opptakskrav for opptak til mastergradsutdanninger ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er generell studiekompetanse og relevant bachelorgrad eller tilsvarende. Opptak til emner på mastergradsnivå forutsetter normalt opptak til tilhørende mastergrad.

(4) For studier som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder opptakskrav i henhold til rammeplan eller forskrift til rammeplan. Opptakskrav og til slike studier skal gjengis i vedtatt fagplan.

§ 2-2 . Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utenlandsk utdanning/praksis konkurrerer om studieplasser på lik linje med søkere med norsk utdanning, såfremt den utenlandske utdanningen/praksisen er likeverdig med det norske kvalifikasjonskravet.

(2) Søkere med utdanning fra land utenfor Norden og som har annet morsmål enn norsk, må dokumentere at de behersker norsk skriftlig og muntlig; jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

(3) Unntak fra krav til norskkunnskaper kan gjøres for opptak til studier som er spesielt tilrettelagt for fremmedspråklige studenter og hvor engelsk er ordinært undervisningsspråk.

(4) Utenlandske søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på nivå med engelsk fra norsk videregående skole jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kap. 3. Unntak fra generelle opptakskrav

§ 3-1 . Betinget opptak

(1) Betinget opptak kan normalt kun gis til studier av mer enn ett års varighet.

(2) Betinget opptak kan gis til søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i fag eller emner som inngår i opptakskravet til et studium. Det er normalt et vilkår at det manglende opptakskravet bestås i løpet av første semester etter opptak. Dersom søkeren har annen avsluttende vurdering fra tidligere, skal denne legges til grunn for opptak/rangering.

(3) Med spesielle omstendigheter menes for eksempel sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie som har medført at det ikke har vært mulig å fullføre det manglende opptakskravet. Slike spesielle omstendigheter må dokumenteres med attest fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.

(4) Søkere som har fått betinget opptak, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak og kan ikke gis permisjon fra studiet før betingelsen for opptaket er oppfylt.

(5) Studenter med betinget opptak som ikke fyller vilkårene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten til dette studiet.

(6) Studenter som avlegger eksamen i et studium de har fått betinget opptak til, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått før betingelsen for opptaket er oppfylt.

§ 3-2 . Dispensasjon fra opptakskravet

(1) Høgskolen kan i særskilte tilfeller dispensere fra opptakskravet for enkelte søkere som kan dokumentere at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller lignende, å tilfredsstille enkelte av de krav som blir stilt for å bli kjent kvalifisert for opptak etter de ordinære opptaksreglene. Dokumentasjonen kan for eksempel være attest fra lege, annet helsepersonell, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller tilsvarende.

(2) Manglende kvalifikasjoner må vurderes i forhold til studiet, slik at søkeren likevel har de nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre dette uten å fylle de ordinære opptakskravene.

§ 3-3 . Realkompetanse

(1) Søkere uten generell studiekompetanse kan be om realkompetansevurdering til studier som ikke har høyere utdanning som del av opptakskravet. Realkompetanse er kunnskaper søkeren har tilegnet seg gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte.

(2) For å bli vurdert på realkompetanse må søkeren være minst 25 år og ikke ha generell studiekompetanse.

(3) Høgskolen vurderer kvalifikasjonene i forhold til studiet. Søkeren må ha de nødvendige faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet uten å fylle de generelle opptakskravene.

(4) Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis, hvorav minimum tre av årene må være relevant for studiet. Yrkespraksis i de to resterende årene kan erstattes av heltids ulønnet praksis, utdanning, organisasjonsarbeid eller omsorg for egne barn.

(5) For å være kvalifisert må søkere på grunnlag av realkompetanse dokumentere tilfredsstillende teoretiske og ev. praktiske ferdigheter i norsk, og for noen studier engelsk og matematikk, til å kunne gjennomføre studiet.

(6) Det kan stilles krav om spesielle opptakskrav i tillegg til teoretiske og ev. praktiske ferdigheter i norsk, engelsk og i noen tilfeller matematikk. For studier som har spesielle opptakskrav, skal disse være oppfylt.

(7) Rektor fastsetter krav til tilfredsstillende ferdigheter og spesielle opptakskrav til enkelte studier, etter forslag fra avdelingene.

§ 3-4 . Unntak fra generelle opptakskrav for spesielle studier

Forkurs for ingeniørutdanning For opptak til forkurs for ingeniørutdanning kreves at søkeren oppfyller minst ett av kravene nedenfor (betegnelser fra Kunnskapsløftet i parentes): Fullført grunnkurs (VG1), videregående kurs 1 (VG2) og videregående kurs 2 (VG3) fra allmennfaglig studieretning i videregående skole. Fullført og bestått grunnkurs (VG1) og videregående kurs 1 (VG2) fra yrkesfaglig studieretning i videregående skole. 5 års yrkespraksis og/eller skolegang etter fylte 16 år.

