Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2009

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i den enkelte paragraf nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 1-1-1 . Bolig-, fritidseiendommer og andre faste eiendommer utenfor virksomhet

Hvis ikke annet fremgår av reglene nedenfor, skal likningsverdiene for bolig- og fritidseiendommer utenfor virksomhet (herunder i boligselskap) for inntektsåret 2009 heves med 10 prosent i forhold til inntektsåret 2008. Om festetomter, se § 1-1-6.

Har en bolig- eller fritidseiendom steget i verdi fra 1. januar 2009 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien likevel heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Likningsverdien for andre faste eiendommer utenfor virksomhet, herunder ubebygde tomter, skal ikke heves.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Bestemmelsene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av nybygde bolig- og fritidseiendommer skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi. For andre faste eiendommer utenfor virksomhet skal likningsverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 prosent av markedsverdien for bolig- og fritidseiendommer og 80 prosent for andre faste eiendommer utenfor virksomhet, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til henholdsvis maksimalt 30 prosent og maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

§ 1-1-2 . Private biler/motorsykler/snøscootere

Private biler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny 2009 75 prosent 2008 65 ″ 2007 55 ″ 2006 45 ″ 2005 40 ″ 2004 30 ″ 2003 20 ″ 1994 t.o.m 2002 15 ″ 1980 t.o.m 1993 1 000 kr

Årsmodell 1979 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

§ 1-1-3 . Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-2.

§ 1-1-4 . Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Salgsverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

§ 1-1-5 . Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik:

Av de første kr 1 000 000 settes likningsverdien til 10 prosent = kr 100 000

Av de neste kr 400 000 settes likningsverdien til 20 prosent = kr 80 000

Av det overskytende regnes 40 prosent.

Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor.

Båt, unntatt lystfartøy som nevnt i § 1-1-4, som ikke er forsikret, eller som er særskilt forsikret (dvs. ikke inngår i en ordinær innbo- eller løsøreforsikring), holdes utenfor verdsettelsesberegningen ovenfor. Er båten særskilt forsikret, kan den vanligvis verdsettes til 75 prosent av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

Formue som faller inn under § 1-1-5, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000.

§ 1-1-6 . Festetomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av bortfesters krav på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

Fester har krav på fradrag for beregnet festeavgift. Gjeldsfradraget beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

§ 1-2. Inntektssatser

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, verdsettes kostbesparelsen til kr 76 per døgn. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining på tjenestereise, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelsen. Der satsene under § 1-2-2 og § 1-2-3 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

Når godtgjørelse for kost på tjenestereiser med overnatting eller opphold utenfor hjemmet er utbetalt med inntil: kr 560 per døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter i tillegg selv betaler frokosten kr 281 per døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 182 per døgn for andre skattytere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter (privat overnatting), kan det med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle kostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Småutgifter og tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og/eller hensiktsmessig – bl.a. sett i forhold til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn nevnt ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 60 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser med inntil kr 400 per døgn og i samsvar med legitimasjonskrav i statlig særavtale, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Dokumenterte faktiske losjiutgifter for tjenestereiser som overstiger kr 400 anses ikke å gi skattepliktig overskudd når faktiske losjiutgifter dokumenteres. Utbetales et høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Den framlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Utbetalt kostgodtgjørelse på tjenestereise med overnatting eller ved opphold utenfor hjemmet kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer å ha bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell, legges innenlandssatsene for pensjonat eller hybel/brakke mv. i § 1-2-2 til grunn.

Dokumenterte faktiske losjiutgifter for tjenestereiser anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Utbetales et høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være skattepliktig.

Satsene for kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent fom 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på tjenestereiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 80 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Se vedlegg 1 som viser satser for kostgodtgjørelse for statstjenestemenns tjenestereiser i utlandet.

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses dette ikke å gi skattepliktig overskudd. Kostgodtgjørelsen må være utbetalt i samsvar med de øvrige vilkår som framgår av særavtale for reiser innenlands for statens regning. Overstiger godtgjørelsen statens satser, vil merutbetalingen utgjøre et skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Se vedlegg 2 for vilkår og satser.

Er godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

Bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-8.

Bilgodtgjørelse som overstiger statens satser vil gi et skattepliktig overskudd.

