Forskrift om studier, opptak og eksamen ved Høgskolen i Ålesund
I kraft fra: 2009-08-01
Kapittel 1. Allmenne regler
§ 1 . Virkeområde
Forskriften gjelder forkurs for ingeniørutdanning, grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Ålesund.
For studier som er regulert av nasjonale rammeplaner og internasjonale konvensjoner, har rammeplan eller konvensjon forrang for denne forskriften i tilfeller der det ikke er samsvar mellom bestemmelsene. Det forutsettes at disse ikke strider mot bestemmelser eksplisitt presisert i UH-loven.
§ 2 . Definisjoner
Internasjonalt vitnemålstillegg som er laget for å gi en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd. Diploma Supplement erstatter ikke kandidatens vitnemål, men supplerer dette, og utstedes gratis for kandidaten.
Deleksamen er prøving der karakteren inngår i beregningen av endelig karakter for et fag. Deleksamen innenfor samme fag, kan ha forskjellig form og foregå til forskjellig tid. Ordinær eksamen er den første eksamen som arrangeres hver gang et fag eller deler av et fag avsluttes. Ny eksamen arrangeres for en student som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Utsatt eksamen arrangeres for en student som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn.
Minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, et studium eller en grad.
Beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse.
Beskrivelse av læringsutbytte, tema, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer av et fag som inngår på vitnemål eller karakterutskrift, basert på høgskolens veiledning for utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser.
Konkretisering av det faglige innholdet, inkludert læringsutbytte, i studier basert på nasjonale rammeplaner og høgskolens veiledning for utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser.
Fritak fra eksamen på bakgrunn av eksamen avlagt ved samme eller annen utdanningsinstitusjon, jf. UH-loven § 3-5.
Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittel dokumenteres i vitnemålet.
Studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.
Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet studium eller fag.
For å kunne ta eksamen i et emne, kan det være krav om at bestemte eksamener, forkurs eller oppgaver skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene skal fremgå av studieplan/fagplan. Bare de studenter som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet.
Nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet.
Person som er tatt opp til et studium eller et fag ved Høgskolen i Ålesund i samsvar med UH-loven § 3-6 og § 3-7.
Konkretisering av det faglige innholdet, inkludert læringsutbytte, i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, basert på høgskolens veiledning for utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser.
Omfanget av et fag i høgskolens studieplaner/fagplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for en student på heltid. ECTS (European Credit Transfer System) Users Guide har definert arbeidsbelastningen for ett studiepoeng til å være 25-30 timers arbeidsinnsats for en student.
Rettigheter og plikter som følger av å være tatt opp som student ved et studium og å inneha studentstatus.
Selvstendig enhet godkjent av høgskolestyret eller departementet, som en student kan få opptak til og studierett på. Et studium har et definert innhold, inkludert læringsutbytte, og fører frem til avsluttende eksamen eller grad.
Fag som ikke er oppført som obligatoriske eller valgfrie fag på studentens studium.
Med UH-loven menes lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
Avtale om plan for gjennomføring av studium inngått mellom høgskolen og den enkelte student, som viser hvilket studium den enkelte student har til hensikt å gjennomføre, og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre dette studiet. Utdanningsplanen bygger på studiets standard studieplan. Standard studieplan viser fagsammensetning og hvor omfattende et studium er. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon kan be om en individuell utdanningsplan, jf. § 16. Alle andre studenter følger standard studieplan.
Benyttes som begrep på det dokumentet som dokumenterer fullført gradsutdanning.
Utdanning som normalt bygger på en grunnutdanning eller yrkeserfaring. En videreutdanning har godkjente studieplaner/fagplaner, avsluttes med formell evaluering og gir uttelling i studiepoeng.
Kapittel 2. Grader
§ 3 . Krav til Høgskolekandidat
Graden høgskolekandidat skal bygge på en godkjent studieplan/fagplan i henhold til gjeldende retningslinjer og veiledninger ved Høgskolen i Ålesund og eventuelle nasjonale rammeplaner.
Høgskolen i Ålesund tildeler graden høgskolekandidat på grunnlag av fullført toårig integrert utdanning på 120 studiepoeng, hjemlet i vedtak i styret for Høgskolen i Ålesund.
