Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold

§ 1 . Virkeområde

1. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder studierett og eksamen ved HVE.

2. Dersom bestemmelsene i denne forskrift står i motstrid med bestemmelser fastsatt av departementet i nasjonal rammeplan for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

I denne forskriften brukes følgende definisjoner:

Loven Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Student Som student regnes den som er tatt opp til et studium, fag eller emne ved høgskolen, etter lovens § 3-6 og § 3-7.

Privatist Som privatist regnes en person som går opp til eksamen etter lovens § 3-10, men som ikke er tatt opp ved faget eller studiet.

Rammeplan Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium eller fag. Rammeplaner fastsettes av departementet.

Fagplan Fagplan er en konkretisering av emne, fag eller emnegruppe i studier som er regulert av nasjonale rammeplaner.

Studieplan Studieplan beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium eller fag som ikke er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieplaner fastsettes av høgskolens styre.

Fag- og emnebeskrivelse Beskrivelse av det faglige innholdet i fag/emne som læringsmål, studieform, organisering og vurderingsordning.

Studieprogram Med studieprogram menes en gitt samling emner som studenter kan tas opp til og få studierett på. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet. Studieprogrammer kan både være vitnemåls-/ikke-vitnemålsgivende og føre frem til grad, profesjon eller kun avsluttende eksamen.

Studiepoeng Studiepoeng er måleenhet for omfang, der et fullt studieår som heltids student er normert til 60 studiepoeng.

Obligatoriske arbeider Obligatoriske arbeider er studiekrav hvor resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent for at studenten skal få gjennomføre eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette normal studieprogresjon.

Vurderingsgrunnlag Vurderingsgrunnlag er det arbeid studenten fremlegger og som skal karaktersettes.

Ordinær eksamen Ordinær eksamen er første eksamensavvikling i et emne, fag eller emnegruppe og er betegnelsen på eksamen i henhold til normert studieprogresjon.

Ny eksamen Ny eksamen er andre og tredje eksamensavvikling i samme emne, samme fag eller samme emnegruppe. Eksamensavviklingen gjennomføres normalt i påfølgende semester.

Utdanningsplan Individuell elektronisk plan for gjennomføring av et studieprogram, som utarbeides i samarbeid mellom den enkelte student og høgskolen. Utgangspunktet for den individuelle planen er standard plan for studieprogrammet, basert på normert tid. Planen inneholder bestemmelser om gjensidige forpliktelser om studieprogresjon.

§ 3 . Ordinær eksamen og vurderingsform

1. Ordinær eksamen skal vanligvis avholdes ved utgangen av det semesteret undervisningen avsluttes. Innenfor samme semester skal det normalt avvikles kun en ordinær eksamen innenfor samme fag/emne.

2. For å avlegge eksamen må semesteravgift for studenter og eksamensavgift for privatister være betalt.

3. Varigheten av den enkelte eksamen og vurderingsformen skal være angitt i fag- eller studieplan. Søknad om utsatt innleveringsfrist skal være skriftlig og vedlagt dokumentasjon og rettes til studieadministrasjon/eksamensansvarlig før innleveringsfristen for den enkelte eksamen.

§ 4 . Ny eksamen og antall eksamens-/praksisforsøk

1. Ny eksamen gjennomføres normalt i første semester etter ordinær eksamen dersom det foreligger oppmelding fra minst en student som har fått karakter F/«Ikke bestått» eller har hatt gyldig fravær på ordinær eksamen. Samme studie-/fagplan som ved siste ordinære eksamen i faget gjelder ved ny eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentenes eget ansvar å kontrollere hvilken studie-/fagplan som gjelder ved senere oppmelding til ny eksamen i et emne, fag eller emnegruppe. Det innebærer at eksamensform og vurderingsuttrykk kan være endret ved ny eksamen. Det kan i enkelte studie- eller fagplaner være satt særskilte krav for å gå opp til ny eksamen.

2. Når et fag eller emne tas ut fra høgskolens undervisningstilbud, plikter høgskolen å gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles gjenstår oppmeldte kandidater som har karakter F/«Ikke bestått» i et emne, fag eller emnegruppe som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester.

Etter skriftlig begrunnet søknad kan det i spesielle tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk.

Bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større prosjektarbeider, som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare en gang.

