Forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder studier og eksamen ved Politihøgskolen.

Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med Rammeplan for Bachelor – Politiutdanning, vedtatt av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 og Justis- og politidepartementet 10. juli 2007, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

Student Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til studier ved Politihøgskolen i samsvar med gjeldende opptakskrav. Studierett Med studierett menes retten til å følge alle typer undervisning, veiledning, praksis, mv. som følger av det studieprogram vedkommende er tatt opp til. Privatist Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet. Studieprogram Utdanningsløp som er definert gjennom fagplaner eller studieplaner og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad. Rammeplan En nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium. Rammeplan ved Politihøgskolen fastsettes av Justis- og politidepartementet. Fagplan Plan for utdanning som reguleres av nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer detaljert mål, innhold, organisering, vurdering og pensum av utdanning som er regulert ved rammeplan. Fagplaner skal være godkjent av høgskolens styre. Studieplan Plan som beskriver målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, vurdering og pensum i studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt gjeldende rammeplan. Studieplaner gjelder videreutdanninger med studiepoeng og skal være godkjent av høgskolens styre. Kursplan Plan med nærmere beskrivelse av målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, vurdering og pensum i kurs på etter- og videreutdanning som ikke har studiepoeng. Kursplaner skal være godkjent av rektor. Studiepoeng Studiepoeng er mål på arbeidsomfang i studiet, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Fag Samling av beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse. Emne Minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. Emnegruppe Kombinasjon av emner fra et eller flere fag/fagområder som gjennom fag- og eller studieplaner er definert som en samlet enhet. Utdanningsplan Utdanningsplan er en avtale som inngås mellom høgskolen og den enkelte student. Arbeidskrav Krav som må være godkjent for å bestå et fag, emne eller emnegruppe. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, deltagelse i undervisning, ferdighetsprøver og liknende, som ikke utgjør en del av eksamen. Arbeidskrav vurderes som bestått eller ikke-bestått. Eksamen/vurdering Formell prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. En eksamen/vurdering kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fagplan/studieplan gi opplysninger om den innbyrdes vekting av disse deleksamener. Ny eksamen Den prøve som arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen, bekreftet ved legeerklæring eller annen tilfredsstillende dokumentasjon. Utsatt eksamen Den prøve som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. Mappevurdering Mappevurdering er vurdering av tekster eller andre produkter som studentene utarbeider i løpet av faget/emnet. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering. Prosessen for utvalg av produkter til formell sluttvurdering og kravene til produktene som inngår i denne, skal fremgå av fag-/studieplan.

Kapittel II. Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret

§ 3 . Studierett og studieprogresjon

Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. En student som ikke fyller betingelser som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, mister studieretten. Studenten må betale semesteravgift samt godkjenne utdanningsplan. Har studenten ikke utdanningsplan må han semesterregistrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten. Studieretten kan opphøre dersom: Studenten ikke overholder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 2 års forsinkelse i forhold til normert studietid, gjelder både heltids- og deltidsstudier). Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan og til forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen. Studenten ikke har avlagt og bestått noen eksamener i løpet av de to siste studieår, og ikke har hatt permisjon. Studenten ikke er skikket til tjeneste i politiet, jf. politilovens § 24c. Studenter i videreutdanning eller i høyere grads studier som opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen, jf. politilovens § 24c. Tap eller midlertidig tap av studierett vedtas: I henhold til punkt 3d etter behandling i Skikkethetsnemnda og vedtak i styret, jf. politilovens § 24c. I henhold til punkt 3e etter vedtak i styret ved høgskolen, jf. politilovens § 24c.

§ 4 . Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs varighet skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Studenten skal godkjenne utdanningsplanen innen fastsatte frister. Godkjenning av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av fag- eller studieplan for det programmet studenten er tatt opp til.

