Forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1 . Formål

Forskriften skal sikre at personer som er kvalifiserte ifølge direktiv 2005/36/EF, får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Forskriften skal også sikre at kvalifiserte personer får rett til å arbeide midlertidig som slikt personell i Norge uten norsk autorisasjon.

§ 1-2 . Virkeområde

Forskriften gjelder EØS-statsborgere med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell eller seminpersonell, deres rett til autorisasjon i Norge og deres rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon.

§ 1-3 . Definisjoner

Yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner som framgår av kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a nummer 1, eller dokumentert yrkeserfaring. Kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon som er utstedt av en utdanningsinstitusjon eller myndighetene i et EØS-land, og som dokumenterer en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt i et tredjeland dersom innehaveren har minst tre års relevant og lovlig yrkeserfaring i et EØS-land på grunnlag av beviset. Yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i et EØS-land. Dyrehelsepersonell: Veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere, jf. dyrehelsepersonelloven § 2 Seminpersonell: Personell som har rett til å utføre kunstig inseminering på dyr, jf. forskrift 6. mars 1995 nr. 239 om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær § 3 og § 4.

Kapittel 2. Autorisasjon som veterinær

§ 2-1 . Autorisasjon på grunnlag av utdanning

Søker har rett til autorisasjon som veterinær dersom vedkommende fremlegger et kvalifikasjonsbevis som er nevnt i vedlegg II.

Søker som fremlegger et kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i vedlegg II, har likevel rett til autorisasjon dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-landet som kvalifikasjonsbeviset er utstedt eller anerkjent i. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF, og at kvalifikasjonsbeviset er likestilt med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.

§ 2-2 . Autorisasjon på grunnlag av yrkeserfaring i tillegg til utdanning

søkeren fremlegger attest på yrkeserfaring som veterinær i et EØS-land i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt, og kvalifikasjonsbeviset enten gjelder en utdanning som ble påbegynt før det relevante tidspunktet som er nevnt i vedlegg II, eller er utstedt i et tredjeland, jf. § 1-3 bokstav b annet punktum.

Søker med kvalifikasjonsbevis fra den tidligere Tyske Demokratiske Republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon på de vilkårene som fremkommer av vedlegg III.

Søker med kvalifikasjonsbevis som er utstedt i Estland før 1. mai 2004 eller som gjelder utdanning påbegynt der før det tidspunktet, har rett til autorisasjon dersom vedkommende framlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som veterinær i Estland sammenhengende i minst fem år i løpet av de siste sju årene før attesten ble utstedt.

§ 2-3 . Autorisasjon av søker som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1 og § 2-2

Søker med kvalifikasjonsbevis som av særlige og unntaksvise grunner ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon etter § 2-1 og § 2-2, skal vurderes etter vilkårene i § 3-1 og § 3-3.

Kapittel 3. Autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell

§ 3-1 . Autorisasjon på grunnlag av kvalifikasjonsnivå

Søker har rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell dersom vedkommende fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves for å kunne utøve yrket i et annet EØS-land.

Søkeren har ikke rett til autorisasjon etter første ledd dersom vedkommendes utdanning er mer enn ett kvalifikasjonsnivå lavere enn tilsvarende norsk utdanning, jf. vedlegg I. Dersom den norske utdanningen på universitets- eller høgskolenivå er av minst 4 års varighet, må søkerens utenlandske utdanning uansett minst tilsvare det nivået som vist til i vedlegg I bokstav c.

§ 3-2 . Autorisasjon når yrket ikke er lovregulert i landet søkeren kommer fra

Søker som har arbeidet som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et EØS-land hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon dersom vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst to år eller i en tilsvarende periode på deltid. Utøvelsen må ha funnet sted i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge relevant kvalifikasjonsbevis. § 3-1 annet ledd gjelder tilsvarende.

Kravet om at yrkeserfaringen skal være så lang som nevnt i første ledd, gjelder ikke når det søkes om autorisasjon på bakgrunn av en lovregulert utdanning på det kvalifikasjonsnivået som er beskrevet i vedlegg I bokstav b, c, d og e.

§ 3-3 . Krav om prøveperiode eller egnethetsprøve

søkerens utdanning er minst ett år kortere enn den tilsvarende norske utdanningen, den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning, eller det aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i sammenlignbare former i det tilsvarende yrket i søkerens hjemland, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkerens utdanning.

