Hopp til innhold
Forskriftsendring
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus

LTI/forskrift/2009-06-17-946·Kunngjort 3. juli 2009·Journalnr. 2009-0735

I kraft fra: 2009-08-01

Endrerforskrift/2008-06-18-765
Hjemmellov/2005-04-01-15 § 3-3lov/2005-04-01-15 § 3-4lov/2005-04-01-15 § 3-5lov/2005-04-01-15 § 3-8lov/2005-04-01-15 § 3-9lov/2005-04-01-15 § 3-10lov/2005-04-01-15 § 4-5lov/2005-04-01-15 § 4-7

Kapittel 1: Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder alle studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Styret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskrift for studier og eksamen som ikke inngår i høgskolens ordinære studier.

(2) Høgskolen i Akershus har skikkethetsvurdering for følgende utdanninger; yrkesfaglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, sykepleier, jordmor og vernepleier. Skikkethet er nærmere definert i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

(3) Høgskolen i Akershus har krav om politiattest i følgende utdanninger; yrkesfaglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, sykepleier og vernepleier.

§ 1-2 . Motstrid med nasjonal rammeplan og nasjonal kvalifikasjonsrammeverk

Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor forskriften.

§ 1-3 . Definisjoner

Student: Person som er tatt opp til studier eller emner ved Høgskolen i Akershus i samsvar med uhl. § 3-6 og § 3-7. Studierett: Rettigheter og plikter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium eller emne. Privatist: Person som følger åpen undervisning og/eller går opp til eksamen uten å være tatt opp til et studium eller emne etter bestemmelsene i uhl. § 3-10. Utdanningsplan: Individuell plan som utarbeides mellom høgskolen og den enkelte student for gjennomføring av et studium/studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, i samsvar med uhl. § 4-2.

Eksamenskandidat: Student eller privatist som er meldt opp til eksamen. Kandidat: En person som har fullført en grad ved Høgskolen i Akershus. Eksamen eller deleksamen: Eksamen som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. Ordinær eksamen: Den eksamen eller deleksamen som ordinært arrangeres i det aktuelle semesteret. Ny og utsatt eksamen: Ny eksamen er den eksamen eller deleksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke har bestått ordinær eksamen. Utsatt eksamen er den eksamen eller deleksamen som arrangeres for eksamenskandidater som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær. Prøve: En prøve utløser ikke studiepoeng. For prøven gis tilbakemeldingen «godkjent/ikke godkjent» eller «bestått/ikke bestått», se ev. Ot.prp.nr.85 (1993–1994) s. 75. Arbeidskrav: Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen og/eller gå ut i praksis. Resultatet inngår ikke i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet/karakterutskriften. For arbeidskrav gis tilbakemeldingen «godkjent/ikke godkjent». Mappekrav: En tekst eller arbeid som inngår i en mappeeksamen og som ikke karaktersettes underveis. Selvstendig arbeid på høyere grads nivå: Masteroppgave på minimum 30 studiepoengs omfang. Skal vise selvstendig faglig forståelse, refleksjon og modning. Tilsynssensor: Tilsynssensors rolle er å kvalitetssikre vurdering og vurderingsordninger. Tilsynssensors arbeidsoppgaver vil framgå av retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved Høgskolen i Akershus.

Fag: Samling av beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering som kan inngå i et studieprogram. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Antall studiepoeng skal være delelig på 5. Emnegruppe: Samling av emner fra ett eller flere fagområder som gjennom studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Studieprogram/studier: Betegnelse på et studieløp som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til studie- eller fagplan, og som fører fram til en avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning med et definert læringsutbytte. Et studieprogram/studier er i regelen sammensatt av flere emner. Nasjonal rammeplan: Plan som fastsetter nasjonale rammer for en utdanning. Nasjonal rammeplan fastsettes av departementet med hjemmel i uhl. § 3-2. Fagplan: Plan for en utdanning som reguleres av nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer detaljerte mål, innhold, læringsutbytte og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplan, og skal belyse hvordan dette konkretiseres. Studieplan: En studieplan beskriver mål, innhold, læringsutbytte og organisering av emner/studier/utdanninger som ikke reguleres av nasjonale rammeplaner. Emnebeskrivelse: Definere krav til forkunnskap. Beskriver faglig innhold, læringsutbytte og andre krav, samt hvordan læringsarbeidet og vurderingen organiseres i emnet. Alle emner skal ha emnebeskrivelse. Studiepoeng: Mål på arbeidsmengde i de enkelte emner i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på heltid.

