Forskrift om endring i forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1559 om studiene ved Norges musikkhøgskole gjøres følgende endringer:

Forskriften gjelder for studier ved Norges musikkhøgskole (NMH). Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram, etterutdanning og talentutviklingsprogram ved NMH.

For studier hvor det i medhold av universitets- og høyskolelovens § 3-2 (2) er fastsatt rammeplaner med bestemmelser om eksamener eller prøver som avviker fra denne forskrift, gjelder rammeplanens bestemmelser.

§ 2 skal lyde:

delemne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studium. Et delemne inngår i et emne. eksamen Skriftlig, praktisk og/eller muntlig eksamen eller annen vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for fastsettelse av karakter på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. emne Den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. emnegruppe Samling av emner og/eller emnesamlinger fra ett eller flere fag som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. emnesamling Flere emner som det kan gis samlet karakter for. fag Samling av emner som er beslektet og som er samlet under en felles fagbetegnelse. fagplan En plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av de studieprogrammene som er regulert ved rammeplan. ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. prøve Ulike prøver brukes ved interne vurderinger i studiet, og tilrettelegges av faglærere innen de ulike emnene. Med prøve menes også vurdering av om ulike arbeidskrav er oppfylt. Resultatet av slike prøver skal ikke inngå på vitnemålet, men bestått prøve kan være en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. rammeplan En departementsfastsatt, nasjonal plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studier. student Den som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av generelle opptakskrav og øvrige krav i studie-/rammeplan, og som har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og semesterregistrert seg i henhold til gjeldende bestemmelser. studieplan En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studier. Begrepet studieplan brukes ved Norges musikkhøgskole også om et samledokument som inneholder rammeplan og fagplan. studiepoeng Mål for omfanget av et emne eller studium. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en student. studieprogram Et studium som studenter tas opp til og får studierett til. studieretning En faglig spesialisering innenfor et studieprogram. studierett Rettigheter tilknyttet et studieprogram, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning og oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne.

§ 3 skal lyde:

Alle studier ved NMH er adgangsregulert pga. kapasitets- og ressurshensyn, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-7 (5). Studieutvalget fastsetter årlig opptakskvoter for de enkelte studier og på de enkelte instrumenter. Studieutvalgets leder har fullmakt til å justere opptakskvotene dersom det blir nødvendig underveis i opptaksarbeidet. Studenter tas normalt opp til høgskolens ordinære studier på grunnlag av fastsatte opptakskrav. Også utvekslingsstudenter tas opp til høgskolens ordinære studier. Studieutvalget kan bestemme at en del av studieplassene kan anvendes til opptak av hospitanter, jf. § 10, til individuelle studieopplegg og på individuelt opptaksgrunnlag. Hospitantplasser skal normalt ikke benyttes til studieforberedelse. Normalt tas det opp studenter en gang i året med studiestart ved høstsemesterets begynnelse. Søknadsfrister er, så langt annet ikke er bestemt, 15. desember for opptak til bachelor og mastergradsstudier og 15. april for opptak til øvrige studier.

§ 4 skal lyde:

Generelt opptaksgrunnlag For opptak til studier ved NMH kreves normalt generell studiekompetanse som fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, beståtte prøver i musikkfaglige kunnskaper og ferdigheter og/eller andre krav som fastsatt for det enkelte studieprogram. Ved opptak til kandidatstudiene i utøving, komposisjon og kirkemusikk og til det frie kandidatstudiet kan det, med hjemmel i § 3-6 i forskrift om opptak til høyere utdanning gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse. For søkere som er yngre enn 19 år i løpet av opptaksåret skal unntak fra kravet til generell studiekompetanse ved opptak til ordinære studier bare gis ved uvanlig gode musikkfaglige kvalifikasjoner. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse er det for norske studenter likevel et minimumskrav at søkeren har bestått følgende fag fra videregående skole: norsk 393 timer engelsk 140 timer matematikk 224 timer naturfag 140 timer samfunnsfag 84 timer historie 140 timer. Fagene er oppgitt med samlet omfang i timer (60 minutters enheter). Fagene må være bestått med karakteren 2 eller bedre. For øvrig gjelder tilleggsbestemmelsene i § 2-1 (2)-(4) i forskrift om opptak til høyere utdanning. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for utenlandske søkere er det et minimumskrav at søkeren kan dokumentere tilsvarende minimumskvalifikasjoner. Kravet om norskkunnskaper i forskrift om opptak til høyere utdanning anses oppfylt med tilsvarende kunnskaper i annet skandinavisk språk. For søkere fra ikke-skandinaviske land kan det gjøres unntak fra dette språkkravet for søkere til kandidatstudiene i komposisjon, kirkemusikk og utøving, det frie kandidatstudiet, unge musikere og for hospitanter. Søkere til disse studiene må likevel kunne dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne følge undervisningen. For søkere til studier spesielt tilrettelagt for engelsk som undervisningsspråk gjelder ikke krav om norskkunnskaper, men søkere må dokumentere engelskkunnskaper etter nærmere regler fastsatt i opptakskravene for det enkelte studium. Saker om unntak fra kravet til generell studiekompetanse behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt minimumskravene er oppfylt. Opptak på grunnlag av realkompetanse Ved søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-6 (2) og forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1, foretas vurdering av realkompetanse slik: For opptak til kandidatstudiene i utøving, kirkemusikk og komposisjon foretas vurdering av søkernes kompetanse på grunnlag av ordinære opptaksprøver som beskrevet for det enkelte studium. For opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk gjennomføres i tillegg til de ordinære opptaksprøver for studiet en skriftlig prøve basert på en forelagt tekst for å vurdere søkerens evne til å oppfatte en tekst og til å formulere seg skriftlig. Slik prøve gjennomføres etter de øvrige opptaksprøvene som er beskrevet for studiet. For opptak til det frie kandidatstudiet og eventuelle andre studier vurderes i det enkelte tilfelle behovet for skriftlig tilleggsprøve. Dispensasjon fra kravet til generelt opptaksgrunnlag Dispensasjon fra minimumskravene nevnt i nr. 1 for søkere under 25 år kan gis hvis søkeren kan dokumentere at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller lignende, å tilfredsstille enkelte av de kravene som er stilt, jf. § 3-2 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Saker om dispensasjon behandles av studieutvalget. Betinget opptak Søkere som ikke fyller de generelle opptakskrav ved opptakstidspunktet kan gis betinget opptak fram til studiestart, forutsatt at de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart. Søkere til kandidatstudiene som ved studiestart fortsatt ikke fyller de generelle opptakskrav kan få utvidet betinget opptak bare dersom de tilfredsstiller kravene som er stilt i § 5-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere til høgre grads studier kan etter søknad til studieutvalget få utvidet betinget opptak dersom det foreligger særlige grunner. Opptakskrav for de enkelte studier Spesielle opptakskrav for de enkelte studier er fastsatt i studieplanene. For opptak til kandidatstudiets andre avdeling må studenten ha fullført studiets første avdeling eller tilsvarende utdanning oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen. For å bli tatt opp til et mastergradsstudium må studenten oppfylle krav nevnt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for mastergradsstudiet. Saker om godkjenning av annen utdanning som grunnlag for opptak til kandidatstudiets andre avdeling eller mastergradsstudiet behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt kravene er oppfylt. Spesielle opptakskrav for de enkelte studieprogrammene prøves ved opptaksprøver, jf. § 5. Rangering av søkere Søkere rangeres på grunnlag av resultatet av opptaksprøvene og/eller i forhold til andre kriterier fastsatt det enkelte studium. Det generelle opptaksgrunnlaget som beskrevet i nr. 1 og nr. 5 er minimumskrav. Dette innebærer at ordinære opptakspoeng på grunnlag av karakterer fra videregående skole o.a. ikke skal benyttes til rangering av søkere. Begrensning i rett til opptak Søkere som allerede har gjennomført et utøvende mastergradsstudium ved NMH, tas normalt ikke opp til et nytt utøvende mastergradsstudium. Tilsvarende begrensning gjelder for opptak til ulike varianter innen samme mastergradsstudium. Søkere som er tatt opp ved et studium ved NMH og trekker seg fra samme studiet to år på rad, kan ikke søke nytt opptak det følgende året. Studieutvalget kan dispensere fra disse reglene.