§ 5 . Permisjon

En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5. Permisjon kan også gis ved sykdom, førstegangstjeneste og FN-tjeneste. Permisjonen vil ikke inngå i tidsberegning for forsinkelse, jf. § 6 (3a). For permisjon av øvrige grunner må studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogrammet i minst ett studieår. Det gis permisjon for inntil ett år. Permisjonen vil inngå i tidsberegning for forsinkelse, jf. § 6 (3a). Det kan normalt gis permisjon for inntil ett år. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års forlenget permisjon. Permisjon gis bare for ett år av gangen. Maksimal permisjon som kan innvilges er to år. Leder Studieavdelingen, i samråd med aktuell studieleder/seksjonsleder, avgjør søknad om permisjon. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i fag- eller studieplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige fag- eller studieplan i ett år etter at endringen er blitt gjort gjeldende. Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i permisjonstiden, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.

§ 6 . Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-8 første ledd.

Kapittel III. Oppmelding og vilkår for å gå opp til eksamen og praksis

§ 7 . Vilkår for å gå opp til eksamen

For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent sin utdanningsplan innen de frister som er fastsatt av høgskolen. For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

§ 8 . Privatist

Person uten studierett til studieprogram ved høgskolen, men med adgang til å ta eksamen etter lov om universiteter og høyskoler, må fylle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til lovens § 3-10. Privatister skal betale eksamensvederlag i samsvar med høgskolestyrets bestemmelser om dette. I tillegg skal de betale semesteravgift. Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell og eventuell spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen.

§ 9 . Oppmelding til eksamen

Studenter melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å godkjenne utdanningsplanen sin. Studenter som ikke har utdanningsplan blir, innenfor normal studieprogresjon, vanligvis automatisk oppmeldt til ordinær eksamen. Studenter på etter- og videreutdanning som følger normert studieprogresjon, blir automatisk meldt opp til eksamen. Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 10 . Antall forsøk til eksamen

En student har ikke anledning til å framstille seg til eksamen i samme fag, kurs eller emne mer enn tre ganger. I særlige tilfeller kan høgskolestyret gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.

§ 11 . Vurdering av praksis og antall forsøk

For praksisperioden i bachelorutdanningen skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for praksis. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle arbeidskrav. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av student og praksisansvarlig. Studentene i bachelorutdanningen har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til målene for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden er tvil om studenten vil oppnå målene og bestå vurderingen, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest innen 8 uker før praksisperiodens avslutning. Før varslet gis, skal det gjennomføres et møte mellom de berørte parter (student, studieleder, praksisansvarlig). Dersom det er reist tvil om en student vil bestå, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å få bestått. Får en student ikke bestått i praksisperioden, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan påbegynne 3. studieår. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, må studiet avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke høgskolestyret om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Dersom det etter varseltidspunktet (jf. pkt. 2) fremkommer opplysninger som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent hvis det hadde vært kjent tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått. Innholdet i punkt 1-6 gjelder både bachelorutdanningen og etter- og videreutdanninger med praksis. For etter- og videreutdanninger skal studenten varsles i rimelig tid før praksisperiodens avslutning, hvis det er tvil om at studenten vil bestå praksis.

§ 12 . Fritak fra eksamen

En student kan etter søknad få fritak for eksamen eller prøve når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/prøve ved samme eller annen høgskole/universitet. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak blir vurdert av lærer og aktuell studieleder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. En student kan etter søknad få fritak for arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Søknad om fritak behandles av lærer og studieleder på aktuelt studiested. Søknad om fritak sendes Studieavdelingen innen fastsatt frist. Fritak for eksamen skal framgå av karakterutskrift med angivelse av grunnlaget for fritaket. Klage på avslag om fritak fra eksamen kan sendes høgskolens klagenemnd.

Kapittel IV. Gjennomføring av eksamen

§ 13 . Avvikling av eksamen

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal fremgå klart av fag-, studie- eller kursplan hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og fremgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av deleksamener mv.

§ 14 . Eksamens- og vurderingsformer

Følgende eksamens- eller prøveformer kan benyttes: skriftlig eksamen under tilsyn, skriftlig hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktiske prøver eller kombinasjoner av disse og arbeidskrav.

§ 15 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag- eller studieplan.