Den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning når søkeren mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket, og søkerens utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet og innhold sammenlignet med den norske utdanningen.

Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes, må det vurderes om den kunnskapen søkeren har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier den vesentlige forskjellen mellom utdanningene.

Søkeren kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve dersom ikke annet er bestemt.

Prøveperiode eller egnethetsprøve kan ikke pålegges dersom søkerens yrkeskvalifikasjoner oppfyller kriteriene fastsatt i en felles plattform vedtatt i samsvar med direktiv 2005/36/EF artikkel 15.

Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innhold, organisering og gjennomføring av prøveperioden og egnethetsprøven.

Kapittel 4. Midlertidig arbeid

§ 4-1 . Rett til midlertidig arbeid

Person som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til å arbeide som slikt personell uten norsk autorisasjon under midlertidig opphold i Norge. Dersom yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, må vedkommende ha utøvet yrket der i minst to år i løpet av de siste ti årene for å ha rett til midlertidig tjenesteytelse.

Arbeidets midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av arbeidets varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

§ 4-2 . Melding og dokumentasjon

Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med § 4-1, skal vedkommende sende skriftlig melding til Mattilsynet om arbeidets art og varighet og om hvor arbeidet skal finne sted. Meldingen skal fornyes med eventuelle oppdaterte opplysninger for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.

Tjenesteyterens identitet og nasjonalitet. Tjenesteyterens kvalifikasjoner dokumentert ved bevis for yrkeskvalifikasjoner. At tjenesteyteren er lovlig etablert i et EØS-land med det formål å utøve det aktuelle yrket. At det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt, verken permanent eller midlertidig, for tjenesteyteren å praktisere, og at eventuell rett til å forskrive legemidler ikke er bortfalt eller innskrenket. Eventuell påkrevd yrkesutøvelse, jf. § 4-1 første ledd annet punktum. Yrkesforsikring, jf. dyrehelsepersonelloven 25.

§ 4-3 . Opplysninger til mottakere av tjenesten

Tjenesteyterens yrkestittel Navnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i etableringslandet dersom yrket er underlagt krav om autorisasjon der Tjenesteyterens yrkesforsikring.

Mattilsynet skal sikre utveksling av informasjon som er nødvendig for at klager fra mottakere av tjenester skal bli fulgt opp på riktig måte.

Kapittel 5. Andre bestemmelser

§ 5-1 . Virkning av autorisasjon og rett til midlertidig arbeid

Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge, så langt noe annet ikke er bestemt.

Dyrehelsepersonelloven § 34 om advarsel og § 36 om tap av rekvireringsrett gjelder også for personer som arbeider midlertidig etter kapittel 4.

§ 5-2 . Autorisasjon på grunnlag av utdanning fra tredjeland

Person som har dokumentert utdanning fra tredjeland, men som ikke har slik yrkeserfaring som er nevnt i § 1-3 bokstav b annet punktum, skal ved søknad om autorisasjon få sin utdanning vurdert etter kapittel 3 dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra et EØS-land på at dette landet har anerkjent den dokumenterte utdanningen. Mattilsynet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land.

§ 5-3 . Dokumentasjon og opplysninger ved søknad om autorisasjon

Dokumentasjon av søkerens identitet og nasjonalitet. Bekreftelse av yrkeskvalifikasjoner, kvalifikasjonsbevis og attest for yrkeserfaring. Søkeren skal på anmodning fra Mattilsynet gi opplysninger som er nødvendige for å slå fast om utdanningen er vesentlig forskjellig fra norsk utdanning. Der det ikke er mulig for søkeren å legge frem opplysningene, skal kontaktpunkt, vedkommende myndighet eller annet relevant organ i hjemlandet kontaktes. Offentlig bekreftelse på god vandel og på at søkeren ikke har fått tilbakekalt, suspendert eller begrenset autorisasjonen eller retten til å forskrive legemidler. Dokumentene skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom hjemlandet eller det seneste oppholdslandet ikke utsteder de nødvendige dokumentene, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet avgitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i hjemlandet eller det seneste oppholdslandet. En attest fra vedkommende myndigheter i søkerens hjemland som slår fast at den aktuelle dokumentasjonen på formelle kvalifikasjoner er slik som det går frem av direktiv 2005/36/EF.