§ 5 skal lyde:

Formålet med opptaksprøver er å finne ut om søkerne har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre det studiet de har søkt om opptak til og innstille de søkere som finnes kvalifisert i rangordning. Innholdet i opptaksprøver fastsettes av studieutvalget, på grunnlag av de kvalifikasjonskrav studieplanene forutsetter. Ved opptaksprøvene vurderes søkernes kvalifikasjoner av opptaksjuryer. Nærmere regler om sammensetning av opptaksjuryer og opptaksjuryenes oppgaver og arbeidsform fastsettes av studieutvalget. Opptaksprøver avholdes i nærmere fastsatte perioder i løpet av det semester som går forut for det studieår det søkes opptak for. De fastsatte periodene for slike prøver gjøres kjent i den årlige studieorienteringen. Ved behov kan det arrangeres opptaksprøver også utenom de faste prøveperiodene. Av praktiske grunner kan det ikke holdes av studieplasser i det ordinære opptaket. Søkere som blir syke kan innkalles til utsatt opptaksprøve dersom det er ledig plass på vedkommende studium og instrument etter det ordinære opptaket. Søkere som er syke på prøvedagen og som ønsker å søke om utsatt opptaksprøve, må sende skriftlig søknad vedlagt legeattest senest tre dager etter opptaksprøven. Søkere til hospitantstudiet må dokumentere at de har faglige forutsetninger for de studier de ønsker å gjennomføre og skal derfor gjennomgå de samme opptaksprøvene som søkere til ordinære studier, jf. første ledd. Hovedinstrumentkravene er normalt de samme som ved opptak til ordinære studier. Ved vurdering av søkere legges for øvrig vekt på at søkere med musikkfaglig bakgrunn (utdanning og yrkespraksis) som har etterutdanning eller videreutdanning som mål, bør kunne tas opp selv om ikke alle formelle opptakskriterier er oppfylt. Det bør i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt den enkeltes reelle faglige og erfaringsmessige bakgrunn er hensiktsmessig og tilstrekkelig for det påtenkte studium.

§ 8 skal lyde:

hvilke emner studenten skal følge undervisning i hvilke emner studenten melder seg til vurdering i eventuelle andre aktiviteter som studenten skal delta i andre opplysninger som kan justeres og har betydning for progresjonen i eget studium.

Det gis permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel, og ved sykdom eller vektige velferdsgrunner som gjør det nødvendig med lengre studieavbrudd. Slik permisjon har en varighet på minimum ett studiesemester og gis for maksimalt ett studieår eller to påfølgende studiesemestre. Frist for å søke om permisjon er hhv. 1. mai for permisjon i høstsemesteret og 1. november for permisjon i vårsemesteret. Det kan gjøres unntak fra søknadsfristene dersom spesielle grunner tilsier det.

Det kan i tillegg gis permisjon dersom velferdsgrunner eller vektige faglige grunner tilsier det. Slik permisjon gis normalt bare for hele studieår – regnet fra oppstart av høstsemesteret, og gis ikke før påbegynt studium eller mellom 1. og 2. studieår i kandidatstudiet. Frist for å søke om permisjon er 1. mai.

Søknad om permisjon etter første og andre ledd behandles administrativt. Søknad om permisjon etter tredje ledd behandles av studieutvalget.

Studenter som må avbryte studium etter første eller andre studieår pga. for mange ufullførte emner (jf. § 7 nr. 3), registreres som permitterte, men med rett til å følge undervisning i de tilfeller det er eneste muligheten for å oppnå bestått vurdering i de aktuelle emnene. Studenter som har fått innvilget permisjon etter første, andre og tredje ledd har normalt ikke adgang til å bruke høgskolens lokaler/øvingsrom.

§ 10 skal lyde:

Hospitanter er studenter som tas opp og gis studierett til et individuelt studium. Hospitanter skal semesterregistrere seg, jf. § 8, og skal normalt ha en utdanningsplan, jf. § 16. Den som tas opp som hospitant, skal få sine spesielle rettigheter og plikter presisert. Presiseringen vil kunne omfatte: Hvilke emner hospitanten har rett til å følge. Hvilke emner hospitanten har plikt til å følge. Eventuelle begrensninger i den undervisning hospitanten får følge, med hensyn til veiledning, vurdering, gjennomgåelse av oppgaver, spill ved konserter etc. Hvilke eksamener hospitanten kan avlegge. Varighet og omfang av hospitantstudiet. På hvilken måte gjennomført studium vil bli dokumentert fra NMHs side overfor hospitanten. Normalt skal hospitanter tas opp for ett år. Unntak fra dette gjøres ut fra følgende hovedretningslinjer: Hospitanter som gjennomfører spesielle studieopplegg innenfor etter- og videreutdanning kan få hospitantplass for inntil to år av gangen. Hospitanter som følger undervisningen i ett eller noen bestemte fag, kan etter ny søknad, få forlenget studiet med ett år av gangen.

