Forskrift om endring i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften)

I

I forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) gjøres følgende endring:

§ 4-9 skal lyde:

Konsesjon for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjon kan gis med varighet inntil 10 år.

For søknad om markedsplasskonsesjon etter energiloven § 4-5 skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum være 18 måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknader om markedsplasskonsesjon.

Konsesjonen kan ikke overdras.

II

Endringen trer i kraft 28. desember 2009.

Merknader til endringen i energilovforskriften

Lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven), trer i kraft 28. desember 2009. Loven gjennomfører Norges forpliktelser etter EU-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenestytelser i det indre marked (tjenestedirektivet).

Tjenesteloven inneholder flere saksbehandlingsregler, som tar sikte på å effektivisere saksbehandlingen ved tillatelsesordninger for tjenesteutøvere innenfor EØS-området. Formålet er å minimere begrensningene i den frie utvekslingen av tjenester mellom medlemsstatene til EØS-avtalen.

Det følger av tjenesteloven § 11 at behandlingen av alle tillatelser må skje innen en viss frist. Etter direktivet er det opp til den enkelte nasjonalstat å oppstille en frist som balanserer hensynet til forsvarlighet og effektivitet i saksbehandlingen.

Organisering og drift av en markedsplass for omsetning av elektrisk energi, jf. energiloven § 4-5, utgjør en tjeneste. Markedsplassen for omsetning av elektrisk energi inngår som en del av infrastrukturen for det nordiske kraftmarkedet. I dag er det NordPool Spot AS som er innehaver av markedsplasskonsesjonen.

Ved forlengelse av konsesjon etter energiloven § 4-5 for NordPool Spot AS, vil det normalt være behov for kortere saksbehandlingstid enn om det skulle være tale om å gi konsesjon til en annen juridisk person. Skulle det være aktuelt med en endring av konsesjonær etter energiloven § 4-5, vil en behandling av slik søknad være avhengig av grundige utredninger og vurderinger. I saksbehandlingen vil det blant annet være korrekt med en omfattende høring. Høringen vil måtte omfatte myndighetene i de øvrige nordiske stater, idet disse landene berøres av handelen på markedsplassen, og de systemansvarlige nettselskapene i disse landene er medeiere i NordPool Spot AS. En slik saksbehandling vil være tidkrevende. Etter departementets vurdering vil hensynet til rask saksbehandling i tilfelle som dette veie mindre tungt enn hensynet til grundighet. Markedsplassen inngår som en del av infrastrukturen for kraftmarkedet til de nordiske land, og er sentral for balansen i kraftsystemet, og dermed for kraftforsyningssikkerheten i hele markedsområdet. Departementet mener at en saksbehandlingstid på 18 måneder balanserer hensynet til forsvarlighet og effektivitet.

Av tjenesteloven § 11 annet ledd følger det at en søknad om tillatelse skal anses innvilget, hvis ikke søknaden er avgjort innen saksbehandlingsfristen. Det er imidlertid i visse tilfeller adgang til å oppstille unntak fra denne regelen i lov eller i forskrift, jf. tjenesteloven § 11 andre ledd. Direktivet art. 13 nr. 4 oppstiller som vilkår for unntak fra automatisk innvilgelse at dette følger av «tvingende allmenne hensyn». I tjenesteloven § 5 h) er «tvingende allmenne hensyn» definert som følger: «hensyn anerkjent som dette i rettspraksis fra EF- og EFTA-domstolen, herunder hensynet til offentlig orden og sikkerhet, folkehelsen og miljøvern.»

I Ot.prp.nr.56 (2000–2001) som ligger til grunn for innføringen av konsesjonsordningen, uttales følgende om betydningen av markedsplassen for samfunnet under pkt. 3.4.8: «Markedsplassen skal blant annet bidra til å sikre balanse i kraftsystemet. Derfor er markedsplassens rolle og betydning for utøvelsen av systemansvaret spesielt viktig.»

Hensynet til offentlig sikkerhet i form av å bidra til at balansen i kraftsystemet opprettholdes til enhver tid utgjør det tvingende allmenne hensynet som begrunner tillatelsesordningen i energiloven § 4-5.

En automatisk innvilgelse ved fristoversittelse vil i ytterste konsekvens kunne innebære at en juridisk person som ikke er egnet til å organisere en markedsplass for omsetning av energi, likevel vil kunne få markedsplasstillatelse. Dette vil kunne være en trussel for balansen i kraftsystemet. Behovet for å sikre balansen i kraftsystemet er forankret i hensynet til offentlig sikkerhet. Nødvendigheten av å unngå at andre enn den myndighetene godkjenner får konsesjon etter energiloven § 4-5, legitimerer unntak fra reglene om automatisk innvilgelse i tjenesteloven.