Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder eksamen og vurderinger som gir uttelling i studiepoeng ved Høgskolen i Buskerud. Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller nasjonale rammeplaner, gjelder lovens og/eller rammeplanens bestemmelser.

Forskriften gjelder studenter som har opptak til og er deltakere i flerårige, ettårige, mer kortvarige studier eller i enkeltemner, herunder i ulike typer videreutdanningstilbud og i studieopphold tilknyttet utvekslingsavtaler. Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter lovens § 3-10 uten å være tatt opp som student.

§ 2 . Definisjoner

Loven

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Student

Den som er tatt opp som student ved høyskolen etter reglene i lovens § 3-6 og § 3-7.

Studierett

Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student etter lovens § 3-6 og § 3-7 ved et studieprogram eller emne og inneha studentstatus. Dette innebærer mulighet for deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. ved det studieprogram eller emne som studenten er tatt opp til.

Enkeltemnestudent

Person som har opptak til ett eller flere enkeltemner uten å være tatt opp ved noe studieprogram.

Privatist

Person som går opp til eksamen etter lovens § 3-10 uten å være tatt opp som student ved studieprogrammet eller emnet.

Studieprogram

En samling emner som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad med et definert innhold i henhold til fag-/studieplan.

Rammeplan

En nasjonal plan som fastsetter et studieprograms mål og læringsutbytte, innhold, og organisering. Nasjonale rammeplaner fastsettes av departementet.

Fag-/studieplan

Fagplan og studieplan er betegnelser for en helhetlig plan for et studium som beskriver mål og innhold i studiet, forventet læringsutbytte, oppbygging av studiet, dets lærings- og vurderingsformer samt obligatoriske krav. Fagplaner, til forskjell fra studieplaner, er regulert av nasjonale rammeplaner.

Emnebeskrivelse

Emnebeskrivelser inngår i en fag-/studieplan. En emnebeskrivelse angir et emnes mål, innhold, læringsaktiviteter, læringsutbytte, obligatorisk deltakelse, forkunnskapskrav, vurderingsformer, litteratur, hjelpemidler og utstyr.

Emne

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe/-samling, et studieprogram eller en grad, slik dette framkommer i fag-/studieplan (jf. emnebeskrivelse).

Pensum

Pensum er det obligatoriske kunnskapsstoffet som skal beherskes ved eksamen.

Utdanningsplan

Individuell plan for gjennomføring av et studieprogram som utarbeides mellom den enkelte student og høyskolen. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter.

Studiepoeng

Mål for omfang av et studium hvor ett fullt studieår som heltidsstudent er normert til 60 studiepoeng.

Vurdering

Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, A-F eller bestått/ikke bestått, i et fag, emne eller emnegruppe. En vurdering kan bestå av flere delvurderinger som til sammen fører fram til et resultat. Samlet resultatet vil inngå på vitnemålet eller innregnes i en karakter på vitnemålet.

Ekstern sensor

Sensor som ikke er eller nylig har vært ansatt ved høyskolen, og som ikke har deltatt i undervisningen som timelærer i det aktuelle emnet i funksjonstiden som ekstern sensor. Med nylig menes normalt forrige semester.

Eksamen

Eksamen er betegnelsen på hele eller deler av vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter på vitnemål eller karakterutskrift.

§ 3 . Endringer i fag-/studieplan og pensum

Endringer i fag-/studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet.

§ 4 . Studierett

Gyldig studierett etableres ved opptak, betaling av semesteravgift og registrering i høyskolens studentweb. Studieretten gjelder fra opptak til 2 år etter utløp av normert studietid. Eksamener kan etter studierettens utløp kun tas etter nytt opptak som student (herunder som enkeltemnestudent) eller som privatist.

§ 5 . Enkeltemnestudent

En person som fyller kravene til opptak, men som ikke har opptak til noe studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak for et semester til enkeltemner.

Søknad om slikt opptak og oppmelding til eksamen må foreligge innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret. Semesteravgift kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert.

