Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i den enkelte paragraf nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 1-1-1 . Bolig- og fritidseiendommer

Hvis ikke annet fremgår av reglene nedenfor, skal likningsverdiene for bolig- og fritidseiendommer (herunder i boligselskap) for inntektsåret 2008 heves med 10 prosent i forhold til inntektsåret 2007.

Har en bolig- eller fritidseiendom steget i verdi fra 1. januar 2008 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien likevel heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Ligger likningsverdien på enkelte eiendommer vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget reduseres eller falle bort.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Bestemmelsene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av nybygde eiendommer skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 prosent av markedsverdien, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 30 prosent av dokumentert markedsverdi.

Fastsettelse av likningsverdi for tomter og annen fast eiendom enn bolig- og fritidseiendom eid utenfor virksomhet, følger reglene i § 2-1-1.

§ 1-1-2 . Private biler/motorsykler/snøscootere

Private biler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny 2008 75 prosent 2007 65 prosent 2006 55 prosent 2005 45 prosent 2004 40 prosent 2003 30 prosent 2002 20 prosent 1993 t.o.m. 2001 15 prosent 1979 t.o.m. 1992 1 000 kr.

Årsmodell 1978 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

§ 1-1-3 . Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-2.

§ 1-1-4 . Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Salgsverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

§ 1-1-5 . Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik: Av de første kr 1 000 000 settes likningsverdien til 10 prosent = kr 100 000 Av de neste kr 400 000 settes likningsverdien til 20 prosent = kr 80 000 Av det overskytende regnes 40 prosent.

Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor.

Båt, unntatt lystfartøy som nevnt i § 1-1-4, som ikke er forsikret, eller som er særskilt forsikret (dvs. ikke inngår i en ordinær innbo- eller løsøreforsikring), holdes utenfor verdsettelsesberegningen ovenfor. Er båten særskilt forsikret, kan den vanligvis verdsettes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

Formue som faller inn under § 1-1-5, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000.

§ 1-2. Inntektssatser

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, verdsettes kostbesparelsen til kr 73 per døgn. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining på tjenestereise, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelsen. Der satsene under § 1-2-2 og § 1-2-3 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

Når godtgjørelse for kost på tjenestereiser med overnatting eller opphold utenfor hjemmet er utbetalt med inntil: kr 530 per døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter i tillegg selv betaler frokosten kr 269 per døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 174 per døgn for andre skattytere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter (privat overnatting), kan det med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle kostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Småutgifter og tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og/eller hensiktsmessig – bl.a. sett i forhold til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn nevnt ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 50 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser med inntil kr 400 per døgn og i samsvar med legitimasjonskrav i statlig særavtale, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Nattillegg for tjenestereiser som overstiger kr 400 anses ikke å gi skattepliktig overskudd når faktiske losjiutgifter dokumenteres. Utbetales nattillegg med høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Den framlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Utbetalt kostgodtgjørelse på tjenestereise med overnatting eller ved opphold utenfor hjemmet kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer å ha bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under § 1-2-2 til grunn.

Nattillegg for tjenestereiser anses ikke å gi skattepliktig overskudd når faktiske losjiutgifter dokumenteres. Utbetales nattillegg med høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Satsene for kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 60 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Se vedlegg 1 som viser satser for kostgodtgjørelse for statstjenestemenns tjenestereiser i utlandet.

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses dette ikke å gi skattepliktig overskudd. Kostgodtgjørelsen må være utbetalt i samsvar med de øvrige vilkår som framgår av særavtale for reiser innenlands for statens regning. Overstiger godtgjørelsen statens satser, vil merutbetalingen utgjøre et skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Se vedlegg 2 for vilkår og satser.

Er godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

Bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-8.

Bilgodtgjørelse som overstiger statens satser vil gi et skattepliktig overskudd.