§ 4 . Krav til Bachelorgrad
Bachelorgrad skal bygge på en godkjent studieplan/fagplan i henhold til gjeldende retningslinjer og veiledninger ved Høgskolen i Ålesund og eventuelle nasjonale rammeplaner.
Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, eller studium av minimum 180 studiepoengs omfang.
Fullført 3-årig integrert yrkesutdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesutdanning eller annet studium av 120 studiepoengs omfang, kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. Tre års normert studium/180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng, kombinert med fordypning i ytterligere ett fagområde på minimum 30 studiepoengs omfang. For § 4 a) og § 4 b) stilles det krav om at grader uten nasjonal rammeplan eller forskrift, må omfatte ett fag/studium eller et fordypningsemne på minimum 80 studiepoeng.
Det stilles krav om at minimum 60 studiepoeng skal være avlagt ved Høgskolen i Ålesund.
Reduksjon i studiepoeng
Overlapping i faginnhold mellom fag som inngår i grunnlaget for bachelorgraden må kompenseres.
§ 5 . Krav til Mastergrad
Mastergrad skal bygge på en godkjent studieplan/fagplan i henhold til forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og gjeldende retningslinjer og veiledninger ved Høgskolen i Ålesund.
Høgskolen i Ålesund tildeler mastergraden i henhold til UH-loven § 3-2.
Mastergrader ved Høgskolen i Ålesund reguleres av forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad, fastsatt av departementet.
Kapittel 3. Studier og studieplaner/fagplaner
§ 6 . Godkjenning av studier og studieplaner/fagplaner
Styret for Høgskolen i Ålesund fastsetter hvilke studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund, jf. UH-loven § 3-3 (1).
Styret for Høgskolen i Ålesund fastsetter hvilken faglig enhet som har ansvaret for de enkelte studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund.
Styret for Høgskolen i Ålesund vedtar studieplaner/fagplaner for alle studier som tilbys ved Høgskolen i Ålesund i henhold til retningslinjer, jf. UH-loven § 3-3 (3).
§ 7 . Utforming av studieplaner/fagplaner
Styret for Høgskolen i Ålesund kan fastsette veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser.
§ 8 . Publisering av studieplaner/fagplaner
Alle studieplaner/fagplaner blir publisert på høgskolens nettsider etter godkjenning.
Kapittel 4. Opptak og rangering til grunn- og videreutdanninger
§ 9 . Opptak og rangering til grunnutdanningene
For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form, jf. UH-loven § 3-6 og § 3-7, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, samt egne rangeringsregler for lokale opptak, som er i tråd med forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
Styret for Høgskolen i Ålesund fastsetter antall studieplasser, jf. UH-loven § 9-2.
§ 10 . Opptak og rangering til videreutdanninger
Opptak til videreutdanninger behandles lokalt og skjer normalt tilsvarende opptak til grunnutdanninger.
Rangeringsreglene og regler for tilleggspoeng fremgår i studieplanen/fagplanen for hvert enkelt studium. Reglene er iht. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
Styret for Høgskolen i Ålesund fastsetter antall studieplasser, jf. UH-loven § 9-2.
§ 11 . Opptak og rangering til mastergradutdanning
For opptak til mastergradutdanning gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrift om krav til mastergrad.
Rangeringsreglene og regler for tilleggspoeng fremgår i studieplanen/fagplanen for hvert enkelt studium. Reglene er iht. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
Styret for Høgskolen i Ålesund fastsetter antall studieplasser, jf. UH-loven § 9-2.
§ 12 . Opptak på bakgrunn av realkompetanse
Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifiserte for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 3-1. Realkompetanse er kunnskaper søkeren har fått gjennom utdanning, yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller på annen måte.
Styret for Høgskolen i Ålesund kan fastsette egne realkompetanseregler.
En realkompetansesøker får en individuell vurdering av samlede kvalifikasjoner, og blir rangert i forhold til søkere som kan poengberegnes.
En søker som får opptak på bakgrunn av realkompetanse, kan ikke bytte studium eller lærested, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 3-1 (1). En søker som er tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse, vil ha generell studiekompetanse etter fullført studium av minimum ett års lengde (60 studiepoeng), under forutsetning av at de også oppfyller kravet om norsk, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 2-3.