En person som fyller kravene til opptak, men som ikke får opptak for et semester til et emne av kapasitetshensyn, kan søke om å avlegge eksamen i emnet som privatist.

§ 6 . Privatister

Personer som fyller kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å gå opp til eksamen i et fag, emne eller emnegruppe som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Avdelingen med ansvar for faget eller emnet, kan bestemme om en privatist også kan gis adgang til annen undervisning.

Søknad om status som privatist og oppmelding til eksamen må foreligge innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret. Eksamensvederlag, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler § 2-1, og semesteravgift kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert.

§ 7 . Utdanningsplan

Det skal utarbeides en utdanningsplan for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom avdeling og student.

§ 8 . Permisjon fra studier

En student som får barn under studiene har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. Studenten har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjon, og det skal legges til rette for at studiene kan starte så raskt som mulig etter endt permisjon.

Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Permisjon gis normalt for inntil 1 år.

§ 9 . Vilkår for eksamen

Vilkår kan være arbeidskrav/studiekrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller gjennomført praksis som må være gjennomført og bestått for at studenten skal ha adgang til en eksamen eller få fortsette studiet. Vilkårene skal gå fram av fag-/studieplaner og emnebeskrivelser. Dekan kan beslutte at studenten ikke har rett til videre vurdering når studenten, etter en samlet vurdering, ikke har bestått de tidligere vilkårene for eksamen i et emne. Dette gjelder også kandidater uten studierett (privatister).

§ 10 . Oppmelding/avmelding

Studenter med utdanningsplan melder seg opp til eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. Studenter på studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal også melde seg til eksamen ved å registrere dette i Studentweb. Studenten må selv se til at han har gyldige eksamensmeldinger. Frister for bekreftelse av utdanningsplan og oppmelding til eksamen er 15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret.

Kandidater uten studierett (privatister) må følge frister som nevnt ovenfor og finnes kvalifisert til å gå opp til eksamen samt betale fastsatt vederlag, jf. lovens § 3-10.

Frist for å melde seg av eksamen er 14 dager før eksamensperioden starter.

§ 11 . Fritak for eksamen eller prøve

Ved søknad om fritak på grunnlag av annen eksamen eller prøve gjelder lovens § 3-5. Søknad om fritak avgjøres av dekan ved den avdeling som har ansvaret for vedkommende eksamen eller prøve.

§ 12 . Antall forsøk til eksamen

En student kan fremstille seg til eksamen/vurdering i det samme emnet inntil tre ganger. Unnlatt oppmøte eller innlevering til eksamen/vurdering uten gyldig grunn, anses som tellende forsøk.

Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter.

har bestått eksamen trekker seg etter avmeldingsfristens utløp ikke møter til eksamen ikke leverer prosjekt/seminaroppgave/rapport/case/mappe eller annen dokumentasjon som inngår i vurderingen får karakteren F/ikke bestått/ikke godkjent eller annen karakter som viser at eksamen er underkjent får sin eksamen annullert pga. fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden jf. lovens § 4-7.

I emner med delvurderinger vil avmelding fra eksamen som finner sted innen fristen for siste deleksamen i emnet ikke inngå som et tellende forsøk.

Et fjerde gangs forsøk, dvs. dispensasjon fra tregangersregelen, kan innvilges etter begrunnet søknad fra studenten.

Ved gjentak av mastergradsoppgaven må denne leveres i vesentlig omarbeidet form. Dekan gir retningslinjer for hva som defineres som vesentlig omarbeiding innenfor det enkelte fagområde.

§ 13 . Veiledet praksis

Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder/øvingslærer på praksisstedet og faglærer som vurderer studentens praksis til bestått eller ikke bestått. Høyskolens faglærere skal kunne uttale seg om studentens forutsetninger til å bestå/ikke bestå praksis. Studenten har krav på veiledning underveis.

Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til ikke bestått skal studenten få melding om dette senest halvveis i praksisperioden. Praksisperioden kan også vurderes til ikke bestått ut fra manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse. Ekstern veileder/øvingslærer skal i samarbeid med høyskolens faglærere gi en vurdering som klart viser problemene for en eventuell ikke bestått og mulighetene for bestått praksis ved sluttvurderingen.

Ved ikke bestått praksis kan studenten ta praksis opp igjen. Ved andre gang ikke bestått i samme praksis vil studenten ikke kunne fortsette studiet.

§ 14 . Skikkethetsvurdering, politiattest

En student som ikke er skikket for yrket kan utestenges fra studiet etter en innstilling fra høyskolens skikkethetsnemnd, jf. loven § 4-10. Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging. Felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lovens § 4-7 til § 4-10 er klageinstans.

Ved studier som krever politiattest må slik attest leveres innen de frister som settes ved opptak til og ev. underveis i studiet, jf. lovens § 4-9 med sentrale forskrifter.

§ 15 . Vurderingsformer

Vurderingsformene som velges skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet etter loven. Emnets vurderingsformer, vekting dersom emnet består av flere delvurderinger/vurderingsformer samt varighet på skriftlig eksamen skal klart framgå av emnebeskrivelsene. Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av mål og læringsutbytte i emnebeskrivelsen.

skriftlig eksamen under tilsyn muntlig eksamen skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel hjemmeeksamen, prosjekt-/semesteroppgaver, mappevurdering, bacheloroppgaver, masteroppgaver.

oppgaven/tema skal være godkjent det kan kreves en presentasjon/mellomrapport/prosjektskisse i løpet av arbeidet med oppgaven oppgaven må leveres innen de frister for hhv. vår- og høstsemesteret som er satt i fag-/studieplanen eller emnebeskrivelsen for at sensurfristen gitt i denne forskriften skal overholdes nærmere retningslinjer skal være angitt i emnebeskrivelsen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal så langt det er naturlig leveres med kandidatnummer.

Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres inn for evaluering i form av sluttmapper.

Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Dekan kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen for en kandidat dersom tungtveiende grunner tilsier dette, jf. loven § 3-9 (3).

§ 16 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen skal som hovedregel avholdes innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun en ordinær eksamen i samme emne.

Eksamensplan kunngjøres senest 1. mars i vårsemesteret og 1. oktober i høstsemesteret (enkelte videreutdanningstilbud kan avvike fra hovedregelen).

Utfyllende bestemmelser om hvordan studenten skal forholde seg under eksamen eller ved annen vurdering gis i høyskolens eksamensinstruks.

§ 17 . Hjelpemidler

Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i hver enkelt emnebeskrivelse/fag- eller studieplan, samt tydelig framgå av eksamensoppgaven. Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler ved eksamen betraktes som fusk eller forsøk på fusk.

§ 18 . Tilrettelegging ved eksamen og alternative vurderingsformer

En student kan søke om tilrettelegging av eksamen innen oppmeldingsfristen for eksamen i gjeldende semester. Unntak fra denne fristen gjøres kun i de tilfeller hvor grunnlaget for en søknad om tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp.

Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, for eksempel lege, psykolog eller logoped. Det skal normalt søkes for hvert semester med mindre det fremkommer av dokumentasjonen at grunnlaget for søknad om tilrettelegging er av permanent karakter. Dokumentasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen.

Alternative vurderingsformer kan benyttes for kandidater som på grunn av kroniske lidelser eller av andre helt særlige grunner ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. Tilrettelegging som vil medføre reduksjon i de faglige krav som stilles ved det enkelte studium, kan ikke innvilges. Søknad om alternative vurderingsformer avgjøres av dekan.

§ 19 . Fravær fra eksamen, utsettelse av innleveringer

Dersom egen sykdom eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødstilfelle) i nær familie forhindrer studenten i å møte til eksamen, må skriftlig legeerklæring som omfatter fraværsgrunn på eksamensdagen foreligge for at det skal være gyldig fravær. Dokumentasjon på gyldig fravær skal leveres høyskolen innen 2 uker etter eksamensdato.