Ved overskuddsberegningen skal godtgjørelsen sammenholdes med følgende satser: For de første 9 000 km i inntektsåret: kr 3,50 pr. km (kr 3,55 pr. km). Over 9 000 km: 2,90 pr. km (2,95 pr. km). (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

Kravene til legitimasjon i forskrift 14. oktober 1976 nr. 9830 til skattebetalingsloven § 3 sjette ledd, om fritak for forskuddstrekk, gis tilsvarende anvendelse her.

Har skattyter fått tillegg etter statens satser for passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 0,75 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 0,80 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 0,60 per km (f.eks. tilhenger).

En skattyter som kjører minst 6 000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6 000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,50 per km i yrket (arbeidssted i Tromsø kr 3,55), også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med el-bil, kan det ved overskuddsberegningen nyttes en fradragssats på kr 4,00 per km. Ved bruk av motorbåt under 50 HK til yrkeskjøring, vil det i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 3,50 per km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan nyttes en fradragssats på kr 6,50 per km. Ved bruk av snøscooter, kan nyttes en fradragssats på kr 6,60 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel kan nyttes en fradragssats på kr 1,55 per km. Ved bruk av tung motorsykkel, kan nyttes en fradragssats på kr 2,80 per km.

Se vedlegg 2 for satser ved bruk av egen bil fastsatt etter statens særavtale.

Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens særavtale. Satsen er kr 1,50 per km.

Ved ligningen regnes 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 1 850.

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., med inntil kr 220 per oppdrag, anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Vilkåret er at samlet utstyrsgodtgjørelse fra samme oppdragsgiver ikke overstiger kr 2 200 per år. Det er videre en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte.

Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl. § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelse på kr 26,25 pr. time som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), ikke gir skattepliktig overskudd.

Verdsettelse av naturalytelser

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-5 annet ledd.

Forutsatt at vilkårene for å anvende nevnte unntaksbestemmelse er oppfylt ved at standardfordelen (jf. skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13) basert på listepris blir for høy, og at firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessige fordelen settes til minimum kr 42 000.

Dersom standardfordelen basert på listepris blir for lav, kan man ved fastsettelsen av fordelen benytte en hjelpestørrelse som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) etter standardregelen (jf. skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13). Ved fastsettelsen av fordelen kan man normalt benytte markedsverdien som hjelpestørrelse.

Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene iht. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 annet ledd, beregnes fordelen etter en sats på kr 2,85 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 km til sammen i inntektsåret, brukes en sats på kr 1,40 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

Fordel ved erverv av datautstyr i arbeidsforhold, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1 000 (inklusive merverdiavgift).

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

Etter skatteloven § 5-12 tredje ledd settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2.

Med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, jf. § 2-1 i forskrift 21. juni 1993 nr. 546, har Skattedirektoratet i melding 1/2008 fastsatt følgende satser for kost og losji: Fritt opphold (kost og losji) kr 100 per dag Fri kost (alle måltider) kr 73 per dag Fri kost (to måltider) kr 57 per dag Fri kost (ett måltid) kr 38 per dag Fritt losji (eget eller delt rom) kr 27 per dag

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Dersom en boligeiendom ved kjøpekontrakt er påheftet fri borett, skal denne ytelsen fastsettes etter reglene i § 3-2-4.

Verdsettelse av særskilte ytelser

Tilskudd til lys og brensel i prestebolig regnes ikke å gi skattepliktig overskudd når utbetalingen er i samsvar med reglene om utgiftsrefusjon fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet.

Presteboliger nord for polarsirkelen: Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 11 537 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

Presteboliger sør for polarsirkelen: Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 21 589 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

Drikkepenger/tips til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. settes skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn når dette ikke er tatt med i selvangivelsen eller oppgitt med et mindre beløp.

Avkastning av kapital

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 6 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

§ 1-3. Fradragssatser

Fradrag for merkostnader ved fravær fra hjemmet

Bor skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 52 per døgn.

kr 174 per døgn.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 269 per døgn regnet fra og med første døgn.

Fradragssats for familieforsørgere og enslige settes til kr 530 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 477.

Ved tjenestereiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens særavtale for reiser i utlandet.

Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen i § 1-3-3 eller hybel-/brakkesatsen i § 1-3-2.

