Forskrift om endring i forskrift om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) og forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften)

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 nye åttende og niende ledd skal lyde:

Statens jernbanetilsyn avgjør om hovedformålet med den internasjonale persontransporttjenesten som nevnt i § 2-1 første ledd bokstav d er grensekryssende passasjertransport.

Statens jernbanetilsyn avgjør om den internasjonale persontransporttjenesten vil kunne skade den økonomiske likevekt i kontrakt om offentlig tjenesteytelse.

§ 1-3 nåværende åttende og niende ledd blir nye tiende og ellevte ledd.

internasjonal persontransporttjeneste: persontransport der et tog krysser minst en EØS-stats grense og der tjenestens hovedformål er å transportere passasjerer mellom stasjoner i forskjellige EØS-stater; toget kan kobles sammen eller adskilles og de ulike delene kan ha forskjellige opprinnelses- og bestemmelsessteder, forutsatt at alle vognene krysser minst en grense.

jernbaneforetak som vil drive nasjonal og internasjonal godstransport av enhver art,

jernbaneforetak som har som hovedformål å drive internasjonal persontransport,

jernbaneforetak som tildeles avtale om persontransport med det offentlige, på den delen av det nasjonale jernbanenettet som avtalen omfatter.

§ 2-1 første ledd bokstav g oppheves.

§ 2-1 annet ledd oppheves.

§ 2-1 nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.

Nytt kapittel 2A skal lyde:

Statens jernbanetilsyn avgjør, på forespørsel fra berørte myndigheter eller jernbaneforetak, hvorvidt hovedformålet med tjenesten er internasjonal persontransport.

Ved utførelse av internasjonale persontransporttjenester har jernbaneforetaket rett til å ta med passasjerer fra enhver stasjon langs den internasjonale ruten og til å sette dem av ved en annen stasjon, herunder stasjoner som ligger i Norge.

Retten etter § 2A-2 er begrenset for tjenester mellom et avgangs- og ankomststed som omfattes av en eller flere kontrakter om offentlig tjenesteytelse som er i samsvar med gjeldende EØS-regelverk. En slik begrensning kan ikke innskrenke retten til å ta med passasjerer fra en hvilken som helst stasjon som ligger langs en internasjonal rute eller til å sette dem av ved en annen stasjon, herunder stasjoner i samme EØS-stat, med unntak av de tilfeller når utøvelse av denne retten vil kunne skade den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlig tjenesteytelse.

Statens jernbanetilsyn skal, på forespørsel fra berørte myndigheter og jernbaneforetak, foreta en objektiv økonomisk analyse for å vurdere om den økonomiske likevekten i kontrakt om offentlig tjenesteytelse vil kunne skades.

Ved vurderingen av om den økonomiske likevekten i kontrakt om offentlig tjenesteytelse vil kunne skades, skal det legges vekt på konsekvensene for lønnsomheten for tjenester som er omfattet av kontrakt om offentlig tjenesteytelse, herunder betydningen for nettokostnadene for den eller de kompetente kjøpsmyndigheter som tildelte kontrakten, passasjerenes etterspørsel, billettpriser, takstsystemer, beliggenhet av og antall stopp på begge sider av grensen og rutetabell, herunder antall avganger og tidspunkt for avgangene.

På Gjøvikbanen er retten til å ta med og sette av passasjerer underveis for internasjonale persontransporttjenester begrenset fram til ruteterminskiftet i juni 2016.

Jernbaneforetak som akter å søke om infrastrukturkapasitet for å drive internasjonal persontransport skal underrette infrastrukturforvalteren og Statens jernbanetilsyn om dette. Statens jernbanetilsyn kan be om supplerende opplysninger for å kunne treffe avgjørelse etter § 2A-1 og § 2A-3.

Statens jernbanetilsyn skal sørge for at informasjon gitt etter første ledd oversendes den eller de myndigheter som tildelte kontrakt om offentlig tjenesteytelse og jernbaneforetak som oppfyller kontrakt om offentlige tjenesteytelse. Statens jernbanetilsyn fastsetter samtidig en frist for partene som nevnt i første punktum for å anmode om tilsynets vurdering i henhold til § 2A-1 og § 2A-3. Disse partene skal gi tilsynet de nødvendige opplysninger som kreves for å treffe slik avgjørelse.

Statens jernbanetilsyn skal treffe sin begrunnede avgjørelse innen en på forhånd fastsatt rimelig frist, og under alle omstendigheter innen to måneder etter å ha mottatt alle relevante opplysninger.

Statens jernbanetilsyn skal i sin avgjørelse opplyse innen hvilken tidsperiode og under hvilke forhold berørte myndigheter, infrastrukturforvalteren, jernbaneforetaket som oppfyller kontrakten om offentlig tjenesteytelse eller jernbaneforetaket som søker om tilgang kan anmode om fornyet behandling av avgjørelsen.

II

I forskrift 5. februar 2003 nr. 135 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 6-1 annet og nye tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

Rammeavtaler skal normalt gjelde for en periode på fem år. Den kan likevel fornyes for en periode som tilsvarer den opprinnelige varigheten. Infrastrukturforvalteren kan i særlige tilfeller godta en kortere eller lengre periode. Enhver periode på mer enn fem år skal være begrunnet ved at det foreligger en forretningsavtale, særlige investeringer eller risikoer.

For tjenester som benytter infrastruktur til særlige formål, som nevnt i § 7-12, og som krever omfattende og langsiktige investeringer, kan rammeavtaler inngås for en periode på 15 år. Søkeren skal dokumentere investeringene. En periode på mer enn 15 år tillates bare i unntakstilfeller. Unntak kan være aktuelt ved omfattende og langsiktige investeringer, særlig dersom disse er knyttet til avtalemessige forpliktelser, herunder en flerårig amortiseringsplan.

I tilfelle som nevnt i tredje ledd, kan søkerens krav nødvendiggjøre en detaljert angivelse av kapasitetsegenskapene som skal gjøres tilgjengelig for søkeren under rammeavtalens varighet. Angivelsen skal omfatte antall avganger i ruteleiene og ruteleienes størrelse og kvalitet. Infrastrukturforvalteren kan begrense den reserverte kapasiteten dersom den i en periode på minst én måned er brukt mindre enn den terskelverdi som er angitt i § 8-3.

For å ta hensyn til særlige investeringer eller forretningsavtaler kan det på grunnlag av de kapasitetsegenskaper som er benyttet av søkere som drev jernbanevirksomhet før 1. januar 2010, fra og med 1. januar 2010 inngås rammeavtale etter § 6-1 første ledd for en femårsperiode. Rammeavtalen kan fornyes en gang. Statens jernbanetilsyn er ansvarlig for å gi tillatelse til at en slik avtale trer i kraft.

§ 6-1 nåværende tredje ledd blir nytt sjette ledd.

III

Endringene trer i kraft straks, med unntak av endringene i § 2-1 i forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften), som trer i kraft 1. januar 2010.