§ 16 . Ny og utsatt eksamen

Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til Studieavdelingen innen en uke etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. Ny og utsatt eksamen gjennomføres normalt i påfølgende semester. Ny og utsatt skriftlig eksamen under tilsyn gjennomføres normalt ved Politihøgskolens studiesteder i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

§ 17 . Fravær fra eksamen, trekk og levering av blank besvarelse

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen må legeerklæring, som omfatter eksamensdagen, foreligge for at det skal regnes som gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som ett eksamensforsøk. Dersom det er umulig å framlegge legeerklæring på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen. En student som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk. Studenter som velger å avbryte eksamen, uten å levere oppgavebesvarelse, skal undertegne skjema for trekk hos eksamensinspektør og levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som ett eksamensforsøk. En student som blir syk under eksamen kan velge å trekke seg eller levere besvarelsen til sensur. Velger studenten å trekke seg signeres skjema for trekk og studenten har da brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring (jf. første ledd). For studenter som leverer blankt blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk, og studenten har da brukt ett eksamensforsøk. En besvarelse er å anse som trukket når studenten har undertegnet på skjema for trekk. Privatist eller student, oppmeldt til eksamen, kan trekke sin oppmelding på studentweb senest 14 dager før eksamensdato.

§ 18 . Hjelpemidler

Tillatte hjelpemidler til eksamen skal fremkomme i fagplaner og på høgskolens elektroniske læringsplattform ved semesterstart for bachelorutdanningen og ved studiestart på etter- og videreutdanningene. Det skal være ført opp på forsiden av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen.

§ 19 . Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Ved eksamener i juridiske fag må studenten være på plass i eksamenslokalet senest 30 minutter før eksamen tar til. For sent frammøte kan føre til at studenten ikke får avlegge eksamen. Dersom forsinkelsen skyldes forhold studenten selv ikke har kontroll over, kan vedkommende gis adgang til eksamenslokalet, men ikke senere enn 30 minutter etter at eksamen er begynt. Ved adgang til eksamenslokalet må vesker og yttertøy plasseres på anvist sted. Bare skrivesaker samt tillatte hjelpemidler tas med til anvist plass. Det er studentens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre studenter er ikke tillatt. Studenten må vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste for å få kandidatnummer tildelt. Studenter som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon, mp3-spiller, ipod eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler under eksamen, heller ikke å bringe disse med til anvist plass. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom studentene under eksamen. Dersom studenten har spørsmål, skal henvendelse skje til en av eksamensinspektørene. De første 30 minutter etter at oppgaven er utlevert har studentene ikke adgang til å trekke seg fra eksamen eller forlate eksamenslokalet. Under eksamen har studenten ikke tillatelse til å forlate eksamenslokalet uten i følge med eksamensinspektør. Politihøgskolen bruker innføringsark med gjennomslag. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn slik at kopiene er leselige. Studentene får 15 minutter ekstra tid til å fylle ut headingen og å ordne arkene. Originalene og første kopi skal heftes sammen og leveres inn, mens siste kopi beholdes av studenten. Dersom tiden ikke strekker til og det blir levert inn kladdeark, kan studenten ikke regne med at disse blir kopiert opp. Sensorene avgjør om kladd unntaksvis kan godtas som besvarelse. Studenten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer, dato, fagets navn, totalt antall ark på innføringsarkene. Arkene må være nummererte. Det er ikke tillatt å begynne å skrive på arkene før eksamensoppgaven er delt ut. Studenter som vil levere blankt, må levere ett innføringsark hvor headingen er fullstendig utfylt. Studenten blir sittende på sin plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må studenten forlate eksamenslokalet. Studenter som unnlater å følge reglene fastsatt i denne paragraf, eller forstyrrer medstudenter i eksamenssituasjonen, kan av eksamensansvarlig bortvises fra eksamenslokalet.

§ 20 . Hjemmeeksamen

Besvarelsen skal være levert eksamensansvarlig eller postlagt innen det tidspunkt som er bestemt. Hvis eksamensbesvarelsen postlegges, må det foreligge dokumentasjon fra postverket på at den er postlagt innen innleveringsfristen. Besvarelsen skal sendes/leveres i 2 eksemplarer. Studenten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal ikke påføres navn, men kandidatnummer som er utdelt før eller ved utlevering av oppgaven. Ved krav om elektronisk innlevering leveres besvarelsen bare elektronisk. Studenten skal vise gyldig legitimasjon ved utlevering av oppgaven på høgskolen. Studenter har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser. Ved innlevering av skriftlige arbeider skal, dersom ikke annet er spesifisert, kilder oppgis (internett, tidsskrift, bok, personlig meddelelse mfl.). Avvik fra denne regel kan anses som fusk eller forsøk på fusk.