En student kan levere ny eller bearbeidet/revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven er vurdert til «Ikke bestått». Det er ikke adgang til å få vurdert en masteroppgave på ny i samme studieprogram, dersom oppgaven tidligere er vurdert med bestått resultat.

4. Ved «Ikke bestått» praksisperiode kan studenten ta denne opp igjen bare en gang.

5. Retten til å fortsette et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Dersom det i fag- eller studieplan er stilt krav om at visse eksamener skal være bestått før andre eksamener, skal ny eksamen så langt det er rimelig ut i fra eksamensformens art, gjennomføres så tidlig i påfølgende semester at studentene ikke hindres unødig i sin studieprogresjon.

6. Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge ny eksamen, må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.

§ 5 . Oppmelding, avmelding, utdanningsplan og privatist

Utdanningsplan skal utarbeides for alle studenter som er tatt opp til studie av 60 studiepoengs omfang eller mer. Enkelte studier med færre studiepoeng kan ha utdanningsplan.

Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester. Godkjenningsfrist er 15. februar og 10. september.

Ved oppmelding til ny eksamen, er det studentens eget ansvar å melde seg opp. Studenter uten utdanningsplan melder seg opp til eksamen innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. Det kan i enkelte fag eller emner være andre oppmeldingsfrister. Disse vil være offentliggjort på studentweb.

2. Studentene melder seg selv av eksamen senest 2 uker før eksamensdato, dersom ikke annen frist er kunngjort.

Den som fyller kravene i lovens § 3-10, men som ikke er opptatt ved et studium eller i et enkelt fag, kan søke om å fremstille seg til eksamen i et emne/fag, som privatist. Privatisters rettigheter begrenser seg til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen, når søknad er innvilget. Privatister skal betale fastsatt eksamensavgift pr. eksamensforsøk. Søknadsfrist for oppmelding er 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret.

4. En student ved høgskolen som ønsker å avlegge eksamen i fag tilhørende annet studieprogram, hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter reglene i § 5 (3) i denne forskrift. Det kan ikke kreves eksamensavgift av kandidat som er registrert som student ved institusjonen.

§ 6 . Vurderingsgrunnlag

1. Vurderingsgrunnlaget skal være angitt i fag- eller studieplan. Lovens krav til upartisk og faglig betryggende prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter skal være innfridd. Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av mål og metode i fag- eller studieplan.

2. Det skal fremgå av fag- eller studieplan hvilket vurderingsgrunnlag som skal inngå i endelig karakter.

3. Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføring tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlighet i enkelte tilfeller, etter skriftlig søknad fra vedkommende kandidat, når særlig tungtveiende grunner tilsier det.

4. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner, kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksaminasjon i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksaminasjonen ikke skal være offentlig.

§ 7 . Målform og språk

1. Eksamensoppgave som gis på norsk, skal som hovedregel foreligge i begge målformer. Dersom alle studenter har ønsket samme målform, gis oppgaven bare i denne målformen.

2. Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket.

3. Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket. Søknadsfrist er 1. oktober og 1. mars.

§ 8 . Hjelpemidler ved eksamen

Tillatte hjelpemidler skal fremgå av fag-/studieplan samt på eksamensoppgaven. Kandidaten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er tillatt og ta disse med til eksamen.

§ 9 . Særordninger ved eksamen

Studenter som har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen 1. oktober og 1. mars. Særordninger kan innvilges for en enkelt eksamen, for en gitt periode, eller for hele studietiden dersom det fremgår av dokumentasjonen at behovet er varig. Det kan dispenseres fra søknadsfristen når det fremgår av attest at behovet har oppstått etter fristens utløp.

Tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium.

§ 10 . Karakterfastsettelse og omfang av eksamen

«Bestått/Ikke bestått» kan bare benyttes i et omfang som normalt ikke overstiger 25 % av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studieprogram. Det samlede omfang av «Bestått»/«Ikke bestått» må ikke overstige 50 % av studiepoengene som inngår i studiet.

Ved «Bestått»/«Ikke bestått» skal grensen for bestått fastsettes av faglærer og sensor i det enkelte emnet, og gi uttrykk for at besvarelsen har et tilfredsstillende kunnskapsnivå.

