Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement i 1994 1 med endringer av 13. oktober 2003.

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

1. Formål

Forskningsinstituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.

Basisfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. De statlige bevilgninger til basisfinansiering skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttene til vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og samarbeid (universiteter, høyskoler, helseforetak mv.).

Retningslinjene skal sikre at den statlige basisfinansieringen fordeles etter fastsatte kriterier, og styres og forvaltes etter en klar arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd. Retningslinjene skal sikre at gjeldende regler for bruk av statlige bevilginger overholdes, herunder særlig regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket. 1

1 Se også lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte og veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet på regjeringen.no.

2. Virkeområde

Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig basisbevilgning og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for basisfinansieringen. Retningslinjene fastsetter også hvilke krav Norges forskningsråd må sette til mottaker av basisfinansiering.

3. Grunnleggende krav til instituttene

Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Hvilke kvalifiserte institutter som kan delta vil være avhengig av en helhetlig vurdering og at det stilles basisfinansiering til rådighet. Departementet med basisfinansieringsansvar, jf. pkt. 4.2.3, foreslår i statsbudsjettet hvilke forskningsinstitutter som bør motta basisfinansiering. Forslagene utarbeides etter råd fra Norges forskningsråd.

Instituttet skal drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv. Instituttet må inneha en faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler, samarbeid med universiteter og høyskoler og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Instituttet må delta i en åpen konkurranse om forskningsmidler, dvs. hente inntekter fra et nasjonalt oppdragsmarked, internasjonale kilder og/eller Norges forskningsråd, jf. pkt. 4.2.4. Instituttet skal inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet, jf. pkt. 5. Verken instituttets eiere eller enkeltforetak skal ha fortrinnsrett til forskningsressurser eller forskningsresultater som er finansiert av basisbevilgningen. Instituttet skal være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte eller gis andre direkte eller indirekte fordeler til eier eller nærstående som stammer fra aktiviteter som er finansiert av basisbevilgningen.

4. Basisfinansieringen: struktur og begrepsdefinisjoner

Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger.

4.1. Hva basisfinansieringen skal kunne benyttes til

Flerårige og langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av fremtidig betydning for instituttets brukere og som tematisk bygger opp under instituttets formål og strategi Nettverksbygging/internasjonalisering, kompetanseutvikling og faglig fornyelse av forskerstaben Kvalitetssikring av forskningens resultater Publisering og formidling Oppbygging av egen kompetanse, herunder veiledning og doktorgradsutdanning knyttet til forskning innenfor instituttets virksomhetsområde.

Basisfinansieringen skal ikke kunne benyttes til å kryssubsidiere instituttets økonomiske aktivitet, dvs. instituttets tilbud av varer og tjenester i et marked i konkurranse med andre aktører (oppdragsforskning o.l.).

Alle opphavsretter til forskningsresultater finansiert fra basisfinansieringen ligger i utgangspunktet hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon til alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår.

4.2. Grunnbevilgning

4.2.1. Formål

Grunnbevilgningen skal kunne benyttes til alle formål/aktiviteter som er beskrevet under punkt 4.1. Fordelingen av midlene på de ulike formål/aktiviteter besluttes av det enkelte institutt.

4.2.2. Fordeling av grunnbevilgning

Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet, i samråd med berørte departementer, hvor stor del av den samlede grunnbevilgningen som tildeles som en fast sum og hvor stor del som fordeles etter resultater (jf. pkt. 4.2.4). Andelen til omfordeling skal gi instituttene insentiver til økt kvalitet, internasjonalisering, samarbeid med universitets- og høyskolesektoren samt økt relevans for næringsliv, forvaltning og samfunnsliv.

4.2.3. Fordelingsarenaer

Miljøinstitutter (Miljøverndepartementet) Primærnæringsinstitutter (Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) Samfunnsvitenskapelige institutter (Kunnskapsdepartementet) Teknisk-industrielle institutter (Nærings- og handelsdepartementet).

Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet, i samråd med berørte departement, i hvilken fordelingsarena det enkelte institutt skal plasseres i.

4.2.4. Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning

Vitenskapelig publisering Samarbeid med universiteter og høyskoler (avlagte dr.grader og bistillinger) Internasjonale inntekter Inntekter fra Norges forskningsråd Nasjonale oppdragsinntekter.

Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet, i samråd med berørte departementer, den innbyrdes vektingen av de ulike resultatindikatorene.

Alle fem resultatindikatorene skal vektes mot en relevanskomponent som består av summen av de konkurranseutsatte inntektene (internasjonale inntekter, forskningsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter [indikator 3, 4 og 5]) som andel av instituttets totale forskningsinntekter (ekskl. finansinntekter).