§ 21 . Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

Studenter som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra andre sakkyndige. Erklæringen må inneholde en nærmere begrunnelse for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Behovet må dokumenteres før hver eksamensperiode/semester. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra dette. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av Studieavdelingen. Søknader om alternativ vurderingsform behandles av leder for Studieavdelingen i samråd med aktuell studieleder/seksjonsleder og faglærer. Det kan innvilges ekstra tid ved skriftlig eksamen. Studenter som får godkjent utvidet tid ved skriftlig eksamen med tilsyn innvilges inntil 30 minutter for skriftlige eksamener som varer til og med fire timer. For eksamener med en varighet av mer enn fire timer innvilges 1 time ekstra tid. Studenter som får godkjent utvidet tid ved hjemmeeksamen, gis inntil 48 timers ekstra tid, inklusive eventuelt lørdag og helligdag. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi, som kan legge frem attest på dette, får tilrettelagt eksamen med utvidet tid (jf. punkt 3) og pc. Muntlig eksamen som erstatning for skriftlig eksamen kan vurderes etter søknad. Det er en forutsetning for innvilgelse av søknad om muntlig eksamen at denne vurderingsformen finnes å være forsvarlig ut fra de krav som må stilles til utøvere av politiyrket. Studenter som benytter pc under skriftlig eksamen med tilsyn, skal benytte høgskolens pc-er, som på forhånd er klargjort for eksamensbruk av IT-seksjonen. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst eller data som følge av strømbrudd eller feil ved maskinen. Studenten må selv sørge for å ta nødvendige sikkerhetskopier underveis. Studenter med norsk som fremmedspråk kan få innvilget ekstra tid til eksamen det første studieåret de er studenter ved høgskolen. Søknad om tilrettelegging av eksamen må framsettes innen fastsatt frist.

§ 22 . Eksamen etter tidligere ordninger

Ved endring av fag-/studieplan på lavere nivå har studenten rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. For fag/emner/kurs på lavere nivå som opphører gjelder følgende ordning: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, vil det arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Høgskolestyret eller den instans det delegerer til, kan gi dispensasjon fra denne fristen dersom en student med gyldig fravær ikke har fått framstilt seg til ovennevnte eksamen. For emner på masternivå har en student rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom emnet opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år.

Kapittel V. Sensur, klage og fusk

§ 23 . Sensur

Høgskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Ved eksamen eller prøve, der resultatet inngår på vitnemål, karakterutskrift eller kursbevis, oppnevner høgskolestyret eller den instans de delegerer til sensorer etter forslag fra avdelingsleder i samråd med faglærere/faggruppe. Minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, benyttes i sensurarbeid ved eksamen/prøver der vurderingsresultatet skal framgå på vitnemål, karakterutskrift eller kursbevis. Sensorene kan benyttes i utforming av oppgaver, i fastsetting av vurderingskriterier og/eller i vurdering av enkeltprestasjoner. Dersom det er en ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor avgjøre karakteren. Ny sensurering etter klage skal foretas av nye sensorer, jf. bestemmelsene i § 25, Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter eksamen, hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 fjerde ledd. Sensur på avsluttende masteroppgave skal foreligge innen to måneder etter innlevering. For fag hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig prøve med muntlig etterprøving/justering av karakteren, skal sensur av skriftlig prøve foreligge senest 48 timer før muntlig prøve. En student som ikke har bestått skriftlig prøve, kan ikke framstille seg til muntlig prøve. Resultater fra eksamen kunngjøres på studentweb. Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser for sensurering.