Fradrag for merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, settes til kr 75 hver vei. Slikt fradrag skal bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat på reisen og når kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver.

For skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, settes fradraget til kr 75 per dag. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. For lønnstagere inngår fradraget i minstefradraget.

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som enten krever fradrag for faktiske kostnader til kost eller har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg, gis i tillegg fradrag for «småutgifter» (kostnad til telefon, avis o.l.) med kr 50 per døgn.

For langtransportsjåfører på turer i utlandet settes merkostnadene til kr 300 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn: Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager.

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted

For samlet reiselengde i året opp til 35 000 km, settes fradraget til kr 1,40 per km.

For samlet reiselengde over 35 000 km settes fradraget til kr 0,70 per km.

Forskjellige arbeidskostnader mv.

Nedenfor følger fradragssatser til bruk for arbeidstakere som har kostnader som overstiger minstefradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstefradraget, skal minstefradraget benyttes.

For bil som ikke lignes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 3,50 per km (arbeidssted i Tromsø kr 3,55).

For andre framkomstmidler gis fradrag etter satsene i § 1-2-6, nest siste avsnitt.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, settes fradraget for håndverktøy til kr 2 200 per år.

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2 200 per år.

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, gis fradrag for faglitteratur med inntil kr 1 500 per år uten nærmere spesifikasjon.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1 500 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2 200 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 7 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, gis det standardfradrag med kr 1 500 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet.

I stedet for standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen.

For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.

Andre kostnader

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 20 800, begrenset til kr 1 040 per kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, kreve standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 950 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattyter valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 2-1-1 . Faste eiendommer

Her inngår forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer mv.

For slike eiendommer skal det foretas en generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2009 med 10 prosent. Dette gjelder ikke for jordbrukseiendommer og kraftverk.

For enkeltstående eiendommer som er steget i verdi fra 1. januar 2008 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere år uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

For enkeltstående eiendommer som har likningsverdi vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer i kommunen, vil tillegget i likningsverdien kunne reduseres eller falle bort.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av faste eiendommer skal likningsverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Tidligere fastsatte likningsverdier som overstiger 80 prosent av markedsverdien, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi. Det er for inntektsåret 2008 fastsatt overgangsregel til skatteloven § 4-10 (3) for ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap (som ikke i sin helhet eies av børsnotert aksjeselskap/allmennaksjeselskap). Likningsverdien for eiendom eid av selskaper som omfattes av overgangsregelen, settes til maksimalt 60 % av dokumentert markedsverdi.

For å beregne formuesverdien av varige rettigheter (feste-, jakt-, fiskerettigheter mv.), kapitaliseres brutto leieverdi med en netto kapitaliseringsfaktor. Faktoren er for 2008 satt til 10.

§ 2-1-2 . Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.

Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

§ 2-1-3 . Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

§ 2-1-4 . Tidsbegrensede rettigheter

Avskrivbare tidsbegrensede rettigheter skal verdsettes til skattemessig nedskrevet verdi.

§ 2-1-5 . Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

a) Skip – med kjent kostpris

Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4).

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:

Leveringsår: År 1 85 prosent av kostpris År 2 72 prosent av kostpris År 3 61 prosent av kostpris År 4 52 prosent av kostpris År 5 44 prosent av kostpris År 6 37 prosent av kostpris År 7 31 prosent av kostpris År 8 26 prosent av kostpris År 9 22 prosent av kostpris År 10 19 prosent av kostpris År 11 16 prosent av kostpris År 12 14 prosent av kostpris År 13 12 prosent av kostpris År 14 10 prosent av kostpris År 15 10 prosent av kostpris.

Skip levert i 1993 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen.

b) Skip – med ukjent kostpris

Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

c) Påkostninger

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 prosent av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1- 5 a.

Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen.

d) Kontrakter

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

(§ 2-2. Inntektssatser)

§ 2-3. Fradragssatser

Regnskapspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

§ 2-3-1 . Fradrag for småutgifter ved yrkesopphold utenfor hjemmet

I tillegg til dokumenterte merkostnader til kost, kan det kreves fradrag for småutgifter som skattyter har ved opphold utenfor hjemmet pga. reise i virksomhet, med kr 50 per døgn.