Kap. 4. Spesielle opptakskrav

§ 4-1 . Studier med spesielle opptakskrav

Helsesøsterutdanning Jordmorutdanning Videreutdanning i smerte og smertebehandling Sykepleie til barn med smerte Aldring og eldres helse og velferd Pedagogisk veiledning og konsultasjon Psykisk helsearbeid.

Anestesisykepleie Intensivsykepleie Barnesykepleie Operasjonssykepleie Kreftsykepleie.

Kunnskapsbasert praksis.

Forkurs og forprøve jf. vedtatt studieplan.

Fast ansettelse i relevant stilling.

2 års relevant praksis. Være i arbeid med barn og unge i minst 50 % stilling under studiet. Ha ansvar for et utviklingsprosjekt for barn og unge i sin kommune under studiet. Ha kompetent veiledning av fagfolk på hjemstedet under studiet.

Ha minst ett års erfaring med screeningarbeid. Være i ansettelsesforhold ved et cytologisk laboratorium.

Fullført 2. år fra bachelorstudium i økonomi og administrasjon. eller Fullført 2-årig høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon. og Må ha valgfag innen skatterett, rettslære, finansregnskap med årsoppgjør og regnskapsorganisasjon.

Kap. 5. Rangering

§ 5-1 . Rangering av søkere ved opptak til studier på lavere grad og videreutdanninger

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres disse innbyrdes.

(2) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjon av utdanning eller praksis som kvalifiserer søkeren for et studium jf. studiets opptakskrav, samt tilleggsdokumentasjon som gir poeng.

Konkurransepoeng består, om ikke annet er spesifisert, av: Poeng for minstekravsutdanning – Karakterpoeng. Karakterpoeng fremkommer som gjennomsnittskarakter fra minstekravsutdanning multiplisert med 10. Poeng for høyere utdanning utover minstekravet – Utdanningspoeng. Utdanningspoeng gis med 1 poeng pr. år, maksimalt 3 poeng. Poeng for relevant yrkespraksis – Praksispoeng. Praksispoeng gis med 1 poeng pr. år, maksimalt 5 poeng.

(4) Ulike karaktersystemer i høyere utdanning omregnes etter følgende tabell: Gamle bokstavkarakterer Gamle tallkarakterer Nye bokstavkarakterer Tallverdi ved opptak S 1,0-1,9 A 5 M 2,0-2,4 B 4 G * 2,5-2,9 C 3 3,0-3,4 D 2 NG 3,5-4,0 E 1

* Bokstavkarakteren G gis tallverdien 2,5 ved opptak.

(5) Søkere med lik konkurransepoengsum rangeres normalt etter loddtrekning.

(6) Dersom særlige forhold tilsier det, kan opptakskomiteen gjøre unntak fra rangeringsreglene. Grunnlag for å gjøre unntak kan være utdannings- og yrkesbakgrunn det er vanskelig å poengberegne eller at dokumentasjonen av kvalifikasjonene åpenbart gir et misvisende bilde av søkerens reelle kunnskaper og ferdigheter.

(7) Søkere som ikke kan poengberegnes og søkere som blir vurdert som studiekvalifiserte etter realkompetansevurdering, skal rangeres etter en helhetlig og skjønnsmessig nivåvurdering i forhold til søkere som tas opp etter ordinær poengberegning.

(8) For utdanninger som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder vedtatte rangeringsregler i henhold til rammeplan eller forskrift til rammeplan. Slike rangeringsregler skal gjengis i høgskolens vedtatte fagplan for studiet.

§ 5-2 . Spesielle rangeringsregler for enkelte studier

Forkurs for ingeniørutdanning I tillegg til ordinære rangeringsregler gis følgende poeng: Bestått fag- eller svenneprøve gir 3 tilleggspoeng. Kvinnelige søkere gis 2 tilleggspoeng. Revisjon Søkerne rangeres kun på bakgrunn av karakterpoeng.

§ 5-3 . Rangering av søkere ved opptak til studium på høyere grads nivå og emner på mastergradsnivå med eget opptak

(1) Det skal være eget opptak til høyere grads studier; jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-7 (3).

(2) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjon av utdanning eller praksis som kvalifiserer søkeren for et studium jf. studiets opptakskrav, samt tilleggsdokumentasjon som ev. gir tilleggspoeng.

(3) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres normalt søkere innbyrdes etter oppnådde karakterpoeng. Karakterpoeng er det vektede snittet av karakterene i opptaksgrunnlaget.

(4) Søkere med lik karakterpoengsum i en kvote rangeres normalt etter loddtrekning.

(5) Rangeringsregler for mastergradsutdanninger og emner på mastergradsnivå skal gjengis i vedtatte studieplaner/emnebeskrivelser.