Ved begrunnet tvil kan det kreves bekreftelse fra rett myndighet i annet EØS-land på at kvalifikasjonsbevis er gyldig, og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF.

Utdanningsforløpet ved institusjonen som ga utdanningen, har vært formelt sertifisert av utdanningsinstitusjonene i utstedelseslandet Kvalifikasjonsbeviset er det samme som ville vært tildelt dersom kurset i sin helhet hadde blitt fulgt i utstedelseslandet Kvalifikasjonsbeviset gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til utstedelseslandet.

§ 5-4 . Språkkrav

Dyrehelsepersonell og seminpersonell som får autorisasjon, eller som skal arbeide midlertidig uten autorisasjon, skal ha de språkkunnskapene som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse. Arbeidsgiver og personellet selv skal vurdere om språkkunnskapene er tilstrekkelige.

§ 5-5 . Bruk av tittel

Personer som har autorisasjon etter kapittel 2 og 3, kan bruke norsk yrkestittel.

Personer som har rett til å arbeide midlertidig som veterinærer uten norsk autorisasjon, kan bruke norsk yrkestittel.

Personer som har rett til å arbeide midlertidig som fiskehelsebiologer, dyrepleiere eller seminpersonell uten norsk autorisasjon, skal bruke etableringslandets yrkestittel dersom slik finnes. Tittelen skal angis på etableringslandets språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i etableringslandet, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes.

§ 5-6 . Behandling av søknad om autorisasjon

Mattilsynet skal bekrefte å ha mottatt søknad om autorisasjon innen 1 måned etter mottaket. Søkeren skal informeres om eventuelle manglende opplysninger og dokumenter.

Mattilsynet skal avgjøre søknad om autorisasjon så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For søknad etter kapittel 3 forlenges fristen med én måned.

§ 5-7 . Kommunikasjon med andre EØS-lands myndigheter

I forbindelse med midlertidig arbeid etter kapittel 4 kan Mattilsynet be myndighetene i etableringslandet om all informasjon som er relevant for vurdering av lovligheten av tjenesteyterens virksomhet der. Mattilsynet kan også be myndighetene om å bekrefte at tjenesteyteren ikke har fått forvaltnings- eller strafferettslige sanksjoner på grunn av sin yrkesutøvelse.

Dersom personer som har autorisasjon eller rett til å arbeide midlertidig etter denne forskriften, blir utsatt for forvaltnings- eller strafferettslige sanksjoner for sin virksomhet her i landet, eller det oppstår andre alvorlige, særlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket, skal Mattilsynet så vidt mulig melde fra om dette til myndighetene i vedkommendes hjem- eller etableringsland.

Hvis myndighetene i et annet EØS-land har bedt om opplysninger som nevnt i annet ledd, skal Mattilsynet gi opplysningene innen tre måneder etter at forespørselen ble mottatt.

§ 5-8 . Utstedelse av bekreftelse til bruk i annet EØS-land

Mattilsynet skal etter forespørsel fra personer som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig arbeid i et annet EØS-land, utferdige bekreftelse som nevnt i § 5-3 bokstav c.

Bekreftelsen skal trekkes tilbake dersom yrkesutøverens autorisasjon eller lisens senere tilbakekalles eller retten til å forskrive legemidler innskrenkes, eller dersom vedkommende frivillig gir avkall på autorisasjonen eller forskrivningsretten.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 6-1 . Tilsyn, enkeltvedtak og unntak fra rett til autorisasjon

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften, herunder enkeltvedtak om autorisasjon.

Selv om vilkårene for autorisasjon er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbaketrekking etter dyrehelsepersonelloven § 35.

§ 6-2 . Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i denne forskriften dersom dette ikke strider mot EØS-avtalen.

§ 6-3 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til dyrehelsepersonelloven § 37 eller dyrevernloven § 31 og matloven § 28.

§ 6-4 . Ikrafttredelse og oppheving av forskrifter

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1203 om autorisasjon og adgang til å utøve virksomhet som veterinær i Norge for statsborgere fra EØS som er utdannet i andre land innen EØS og forskrift 12. mai 2005 nr. 429 om autorisering av dyrehelsepersonell fra andre EØS-land.