§ 2-3-2 . Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene er oppført under § 1-2-17 «Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff».

§ 2-3-3 . Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1.-31.3.2008 1.4.-31.12.2008 Alder Timesats Timesats 17 år kr 91 kr 96 16 år kr 88 kr 91 15 år kr 76 kr 81 14 år kr 67 kr 71 13 år kr 60 kr 63

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16-18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal skjemaet «Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn» (RF-1160) fylles ut og leveres sammen med selvangivelsen.

§ 2-3-4 . Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 104 per døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

§ 2-3-5 . Diverse satser vedrørende bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Bruk av privat bil/båt i virksomheten: Satsene er oppført under § 1-3-20, ev. under § 1-2-6, nest siste avsnitt. Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet: Satsen er oppført under § 1-3-1. Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet: Satsen er oppført under § 1-3-25. Bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor): Satsen er oppført under § 1-3-26.

§ 2-3-6 . Avgrensning av representasjonskostnader

Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21.

Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 (1) 4. punktum, kan ikke overstige kr 360 per person.

Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 (1), kan ikke overstige kr 200 per gjenstand.

Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 1. punktum, kan ikke overstige kr 200 per tilfelle.

§ 2-3-7 . Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 2 200 for helårsfiskere og kr 1 500 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et ev. minstefradrag.

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og satser for primærnæringene

§ 3-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller foran i denne forskrift, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 3-1-1 . Skogbrukseiendommer

Formuesverdien på skog skal settes til avkastningsverdien, jf. skatteloven § 4-11, annet ledd.

Fastsettelsen av formuesverdiene på skog er hjemlet i likningsloven § 7-1, nr. 3 og i forskrift gitt av Skattedirektoratet etter delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998. Revisjon av formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

Formuesverdien på skogeiendommer ble revidert i 2006. Ved beregningen ble nyttet skogfaktor 8.

For 2008 er skogfaktor satt til 5. Alle formuesverdier som ble fastsatt i 2006, vil automatisk bli endret i samsvar med endret skogfaktor. Den nye formuesverdien for 2008 vil fremgå av forhåndsutfylt selvangivelse, PSAN.

Om beregning av formuesverdi på bortleide rettigheter knyttet til skogeiendommen (feste-, jakt-, fiskerettigheter mv.), se § 2-1-1. Formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av skattyteren selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktor 10.

§ 3-1-2 . Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Om fastsettelsen av formuesverdien, se kapittel 2, § 2-1-1 «Faste eiendommer».

For driftsløsøre vises til § 2-1-2.

§ 3-1-3 . Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

a. Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i § 4 i forskrift til ligningsloven «Regnskapsforskrifter for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk» fastsatt av Skattedirektoratet 5. mars 1984.

1) Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) kr 4 400 kr 3 300 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) kr 3 100 kr 2 300 70 Kviger under 12 måneder kr 1 300 kr 1 000 30 Okser over 12 måneder kr 3 100 kr 2 300 70 Okser under 12 måneder kr 1 300 kr 1 000 30

2) Griser Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) kr 1 600 Slakteferdige griser kr 1 100 100 Slaktegriser ca. 4 måneder kr 900 80 Slaktegriser ca. 3 måneder kr 650 60 Smågriser ca. 2 måneder kr 450 40 Smågriser under 2 måneder kr 200 20

3) Småfe Sauer tilført i året (over 12 måneder) kr 350 Sauer under 12 måneder kr 210 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) kr 200 Geiter under 9 måneder kr 60 30

4) Fjørfe

Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verpehøner per stk. kr 4 Kyllinger per stk. kr 5

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender av eget oppal, og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Tilvirkningsverdien settes til: Gjess, kalkuner per stk. kr 80 Ender per stk. kr 50