§ 13 skal lyde:

Studieutvalget fastsetter studieplaner for alle studier som tilbys ved NMH. En studieplan skal fastsette: Studiets læringsmål og faglig innhold. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studiet. Omfang av studiet og om studiet normalt skal gjennomføres på heltid eller deltid. Beskrivelse av hvert enkelt emne som inngår i studiet med beskrivelse av mål, innhold, arbeidsformer, organisering og vurdering. Emnenes omfang i studiepoeng. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for det enkelte emne. Bestemmelser om eventuelle obligatoriske aktiviteter, praksis og lignende. Hvilke emner som er obligatoriske, og eventuelt valgfrie innenfor gitt faglig ramme og/eller helt valgfrie i studiet. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet og retningslinjer for ny eksamen. Eventuelle hjelpemidler ved avsluttende eksamen. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Overgangsordninger ved endring av studieplanen. I en studieplan for et mastergradsstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid.

§ 14 skal lyde:

Studieåret er på 40 uker og er delt i to semestre. Høstsemesteret er normalt på 19 uker. Vårsemesteret er normalt på 21 uker. I slutten av hvert semester er det en eksamensperiode. Detaljene for studieåret fastsettes av studieutvalget. Studieutvalget kan godkjenne at organiseringen av et studium kan avvike fra det som er beskrevet i første ledd.

§ 15 skal lyde:

Som forelesning regnes undervisningsaktiviteter som ikke forutsetter aktiv deltakelse fra studenten. Andre undervisningsaktiviteter er som hovedregel ikke offentlige. Lukking av forelesninger, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-8 (2), og åpning av andre undervisningsaktiviteter for andre enn studenter som er tatt opp på studiet, avgjøres av studieutvalget.

§ 16 skal lyde:

NMH skal i løpet av første semester inngå en utdanningsplan med den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise innholdet og progresjonen i den planlagte utdanningen for studenten og skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på normert tid.

§ 17 skal lyde:

Studieutvalget avgjør søknad fra student om fritak for eksamen og prøve etter universitets- og høyskolelovens § 3-5.

Kapittel VI overskriften skal lyde:

§ 21 skal lyde:

Studenter som er opptatt til et studium ved NMH kan melde seg opp til de eksamener som inngår i studiet på tidligere tidspunkt enn det som regnes for normal progresjon, så framt de fyller alle krav for å melde seg opp til eksamen i vedkommende emne. Andre, som ikke er opptatt som student ved NMH, eller som er tatt opp ved annet studium ved høgskolen, men som oppfyller de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav for studiet og øvrige krav for oppmelding i vedkommende emne, kan melde seg opp til eksamen. Studieutvalget avgjør om de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav er innfridd. Kandidater som ikke er tatt opp som student ved NMH, skal betale et vederlag som dekker høgskolens merutgifter ved å arrangere eksamen. I den enkelte studie-/fagplan kan det være fastsatt at særskilte arbeidskrav må være oppfylt, at bestemte eksamener eller prøver må være bestått, eller at obligatorisk undervisning og praksisopplæring må være gjennomgått og godkjent og/eller bestått før eksamen i det enkelte emne kan avlegges.

For studenter med utdanningsplan, jf. § 16, skjer oppmelding til eksamen automatisk i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

Kandidater som ønsker å ta eksamen etter § 21 nr. 2 og studenter som ønsker å forbedre sin karakter må melde seg opp til eksamen innen 15. september for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret.

§ 23 skal lyde:

Fravær fra eksamen Det er ikke anledning til å trekke seg fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praksisarbeider, oppgaver eller prøver som varer sammenhengende lenger enn to uker uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest, jf. § 32, eller annet dokumentert tvingende fravær. Med annet dokumentert tvingende fravær menes fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes høgskolen umiddelbart. Studieutvalget avgjør i tvilstilfeller om fraværet kan godkjennes som gyldig fravær. Fravær fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder og praksisarbeider eller innlevering av oppgaver etter innleveringsfristen uten gyldig grunn blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som et eksamensforsøk. Forlengelse av innleveringsfrist for masteroppgave Ved sykdom dokumentert med legeattest kan innleveringsfristen for masteroppgaver forlenges med inntil 2 semester. Dersom masteroppgaven av andre tvingende årsaker ikke kan innleveres innen fristens utløp, kan det søkes om forlengelse av innleveringsfristen på opptil 3 måneder. Søknaden må foreligge senest 6 uker før oppgavens innleveringsfrist. Studieutvalget avgjør i tvilstilfeller om det skal innvilges forlengelse av innleveringsfrist.