Grad: Grad og tilhørende tittel tildeles en som har fullført utdanning av nærmere fastsatt omfang og sammensetning. Sluttdokumentasjon: Vitnemål og karakterutskrift som gir informasjon om den enkelte students fullførte utdanning, eksamensresultater og beskrivelse av forventet læringsutbytte. Diploma Supplement: Vitnemålstillegg på engelsk som gir informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høgskoler, og den enkelte students utdanning.

§ 1-4 . Beslutningsmyndighet

(1) Styret er høgskolens øverste organ. Rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter, jf. uhl. § 10-1 og § 10-4.

(2) I saker der beslutningsmyndighet er lagt til høgskolen, treffes avgjørelser av høgskolens rektor eller den hun eller han gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv i henhold til lov og forskrift, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

Kapittel 2: Grader

§ 2-1 . Høgskolen i Akershus kan tildele følgende grader; jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1574

Høgskolekandidat, normert studietid 2 år Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 2 år.

§ 2-2 . Tilleggsbetegnelser for grader

Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på gradsnivå, gis normalt betegnelsen «Høgskolekandidat/bachelor/master i (studiets navn)» Andre tilleggsbetegnelser for lavere grads studier fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.

§ 2-3 . Krav til graden høgskolekandidat

Graden høgskolekandidat skal benyttes for 2-årige utdanninger på 120 studiepoeng godkjent av styret.

§ 2-4 . Krav til bachelorgrad

For å oppnå bachelorgraden må studenten ha fullført og bestått eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng, hvorav minimum 60 studiepoeng må være avlagt ved Høgskolen i Akershus.

treårig integrert yrkesutdanning (180 studiepoeng), som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan og/eller forskrift, gir bachelorgrad. treårig integrert yrkesrettet utdanning (180 studiepoeng), som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Akershus, gir bachelorgrad. tre års normert utdanning (180 studiepoeng) med toårig høgskolekandidatutdanning/integrert yrkesrettet studieprogram (120 studiepoeng) kombinert med studieprogram innenfor samme eller annet fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang. tre års normert utdanning (180 studiepoeng) med integrert yrkesrettet utdanning eller fordypning i fag, emner eller emnegrupper som bygger på hverandre av minimum 90 studiepoengs omfang kombinert med fordypning i ytterligere ett fag, emner og emnegrupper av minimum 60 studiepoengs omfang. Frittstående emner som skal inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper eller studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping utover 10 studiepoeng må kompenseres. Vitnemål for bachelorgrad etter (2) og (3) utstedes etter søknad. Søkeren må selv dokumentere at kravene er oppfylt. For selvvalgte bachelorløp tildeles kun graden «bachelor» uten tilleggsbetegnelse eller spesifisert fordypning.

§ 2-5 . Krav til mastergrad

Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet.

§ 2-6 . Krav om ny utdanning

For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, dersom ikke høgskolen har fastsatt krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte utdanninger, jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.

Kapittel 3: Studier

§ 3-1 . Studieåret

(1) Høstsemesteret ved Høgskolen i Akershus varer i omlag 18 uker. Vårsemesteret varer i omlag 22 uker, totalt 40 uker, jf. uhl. § 3-8. All undervisning og ordinær eksamen/avsluttende vurderinger skal finne sted innenfor fastsatte undervisningsterminer. Rektor fastsetter undervisningsterminer for hvert studieår.

(2) Ny og utsatt eksamen kan i særskilte tilfeller arrangeres utenom de fastsatte undervisningsterminer for studieåret.

§ 3-2 . Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet hun/han er tatt opp til.

(2) Studenten må følge studieprogresjonen som er fastsatt for studieprogrammet. Ved forsinket studieprogresjon må studenten inngå en avtale med høgskolen om ny individuell utdanningsplan. Dekan kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra de fastsatte krav om progresjon iht. studie- og fagplan.

(3) Studenten må betale semester- og materialavgift, godta utdanningsplan og registrere seg som møtt hvert semester innen gjeldende frister.

(4) Studenten plikter å holde seg løpende orientert om informasjon som formidles via høgskolens elektroniske studentverktøy.

Dersom studenten unnlater å registrere seg, ikke bekrefter sin utdanningsplan, ikke kontakter høgskolen innen angitte frister som er gitt studenten i brevs form eller ikke betaler semester- og materialavgift innen gjeldende frister. Dersom studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen, prøve eller praksisperiode i henhold til studie- eller fagplan og til forskrift om studier og eksamen. Dersom studenten har forsinket studieprogresjon utover 2 studieår. Innvilget permisjon etter § 3-3 (1) regnes ikke med. Dersom studenten i et semester har unnlatt å delta på både undervisning/praksis/eksamen og å innlevere arbeidskrav i henhold til studie- og fagplan.