En eksamen skal omfatte minimum 10 studiepoeng i de ordinære studietilbudene. Emner/fag fra 31 til og med 60 studiepoengs omfang kan ha inntil 4 deleksamener. Det kan søkes studiedirektør om dispensasjon, ut fra føringer i rammeplan eller særskilt faglig/pedagogisk hensyn.

Det skal fremgå av fag- eller studieplan dersom slike deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.

Sensor kan i tillegg kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle skal det i samråd med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i fag- eller studieplan. Slik eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og offentlighet. Sensur for aktuell kandidat tilbakeholdes i så fall til saken er avklart.

4. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen flere ganger, gjelder beste karakter, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål.

5. For vurdering av obligatorisk praksis, gjelder spesielle regler for hvert av de studier som omfatter slike elementer. Slike regler er dels nedfelt i lovens § 4-10 (6) og dels i rammeplaner eller andre bestemmelser. Høgskolen kan gi utfyllende bestemmelser.

§ 11 . Sensur

1. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. jf. loven § 3-9.

2. For alle studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal ekstern sensor sensurere vurderingsgrunnlaget i minst et fag eller emne per studieår.

skal oppnevnes av dekan ved den enkelte avdeling. kan ikke være tilsatt ved høgskolen, eller ha hatt ansvar for emner, fag eller emnegrupper ved høgskolen i samme studieår som vurdering finner sted. må være ansatt på minst høgskolelektor- eller amanuensisnivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå innen aktuelt fagområde, eller gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen aktuelt fagområde.

4. Intern sensor vil normalt være fagansvarlig(e) lærer(e). Dekan kan i spesielle tilfeller oppnevne annen kvalifisert sensor.

5. Den som påtar seg et sensoroppdrag, har plikt til å overholde lovens hovedregel om 3 ukers sensurfrist. Med 3 uker forstås 15 arbeidsdager. Styret kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil 2 uker i enkelte emner, fag eller emnegrupper. Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor som følge av uforutsett forfall eller som følge av pkt. 7 i denne §, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt.

6. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidaters selvstendige arbeid i høyere grad. Sensurfrist ved masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider på 30 studiepoeng er 6 uker (30 arbeidsdager) og 8 uker (40 arbeidsdager) på arbeider med omfang over 31 studiepoeng.

7. Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren, og det ikke er mulig å oppnå enighet om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje, ekstern sensor. Denne skal gjøres kjent med de første sensorenes karakterforslag med begrunnelse.

8. Sensur og sensurfrist skal alltid kunngjøres i studentweb.

9. Obligatoriske arbeider som inngår i fag, emner eller emnegruppe må være godkjent før student kan få endelig karakter i emnet/faget.

10. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det benyttes to sensorer, enten to interne eller en intern og en ekstern.

§ 12 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

1. Regler for begrunnelse og klage fremgår av lovens § 5-3. Ved forhold som ikke er spesielt omtalt i loven eller i denne forskrift, legges forvaltningslovens prinsipper til grunn.

2. Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen eksamen er fristen 1 uke fra karakter er kunngjort.

3. Begrunnelse kan gis muntlig eller skriftlig av sensor(ene). Sensor(ene) bestemmer formen. Ved muntlig begrunnelse skal studenten gis skriftlig dokumentasjon for tidspunktet når begrunnelsen ble gitt. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at krav ble satt frem, jf. loven § 5-3 (2). Dersom en student avslår muntlig begrunnelse regnes begrunnelsen som gitt og studenten gis skriftlig bekreftelse for tidspunkt når begrunnelsen ble avslått.

4. Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for kandidaten, dersom det er åpenbart at det har vært gjort formell(e) feil ved første gangs karakterfastsettelse, og de opprinnelige sensorene er enige om at det er gjort formell(e) feil.

Klageretten gjelder også ved obligatoriske innleveringer/forprøver i forkant for eksamen. Jf. loven § 5-2 og § 5-3.

6. Bedømmelse av muntlig eksamen og bedømmelse av praktiske ferdigheter eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Jf. loven § 5-3 (5).

7. Ved gruppebesvarelse må klage på karakter være underskrevet av alle gruppens medlemmer.

8. Framsettes det klage over karakterfastsetting for et emne som omfattes av et allerede utferdiget vitnemål eller karakterutskrift etter fullført utdanning, må dette dokumentet tilbakeleveres til høgskolen før klagen kan tas under behandling.

9. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Jf. § loven 5-3 (6).

§ 13 . Klage over formelle feil ved eksamen

1. Den som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av kandidatenes prestasjoner. Begrunnet klage må fremsettes innen 3 uker etter at kandidaten blir kjent med, eller burde bli kjent med det forhold som begrunner klagen.

2. Ved gruppearbeider må klage på formelle feil ved eksamen være underskrevet av alle gruppens medlemmer.

Finner klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren eller for alle kandidater som har vært gjennom vedkommende eksamen eller at eksamen annulleres og at det holdes ny eksamen.

4. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i loven § 5-3.

§ 14 . Gyldig/ugyldig fravær ved eksamen

1. Studenter som uteblir fra en eksamen eller ikke gjennomfører annen vurdering innen en gitt frist og som påberoper seg gyldig grunn, må senest innen en uke, underrette studieadministrasjonen/eksamensansvarlig skriftlig om dette vedlagt dokumentasjon. Ved egen sykdom, eller sykdom/dødsfall/ulykke i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke.

2. Godkjent fravær teller ikke som eksamensforsøk i relasjon til bestemmelsen i § 4 (3) i denne forskrift. Fravær som blir godkjent registreres som «Gyldig fravær».

Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved trekk må sykemelding leveres studieadministrasjon innen en uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et eksamensforsøk.

Studenter som ikke innleverer hjemmeeksamen eller andre skriftlige eksamensbesvarelser innen innleveringsfristen, og som ikke har gyldig grunn til det, regnes som fremstilt til eksamen og gis karakteren «Ugyldig fravær».

§ 15 . Fritak og innpasning

1. Søknad om innpasninger i henhold til lovens § 3-4 og § 3-5 fritak for eksamen avgjøres i samarbeid med aktuelt fagmiljø/studieleder.

2. Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Studiepoeng skal angis.

§ 16 . Reduksjon i studiepoeng

ikke obligatoriske emner, fag eller emnegrupper fremfor obligatoriske. innpasnings- eller fritaksfag fremfor høgskolens egne emner, fag eller emnegrupper. utgåtte emner, fag eller emnegrupper fremfor aktive.

I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det fag som har dårligst karakter.

§ 17 . Vitnemål og karakterutskrift

Det skal fremgå av vitnemålet/«Grunnlag for vitnemål» eller karakterutskriften hvilke eksamener/prøver/praksisstudier som er avlagt med angivelse av omfang, resultat og semester det er avlagt. Dersom en student har fritak for eksamen etter § 15, skal dette fremgå.

Som dokumentasjon for beståtte eksamener som utgjør del av et studieprogram, gis karakterutskrift.

2. Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. Vitnemål utstedes på norsk. I studieprogram hvor undervisningsspråket er engelsk, utstedes vitnemål med engelsk tekst. En kandidat kan kreve nytt vitnemål eller grunnlag for vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Vestfold. Ved utstedelse av nytt vitnemål etter dette punkt, skal tidligere vitnemål tilbakeleveres før nytt vitnemål utstedes.

3. Dersom det sannsynliggjøres at vitnemål er forsvunnet eller ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Det nye vitnemålet skal ha påskrift «DUPLIKAT», og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Styret kan fastsette gebyr for duplikatvitnemål.

4. Overskytende valgfag vil normalt bli påført «Grunnlag for vitnemål», med mindre studenten innen en uke etter kunngjøring av siste sensur ber om å få utelatt fag. Deleksamener som inngår i en sammensatt karakter spesifiseres ikke på vitnemålet. I de tilfeller hvor delemner inneholder både tall- og bokstavkarakter, kan det gjøres unntak fra dette.

5. Karakterutskrift vil normalt omfatte alle eksamener som vedkommende student har gjennomført og bestått ved høgskolen. Delkarakterer angis dersom ikke alle delene i det samlede vurderingsgrunnlaget er bestått. Studenten kan på anmodning få dokumentert deltagelse i undervisning til tross for ikke bestått/avlagt eksamen.

6. Diploma Supplement er et internasjonalt vitnemålstillegg. Det gir utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonene som studenten har oppnådd. Diploma Supplement utstedes til alle studenter som får vitnemål ved Høgskolen i Vestfold.