Ved utsettelse av innlevering av hjemmeeksamen, kan studiestedsadministrasjonen innvilge inntil 48 timer ekstra, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring kan dokumenteres at forsinkelsen f.eks. skyldes egen akutt sykdom eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødstilfelle) i nær familie. Ved innlevering av mappevurderinger eller oppgaver av lengre varighet vurderes muligheten for en forlenget frist i hvert tilfelle av fagansvarlig i samarbeid med studiestedsadministrasjonen.

§ 20 . Utsatt, kontinuasjon og ekstraordinær eksamen

Utsatt eksamen kan tilbys studenter som skriftlig kan dokumentere godkjent grunn til fravær fra ordinær eksamen, f.eks. ved legeattest. Studenter med bekreftelse på termin rundt eksamenstidspunktet kan tilbys utsatt eksamen uten ytterligere dokumentasjon. Utsatt eksamen kan avholdes innenfor samme eksamensperiode eller i påfølgende semester.

Kontinuasjonseksamen kan tilbys studenter med karakteren F eller ikke bestått til ordinær eksamen. I studier med progresjonsbestemmelser der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan studenten gå opp til kontinuasjonseksamen innenfor samme eksamensperiode. En student kan kontinuere i hele eller deler av vurderingsgrunnlaget.

Studenter som ønsker å forbedre en karakter har adgang til å fremstille seg til utsatt- eller kontinuasjonseksamen dersom eksamen likevel arrangeres. Studenter som får sin eksamen annullert har adgang til å fremstille seg til utsatt- eller kontinuasjonseksamen når ev. utestenging er avviklet, dersom eksamen likevel arrangeres. Kandidater uten gyldig fravær ved siste ordinære eksamen og kandidater som trakk seg etter avmeldingsfristens utløp har ikke tilgang til kontinuasjons- eller utsatt eksamen, med mindre de tidligere har vært oppe til samme eksamen og ønsker å forbedre sin karakter.

En student som ikke fullfører studiet/faget/enheten innen normert tid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i fag-/studieplanen, har rett til å fullføre etter opprinnelig fag-/studieplan i ett år etter at emnet ble undervist siste gang.

Det kan arrangeres ekstraordinær eksamen i forbindelse med at emner/fag opphører eller at det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener.

Ved utsatt, kontinuasjons- eller ekstraordinær eksamen prøves studenten i samme pensum som ved sist avholdte ordinære eksamen. Ved endringer i emnet kan studenter kreve å bli prøvet i gammelt pensum i inntil ett år etter at emnet gikk siste gang.

Bestemmelsene om kontinuasjon, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder også hjemmeeksamener, mappevurderinger og lignende vurderingsformer, så langt dette er mulig.

Hvilken eksamens- eller vurderingsform som skal benyttes ved prøving av studentens kunnskaper ved kontinuasjon, utsatt eller ekstraordinær eksamen skal framgå av emnebeskrivelsen.

§ 21 . Karaktersystem

Ved vurdering av eksamen eller prøve skal det normalt benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må disse ha samme vurderingsuttrykk. Når resultatet av flere delvurderinger inngår i en samlet karakter blir det beregnet gjennomsnitt. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå av emnebeskrivelsen. Dersom ikke annet framkommer av emnebeskrivelsen vil karakteren F på en delvurdering gi karakteren F som samlet karakter i et emne.

Karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått benyttes normalt ved vurdering av praksisstudier, laboratorierapporter, prosjektarbeider, seminararbeider, forprøver, obligatoriske øvinger e.l., men kan også benyttes ved skriftlige eller muntlige eksamener.

Karakterene bestått/ikke bestått kan brukes i et omfang som samlet ikke må overstige halvparten av det studiepoengsomfang som avlegges i løpet av studiet slik det er fastsatt i gjeldende fag-/studieplan.

§ 22 . Oppnevning av sensorer

Dekan oppnevner sensorer. Eksterne sensorer oppnevnes for en periode på inntil 4 år.

Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny og utsatt eksamen i samme emne. Klagekommisjon bør oppnevnes samtidig med ordinær kommisjon.

Inneha vitenskapelig kompetanse innenfor fagområdet som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. I særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt fagområde.

§ 23 . Sensorordninger og sensurfrist

Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, jf. lovens § 3-9 nr. 1.

Ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og i utforming av kriterier for vurderingen. Ekstern sensor skal uttale seg om eksamens- og vurderingsformen, enkeltvurderinger, pensum, kvalitet og vanskelighetsgrad, samt studiets oppbygging. Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning. Ekstern sensor sensurerer sammen med intern sensor alle eksamensbesvarelsene fra et emne/emneområde.

Ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, (mastergradsoppg.). Ved ev. ny sensurering etter lovens § 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen og ved ny sensurering etter lovens § 5-3 om klage over karakterfastsettelse.

Gjennomgang av vurderingsordninger nedfelt i fag-/studieplaner Vurdering av deler av arbeidet til intern sensor, kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og kontrollere sensorveiledning utformet av intern sensor, samt fastsettelse av vurderingskriterier.

Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har ekstern sensur. Ved eksamener hvor studentene etter loven ikke har klagerett skal det alltid benyttes minst to sensorer.

Dekan fastsetter retningslinjer når det gjelder antall sensorer og hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres. Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter å bruke ekstern sensor på. Sensorordningene skal gjøres kjent for studentene.

Sensur skal foreligge senest 3 uker etter eksamensdato. Styret kan i midlertidig forskrift fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Sensurfrist for større avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider er inntil 8 uker.

§ 24 . Krav på begrunnelse for sensur

Kandidaten kan kreve sensors begrunnelse for sitt resultat på eksamen, prøve eller annen vurdering som gir uttelling i studiepoeng, jf. lovens § 5-3 (1). Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.

Etter muntlig eksamen og praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Etter skriftlig eksamen må kravet fremsettes senest 3 uker etter at karakter ble kunngjort.

§ 25 . Klage på karakterfastsetting

Kandidaten kan klage over karakteren for sine egne prestasjoner etter resultatet på en eksamen, jf. lovens § 5-3 (4). Retten til å klage på bedømmelsen av sine egne prestasjoner gjelder også ved gruppeeksamen. Ved mappevurdering kan klage først framsettes når resultatet fra hele emnet er kunngjort. Vurdering av muntlig eksamen og praksisopplæring som ikke lar seg etterprøve kan ikke påklages.

Når endelig karakterer er fastsatt på grunnlag av både muntlig og skriftlig prøve, og kandidaten får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen skal det avholdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter, jf. lovens § 3-9 (5).

Klagen framsettes skriftlig innen 3 uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om sensors begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt kandidaten har mottatt begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger, jf. lovens § 5-3 (4).

En klage må ha en konkret og relevant begrunnelse for at høyskolen skal ta den til følge. Studentens begrunnelse for å klage på karakteren, sensors begrunnelse for karakterfastsettingen samt opprinnelig karakter oversendes de nye sensorene. Ny vurdering foretas av to nye sensorer hvorav minst en ekstern. Endring av karakter kan gjøres både til gunst og ugunst for klager, jf. lovens § 3-9 (5). Ny sensur skal foreligge uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningslovens § 11a. Resultatet etter ny sensur kan ikke påklages, jf. lovens § 5-3 (6).

§ 26 . Formelle feil ved eksamen

Ved klage på formelle feil ved eksamen gjelder bestemmelsene i lovens § 5-2. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Klage over formelle feil avgjøres av høyskolens klagenemnd. Karakterfastsetting ved eventuell ny sensurering etter lovens § 5-2 kan påklages etter reglene i lovens § 5-3, jf. også § 25 i denne forskrift.

§ 27 . Fusk ved eksamen

Ved fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk ved eksamen gjelder bestemmelsene i lovens § 4-7 og § 4-8 (3).