(6) Den som har mistet studieretten etter § 3-2 (5) b), kan ikke påbegynne samme studium på nytt ved Høgskolen i Akershus før etter tre år.

(7) Høgskolen kan utarbeide egne retningslinjer for hvilke rettigheter og plikter som gjelder for helt eller delvis eksternfinansierte studier.

§ 3-3 . Permisjon fra studieprogram

(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. uhl. § 4-5. Permisjon kan også gis ved sykdom og førstegangstjeneste. Permisjonen vil ikke inngå i tidsberegning for forsinkelse, jf. § 3-2 (5) c).

(2) For permisjon av øvrige grunner må studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i minst ett semester. Det gis permisjon for inntil ett år. Permisjonen vil inngå i tidsberegning for forsinkelse, jf. § 3-2 (5) c).

(3) Det kan normalt gis permisjon etter (1) for inntil ett år. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års forlenget permisjon. Studenter som ønsker forlenget permisjon, på grunn av omsorg for barn, får normalt innvilget forlenget permisjon. Permisjon gis bare for et år av gangen. Maksimal permisjon som kan innvilges er to år.

(4) En student kan søke om å få avlegge eksamen i permisjonstiden.

(5) En student som ikke kontakter høgskolen innen angitt frist før permisjonstidens utløp, mister automatisk studieretten til studieprogrammet studenten har hatt permisjon fra.

§ 3-4 . Tilrettelagt studiesituasjon

(1) En student kan på grunn av sykdom, funksjonshemming eller annen tilstand søke om tilrettelegging av studiesituasjonen, jf. uhl. § 4-3.

(2) Ved behov for tilrettelagt studiesituasjon jf. (1), må studenten søke høgskolen om tilrettelegging av studiesituasjonen snarest mulig etter at studenten har takket ja til opptaket. Det forutsettes at tilrettelegging er praktisk mulig for høgskolen. Relevant dokumentasjon kreves. Se § 4-18 Særordninger.

§ 3-5 . Utdanningsplan

(1) Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Alle studenter som tas opp til studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan.

(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

(3) Studenten skal godta utdanningsplanen hvert semester innen gitte frister.

(4) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten.

§ 3-6 . Deltakelse i evaluering av utdanningsvirksomheten

(1) Studentene har rett til å delta i evaluering av utdanningsvirksomheten.

(2) En student med studierett til ett studieprogram eller emne har rett til å delta i den evaluering av studieprogrammet og/eller emnet som høgskolen fastsetter.

(3) Resultat fra og oppfølging av evalueringene skal gjøres kjent for studentene.

§ 3-7 . Overflytting fra annen utdanningsinstitusjon

Søknad om overflytting behandles normalt kun dersom den er mottatt innen angitt frist.

§ 3-8 . Opplysningsplikt

Studenter plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at utdanningsinstitusjonen skal kunne behandle studentsaker. Manglende opplysninger og dokumentasjon kan medføre avslag.

§ 3-9 . Likebehandlingsprinsippet

Høgskolen skal fremme likebehandling, slik at alle studenter vurderes på objektivt grunnlag ut fra fastsatte kriterier i lov, forskrift, utfyllende bestemmelser og retningslinjer.

Kapittel 4: Eksamen

§ 4-1 . Vilkår for å gå opp til eksamen

(1) For å få gå opp til eksamen, må studenten ha gjennomgått og fått godkjent de arbeidskrav som kreves i henhold til emnebeskrivelsen. I særlige tilfeller kan dekanen gi dispensasjon fra de fastsatte krav. Sensur holdes da tilbake til arbeidskravene er utført innen en angitt frist. Er ikke arbeidskravene utført innen angitt frist, anses eksamen som trukket og teller som ett forsøk til eksamen. Ny besvarelse må leveres ved neste ordinære eksamen.

(2) Studenter som ikke har betalt semesteravgiften for det gjeldende semester, får ikke gå opp til eksamen.

§ 4-2 . Oppmelding

(1) En student er normalt automatisk oppmeldt til ordinær eksamen når de følger normal studieprogresjon.

(2) En student som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen fire uker før eksamen og selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.

(3) Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 4-3 . Eksamens-/vurderingsformer

(1) I hvert emne skal studentenes kunnskaper og/eller ferdigheter prøves, slik det framgår av emnebeskrivelsen/studie- eller fagplan.