Klage på vedtak skal først behandles av Høgskolen i Ålesund, som vurderer søknaden på nytt. Dersom klageren ikke får medhold, skal klagen behandles i høgskolens klageinstans.
§ 13 . Opptak på enkeltfag
En søker som ikke er tatt opp på et studium ved Høgskolen i Ålesund, kan søke om opptak på enkeltfag innen oppsatte frister, forutsatt at opptakskravene for faget er oppfylt.
§ 14 . Klage på opptaket
Klage på nasjonale opptak behandles av en nasjonal klagenemd, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
Klage på lokale opptak behandles av Høgskolen i Ålesund, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 8-1 (2).
Kapittel 5. Studieløp
§ 15 . Studierett
Studieretten gjelder det studiet eller det faget studenten er tatt opp til.
Et studium kan ha både lukkede og åpne fag. En student kan gis rett til å følge undervisningen og ta eksamen i fag som ikke er en del av studiet. Lukkede fag kan bare tas av en student som har studierett på studiet.
En student kan gis anledning til å fullføre en grad, selv om de i utgangspunktet er tatt opp ved et kortere studium. En student må da søke om opptak på 2. eller 3. studieår innen fastsatte frister.
rett til å få fastsatt utdanningsplan, jf. UH-loven § 4-2. rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen/fagplanen på det enkelte studiet og i samsvar med utdanningsplanen. rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen/fagplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av høgskolen, herunder lesesal, datamaskiner, bibliotek med mer. rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med fagbeskrivelsen.
unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist. unnlater å registrere seg møtt innen fastsatt frist. unnlater fysisk å møte til obligatorisk fremmøte ved studiestart. ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet i henhold til studieplanen/fagplanen. ikke avlegger eksamen eller praksis i ett semester, når studenten ikke har innvilget permisjon på forhånd eller dette er avtalt i individuell utdanningsplan. har brukt opp sine eksamensforsøk eller praksisperiode i henhold til denne forskriften. er utestengt i henhold til UH-loven § 4-8, § 4-9, § 4-10.
Retten til å fortsette på et studium kan reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav blir fastsatt av høgskolen og skal gå frem av studieplanen/fagplanen.
En student kan være registrert ved et studium avgrenset oppover til 2 år utover den studietiden som er normert for studiet. Etter denne tid mister studenten de rettigheter som følger med opptaket. Studieretten kan også gå tapt på grunn av forhold omtalt under § 15.5. For en student med avvikende studieprogresjon i henhold til individuell utdanningsplan, gjelder denne retten 2 år utover tiden som er avtalt i den individuelle utdanningsplanen.
Studieretten til et studium faller vekk ved fullføring av studiet eller oppnåelse av graden som studiet fører til.
En student som ikke har fullført studiet på normert tid, og som ikke har fått innvilget permisjon eller har individuell utdanningsplan, må skriftlig søke høgskolen om forlenget studierett.
§ 16 . Utdanningsplaner og utdanningsveiledning
En student som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen viser innholdet og progresjonen i det planlagte studiet for studenten.
I tilfelle standard utdanningsplan ikke følges, kan det utarbeides en individuell utdanningsplan.
En utdanningsplan skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, samt studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
En student kan hvert semester be om å få en samtale om utdanningsplanen med faglig veileder.
§ 17 . Permisjon
En student som får barn under studiene, gis rett til permisjon under svangerskap og til omsorg for barn, jf. UH-loven § 4-5. I permisjonstiden har studenten status som student og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen.
En student som har behov for å utsette utdanningen av helsemessige, sosiale eller andre grunner, kan søke permisjon.
En student som har behov for å bruke lengre tid på studiet enn det som er normert, kan benytte retten til utvidet studietid som er definert i § 15.7.
Styret ved Høgskolen i Ålesund kan fastsette et eget permisjonsreglement.
§ 18 . Utenlandsopphold
En student på et gradsstudium skal ha mulighet til et semesters opphold i utlandet. Det er normalt tilrettelagt for et utvekslingssemester i løpet av siste studieår.
En student på et bachelorgradsstudium må normalt ha fullført 120 studiepoeng før utreise og ellers tilfredsstille de krav studieplanen/fagplanen krever for utvekslingsopphold.