Vedlegg I. Kvalifikasjonsnivåer

En kompetanseattest utstedt av kompetent myndighet i hjemstaten på grunnlag av enten et opplæringskurs som ikke utgjør noen del av en attest eller et diplom i betydningen til bokstav b, c, d eller e, eller en særskilt eksamen uten forutgående opplæring, eller utøvelse av yrket på heltid i en medlemsstat i tre sammenhengende år eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti årene, eller generell utdanning fra grunnskole eller videregående skole, med dokumentasjon på at innehaveren har ervervet generell kunnskap. En attest som dokumenterer en bestått videregående opplæring enten av generell karakter, supplert av annet studium eller annen yrkesrettet utdanning enn den som er nevnt under bokstav c, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium, eller av teknisk eller faglig karakter, eventuelt supplert av et studium eller en yrkesrettet utdanning som nevnt i nr. 1, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium. Et diplom som dokumenterer bestått fullføring av enten en annen utdanning ut over videregående opplæring enn det som er nevnt under bokstav d og e, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, der et av opptaksvilkårene vanligvis er at søkeren har bestått en videregående opplæring som er nødvendig for å oppnå adgang til universitet eller høyere utdanning eller fullføring av tilsvarende skoleutdanning ut over videregående opplæring, samt den yrkesrettede utdanning som måtte kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring, eller når det gjelder et lovregulert yrke, opplæring med en særlig struktur, inkludert i vedlegg II til direktiv 2005/36/EF, tilsvarende utdanningsnivået i nr. 1, som gir en sammenlignbar yrkesmessig standard og som forbereder utøveren til et sammenlignbart nivå med hensyn til ansvar og funksjoner. Et diplom som dokumenterer at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst tre års og ikke mer enn fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en høyere utdanningsinstitusjon eller en annen institusjon på tilsvarende opplæringsnivå. Søkeren må også ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring. Et diplom som viser at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå. Søkeren må, hvor det er aktuelt ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring.

Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av kompetent myndighet i en EØS-stat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS og som er godkjent av vedkommende stat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av første ledd, inkludert det aktuelle nivået.

Alle yrkeskvalifikasjoner, selv om de ikke oppfyller kravene i gjeldende lov- eller forskriftsbestemmelser for adgang til eller utøvelse av et yrke i den staten yrkeskvalifikasjonen er ervervet, som gir innehaveren rettigheter etter forskriften, skal behandles som kvalifikasjonsbevis under de samme vilkår som i første ledd. Dette gjelder særlig dersom hjemstaten hever nivået for den utdanning som kreves for adgang til et yrke og for utøvelse av dette yrket, og dersom en enkeltperson som har gjennomgått den tidligere utdanningen, som nå ikke oppfyller kravene i den nye kvalifikasjonen, drar fordel av ervervede rettigheter i henhold til nasjonale lov- eller forskriftsbestemmelser; i slike tilfeller blir den tidligere utdanningen å anse som å tilsvare nivået for den nye utdanningen.