(2) Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig eksamen med tilsyn kan ikke inngå i mappe. Det fastsettes en felles karakter for mappekravene som inngår i mappen. Hvis ikke alle mappekravene skal inngå i grunnlaget for fastsetting av karakter, skal det framgå av emnebeskrivelsen hvordan utvelgelsen av tellende mappekrav skal skje.

(3) Privatister skal ha samme vurderingsform som ordinære studenter.

§ 4-4 . Målform og språk ved skriftlig eksamen

(1) Dekan eller den hun/han gir fullmakt til skal sørge for at eksamensoppgaver som gis på norsk, foreligger i begge målformer. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Studentene velger målform til eksamen ved semesterregistrering.

(2) Dersom undervisning og/eller en vesentlig del av emnets pensum er på et annet språk enn norsk, kan dekan bestemme at oppgaveteksten også skal kunne gis i det språket.

(3) Søknad om å få gitt oppgaveteksten og/eller levere eksamensbesvarelsen på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket, avgjøres av høgskolen etter uttalelse fra avdelingen. Unntak fra dette er besvarelser på svensk eller dansk. I tillegg kan det være emner der det stilles krav om at eksamen skal besvares på et bestemt språk. Dette vil da framgå av emnebeskrivelsen.

§ 4-5 . Eksamensplan

(1) Høgskolen utarbeider en eksamensplan for hvert semester som skal gjøres kjent for studentene ved semesterstart. Eksamensplanen legges opp etter de fag og emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til.

(2) Høgskolen er ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamensdatoer for studenter som velger et annet studieløp enn det ordinære eller følger emner på flere studieprogram.

(3) Eksamensplanen kunngjøres via høgskolens elektroniske studentverktøy, og inneholder de fag/emner som avsluttes i semesteret.

§ 4-6 . Eksamenssted/-tid

(1) Eksamen avholdes normalt i høgskolens lokaler, herunder høgskolens elektroniske studentverktøy, dersom ikke annen er oppgitt.

(2) For muntlige eksamener, framføringer og praktiske prøver fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av dekan eller den hun/han gir fullmakt til. Høgskolen sørger for tilfredsstillende kunngjøring.

(3) For eksamener med tilsyn og innlevering av skriftlige arbeider fastsettes eksamenssted, eksamensdato og tidspunkt av høgskolen.

(4) Fastlagte eksamensdatoer flyttes normalt ikke.

(5) Eksamen med tilsyn skal bare avvikles i høgskolens faste eksamenslokaler. Dersom særskilte forhold tilsier det, kan høgskolen gi dispensasjon fra denne regel.

§ 4-7 . Bruk av klausul

Master- og bacheloroppgavene er offentlig tilgjengelige. Dersom særlige forhold tilsier det, må studentene etter anbefaling av veileder søke om at oppgaven klausulbelegges. Søknaden sendes høgskolen. I de tilfeller det er aktuelt med klausulering, må det gis skriftlig melding om dette ved innlevering av oppgaven. Slik klausulering omfatter likevel ikke ordinær sensur.

§ 4-8 . Fritak for eksamen, prøve eller arbeidskrav

(1) En student skal etter søknad få fritak for eksamen eller prøve når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/prøve ved samme eller tilsvarende institusjon. Det kan gis fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak avgjøres av høgskolen på grunnlag av uttalelse fra avdelingen, jf. uhl. § 3-5.

(2) En student kan etter søknad få fritak for arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende har fått godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller tilsvarende institusjon. Søknad om fritak behandles av dekan eller den han/hun bemyndiger.

(3) Vurderinger av realkompetanse som grunnlag for fritak gjelder for de studenter som har påbegynt et etablert studieprogram med godkjent studie-/fagplan ved høgskolen.

(4) Søknad om fritak for eksamen eller prøve må være framsatt på eget søknadsskjema innen 3 uker etter at studiet er påbegynt. Omfang av fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritaket er gitt.

§ 4-9 . Reduksjon i studiepoeng

Dersom en student avlegger eksamen i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Faglig overlapping skal om mulig være opplyst i studie- eller fagplan.

§ 4-10 . Antall forsøk til eksamen og ved utførelse av arbeidskrav

En student har rett til å framstille seg til eksamen eller utføre arbeidskrav i samme fag/emne tre ganger. Unntak fra dette gjelder ved masteroppgaver, jf. § 4-17 (1) og når et emne opphører, jf. § 4-14 (7). I særlige tilfeller kan studenten etter søknad, på grunnlag av uttalelse fra avdelingen v/dekan, få framstille seg til eksamen i samme fag/emne en fjerde og siste gang.