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

5) Pelsdyr

Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsettelsen av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn. Disse satsene har ingen betydning for inntektslikningen av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 8-1 første ledd, bokstav a. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen. Sølvrev kr 240 Blårev og annen rev kr 210 Mink kr 90 Ilder kr 50

6) Hester

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport, føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 17 000. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2008, skal verdsettes til minst kr 40 000. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

Andre hester

Hester av eget oppal, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr 1 200 kr 1 700 Hester inntil 2 år kr 3 100 kr 4 300 Hester inntil 3 år kr 4 800 kr 6 700 Hester over 3 år kr 6 000 kr 8 400

7) Andre dyr

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Rein over 1 år kr 620 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 310 Bifolk (uten kube) kr 250 Kaniner kr 30

b. Korn Tilvirkningsverdi i kr per kg: Mathvete kr 1,10 Fôrhvete kr 1,10 Matrug kr 1,00 Fôrrug kr 1,00 Rughvete kr 1,00 Bygg kr 0,95 Havre kr 0,85 Oljefrø kr 2,20 Erter kr 1,35

c. Poteter Tilvirkningsverdi kr per kg: Matpoteter kr 0,90 Fabrikkpoteter kr 0,55

d. Avlingslager til oppforing på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg: Høy kr 0,70 Halm, ubehandlet kr 0,30 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,55 Kålrot kr 0,12 Grassilo kr 0,17 Byggrøpp kr 1,10 Havregrøpp kr 1,10

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,10 per fôrenhet (FEm).

e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

f. Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

g. Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

§ 3-2. Inntektssatser

§ 3-2-1 . Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger, jf. ligningsloven § 8-1

a) Melk per årsgeit 300 kg b) Ull per voksen sau 3,5 kg c) Ull per lam 1,5 kg d) Egg per høne 14 kg e) Honning per kube 30 kg

§ 3-2-2 . Priser per kilo/liter på produkter uttatt til husholdning og føderåd

a) Poteter kr 2 b) Melk kr 3 c) Okse kr 35 d) Kvige kr 32 e) Ku kr 30 f) Kalv kr 37 g) Lam kr 43 h) Sau kr 18 i) Geit/Kje Kje kr 19 Geit kr 10 j) Svin Slaktegris kr 21 Purker kr 13 k) Rein kr 65 l) Fjørfe Høner, pris per stk. kr 4 Kalkun, per kg kr 15 And, per kg kr 25 Kylling, per kg kr 10 m) Ull kr 35 n) Honning kr 40 o) Egg kr 11

§ 3-2-3 . Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 480 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 140 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Verdien av uttatt fisk per husstandsmedlem: Kr 1 000 per år. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve. Verdien av uttatt reinkjøtt settes til kr 2 100 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år og personer over 70 reduseres satsen til det halve.

§ 3-2-4 . Brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk

Leieverdiene fastsettes for inntektsåret 2008 etter følgende sjablongverdier: Bruksareal Leieverdi Over 100 m 2 kr 24 000 60-100 m 2 kr 18 000 Under 60 m 2 kr 12 000

Bruksareal er alt areal innenfor yttervegg med minimum 190 cm takhøyde. Forefinnes ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25 %. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge vilkår, er reduksjonen samlet 40 %.

§ 3-2-5 . Fordel ved nettolikning av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen pr. felte dyr ved likningen settes lik satsene som er gjengitt nedenfor: Elgku kr 4 300 Elgokse kr 5 500 Elgkalv kr 2 100 Reinsdyr (voksen) kr 1 200 Hjort (voksen) kr 2 100

§ 3-2-6 . Verdi av eget brensel

Ved fastsettelsen av verdi for eget brensel må det foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel hensyntas.

Når det i all hovedsak nyttes ved til oppvarming, settes uttaket fra egen skog slik: Kr 4 000 for hovedbolig/leilighet Kr 2 800 for ev. kårbolig/leilighet. Uttak av ved fra egen skog ut over 3 favn inntektsføres med kr 1 350 pr. favn.