§ 24 skal lyde:

En student har ikke rett til å fremstille seg til samme eksamen eller prøve ved NMH mer enn tre ganger. En student som etter tre forsøk ikke har bestått obligatorisk eksamen eller prøve må slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. En student som ikke består eksamen har normalt ikke krav på ny undervisning i emnet, men kan etter søknad til studieutvalget innvilges rett til ny undervisning. Dette gjelder ikke i emner der vurderingen fastsettes på grunnlag av obligatorisk undervisning eller obligatorisk praksis, jf. § 20, der studenten kan følge undervisningen på nytt én gang. Dersom studenten da får ikke bestått, må vedkommende slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller tillate at studenten får følge undervisningen i emnet for tredje gang. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

§ 25 skal lyde:

Retten til å fortsette ved et studium ved ikke bestått eksamen reguleres av § 7 nr. 3. Slik rett kan i tillegg reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium, fastsatt i studie- eller fagplan.

En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen til ordinær tid, jf. § 23 nr. 1, har rett til å gå opp til utsatt eksamen, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester.

§ 27 skal lyde:

Ved nedlegging av studieprogram eller endringer i studieplan/fagplan/pensum skal det for et tidsrom på to år etter at denne planen er opphørt å gjelde, være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning. Gjelder endringen bare eksamensordningen, gis det bare anledning til å gå opp til eksamen etter tidligere ordning dersom studiet var påbegynt før den nye studie-/fagplanen trådte i kraft. Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved NMH, jf. § 21 nr. 2, må gå opp til eksamen etter den eksamensordningen som til enhver tid gjelder.

§ 28 skal lyde:

Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving slik at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Eventuell gruppeeksamen eller -prøve skal organiseres slik at hver enkelt kandidats kunnskaper og ferdigheter også kan vurderes på individuelt grunnlag. Hvilken eksamens- eller prøveform som skal inngå i vurderingen og hvorledes oppgaver skal gjennomføres, bedømmes eller vurderes, går fram av studie-/fagplanene Muntlig og utøvende/praktisk eksamen skal være offentlig, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av en eksamen tilsier det, kan studieutvalget bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk eksamen i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Studieutvalget avgjør søknader om lukking av eksamen. Ved hjemmeeksamen skal besvarelsen være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Kandidater som har semesteradresse mer enn 6 mil fra høgskolen, kan postlegge besvarelsen. Det må da foreligge dokumentasjon fra postverket på at den er postlagt innen innleveringsfristen. Besvarelsen skal sendes/leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal ikke påføres navn, men kandidatnummer som er utdelt før eller ved utlevering av oppgaven. Dette gjelder normalt ikke prosjektoppgaver. Språket ved eksamener og prøver er norsk, dog er det adgang til å besvare oppgaver på dansk eller svensk. Studieutvalget kan i særlige tilfeller bestemme at oppgaver kan gis på og/eller besvares på annet språk. Studieutvalget kan bestemme at enkelte studier eller emner kan gjennomføres på engelsk, og i så fall er språket ved eksamener og prøver engelsk.

Kandidater som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, kan etter søknad få innvilget dette. Det kan også gis særordninger ved hjemmeeksamen. Skriftlig søknad om slik tilrettelegging må leveres senest 30 dager før eksamen og skal dokumenteres med attest fra sakkyndig instans. Attesten skal inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen og hvilken særordning som anbefales. Hvis behovet for særordning først melder seg etter at fristen er utløpt, kan det gis dispensasjon fra søknadsfristen. Dersom behovet for særordning er av en slik natur at det vil gjelde i hele studietiden, kan det søkes om tilrettelegging for hele perioden.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette.

§ 30 skal lyde:

Hvilke hjelpemidler som tillates brukt ved den enkelte eksamen skal være oppgitt på forhånd, og skal dessuten tydelig framgå av eksamensoppgavene. Bruk av hjelpemidler i strid med dette betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 34.