§ 4-11 . Antall forsøk til veiledet praksis

Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet avbrytes, jf. § 3-2 om tap av studierett.

§ 4-12 . Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, og innenfor den eksamensperioden som høgskolen fastsetter.

(2) Studenter som ønsker å forbedre en karakter, kan normalt bare melde seg opp ved ordinær eksamen.

(3) Rektor kan i særlige tilfeller, før emnestart, avgjøre om eksamensformen skal være en annen enn den som står beskrevet i emnebeskrivelsen. Studenten(e) skal i så fall varsles og gi sitt samtykke.

§ 4-13 . Muntlig eksamen – unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen

Etter ønske fra den enkelte eksamenskandidat, og hvis tungtveiende hensyn taler for det, kan høgskolen i enkelte tilfelle gjøre unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen, jf. uhl. § 3-9 (3).

§ 4-14 . Ny eksamen og utsatt eksamen

(1) Student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom, eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Høgskolen avgjør om fravær kan godkjennes som gyldig.

(2) Rett til å melde seg opp til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet/deltidsstudier i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.

(3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen, jf. (1).

(4) Ny eksamen og utsatt eksamen arrangeres normalt samtidig. Ny eksamen og utsatt eksamen arrangeres senest i løpet av det påfølgende semester. Unntak gjelder for eksamen som pga. sin egenart legges til neste ordinære eksamen. Dekanen avgjør om eksamensformen skal være en annen enn ved ordinær eksamen.

(5) Studenter som tidligere har bestått eksamen i emnet og eksamenskandidater som ikke hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, får normalt ikke adgang til å gå opp til ny eller utsatt eksamen, jf. (3).

(6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har normalt ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.

(7) Ved endring av studie- og fagplan har studenten rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For emner som opphører gjelder følgende: Eksamenskandidater som fortsatt gjenstår etter at siste ordinære og ny/utsatt eksamen er avholdt, kan etter søknad til høgskolen få anledning til å gå opp til eksamen etter gammel ordning innen ett år etter siste nye og utsatte eksamen.

§ 4-15 . Fravær fra eksamen, avmelding, trekk og levering av blank besvarelse

(1) En student kan melde seg av en eksamen slik at det ikke blir registrert som et forsøk. Det må i så fall skje via høgskolens elektroniske studentverktøy minst to uker før eksamensdato.

(2) Studenter som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres med «ikke levert»/«ikke møtt». Dette teller som ett eksamensforsøk. Levering av blank besvarelse gir en ikke bestått karakter.

(3) Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen eller levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må det foreligge legeerklæring/sykmelding som omfatter hele eller deler av eksamensperioden for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke regnet som et eksamensforsøk. Legeerklæring/sykmelding må leveres eller poststemples senest en uke etter eksamensdagen.

(4) En student som blir syk under eksamen med tilsyn, kan velge å trekke seg. Velger studenten å trekke seg, signeres skjema for trekk og studenten har da brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring/sykmelding, jf. (2).

(5) Studenter som blir syke under gjennomføring av individuell eksamen uten tilsyn kan søke om utsettelse på innlevering av eksamen. Søknaden må være høgskolen i hende innen innleveringsfristen. Det kan innvilges inntil 48 timers utsettelse forutsatt at legeerklæring/sykmelding som dokumenterer sykdom på hele eller deler av eksamensperioden blir levert sammen med søknad om utsettelse. Er sykdommen av en slik art at studenten ikke kan gjennomføre eksamen gjelder § 4-15 (3).

§ 4-16 . Masteroppgaven

(1) Eksamen i samtlige emner i den obligatoriske/valgte fagkrets skal være bestått før studenten kan levere sin masteroppgave til sensur.

(2) Normert tidsramme for en masteroppgave på 60 studiepoeng er 2 semester. For deltidsstudiet vil dette gå over 4 semestre. Normert tidsramme for en masteroppgave på 30 studiepoeng er 1 semester. For deltidsstudiet vil dette gå over 2 semestre. Forsinket studieprogresjon utover dette kan normalt godtas med inntil 2 studieår på heltid og deltid.

(3) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgaven leveres til sensur. Obligatorisk veiledning framgår av studieplanen for det enkelte masterstudium.

(4) Masteroppgaven bedømmes av minimum to sensorer, hvorav en må være ekstern. Hovedveileder eller biveileder kan ikke være sensor.