§ 3-2-7 . Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 13 500 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 9 500 og for ponnyer til kr 6 200. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

§ 3-2-8 . Definisjon av «tre normalårsverk» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 10-42-3 «Om overføring av skjerming mellom virksomheter»

Tre normalårsverk jf. § 10-42-3 a utgjør i den sammenheng 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

§ 3-3. Fradragssatser

§ 3-3-1 . Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, gis fradrag for kost tilsvarende satsene i § 1-2-17 med et tillegg på 30 prosent.

§ 3-3-2 . Kostnader til kost mv. for ikke bokføringspliktige lottfiskere

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 50 per døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 75 per dag.

§ 3-3-3 . Kostnader ved bruttolikning av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv., kan bare føres til fradrag med inntil kr 2 200.

§ 3-3-4 . Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt nyttes et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 1 800,- for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende).

For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

§ 3-3-5 . Fradrag for merkostnader til kost i reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, vil reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig innrømmes fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen for 2008 er kr 73,- pr. døgn.

Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

Vedlegg 1. Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning for inntektsåret 2008

Afrika: Natt Kost Algerie 1 380 700 Angola 1 520 800 Benin 1 260 700 Botswana 880 390 Egypt 950 380 Elfenbenskysten 1 250 690 Etiopia 850 300 Gabon 1 050 700 Gambia 770 320 Ghana 890 420 Guinea 1 000 440 Kamerun 1 210 490 Kenya 1 270 480 Lesotho 900 400 Liberia 710 320 Libya 2 000 720 Madagaskar 840 400 Malawi 790 370 Mali 720 450 Marokko 1 650 550 Mauritius 850 350 Mosambik 680 470 Namibia 850 330 Nigeria 1 800 830 Senegal 920 560 Seychellene 1 500 450 Sudan 1 370 600 Swaziland 930 320 Sør-Afrikarepublikken 1 200 530 Cape Town 1 800 550 Tanzania 1 150 380 Togo 700 380 Tunisia 1 520 650 Uganda 1 120 390 Zambia 1 220 480 Zimbabwe 940 530 Øvrige områder 870 540 Amerika: Natt Kost Antigua og Barbuda 1 300 850 Argentina 1 250 430 Bahamas 1 200 450 Barbados 1 400 600 Bermuda (Br) 1 460 570 Bolivia 600 200 Brasil 1 300 560 Canada 1 560 620 Chile 1 100 650 Colombia 930 400 Costa Rica 770 560 Cuba 920 530 Den dominikanske rep. 910 440 Dominica 790 420 Equador 650 400 Grenada 1 200 450 Guatemala 810 410 Guyana 830 360 Haiti 810 420 Jamaica 950 410 Mexico 1 550 860 Nederlandske Antiller 920 410 Nicaragua 920 360 Panama 930 450 Paraguay 750 220 Peru 1 000 400 Puerto Rico 1 150 410 St. Kitts og Nevis 1 670 750 St. Lucia 900 690 St. Vincent 1 200 710 Surinam 1 120 300 Trinidad og Tobago 1 550 570 Uruguay 700 340 USA 1 490 600 New York by 1 850 840 Washington D.C. 1 740 1 000 Venezuela 1 280 480 Øvrige områder 880 510 Asia: Natt Kost Afganistan 780 470 Armenia 1 800 670 Aserbajdsjan 1 650 550 Bahrain 1 650 600 Bangladesh 1 370 360 Brunei 720 320 Burma (Myanmar) 1 500 1 050 Fillipinene 1 320 500 Forente Arabiske Emirater 2 200 770 Georgia 1 080 440 India 1 890 500 Indonesia 1 710 740 Irak 500 650 Iran 990 300 Israel 1 550 820 De palestinske områder 790 560 Japan 1 500 920 Osaka 1 680 1 050 Tokyo 1 930 1 160 Jordan 1 500 900 Kambodsja 1 320 800 Kasakhstan 1 200 630 Kina 1 260 600 Hongkong 1 500 750 Hanghai 1 450 710 Kuwait 1 800 550 Kypros 1 720 750 Laos 1 250 360 Libanon 1 480 900 Malaysia 1 300 600 Maldivene 1 200 500 Mongolia 650 570 Nepal 980 300 Oman 1 170 400 Pakistan 1 700 390 Qatar 2 750 670 Saudi-Arabia 1 000 480 Singapore 2 000 800 Sri Lanka 610 320 Syria 1 330 590 Sør-Korea 1 220 560 Seoul 1 550 850 Taiwan 1 550 760 Thailand 1 750 850 Tyrkia 1 450 680 Istanbul 1 780 800 Vietnam 1 340 410 Yemen 1 040 260 Øst-Timor 960 400 Øvrige områder 900 600 Australia/Oceania: Natt Kost Australia 1 540 800 Fiji 1 130 440 New Zealand 1 700 580 Papua-New Guinea 1 080 400 Øvrige områder 950 630 Europa: Natt Kost Albania 1 040 550 Belgia 1 300 740 Brussel 1 450 760 Bosnia-Hercegovina 760 400 Bulgaria 950 390 Danmark 1 200 630 København 1 500 760 Estland 1 200 450 Finland 1 400 670 Frankrike 1 070 680 Paris 1 450 790 Hellas 1 370 730 Hviterussland 600 630 Irland 1 730 830 Island 1 570 830 Italia 1 050 680 Firenze 1 200 680 Milano 1 400 850 Roma 1 400 820 Venezia 1 450 850 Kroatia 980 650 Latvia 1 230 610 Liechtenstein 1 150 880 Litauen 1 100 430 Luxembourg 1 630 770 Makedonia 950 440 Malta 780 510 Moldova 880 300 Monaco 890 650 Montenegro 680 370 Nederland 1 170 640 Amsterdam 1 500 720 Den Haag 1 450 680 Polen 1 000 550 Portugal 1 400 590 Romania 1 400 630 Russland 700 490 Moskva 1 870 1 050 St. Petersburg 1 400 740 Serbia 620 300 Beograd 1 040 440 Slovakia 1 250 540 Slovenia 870 550 Spania 880 690 Barcelona 1 450 860 Madrid 1 500 970 Storbritannia 1 100 730 London 1 500 970 Sveits 1 150 650 Genève 1 400 650 Zürich 1 550 690 Sverige 1 650 700 Tsjekkiske republikk 1 170 580 Tyskland 1 250 730 Ukraina 1 700 670 Ungarn 1 170 600 Østerrike 970 670 Wien 1 500 720