§ 5-4 . Opptakskvoter

(1) Alle studier har opptak i kvoter og om ikke annet er vedtatt, gjennomføres opptaket til ett studium samlet i én kvote.

(2) Kvote er et bestemt antall eller en bestemt andel av studieplassene som fordeles blant søkere som dokumenterer at de tilfredsstiller de gitte kriteriene for kvoten.

(3) Kvoter fastsettes av lokal- eller sentral opptakskomite selv.

(4) Søkerne rangeres innbyrdes i kvotene etter vedtatte rangeringsregler.

(5) Søkere som fyller kravene for flere kvoter, rangeres etter det grunnlaget eller i den kvoten som gir søker best uttelling.

(6) Ved ledige studieplasser i en kvote, kan disse åpnes for øvrige søkere.

Kap. 6. Gjennomføring av opptaket

§ 6-1 . Opptakskomiteer

(1) Opptaket gjennomføres enten i samarbeid med sentral opptakskomité eller lokale opptakskomité.

(2) Sentral opptakskomité oppnevnes av rektor, og lokale opptakskomiteer oppnevnes av avdelingsstyret.

(3) Opptakskomiteen skal ha minimum tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Et av medlemmene utpekes som komiteens leder. Ved stemmelikhet har leder dobbelstemme. Studiedirektør oppnevner sekretær for opptakskomiteene.

(4) Det skal være egen lokal opptakskomité for opptak til mastergrad på den avdeling som tilbyr studier på dette nivået. Hver fagavdeling kan selv vurdere hvordan det er hensiktsmessig å organisere opptakskomiteene til de øvrige studiene.

(5) Funksjonstid for opptakskomiteene er normalt to år og følger studieåret.

Godkjenne søknad om dispensasjon fra opptakskravene. Godkjenne søkeres faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet hvis søkeren ikke fyller de generelle opptakskravene. Anbefale føringer for sammensetning av kullene (kvotespørsmål). Vedta tilbudstall for opptak.

(7) Rektor kan vedta utfyllende bestemmelser for opptakskomiteenes sammensetning og mandat.

Kap. 7. Andre bestemmelser

§ 7-1 . Søknadsfrister

15. april for studier som har opptak til høstsemesteret. 1. oktober for studier som har opptak til vårsemesteret.

1. mars for studier som har opptak til høstsemesteret. 1. august for studier som har opptak til vårsemesteret.

(3) Rektor kan fastsette annen eller utsatt søknadsfrist for enkelte studier. Søknader kan også tas imot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende dersom det er ledige studieplasser.

§ 7-2 . Søknadsskjema

(1) Søknad gjøres på det til enhver tid gjeldende søknadsskjema. Høgskolen kan vedta at studier primært/kun skal ha elektronisk søknad.

§ 7-3 . Søknadsdokumenter

(1) Ettersending av vedlegg skal skje innen de frister høgskolen fastsetter for de enkelte studier. Ved elektronisk søknad plikter høgskolen spesielt å informere om hvordan ettersending av dokumentasjon skal foregå.

(2) Alle vedlegg skal være attesterte kopier av originaldokumentasjon.

(3) I spesielle tilfeller kan høgskolen kreve originaldokumentasjonen fremlagt.

§ 7-4 . Tidlig opptak

(1) Tidlig opptak kan gis etter begrunnet søknad til søkere som er studiekvalifisert på søknadstidspunktet, og som har en poengsum over medianen i siste års opptak.

lang oppsigelsestid fra jobb barn som har behov for skifte av skole/barnehage på grunn av flytting til studiestedet behov for tilrettelegging på studiestedet som tar lang tid er bosatt utenfor EU/EØS-området og må søke oppholdstillatelse for å studere.

§ 7-5 . Utsatt studieplass

(1) Tildelt studieplass kan utsettes til året etter eller til neste gjennomføring/ordinære opptak dersom det foreligger tungtveiende grunner. Ytterligere utsettelse innvilges normalt ikke.

(2) Til studier hvor tidspunkt for neste gjennomføring/ordinære opptak er usikkert, vil det normalt ikke kunne gis utsettelse av studieplass.

(3) Til oppdragsfinansierte studier vil det normalt ikke kunne gis utsettelse av studieplass.

Kap. 8. Klager, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 8-1 . Klage

(1) Høgskolens klagenemnd behandler klager fra søkerne på enkeltvedtak i forbindelse med opptak, og – etter høgskolestyrets bestemmelse – eventuelle andre klagesaker for søkerne jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, kap. 6.

§ 8-2 . Utfyllende bestemmelser

(1) Innenfor rammene av denne forskrift kan rektor fastsette utfyllende bestemmelser.

§ 8-3 . Ikrafttredelse

(1) Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt oppheves alle opptaks- og rangeringsregler vedtatt av høgskolens organer for studier som faller inn under forskriften.

(2) Rektor kan fastsette overgangsbestemmelser.