§ 4-17 . Ny/omarbeidet masteroppgave

(1) En student kan levere ny eller omarbeidet masteroppgave en gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått.

(2) Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert en masteroppgave med bestått resultat.

(3) Studenter som skal skrive ny/omarbeidet masteroppgave, har rett til veiledning av et omfang tilsvarende 50 % av det antall veiledningstimer som gis første gang masteroppgaven skrives, jf. § 4-16.

§ 4-18 . Særordninger

(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen eller prøve, må søke om dette på eget søknadsskjema senest fire uker før eksamen eller prøven. Oppstår behovet etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan høgskolen fravike denne fristen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en vurdering av studentens nedsatte yteevne i den aktuelle eksamenssituasjonen og en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning.

(2) Det kan innvilges 1 time utvidet tid ved skriftlig eksamen eller prøve med tilsyn på 3 timer eller mer, og 30 minutter ved skriftlig eksamen eller prøve med tilsyn på under 3 timer. Ved skriftlig eksamen uten tilsyn kan det gis inntil 48 timers utvidelse av tiden inklusive eventuell lørdag, søndag og helligdag. Andre eksamensformer behandles særskilt.

(3) Etter søknad kan dekanen gi tillatelse til at alternativ eksamens- eller prøveform kan benyttes for studenter som på grunn av kroniske lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen eller prøve med ordinær eksamens- eller prøveform.

(4) Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi, og som kan legge fram attest på dette, får tilrettelagt eksamen eller prøve med både utvidet tid (jf. (2)) og PC med retteprogram på skriftlig eksamen eller prøve med tilsyn.

(5) Fremmedspråklige studenter (studenter som har et annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk språk) kan etter søknad få 1 time utvidet tid ved skriftlige eksamener eller prøve med tilsyn. Studentene kan søke om å bruke ordbok.

§ 4-19 . Hjelpemidler

(1) Hjelpemidler under eksamen kan være skrevne eller trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr eller eventuelle andre spesifiserte hjelpemidler. Det skal være oppgitt på forhånd og tydelig framgå av emnebeskrivelsen og eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen.

(2) I enkelte fag gjelder spesielle regler for lovlig kalkulatortype. Dette skal være oppgitt på forhånd i emnebeskrivelsen og i eksamensoppgaven.

§ 4-20 . Fusk, forsøk på fusk

(1) Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført på eksamensoppgaven blir ansett som fusk.

(2) Besittelse av ikke tillatte hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk.

(3) Ved skriftlig eksamen uten tilsyn og andre arbeider, inkludert arbeidskrav, blir kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten kildehenvisning vurdert som fusk. Det kan også regnes som fusk eller forsøk på fusk dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller den åpenbart er utarbeidet av andre.

(4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om hun/han vil fullføre eller avbryte eksamen. Besvarelsen leveres inn og sensureres på vanlig måte, men sensur holdes tilbake til det er fattet endelig vedtak.

(5) Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, prøve eller gjennomførte kurs, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner i inntil ett år, jf. uhl. § 4-8 tredje ledd.

(6) Fusk eller forsøk på fusk som fører til vedtak om annullering av eksamen, prøve eller gjennomførte kurs, teller som ett forsøk til den aktuelle eksamen, prøve eller gjennomførte kurs. Dette gjelder også utestegning, jf. uhl. § 4-7 og § 4-8.

(7) Fra sak om bortvisning eller utestenging er reist har studenten rett til å møte i klagenemnda og å la seg bistå av advokat eller annen talsperson. Utgiftene til advokat dekkes av institusjonen, jf. uhl. § 4-8 (5).

Kapittel 5: Sensur, sensorordninger, klage, vitnemål

§ 5-1 . Sensur

(1) Høgskolen skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.

(2) Anonymitetsprinsippet skal gjelde for sensur av alle eksamener/vurderinger med tilsyn og ellers der det er praktisk gjennomførbart.

§ 5-2 . Sensorer, tilsynssensorer

(1) Eksterne tilsynssensorer skal gjennomføre evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høyere grads studium, jf. uhl. § 3-9 (2) ved ny sensurering på grunn av klage over formell feil ved eksamen/vurdering, jf. uhl. § 5-2 ved klage over karakterfastsetting, jf. uhl. § 5-3.

(3) Ved alle øvrige eksamener skal det benyttes minst en intern sensor. For hvert fagområde skal det benyttes tilsynssensor som foretar ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være minst to sensorer.