§ 31 skal lyde:

Kandidater som møter etter at eksamen har startet, kan med særskilt tillatelse fra hovedinspektør få gjennomføre eksamen. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er gått mer enn 30 minutter etter at eksamen startet eller dersom noen kandidater allerede har forlatt eksamenslokalet. Kandidater som møter opp til eksamen må kunne legitimere seg ved framvisning av gyldig studie- og semesterkort, og skal kvittere egenhendig ved tildeling av kandidatnummer. Ved innlevering av skriftlige eksamensbesvarelser skal normalt bare kandidatnummer være påført.

§ 32 skal lyde:

Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom, må kandidaten sende eller levere legeattest til høgskolen senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. En kandidat som blir syk under eksamen, må gi beskjed til hovedinspektør, straks oppsøke lege og levere legeattest senest to døgn etter den avbrutte eksamen. En kandidat som ikke kan framstille seg til en hjemmeeksamen på grunn av sykdom, eller som blir syk under hjemmeeksamen, må sende eller levere legeattest til høgskolen senest to døgn etter at innleveringsfristen er utløpt. Det samme gjelder ved prosjektoppgaver, praksisstudier samt andre skriftlige eller praktiske arbeider hvor det er fastsatt en bestemt frist for rapportens eller arbeidets avslutning/innlevering. Legeattesten skal i alle tilfelle angi tidsrommet for sykemeldingen. Dersom det ikke er mulig å framskaffe legeattest innen fristen, må kandidaten gi beskjed til høgskolen innen fristens utløp for avtale om ny og endelig frist. Bekreftet sykdomsforfall gir rett til utsatt eksamen etter § 26. Ved hjemmeeksamen eller tilsvarende prøve hvor fastsatt eksamenstid er mer enn to uker kan det alternativt gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Søknad om utsatt frist må være vedlagt legeattest og må leveres høgskolen umiddelbart etter sykemeldingsperioden og senest en dag før innleveringsfristen.

§ 33 skal lyde:

Dersom en kandidat av andre særlige grunner ikke kan møte til eller fullføre påbegynt eksamen, må kandidaten umiddelbart gi melding om dette til administrasjon eller hovedinspektør. Kandidaten skal innenfor de samme fristene som gjelder ved sykdom gi en skriftlig redegjørelse for og dokumentere hvilke særlige grunner som påberopes. Ved hjemmeeksamen kan det alternativt gis utsatt frist etter bestemmelsene i § 32, siste ledd. Studieutvalget avgjør om kandidaten får godkjent gyldig forfall etter denne paragraf eller skal anses å ha strøket til eksamen, jf. § 35, siste ledd.

§ 34 skal lyde:

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for student som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte prøven. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen/-prøve kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, f.eks. fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten. Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår av § 4-7 og § 4-8, tredje ledd i universitets- og høyskoleloven.

§ 35 skal lyde:

Følgende karaktersystemer brukes: graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk. bestått eller ikke bestått. Godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå. Det framgår av de enkelte studie-/fagplaner hvilke karaktersystemer som skal benyttes. Regler for beregning av endelig karakter for eksamen som består av flere deler skal framgå av studie- eller fagplan. Alle deler av eksamen må være bestått for at slik sammensatt eksamen skal være bestått. Kandidater som leverer blank besvarelse, eller som trekker seg under eksamen uten gyldig grunn, får registrert strykkarakter. Kandidater som ikke møter til eksamen eller som trekker seg etter fristens utløp uten gyldig grunn får registrert «Ikke møtt» som teller som ett eksamensforsøk. Det samme gjelder for kandidater som uten gyldig grunn ikke leverer rapporter, arbeider, hjemmeoppgaver e.l. innen fastsatte frister.

Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Unntatt fra dette er selvstendig arbeid av skriftlig art på høgre grads nivå, der sensurfristen er seks uker.