4.3. Strategiske instituttsatsinger

4.3.1. Formål

Strategiske instituttsatsinger skal bidra til at instituttene utvikler langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging på forskningsfelt som finansierende departementer i samråd med Forskningsrådet gir spesiell nasjonal prioritet, og som ikke lar seg realisere gjennom andre finansieringsordninger. Slike satsinger kan være på sektorspesifikke områder.

4.3.2. Finansiering

Etter råd fra Norges forskningsråd finansierer sektordepartementene strategiske instituttsatsinger ut fra nasjonalt prioriterte behov. Følgende øvre grenser for andel strategiske midler av samlet basisfinansiering gjelder for de ulike arenaene: – Miljøinstitutter: Inntil 40 prosent – Primærnæringsinstitutter: Inntil 30 prosent – Samfunnsvitenskapelige institutter: Inntil 10 prosent – Teknisk-industrielle institutter: Inntil 30 prosent.

Forskningsrådet skal som hovedregel invitere institutter med relevant kompetanse til å søke om strategiske satsinger. Når faglige og strategiske vurderinger tilsier at bare ett institutt kan påta seg oppgaven, kan strategiske satsinger tildeles direkte fra et sektordepartement til et institutt. Før slik tildeling finner sted skal Forskningsrådet gi et faglig og strategisk råd om det er grunnlag for at flere institutter kan søke om strategiske midler, eller om bare ett institutt kan dekke kunnskapsbehovet.

5. Norges forskningsråds strategiske ansvar

Bidra til at instituttene leverer forskning av høy kvalitet, blant annet gjennom tildeling av basisbevilgning, evalueringer og systemvurderinger Bidra til at instituttene inngår som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet og samvirker med andre FoU-institusjoner Bidra til at instituttene leverer kunnskap på områder som er relevante for forvaltning, næringsliv og samfunnsliv, nasjonalt og internasjonalt Bidra til økt internasjonalisering av instituttene Gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene Se til at instituttene har systemer og rutiner for at lover/regler/retningslinjer og god vitenskapelig praksis (forskningsetiske hensyn) etterleves gjennom hele forskningsprosessen Gi forslag til årlige budsjett (grunnbevilgning og innretning på strategiske satsinger, innenfor rammer fastsatt i pkt. 4) for instituttene, herunder gi råd om kvalifiserte institutter bør tas inn i ordningen, og hvilke institutter som ikke oppfyller kriteriene og ev. bør tas ut av ordningen Samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for basisfinansieringssystemet og øvrig resultatvurdering samt rapportere om utviklingen i sektoren.

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

6. Norges forskningsråds administrative ansvar

6.1. Oppfølging og kontroll

Norges forskningsråd forvalter finansieringen til instituttsektoren etter reglene ovenfor, og har et særlig ansvar for å følge opp og kontrollere at de institutter som mottar basisfinansiering, oppfyller de grunnleggende krav for basisfinansiering fastsatt under pkt. 3 og pkt. 4 i retningslinjene.

Norges forskningsråd skal stille de nødvendige krav til mottaker av basisfinansieringen for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler. Norges forskningsråd har et særlig ansvar for reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten overholdes. Norges forskningsråd skal også sørge for at økonomiregelverkets bestemmelser om tildelinger følges opp så langt administrasjonen av tildelinger er særskilt delegert.

6.2. Regnskap

Norges forskningsråd skal i forbindelse med tilskudd/tildeling av basisfinansiering stille krav om separat regnskapsføring for bruken av basisfinansieringen, og stille krav om at det gjennom regnskapet skal kunne dokumenteres at det ikke skjer kryssubsidiering fra basisfinansieringen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.). Forskningsrådet skal likeledes stille krav om at alle felleskostnader (husleie, vitenskaplig utstyr, administrative felleskostnader osv.) skal fullfordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske aktivitet, slik at den økonomiske aktivitet dekker alle variable kostnader knyttet til den økonomiske aktivitet, samt en forholdsmessig andel av instituttets faste kostnader.

6.3. Revisjon

I de tilfeller der mottaker av basisfinansiering har egen, valgt revisor, skal Norges forskningsråd vurdere om det er behov for å etterspørre særattestasjon fra revisor for å få bekreftet at instituttet oppfyller de særlige krav til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjer i forbindelse med den årlige regnskapsavleggelsen.

7. Endringer av retningslinjene

Kunnskapsdepartementet kan, i samråd med berørte departementer og etter råd fra Norges forskningsråd, fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.

8. Ikrafttredelse

Retningslinjene trer i kraft 1. januar 2009.