7. Ved klage på karakter etter § 12 eller formelle feil ved eksamen etter § 13, kan vitnemål eller karakterutskrift tilbakeholdes til klagen er avgjort. Dersom slik dokumentasjon allerede er utsendt, kan denne kreves tilbake før klagen tas opp til behandling.

§ 18 . Fusk, annullering, skikkethetsvurdering og politiattest

1. Bruk av andre hjelpemidler ved skoleeksamen enn de som er oppført på eksamensoppgavens forside, betraktes som fusk. Det samme gjelder dersom kandidaten besitter slike hjelpemidler etter at eksamen er startet, selv om det ikke er påvist at hjelpemidlet har vært i bruk.

Dette kan også gjelde dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, besvarelsen er svært lik en annen besvarelse, (egen eller andres), eller at den åpenbart er utarbeidet av andre.

3. Dersom det oppstår mistanke om fusk, medvirkning til fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med en eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte eksamen.

Vedtak om annullering av eksamen og utestenging fattes av høgskolens klagenemnd. Nasjonal klagenemnd behandler klager etter vedtak i høgskolens klagenemnd. Jf. loven § 4-7 til § 4-10.

5. Adgang til annullering av eksamen foreldes ikke. Jf. loven § 4-7 (4).

6. Høgskolen skal vurdere om den enkelte student er skikket for yrket i henhold til studieprogram studenten er tatt opp til. Ved Høgskolen i Vestfold omfattes følgende utdanninger av skikkethetsvurdering: Lærerutdanning for ungdomstrinnet, – barnetrinnet, allmennlærer-, førskolelærer-, faglærer-, praktisk-pedagogisk-, jordmor-, sykepleier- og tannpleierutdanning. Jf. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859.

7. Ved studier som krever politiattest, skal slik attest leveres innen de frister som settes ved opptak til studiet, senest 1. september. Ved Høgskolen i Vestfold omfattes følgende utdanninger: Lærerutdanning for ungdomstrinnet, – barnetrinnet, allmennlærer-, førskolelærer-, faglærer-, sykepleier- og tannpleierutdanning. Jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 med endring i Rundskriv F-10-05.

§ 19 . Tap av studierett og permisjon

dersom det i løpet av ett år ikke har skjedd studieprogresjon eller er innvilget permisjon. dersom en student har fått karakter F/«Ikke bestått» 3 ganger til eksamen i samme emne, fag, emnegruppe, og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon for et 4. eksamensforsøk. dersom en student har fått «Ikke bestått» 2 ganger på samme praksisemne/-periode/kliniske studier. når studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført.

Gjenopptak av studiet betinger at det er ledig studieplass i aktuelt semester/kull/klasse. Dersom det ikke er kapasitet, vil det bli satt opp prioritert venteliste. Studenter som etter endt fødselspermisjon og studenter som har fulgt normal studieprogresjon frem til permisjonstidspunkt, har fortrinnsrett ved gjenopptak. Jf. loven § 4-5 (2).

I permisjonstiden beholdes studieplassen/studieretten ved høgskolen.

3. I studier uten tvungen studieprogresjon må studenter, som etter normert studietid fortsatt gjenstår med eksamener, fullføre disse innen 3 år etter siste avlagte eksamen. Etter denne perioden må studenten søke opptak på ordinær måte for deretter å søke innpassing av eventuelle relevante fag.

4. Studenter som mister studieretten etter punkt 1.1 til 1.3, kan søke opptak til samme studium ved Høgskolen i Vestfold etter tre år.

§ 20 . Utfyllende bestemmelser og instrukser

Høgskoledirektøren eller den han gir myndighet kan gi utfyllende bestemmelser og instrukser til denne forskrift. Slike bestemmelser kan ikke tilsidesette bestemmelser i loven og denne forskrift.

§ 21 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2009. Forskrift 22. juni 2005 nr. 733 om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold oppheves fra samme tidspunkt.

P: I 2009 hefte 9 (Rettelse) Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 10 nr. 2 annet ledd skal lyde:

En eksamen skal , som hovedregel, omfatte minimum 10 studiepoeng i de ordinære studietilbudene. Emner/fag fra 31 til og med 60 studiepoengs omfang kan ha inntil 4 deleksamener. Rektor kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen, ut fra føringer i rammeplan eller særskilt faglig/pedagogisk hensyn.