Oversikt over lovlige hjelpemidler ved eksamen skal gå tydelig fram av emnebeskrivelsen og eksamensoppgaven. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført anses som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er iverksatt anses som forsøk på fusk.

Samarbeid og/eller kommunikasjon mellom studenter eller grupper av studenter i eksamenssituasjonen er kun tillatt i den grad dette fremkommer av eksamensoppgaven og/eller emnebeskrivelsen.

Ved hjemmeeksamen og andre skriftlige vurderingsformer vil plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder bli vurdert som fusk. Dette kan også gjelde dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller den åpenbart er utarbeidet av andre.

Dersom det oppstår mistanke om fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk under eksamen, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om han/hun vil fullføre eksamen. Dersom studenten velger å ikke fullføre eksamen, og mistanken senere frafalles eller studenten blir frifunnet for forholdet, vil ikke eksamen inngå som et tellende forsøk.

Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under loven i inntil ett år. Medvirkning til fusk kan medføre utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under loven i inntil ett år. Vedtak om annullering og utestenging fattes av høyskolens klagenemnd. Felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lovens § 4-7 til § 4-10 er klageinstans.

Annullering av eksamen jf. lovens § 4-7 teller som ett forsøk til eksamen.

Nærmere informasjon om behandling av fusk framgår av høyskolens kvalitetssystem.

§ 28 . Vitnemål

Høgskolen i Buskerud tildeler følgene grader og yrkesutdanninger:

Høgskolekandidat, normert studietid 2 år på heltid Bachelor, normert studietid 3 år på heltid Master, normert studietid 1 ½ eller 2 år på heltid.

Allmennlærerutdanning, normert studietid 4 år på heltid.

De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter.

Studenter som fullfører en yrkesrettet utdanning eller oppnår en grad, skal få utstedt vitnemål og et vitnemålstillegg, Diploma Supplement på engelsk. Dersom den samlede utdanningen er gjennomført ved flere utdanningsinstitusjoner, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i graden/på vitnemålet være avlagt ved Høgskolen i Buskerud.

Studenter som har avlagt eksamen i fag eller emne som samlet ikke gir grunnlag for å utstede vitnemål kan få karakterutskrift for dette. For deltakere i enkelte videreutdanningstilbud tildeles i tillegg kursbevis.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for fag/emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlag for fritak tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

Dersom studentens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for en student som er tatt opp på studiet, skal det angis på vitnemålet jf. lovens § 3-11, nr. 3.

Dersom en student tar eksamen i fag/emne som delvis overlapper hverandre, skal antall studiepoeng reduseres i gradssammenheng. Reduksjoner skal foretas slik at det gir det gunstigste resultat for studenten. Høyskolen avgjør slike reduksjoner etter innstilling fra vedkommende fagmiljø.

Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studium som gir grunnlag for vitnemål. Dersom en student etter fullført studium avlegger ny eksamen i et fag/emne som kan påvirke karakteren på det opprinnelige vitnemålet, kan studenten anmode om å få utstedt nytt grunnlag for vitnemål.

I spesielle tilfeller der det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at vitnemålet er tapt, kan det mot vederlag skrives ut et duplikat uten innlevering av gammelt vitnemål.

Dersom en student har fullført et studium og klaget på karakterfastsettelsen i et fag/emne, skal ikke vitnemål utstedes før klagen er avgjort. Dersom vitnemål er utstedt, skal en eventuell klage på en karakterfastsettelse ikke behandles før studenten har returnert vitnemålet.

§ 29 . Utfyllende bestemmelser

Styret delegerer til dekan å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen, jf. lovens § 3-9 (7).

§ 30 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft med virkning fra og med 12. januar 2009, med unntak for bestemmelser som omhandler fag-/studieplaner og emnebeskrivelser som gjøres gjeldende for fag-/studieplaner fra og med studieåret 2009/2010. Samtidig oppheves forskrift 2. februar 2006 nr. 349 om eksamen ved Høgskolen i Buskerud.