En student som tar fag/praksis ved et lærested i utlandet som integrert del av et studium ved høgskolen, må betale semesteravgift og materialavgift/Kopinoravgift til høgskolen før avreise for å opprettholde sin studierett.
Styret ved Høgskolen i Ålesund kan fastsette egne retningslinjer for utenlandsopphold.
Kapittel 6. Avgifter
§ 19 . Avgifter
Om regler for betaling av semesteravgift til studentsamskipnaden, jf. lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 10.
Høgskoledirektøren fastsetter størrelsen på materialavgift/Kopinoravgift ved Høgskolen i Ålesund.
Betalt semesteravgift og materialavgift/Kopinoravgift etter § 19.1 og § 19.2 vil, sammen med gyldig studierett, gi rett til semestermerke som bekrefter status som student et bestemt semester.
Styret ved Høgskolen i Ålesund kan vedta at en student på studier som ikke er dekket av UH-loven § 7-1, skal betale studieavgift som helt eller delvis dekker kostnadene knyttet til studiet.
Andre avgifter enn det som inngår i denne paragraf kan vedtas av høgskoledirektøren.
Kapittel 7. Eksamen
§ 20 . Generelt om eksamen
Ved høgskolen kan det avlegges eksamener i fag eller deler av fag. Eksamen i et fag kan bestå av flere deleksamener. Deleksamen kan ha forskjellig vurderingsform og blir normalt avviklet til forskjellig tidspunkt.
Det skal fremgå av studieplan/fagplan hvordan ulike eksamener skal vektes i forhold til hverandre ved sammenslåing av karakterer.
Det skal fremgå av studieplan/fagplan hvilke eksamener og vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet.
Et arbeid kan normalt ikke benyttes som eksamenssvar ved mer enn én eksamen uten at dette er eksplisitt tillatt i studieplan/fagplan.
Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner og studieplaner/fagplaner.
Når en karakter i et fag eller emne blir fastsatt på grunnlag av flere eksamener, skal alle være bestått før endelig karakter blir gitt.
§ 21 . Utsatt og ny eksamen
Eksamensformen ved utsatt eksamen skal normalt være lik ordinær eksamen.
Eksamensformen ved ny eksamen kan avvike fra ordinær eksamen.
I de tilfeller ny og utsatt eksamen ikke kan avvikles på samme måte som ordinær eksamen, skal vurderingsformen som hovedregel være skriftlig eller muntlig skoleeksamen.
En student som ønsker å forbedre karakterer, får anledning til dette ved den ordinære eksamen. En student har ikke anledning til å melde seg opp til ny eller utsatt eksamen, med mindre det blir arrangert ny eller utsatt eksamen for en student som har rett til dette.
En student som ikke møter til eksamen til fastsatt tid uten gyldig forfallsgrunn, og som ikke har meldt seg av eksamen i samsvar med § 23 blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som ett forsøk, og studenten har ikke krav på å fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen, med mindre det blir arrangert ny eller utsatt eksamen for en student som har rett til dette, jf. § 2.2.
Når en student har tatt en eksamen på nytt, gjelder beste karakter.
§ 22 . Adgang til eksamen
Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i UH-loven § 3-10. For å kunne gå opp til eksamen må en student være registrert, ha betalt semesteravgift i henhold til lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 10 og ha betalt materialavgift/Kopinoravgift, jf. § 19.3.
For å kunne ta eksamen i et fag/emne, kan det være krav om at bestemte eksamener eller forkurs skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Bestemmelsene om obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse skal fremgå av studieplanen/fagplanen, og det skal eksplisitt fremgå hvilke krav som er vilkår for å få fremstille seg til eksamen. Bare en student som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle fag/emne, jf. UH-loven § 3-10 (2) og § 3-3 (3).
En student har rett til å fremstille seg til eksamen i samme fag/emne 3 ganger. For en student som ikke har oppnådd ståkarakter, kan det i særlige tilfeller, etter søknad til høgskolen, gjøres unntak fra disse reglene og gis anledning til et fjerde forsøk. For rettledet praksisstudium er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.