§ 24 . Karaktersystem

Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og generell beskrivelse: Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at studenten kan få endelig karakter. Ved deleksamener som skal inngå i beregningen av en samlet karakter, skal det benyttes samme karakterskala. Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter. Tallverdiene er følgende: A-5, B-4, C-3, D-2, E-1. Tallverdiene regnes ut med én desimal som avrundes til nærmeste hele tall. Beregningsregel for samlet karakter skal være opplyst i fag- eller studieplan. Bruken av vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått skal i utdanninger på minst 60 studiepoengs samlet ikke overstige halvparten av studiets omfang i fullført grad.

§ 25 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse er fristen tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt gis innen 3 uker etter at studenten har bedt om det. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Der flere sensorer har vurdert samme besvarelse, avgjør sensorene seg imellom hvem som skal gi begrunnelse. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt. Studenten kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet er kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved klage over karakterfastsetting vil eksamen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Ved løpende vurdering er det klagerett når endelig karakter er fastsatt, med mindre annet er nedfelt i fagplan eller studieplan. Bedømmelse av muntlige prøver, vurdering av praksisopplæring og andre prestasjoner som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Bare formelle feil ved vurderingen, og skriftlige arbeidskrav som er vurdert til ikke bestått, kan påklages. Svar på klage skal normalt være gitt innen to uker etter at klagen er framsatt. For klage på karakter på avsluttende masteroppgaver er ny sensurfrist tre uker. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages.

§ 26 . Klage over formelle feil ved eksamen

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens styre. Fristen for å klage er tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage skal framsettes skriftlig og være begrunnet. Får studenten medhold i at det er begått feil og at dette kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.

§ 27 . Fusk

Dersom det under eksamen eller sensurering oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Ved skriftlig eksamen under tilsyn kan studenten velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen eller obligatoriske arbeidskrav kan være kopiering eller avskriving av litteratur, publiserte oppgaver, etc. uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, for eksempel fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av høgskolens klagenemnd, jf. § 4-7, politilovens § 24c og forskrift om skikkethet, utvisning, bortvisning og utestengning ved Politihøgskolen.

§ 28 . Annullering av eksamen eller annen vurdering

Klagenemnda kan annullere eksamen eller annen vurdering som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4-7.

Kapittel VI. Grader, vitnemål, karakterutskrift og kursbevis

§ 29 . Grader

Politihøgskolen tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang.

§ 30 . Bachelorgrad – Politiutdanning

Graden bachelor oppnås på grunnlag av bestått eksamen i fag, emner eller emnegrupper med minimum 180 studiepoengs omfang.

Grunnlaget for bachelorgraden ved Politihøgskolen er: Treårig politiutdanning etter rammeplan fastsatt av Justis- og politidepartementet.

§ 31 . Godkjenning av politiutdanning i forhold til bachelorgrad

Tidligere gjennomført 3-årig politihøgskoleutdanning kan ikke konverteres til en bachelorgrad.

Politihøgskolens rektor avgjør søknader om godkjenning av tidligere politiutdanning, eventuelt av politiutdanning fra utenlandsk institusjon, som faglig jevngod med bachelorgrad, jf. § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler.

§ 32 . Mastergrad – Politivitenskap

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt.

Mastergrad i politivitenskap oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner fastsatt i studieplanen. I tillegg må studenten ha bestått det selvstendige arbeidet med masteroppgaven.

Grunnlaget for mastergraden ved Politihøgskolen er: Studieplan – master i politivitenskap, fastsatt av Politihøgskolens styre.

§ 33 . Vitnemål, karakterutskrifter og kursbevis

Vitnemål utstedes etter avsluttet bachelorutdanning med vurdering som skikket for polititjeneste, etter avsluttet mastergrad og etter fullført videreutdanning. Sammen med vitnemål for bachelorgrad og mastergrad utstedes Diploma Supplement. Kursbevis utstedes etter utdanning uten studiepoeng. Deler av utdanning eller ikke fullførte grader dokumenteres med karakterutskrift. Rektor fastsetter utformingen av vitnemål og kursbevis.

§ 34 . Utfyllende regler

Politihøgskolens styre kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.

§ 35 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. august 2009. Fra samme dato oppheves forskrift 19. april 2007 nr. 545 om eksamen ved Politihøgskolen og forskrift 7. februar 2006 nr. 260 om bachelorgraden ved Politihøgskolen.