Vedlegg II. Kvalifikasjonsbevis for veterinærer

Stat Kvalifikasjons- bevis Organ som tildeler kvalifikasjons- bevis Attest som ledsager kvalifikasjons- bevis Referansedato België/ Belgique/ Belgien (Belgia) Diploma van dierenarts/Diplôme de docteur en médecine vétérinaire – De universiteiten/Les universités – De bevoegde Examen-commissie van de Vlaamse Gemeenschap/Le Jury compétent d'enseignement de la Communauté française – 21. desember 1980 Česká republika (Tsjekkia) – Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární lékařství (doktor veterinární medicíny, MVDr.) – Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární hygiena a ekologie (doktor veterinární medicíny, MVDr.) Veterinární fakulta univerzity v České republice 1. mai 2004 Danmark Bevis for bestået kandidateksamen i veterinærvidenskab Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole 21. desember 1980 Deutschland (Tyskland) Zeugnis über das Ergebnis des Dritten Abscnitts der Tierärztlichen Prüfung und das Gesamtergebnis der Tierärztlichen Prüfung Der Vorsitzende des Prüfungsausschusses für die Tierärztliche Prüfung einer Universität oder Hochschule 21. desember 1980 Eesti (Estland) Diplom: täitnud veterinaarmeditsiini õppekava Eesti Põllumajandusülikool 1. mai 2004 Eλλάς (Hellas) Πτυχίo Kτηvιατρικής Πανεπιστήμιo Θεσσαλoνίκης και Θεσσαλίας 1. januar 1981 España (Spania) Título de Licenciado en Veterinaria – Ministerio de Educación y Cultura – El rector de una universidad – 1. januar 1986 France (Frankrike) Diplôme d'Etat de docteur vétérinaire 21. desember 1980 Ireland (Irland) – Diploma of Bachelor in/of Veterinary Medicine (MVB) – Diploma of Membership of the Royal College of Veterinary Surgeons (MRCVS) – – 21. desember 1980 Italia Diploma di laurea in medicina veterinaria Università Diploma di abilitazione all'esercizio della medicina veterinaria 1. januar 1985 Kύπρoς (Kypros) Πιστoπoιητικó Eγγραφής Kτηνιάτρoυ Kτηνιατρικó Συμβoύλιo 1. mai 2004 Latvija (Latvia) Veterinārārsta diploms Latvijas Lauksaimniecības Universitāte 1. mai 2004 Lietuva (Litauen) Aukštojo mokslo diplomas (veterinarijos gydytojo (DVM)) Lietuvos Veterinarijos Akademija 1. mai 2004 Luxembourg Diplôme d'Etat de docteur en médecine vétérinaire Jury d'examen d'Etat 21. desember 1980 Magyarország (Ungarn) Állatorvos doktor oklevél – dr. med. vet. Szent István Egyetem Állatorvos-tudományi Kar 1. mai 2004 Malta Liċenzja ta' Kirurgu Veterinarju Kunsill tal-Kirurġi Veterinarji 1. mai 2004 Nederland Getuigschrift van met goed gevolg afgelegd diergeneeskundig/veeartse-nijkundig examen 21. desember 1980 Österreich (Østerrike) – Diplom-Tierarzt – Magister medicinae veterinariae Universität – Doktor der Veterinärmedizin – Doctor medicinae veterinariae – Fachtierarzt 1. januar 1994 Polska (Polen) Dyplom lekarza weterynarii 1. Szkoła Główna Gospodarstwa Wiejskiego w Warszawie 2. Akademia Rolnicza we Wrocławiu 3. Akademia Rolnicza w Lublinie 4. Uniwersytet Warmińsko-Mazurski w Olsztynie 1. mai 2004 Portugal Carta de curso de licenciatura em medicina veterinária Universidade 1. januar 1986 Slovenija (Slovenia) Diploma, s katero se podeljuje strokovni naslov «doktor veterinarske medicine/doktorica veterinarske medicine» Univerza Spričevalo o opravljenem državnem izpitu s področja veterinarstva 1. mai 2004 Slovensko (Slovakia) Vysokoškolský diplom o udelení akademického titulu «doktor veterinárskej medicíny» («MVDr.») Univerzita veterinárskeho lekárstva 1. mai 2004 Suomi/Finland Eläinlääketieteen lisensiaatin tutkinto/Veterinärmedicine licentiatexamen Helsingin yliopisto/Helsingfors universitet 1. januar 1994 Sverige Veterinärexamen Sveriges Lantbruksuniversitet 1. januar 1994 United Kingdom (Storbritannia) 1. Bachelor of Veterinary Science (BVSc) 1. University of Bristol 21. desember 1980 2. Bachelor of Veterinary Science (BVSc) 2. University of Liverpool 3. Bachelor of Veterinary Medicine (BvetMB) 3. University of Cambridge 4. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVM&S) 4. University of Edinburgh 5. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVM&S) 5. University of Glasgow 6. Bachelor of Veterinary Medicine (BvetMed) 6. University of London

Vedlegg III. Vilkår for autorisering av søkere med utdanning som veterinær fra det tidligere Øst-Tyskland, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia

søkeren legger frem en attest utstedt av kompetent myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd veterinæryrket på det aktuelle EØS-landets territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem siste årene før attesten ble utstedt, og kompetent myndighet i de aktuelle landene dokumenterer at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevisene de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som veterinær.

1. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og som er ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 38, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før 3. oktober 1990.

2. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere, og som er utstedt i det tidligere Tsjekkoslovakia, eller i Tsjekkia eller Slovakia hvis utdanningen var påbegynt før 1. januar 1993.

i Estland før 20. august 1991 i Latvia før 21. august 1991 i Litauen før 11. mars 1990.

4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanningen var påbegynt i Slovenia før 25. juni 1991.