En kandidat som har gjennomført et studium, har rett til å forbedre karakteren sin i inntil 1 år uten å betale eksamensavgift som privatist. Dersom studieplanen/fagplanen i mellomtiden er endret, kan ikke kandidaten kreve å få gå opp til eksamen etter samme regler og pensum som en kandidat hadde tidligere. Når en student har tatt en eksamen på nytt, gjelder beste karakter.
For ny eksamen i studium/fag/emne som høgskolen har sluttet å tilby, kan det gis tilbud om ny eksamen i det tidligere pensum i inntil 1 år.
§ 23 . Oppmelding og avmelding til eksamen
Styret for Høgskolen i Ålesund kan vedta retningslinjer for oppmelding og avmelding til eksamen.
§ 24 . Gjennomføring av eksamen
Styret for Høgskolen i Ålesund kan vedta retningslinjer for gjennomføring av eksamen, herunder egne retningslinjer for eksamensansvarlig, eksamenskandidater, eksamensvakter, ansvarlige faglærere og sensorer.
§ 25 . Fritak fra eksamen
En student kan få fritak for eksamen eller prøve når det kan bekreftes at tilsvarende eksamen eller prøve er tatt ved samme eller annen institusjon.
Søknad om fritak for eksamen eller prøve må være fremsatt senest 3 uker etter semesterstart. Fritak for eksamen eller prøve skal fremgå av vitnemål og karakterutskrift, med merknad om på hvilke grunnlag fritaket er gitt.
§ 26 . Vurderingsformer
Styret ved Høgskolen i Ålesund godkjenner vurderingsformer for det enkelte studium jf. UH-loven § 3-3 (3).
Vurderingsformer skal fremgå av studieplaner/fagplaner for det enkelte studium. Det skal eksplisitt fremgå i fagbeskrivelsen hvilke obligatorisk arbeidskrav og hvilken obligatorisk deltakelse som er vilkår for å fremstille seg til eksamen.
Skoleeksamen: skriftlig og/eller muntlig eksamen. Muntlig eksamen, som også omfatter presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende muntlig del av eksamen. Hjemmeeksamen. Mappevurdering eller annen løpende vurdering, det vil si vurdering av ett eller flere arbeid som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende fag pågår. Ved mappevurdering skal prosess for utvelgelse av hvilke elementer i mappen som skal telle med i sluttvurderingen, fremgå av studieplan/fagplan. Praktiske prøver og arbeider. Andre eksamensformer etter nærmere bestemmelse i fagbeskrivelsen.
Gruppeeksamen kan bare gjennomføres for mindre deler av et studium i samsvar med godkjent rammeplan eller studieplan/fagplan.
Muntlig eksamen er offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen etter ønske fra den enkelte eksamenskandidaten, dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. UH-loven § 3-9 (3).
§ 27 . Vurderingsskala
bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, F gis ved stryk, jf. UH-loven § 3-9 (6).
Karakterbenevnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan benyttes på eksamener, men bare i et omfang som til sammen ikke overstiger 50 % av de eksamener som gir grunnlaget for grad.
§ 28 . Eksamen under spesielle vilkår
En student som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest 2 uker etter semesterstart. I spesielle tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode. I spesielle tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon fra søknadsordningen.
En student med kroniske lidelser/varige funksjonshemninger, som har fått innvilget søknad, trenger ikke søke hvert semester.
Spesielle ordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.
Det kan gis inntil 25 % utvidet eksamenstid ved skriftlig skoleeksamen, begrenset oppover til 2 timer. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 24 timers utvidet tid dersom det er individuell oppgave. Ved sterk funksjonshemming og alvorlig sykdom kan det gis ytterligere utvidelse av eksamenstiden.
En student som ikke har norsk som morsmål, skal etter søknad normalt gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker uten notater. En student som ikke har norsk som morsmål kan få anledning til å legge ved sine eksamensbesvarelser en attest som bekrefter at de har et annet morsmål enn norsk. I spesielle tilfeller kan en student som ikke har norsk som morsmål etter søknad få utvidet tid, oppgavetekst på engelsk og/eller anledning til å svare på oppgaven på engelsk.
En student med dysleksi kan gis anledning til å bruke rettskrivingsordbøker uten notater. En student med dysleksi har anledning til å legge ved eksamensbesvarelsen en attest som bekrefter funksjonshemningen.