§ 37 skal lyde:

En av de interne sensorer er kommisjonsleder og hovedansvarlig for det praktiske i forbindelse med eksamen, så som føring av sensurskjema og utarbeiding av eventuell skriftlig uttalelse fra eksamenskommisjonen, jf. siste ledd. Det er videre kommisjonslederens ansvar at kommisjonen er informert om denne forskrift samt andre reglementer og bestemmelser, og at de nødvendige dokumenter er tilgjengelig under eksamen. Faglærer er normalt eksaminator ved muntlige eksamensprøver. De øvrige medlemmene av kommisjonen har også anledning til å stille spørsmål. Under skriftlige eksamener har faglærer plikt til å være til stede den første timen etter at oppgaven er utlevert. Utover dette skal faglærer være tilgjengelig under hele eksamensprøven eller til fastsatte veiledningstider. Kommisjonen står samlet ansvarlig overfor høgskolen for at vurderingen foregår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglementer, studieplan og øvrige retningslinjer. Kommisjonen står samlet bak karakterfastsettingen og er likeledes samlet ansvarlig ved en eventuell klageprosedyre, jf. § 39 og § 40. Ekstern sensor kan etter eget ønske eller etter oppfordring fra høgskolen legge fram en skriftlig evaluering av ulike sider ved eksamensprøven.

§ 39 skal lyde:

Studenten har rett til å få en begrunnelse for vurderingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eller utøvende/praktisk eksamen må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke etter at kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensorenes valg. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakter, skal de gi uttrykk for dette i en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan kun endre den opprinnelige karakterfastsettelse til gunst for studenten. En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas med nye sensorer, og karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Bedømmelse av muntlig eksamen, utøvende/praktisk eksamen, vurdering av praksis eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages unntatt ved formelle feil, jf. § 40. Ved klage på karakter eller på formelle feil etter at kandidaten har mottatt vitnemål, må vitnemålet leveres inn samtidig for at klagen skal kunne behandles. Nærmere regler om frister og framgangsmåte ved klagebehandlingen er gitt i universitets- og høyskolelovens § 5-3 og i forvaltningslovens kapittel VI.

§ 42 skal lyde:

Studenter som er tatt opp til kandidatstudier ved NMH, må ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen, herunder valgemner i angitt omfang, som til sammen utgjør minst 240 studiepoeng for å få tildelt bachelorgraden. I de 240 studiepoengene skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet. For å få tildelt en bachelorgrad i fritt sammensatte fag ved NMH, må kandidaten ha bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. I de 180 studiepoengene må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.

§ 43 skal lyde:

For å få tildelt mastergrad ved NMH, må kravene som stilles i forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet være oppfylt. I tillegg må kandidaten ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen. I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid av skriftlig og/eller kunstnerisk art som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. Det selvstendige arbeidet skal være av minimum 30, maksimum 60 studiepoengs omfang.

§ 44 oppheves.

§ 45 skal lyde:

Vitnemål utstedes ved fullført grad eller fullført utdanning. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket semester og år graden/utdanningen er fullført. Vitnemål utstedes bare én gang. For oppnådd bachelorgrad av 240 studiepoengs omfang angis graden som: Fullført studieprogram Gradbetegnelse Kandidatstudiet i utøving Bachelor i utøving Kandidatstudiet i komposisjon Bachelor i komposisjon Kandidatstudiet i kirkemusikk Bachelor i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Bachelor i musikkpedagogikk Det frie kandidatstudiet Bachelor i <faglig fordypning av minst 80 studiepoengs omfang>, jf. § 42 I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For kandidatstudiet i utøving skal også studieretning fremgå. For oppnådd fritt sammensatt bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang angis graden som Bachelor i fritt sammensatte fag. For oppnådd mastergrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradbetegnelse Diplomstudiet i utøving Master i utøving Diplomstudiet i komposisjon Master i komposisjon Mastergradsstudiet i dirigering Master i direksjon Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Master i anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i kirkemusikk Master i kirkemusikk Mastergradsstudiet i musikkterapi Master i musikkterapi Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Master i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i utøving Master i utøving I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For diplomstudiet i dirigering og mastergradsstudiet i utøving skal også studieretning fremgå. Vitnemål utstedes på norsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske utdanningssystemet. En egen karakterutskrift legges ved vitnemålet. Studenter kan utover dette få bekreftet utskrift av beståtte karakterer. Karakterutskriften skal inneholde gjeldende karakter i emnet, hvilket år og semester karakteren er oppnådd, tittel på emnet og emnets omfang i studiepoeng.

§ 46 skal lyde:

Direktøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved NMH ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for høgskolens klagenemnd dersom studenten fortsetter med sin forstyrrende opptreden. Direktøren kan gi studenten skriftlig advarsel om at forslag om utestenging fra studiet vil bli fremmet for høgskolens klagenemnd, hvis studenten ikke respekterer vedtak om bortvisning.

II

Endringene trer i kraft 1. august 2009.