Forskrift om fredning av veganlegg i Statens vegvesens eie

I. Omfang

Følgende veganlegg omfattes av fredningen: Kommune Nr. Navn Koordinater EUref 89 sone 33 Koordinater EUref 89 sone 33 Kategori År Verneverdier Omfang av vernet Region nord Alta og Kautokeino 1 Bæskades 7743082 7766956 830956 826208 Varderekke 1800 Del av vegmiljø med tidsdybde, sjelden. Miljøet viser endringer innen vegbygging i et værhardt område Eksisterende strukturer Alta og Kautokeino 2 Bæskades 7743082 7766956 830956 826208 Kjøreveg 1932 Del av vegmiljø med tidsdybde. Vegbyggings-teknikkhistorie, 1. veg bygd m/maskinell drift. Miljøet viser endringer innen vegbygging og kommunikasjon i et værhardt område Eksisterende strukturer for veg, grustak og rester av telefonstolper Lebesby og Porsanger 3 Børselvfjellet 7841371 7838496 912207 916487 Kjøreveg 1940 Del av vegmiljø med ulik vegbyggings-teknikk – maskindrift, symbolverdi – Norge bundet sammen med fullføring av siste parsell av riksvei 50 Linjeføring og bredde Gamvik 99 Finnkongkeila 7921741 7921313 988318 988333 Kjøreveg 1922 Tidstypisk og autentisk veg i Finnmark i mellomkrigs-perioden Eksisterende strukturer forvaltes uten aktivt vedlikehold Saltdal 117 Junkerdalsura 518039 519233 519233 522286 7411823 7411249 7411249 7410801 Mellomriksveg 1878 Vegteknikk og linjeføring i vanskelig terreng Eksisterende strukturer fra Storjord til Trakta. Fra Trakta til Solvågli forvaltes vegen uten aktivt vedlikehold med unntak av mindre oppryddingstiltak mht. ras og vegetasjon Rana og Saltdal 121 Saltfjellet 511744 515854 7376025 7386904 Høgfjellsveg 1937 Samfunnshistorie – vinterdrift/ 2. verdenskrig, vegteknikk Linjeføring og bredde Region vest Gulen 156 Trondhjemske Postvei 6802371 6810293 -29455 -28217 Kjøre-/rideveg, bruer 1806 Samfunnshistorie – postens betydning, tidstypisk, autentisitet Eksisterende strukturer Suldal 179 Bratlandsdalen 6641368 6641917 38175 37927 Kjøreveg, tunnel 1892 Arkitektonisk verdi, symbolverdi – turisthistorie, tidsdybde Eksisterende strukturer Lund og Flekkefjord 185 Vestlandske hovedveg 6508427 6506927 11053 11949 Kjøreveg 1844 Vegbyggings-teknikk, autentisitet, samfunnshistorie – viktig hovedveg Eksisterende strukturer Region sør Flekkefjord og Kvinesdal 187 Sørlandske hovedveg 6488620 6488563 19556 18935 Chaussé 1925 Vegens utvikling/endring, tidsdybde Eksisterende strukturer Lier 73 Paradis-bakkene 6637956 6639544 233870 234320 Kjøreveg 1665 Del av vegmiljø med tidsdybde, samfunnshistorie – forlengelse av Norges første offentlige kjøreveg Linjeføring og bredde

http://www.vegvesen.no Hovedside > Aktuelt > Nasjonal verneplan.

Fredningen omfatter 11 veganlegg som eies av staten v/Statens vegvesen.

Forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunene, kommunene og Statens vegvesen.

II. Formålet med fredningen

Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veger og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag, knyttet til et bredt spekter av Statens vegvesens virksomhet over hele landet.

Formålet med å frede vegens eksisterende struktur er å bevare hele veglegemet med overbygning og underbygning. I overbygning inngår murer, sideterreng, rekkverk og annet vegutstyr. I underbygning inngår grøfter, sideterreng, stikkrenner og murer.

Formålet med å frede vegens linjeføring og bredde er å bevare vegens beliggenhet og forløp i terrenget samt bredden på veglegemet.

Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen.

III. Fredningsbestemmelser

Det er ikke tillatt å fjerne veganleggene eller deler av dem. Ombygging er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan. Utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset vegenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Enkelte objekter (se fredningsliste) skal forvaltes uten aktivt vedlikehold. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten.

IV. Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt VI, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd.

V. Forvaltningsplan

Statens vegvesen skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VI. Myndighet

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VII. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

VIII. Brudd på bestemmelsene

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27.