Alternative vurderingsformer kan i særlige tilfeller benyttes for en student som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform på grunn av kroniske lidelser, sterke funksjonshemninger eller sterke velferdsgrunner.
Ved spesielle omstendigheter, som sykdom og andre sterke velferdsgrunner, kan en student få anledning til å avlegge eksamen andre steder enn ved høgskolen.
En student ved andre høgskoler/universiteter kan etter søknad avlegge sin eksamen ved Høgskolen i Ålesund.
§ 29 . Bruk av hjelpemidler
Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamener skal fremgå av fagbeskrivelsen i vedkommende studieplan/fagplan. Det skal tydelig fremgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt.
Mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr skal være avslått og utilgjengelig for studenten i eksamenslokalet.
Bruk av ulovlige hjelpemidler blir ansett som fusk. Har studenten ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er satt i gang, blir det sett på som forsøk på fusk, jf. § 31.
§ 30 . Krav om kilde- og sitatbruk
ikke ha vært brukt ved annen eksamen ved Høgskolen i Ålesund uten at studieplanen/fagplanen krever det. ikke ha vært brukt i eksamen ved institusjoner innenlands eller utenlands. ikke referere til eller være basert på andre sitt arbeid uten at dette er oppgitt. ikke referere til eller være basert på eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt. gi opp alle kilder som har vært benyttet.
§ 31 . Fusk – annullering av eksamen eller prøve
Lovlige hjelpemidler ved skoleeksamen er omtalt under § 29. Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at dette vil bli rapportert. Det gjelder også en student som yter hjelp. Studenten velger selv om studenten vil fortsette eller avbryte eksamen.
Ved hjemmeeksamen og skriftlige arbeider som inngår i mappevurdering vil avvik fra krav om kilde- og sitatbruk, jf. § 30, bli vurdert som fusk.
Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen medfører at eksamen for vedkommende student kan bli annullert, jf. UH-loven § 4-7.
En student som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen og øvrige institusjoner under UH-loven i inntil ett år, jf. UH-loven § 4-8.
§ 32 . Sensur
Regler om sensur fremgår av UH-loven § 3-9.
Ekstern sensor oppnevnes for tre år. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved institusjonen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.
Det oppnevnes to sensorer, hvorav minimum én sensor er ekstern, ved bedømmelse av en kandidats selvstendige arbeid på mastergradsstudier, jf. UH-loven § 3-9 (2).
Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer der den ene er faglærer i faget. Høgskolen kan gi dispensasjon fra regelen om to interne sensorer. Ved muntlig eksamen og andre vurderingsformer der det ikke er klagerett, skal det alltid være to sensorer. For minst 25 % av alle eksamener på lavere grad skal det oppnevnes to sensorer, hvorav én ekstern, som leser alle besvarelsene som inngår i en eksamen. Intern sensor er normalt faglærer i faget. For eksamener der det er minimum 60 kandidater, kan det oppnevnes to sensorer hvorav én ekstern. Ekstern sensor gjennomgår da et utvalg av eksamensbesvarelsene. Utvalget skal være på minst 25 % av totalt antall besvarelser, og utvalget skal være ukjent for intern sensor.
Høgskolen bestemmer hvert år hvilke eksamener som skal ha ekstern sensur etter § 32.4 b) og c).
Det skal være ekstern evaluering av vurderingsordningene der det ikke er ekstern sensur, jf. UH-loven § 3-9 (1). Styret ved Høgskolen i Ålesund kan vedta retningslinjer for denne evalueringen.
Dersom det ikke blir enighet mellom sensorene om en karakter, tar ekstern sensor eller intern sensor som ikke er faglærer avgjørelsen.
Ved sensurering av mastergradsoppgaver skal studentens veileder ikke være med på å fastsette karakteren på oppgaven.
Ved ny sensurering skal det oppnevnes to sensorer, hvorav minimum én sensor er ekstern, jf. UH-loven § 5-3.
Sensuren ved skriftlig eksamen skal foreligge innen 15 virkedager. Sensuren ved muntlig eksamen skal foreligge senest ved slutten av eksamensdagen og offentliggjøres av faglærer og sensor.
Sensur for eksamen kunngjøres via høgskolens elektroniske studentsystem.
Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
§ 33 . Begrunnelse og klage over karakterfastsettelsen
Krav om begrunnelse ved skriftlig eksamen må fremsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg, jf. UH-loven § 5-3. Krav om begrunnelse for karakterfastsetting ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er offentliggjort. Begrunnelsen gis muntlig og umiddelbart.
Det kan ikke klages på karakter ved muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring og lignende som ikke kan etterprøves, jf. UH-loven § 5-3 (5). Det kan kun klages på formelle feil, jf. UH-loven § 5-2.
En student kan klage skriftlig over resultatet for egne prestasjoner innen 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller begrunnelse for karakterfastsettelse er gitt. Klagen skal alltid være skriftlig og stiles til høgskolen, jf. UH-loven § 5-3 (4). Høgskolens skjema for klage på karakterfastsetting skal benyttes.
Hvis endelig karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren for den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
Ved klage på karakterfastsettelsen på gruppeeksamen, må alle studentene i gruppen være enige i og samlet skrive under på klagen.
Klage på karakterfastsettelsen ved løpende vurdering, skal fremsettes når resultatet fra fag eller emne er kunngjort, jf. UH-loven § 5-3 (4) siste ledd.
En student kan klage skriftlig på formelle feil innen 3 uker etter at studenten burde være kjent med de forhold som begrunner klagen, jf. forvaltningsloven § 29. Klage over formelle feil avgjøres av høgskolens klageinstans, jf. UH-loven § 5-2.
Kapittel 8. Utstedelse av vitnemål og karakterutskrift
§ 34 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrift
En student som fullfører en yrkesutdanning eller oppnår en grad, skal få utstedt et vitnemål. En student som fullfører et studium som ikke gir vitnemål, skal få utstedt en endelig karakterutskrift. En student som ikke har avsluttet et studium, skal etter anmodning gis karakterutskrift, jf. UH-loven § 3-11 (2).
En student som har fått fritak etter UH-loven § 3-5, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst 60 studiepoeng er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, blir det vurdert i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal skrive ut vitnemålet.
En student som har tatt eksamener ved andre utdanningsinstitusjoner, som skal innpasses på vitnemål utskrevet av Høgskolen i Ålesund, er selv pliktig til å levere karakterutskrift til høgskolen.
For en student som går opp til eksamen etter UH-loven § 3-10 (1) siste ledd, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for en student som er opptatt ved studiet, jf. UH-loven § 3-11 (3).
Normalt blir det skrevet ut bare ett vitnemål/en endelig karakterutskrift for en student. Dersom en student forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, kan studenten kreve å få utskrevet nytt vitnemål, og tidligere utskrevet dokumentasjon må da innleveres.
Dersom en student tar eksamen i et fag eller emne med innhold som delvis overlapper hverandre, skal høgskolen foreta reduksjon av studiepoeng. Reduksjonen av studiepoeng blir foretatt slik at det gir det gunstigste resultatet for studenten.
En student som har avlagt eksamen i enkelte studiepoengsgivende fag eller emner, har rett til å få karakterutskrift for dette.
navn og fødselsnummer, hvilken utdanning som er gjennomført, tidspunkt for fullført utdanning, hvilken grad eller tittel som eventuelt er oppnådd, navn, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet, hvilke fag/emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning, og karaktersystem som er benyttet.
Tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et fag/emne skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet.
navn og fødselsnummer, navn på studiet, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne, som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet og hvor mange studiepoeng eksamenene omfatter, og hvilke fag/emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning. Tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå.
Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et fag/emne skal normalt ikke spesifiseres på endelig karakterutskrift.
Vitnemål underskrives av rektor og studiesjef, og fullmakten kan delegeres både i faglig og administrativ linje.
Diploma Supplement skal utstedes sammen med vitnemål for gradsstudier og er gratis for kandidaten.
Høgskolens klageinstans behandler klage på avslag om bekreftelse på oppnådd grad (vitnemål).
Kapittel 9. Ikrafttredelse og oppheving av tidligere forskrifter
§ 35 . Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2009.
§ 36 . Oppheving av forskrifter
Forskrift 16. juni 2005 nr. 713 om eksamen ved Høgskolen i Ålesund oppheves fra og med 31. juli 2009.
Forskrift 16. juni 2005 nr. 714 om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Ålesund oppheves fra og med 31. juli 2009.