§ 5-3 . Tidspunkt for sensur

(1) Sensur for eksamen/vurdering skal foreligge innen tre uker, hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. uhl. § 3-9 (7). Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. § 11a. Høgskolestyret fatter vedtak om unntak fra tidspunktet sensuren skal falle for enkeltemner, når det ikke er mulig å skaffe det antallet kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren. Når særlige grunner inntreffer, skal ny sensurdato offentliggjøres.

(2) Ved muntlig eksamen kan sensur holdes tilbake inntil alle medlemmer av en gruppe har gjennomført eksamenen.

(3) Sensuren for masteroppgaver med fastsatt innleveringsdato, der både skriftlig og muntlig eksamen er avsluttende vurdering, skal foreligge innen 6 uker etter innlevering. Muntlig eksamen skal normalt avholdes innen 2 uker etter at resultatet på den skriftlige oppgaven er offentliggjort.

(4) Sensur må foreligge og være registrert senest 31. august for vårsemesteret og 31. januar for høstsemesteret for at resultatet skal være tellende for vår- og høstsemesteret. Unntatt fra dette er ny og utsatt eksamen/vurdering.

§ 5-4 . Vurderingsuttrykk og vurderingsformer

(1) Bestemmelser om vurderingsform og vurderingsuttrykk skal framgå av emnebeskrivelsen.

(2) Vurderingsuttrykket ved eksamen og prøve skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

(3) Dekan kan bestemme at karakteren «bestått»/«ikke bestått» kan nyttes ved vurdering av eksamener som teller med inntil 30 studiepoeng. For gradsstudier og videreutdanninger på over 60 studiepoeng begrenses omfanget av slike eksamener for den enkelte student til maksimalt 1/4 av teoridelen av studiet. Unntak er studieretninger som omfattes av Rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning. Praksisstudier/praksisperioder skal vurderes til «bestått»/«ikke bestått».

(4) Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, kreves det at alle deleksamenene er vurdert til bestått karakter før det gis endelig karakter. Alle deleksamener som skal inngå i beregningen av en samlet karakter for et emne, skal være basert på gjennomgående lik karakterskala. Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvordan vekting av deleksamener og beregning av samlekarakter skjer.

(5) Dersom en eksamenskandidat har framstilt seg til samme eksamen mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende.

§ 5-5 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

(1) En eksamenskandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner i henhold til uhl. § 5-3. Skriftlig klage sendes til høgskolen.

(2) Bedømmelse av muntlig prestasjon, praktiske ferdigheter eller annet som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

(3) Klage over karakterfastsetting skal være framsatt innen tre uker etter at sensuren ble kunngjort, jf. uhl. § 5-3. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra eksamenskandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) En klage må eventuelt trekkes tilbake innen én uke etter at den er mottatt av høgskolen.

(5) Ved klage på karakterfastsettelse skal eksamenskandidatens besvarelse forelegges to nye sensorer hvorav en ekstern. Sensorene skal foreta helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller eksamenskandidatens begrunnelse for klagen. Sensorene skal alltid ha sensorveiledningen der denne foreligger. Karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.

(6) For ny sensur etter klage på mappevurdering skal alle deler av mappen forelegges ny sensur.

(7) Det kan fremmes både individuell og gruppevis klage på karakterfastsettingen ved gruppeeksamen. Ved individuell klage skal alle studenter i den aktuelle gruppe orienteres om at klage er framsatt. Eventuell endring etter ny sensur får bare virkning for studenter som har underskrevet klagen. Endring kan gjøres til gunst eller ugunst for klageren.

(8) Det kan ikke framsettes klage på veiledning som kun er en tilbakemelding på arbeidet underveis i læringsprosessen fra lærer/veileder.

(9) Klagers anonymitet skal sikres gjennom hele prosessen, med unntak av der dette ikke er praktisk mulig.

§ 5-6 . Klage over formelle feil

(1) Klage over formelle feil ved eksamener eller prøver skal behandles av klagenemnda ved Høgskolen i Akershus på vegne av styret; jf. uhl. § 5-2. Begrunnet klage sendes til høgskolen.

(2) Klage over formell feil skal være framsatt senest innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen.

(3) Hvis det er begått formell feil som kan ha hatt betydning for eksamenskandidatens prestasjon eller bedømmelse av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Avgjørelsen er da endelig. Det må fattes vedtak om at ny eksamen eller prøve med nye sensorer skal arrangeres.

(4) Hvis den formelle feilen har hatt betydning for flere enn den aktuelle klager, kan klagenemnda bestemme at hele eksamen annulleres. Det må i så fall fattes vedtak om at ny eksamen eller prøve skal arrangeres.