For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser: Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia Kanariøyene: som for Spania Kosovo: som for Serbia Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland.

Vedlegg 2. Div. satser

Statens særavtale for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser), gjeldende for 2008: 1/1-30/4 2008 1/5-31/12 2008 Kostgodtgjørelse for dagsreiser på mer enn 15 km: For reiser inntil 5 timer: kr 140,- (legitimert) kr 140,- For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 140,- kr 160,- For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 200,- kr 250,- For reiser over 12 timer: kr 320,- kr 380,- Kostgodtgjørelse ved overnatting på reiser på mer enn 15 km: For reiser fra og med 8 timer og inntil 12 timer: kr 250,- Opphevet For reiser fra og med 12 timer: kr 460,- kr 530,- Satser for bruk av egen bil etter statens særavtale, gjeldende for 2008: For inntil 9000 km i kalenderåret: kr 3,00 per km kr 3,50 Over 9000 km i kalenderåret: kr 2,40 per km kr 2,90 For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,05 per km i tillegg til satsene over. For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,70 per km kr 0,80 Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,50 per km kr 0,60 Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg per arbeidstaker på kr 0,50 per km kr 0,75 Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne framkomstmidler etter statens særavtale, gjeldende for 2008: Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,45 per km kr 2,80 Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,35 per km kr 0,55 Snøscooter: kr 6,10 per km kr 6,60 Båt med motor fra og med 50 hk: kr 6,00 per km kr 6,50 Båt med motor inntil 50 hk: kr 3,10 per km kr 3,50 El-bil (ny) kr 4,00 Andre framkomstmidler: kr 1,00 per km kr 1,50