Forskrift om endring i forskrift om reisegaranti og stiftelsen Reisegarantifondet (reisegarantiforskriften)

I

I forskrift 3. januar 2007 nr. 3 om reisegaranti og stiftelsen Reisegarantifondet (reisegarantiforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

Den garantipliktige etter § 4 skal innbetale et årsgebyr til Reisegarantifondet. Gebyrmassen skal dels dekke Reisegarantifondets utgifter til administrasjon av reisegarantiordningen, dels vedlikeholde fondets egenkapital.

Virksomhetene som stiller garanti til Reisegarantifondet deles opp i følgende fire gebyrklasser: Gebyrklasse 1: Virksomheter som stiller garanti under kr 250 000 Gebyrklasse 2: Virksomheter som stiller garanti fra kr 250 000 til og med kr 1 000 000 Gebyrklasse 3: Virksomheter som stiller garanti mellom kr 1 000 000 til og med kr 100 000 000 Gebyrklasse 4: Virksomheter som stiller garanti over kr 100 000 000.

Årsgebyret for året 2010 fastsettes slik: For virksomhet i gebyrklasse 1: kr 3 500 For virksomhet i gebyrklasse 2: kr 7 000 For virksomhet i gebyrklasse 3: kr 17 500 For virksomhet i gebyrklasse 4: kr 70 000.

Så lenge ikke annet er bestemt gjelder gebyrsatsene for 2010. De påfølgende driftsår kan styret i Reisegarantifondet foreslå andre gebyrsatser med siktemål at fondets egenkapital vedlikeholdes på et nivå på kr 15 000 000 i tillegg til driften. Slike forslag skal eventuelt oversendes departementet innen 1. oktober forut for det aktuelle driftsår og må godkjennes av departementet før endrede gebyr kan innkreves av Reisegarantifondet.

Innbetaling skal første gang skje sammen med garantistillelsen, og senere innen 1. desember hvert år for det påfølgende driftsår.

§ 9 skal lyde:

Dersom det for en virksomhet oppstår risiko for tap som ikke dekkes av den individuelle garantien, kan styret fastsette en høyere garanti enn det som følger av § 5 annet, fjerde og femte ledd. Dette gjelder også ved vesentlig økning i omsetningsvolumet i kalenderåret.

Arrangøren plikter både uoppfordret og på forespørsel å gi de opplysninger til Reisegarantifondet som er nødvendige for å vurdere om garantien skal økes. Brudd på opplysningsplikten kan innebære at virksomhetens representanter (daglig leder/styret) blir holdt personlig ansvarlige for tap som fondet lider fordi den individuelle garantien har blitt satt for lavt som følge av feilaktig informasjon. Det samme gjelder dersom virksomheten har mangelfulle rutiner for å gi fondet den til enhver tid nødvendige informasjon.

II

Endringene trer i kraft straks.