(5) Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages etter § 5-5.

§ 5-7 . Saker i klagenemnda

Klagenemnda behandler klager på enkeltvedtak, jf. uhl. § 5-1.

§ 5-8 . Sluttdokumentasjon

(1) Vitnemål utstedes ved fullført grad eller yrkesutdanning, jf. uhl. § 3-11. Eventuelt overskytende studiepoeng dokumenteres med karakterutskrift.

(2) Det utstedes karakterutskrift for fullførte studier som ikke kommer inn under (1).

(3) For de kandidatene som følger faste studieprogrammer som gir rett til vitnemål/karakterutskrift, utstedes dette automatisk etter fullført utdanning. Studenter som har annen studieprogresjon enn normert studieløp, må selv henvende seg til høgskolen om å få utstedt sluttdokumentasjon.

(4) Ved klage på karakter og/eller formell feil ved eksamen etter utstedt sluttdokumentasjon, må sluttdokumentasjonen returneres høgskolen før klagen blir behandlet.

(5) Dersom en kandidat går opp til ny eksamen og forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet/karakterutskriftet, kan kandidaten få utstedt ny sluttdokumentasjon. Tidligere utstedt sluttdokumentasjon må da leveres tilbake til høgskolen.

kandidatens fulle navn og personnummer hvilken utdanning/grad som er gjennomført, omfang av denne og med et definert læringsutbytte hvilken faglig tilleggsbetegnelse til graden som eventuelt er oppnådd tidspunkt for fullført utdanning betegnelse, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet hvilke fag/emner/kurs kandidatens eventuelt har fått fritak/godkjenning for med angivelse av studiepoeng og hvilken utdanning som er grunnlag for fritak/godkjenning tittel på større skriftlige oppgaver gjeldende karaktersystem.

(7) Det utstedes bare ett vitnemål pr. kandidat.

(8) Dersom en kandidat senere består nye eksamener ved Høgskolen i Akershus som kan inngå i tildelt grad, utstedes ikke nytt vitnemål. Nye eksamener synliggjøres med karakterutskrift.

(9) Vitnemål utstedes normalt på norsk. Studieprogram med undervisningsspråk på engelsk får utstedt vitnemål på engelsk.

(10) Til vitnemål skal det følge med et Diploma Supplement som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av norsk høyere utdanningssystem på engelsk. Diploma Supplement utstedes uten omkostninger for kandidaten og er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet.

(11) Ved tap av sluttdokumentasjon kan duplikat utstedes etter søknad med dokumentasjon. Styret fastsetter størrelsen på avgift for utstedelse av duplikat.

(12) Vitnemål sendt ut til kandidaten ved en saksbehandlingsfeil er ugyldig og skal returneres Høgskolen i Akershus, jf. fvl. § 41.

Kapittel 6: Privatist

§ 6-1 . Privatistgebyr

Privatister må betale et privatistgebyr pr. eksamen. Styret fastsetter størrelsen på gebyret.

§ 6-2 . Rett til å gå opp til eksamen

Privatister må oppfylle kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, jf. uhl. § 3-10.

Kapittel 7: Studier, studie- og fagplaner

§ 7-1 . Etablering og nedlegging av studier

(1) Studier med omfang på mer enn 60 studiepoeng etableres og nedlegges av styret selv.

(2) Studier med omfang til og med 60 studiepoeng, med unntak av oppdrag, etableres og nedlegges av rektor.

§ 7-2 . Godkjenning av studie- og fagplaner

(1) For alle studier som tilbys ved Høgskolen i Akershus fastsettes det studie- eller fagplaner som godskrives studenten i form av studiepoeng. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier.

(2) For alle studier til og med 180 studiepoeng godkjennes studie-/fagplan av rektor etter innstilling fra Studiekvalitetsutvalget. Unntak er masterplaner.

§ 7-3 . Endring i studie- og fagplaner

Endringer i en fastsatt studie- og fagplan kan først gjelde for nytt studieår.

Kapittel 8: Utfyllende bestemmelser

§ 8-1 . Utfyllende bestemmelser

Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser til forskriften eller til enkelte paragrafer i forskriften.

Kapittel 9: Sluttbestemmelser

§ 9-1 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2009.

forskrift 18. juni 2008 nr. 765 om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus.

§ 9-2 . Overgangsbestemmelse

Forskriftens bestemmelser gjelder så langt den ikke kommer i strid med etablerte studie- og fagplaner per 1. august 2009.