Ved overskuddsberegningen skal godtgjørelsen sammenholdes med følgende satser: For de første 9 000 km i inntektsåret: kr 3,50 per km (kr 3,55 pr. km) Over 9 000 km: 2,90 pr. km (2,95 per km) (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

I utlandet er satsen kr 3,50 per km uansett kjørelengde.

Kravene til legitimasjon i skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 sjette ledd, om fritak for forskuddstrekk, gis tilsvarende anvendelse her.

Har skattyter fått tillegg etter statens satser for passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 0,75 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 0,80 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 0,60 per km (f.eks. tilhenger).

En skattyter som kjører minst 6000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,50 per km i yrket (arbeidssted i Tromsø kr 3,55), også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med el-bil, kan det ved overskuddsberegningen nyttes en fradragssats på kr 4,00 per km. Ved bruk av motorbåt under 50 HK til yrkeskjøring, vil det i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 3,50 per km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan nyttes en fradragssats på kr 6,50 per km. Ved bruk av snøscooter, kan nyttes en fradragssats på kr 6,60 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel kan nyttes en fradragssats på kr 1,55 per km. Ved bruk av tung motorsykkel, kan nyttes en fradragssats på kr 2,80 per km.

Se vedlegg 2 for satser ved bruk av egen bil fastsatt etter statens særavtale.

Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens særavtale. Satsen er kr 1,50 per km.

Ved ligningen regnes 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 1 850.

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., med inntil kr 220 per oppdrag, anses ikke å gi skattepliktig overskudd. Vilkåret er at samlet utstyrsgodtgjørelse fra samme oppdragsgiver ikke overstiger kr 2200 per år. Det er videre en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte.

Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelse på kr 26,25 per time som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), ikke gir skattepliktig overskudd.

Verdsettelse av naturalytelser

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-5 annet ledd.

Forutsatt at vilkårene for å anvende nevnte unntaksbestemmelse er oppfylt ved at standardfordelen (jf. skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13) basert på listepris blir for høy, og at firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessige fordelen settes til minimum kr 42 000.

Dersom standardfordelen basert på listepris blir for lav, kan man ved fastsettelsen av fordelen benytte en hjelpestørrelse som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen (-e) etter standardregelen (jf. skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13). Ved fastsettelsen av fordelen kan man normalt benytte markedsverdien som hjelpestørrelse.

Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene iht. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 annet ledd, beregnes fordelen etter en sats på kr 2,85 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 km til sammen i inntektsåret, brukes en sats på kr 1,50 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

Fordel ved erverv av datautstyr i arbeidsforhold, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1000 (inklusive merverdiavgift)

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

Etter skatteloven § 5-12 tredje ledd settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-8.

Med hjemmel i skattebetalingsloven § 5-8, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-10, har Skattedirektoratet i melding 1/2008 fastsatt følgende satser for kost og losji: Fritt opphold (kost og losji) kr 105 per dag Fri kost (alle måltider) kr 76 per dag Fri kost (to måltider) kr 60 per dag Fri kost (ett måltid) kr 39 per dag Fritt losji (eget eller delt rom) kr 29 per dag

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Dersom en boligeiendom ved kjøpekontrakt er påheftet fri borett, skal denne ytelsen fastsettes etter reglene i § 3-2-4.

Verdsettelse av særskilte ytelser

Tilskudd til lys og brensel i prestebolig regnes ikke å gi skattepliktig overskudd når utbetalingen er i samsvar med reglene om utgiftsrefusjon fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet.

Presteboliger nord for polarsirkelen: Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 17 927 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

Presteboliger sør for polarsirkelen: Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 33 546 per år, betaler staten 75 % av de overskytende utgifter.

Drikkepenger/tips til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. settes skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn når dette ikke er tatt med i selvangivelsen eller oppgitt med et mindre beløp.

Avkastning av kapital

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 3 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

§ 1-3. Fradragssatser

Fradrag for merkostnader ved fravær fra hjemmet

Bor skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 52 per døgn.

kr 182 per døgn.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 281 per døgn regnet fra og med første døgn.

Fradragssats for familieforsørgere og enslige settes til kr 560 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 504.

Ved tjenestereiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens særavtale for reiser i utlandet.

Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen i § 1-3-3 eller hybel-/brakkesatsen i § 1-3-2.

Fradrag for merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, settes til kr 78 hver vei. Slikt fradrag skal bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat på reisen og når kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver.

For skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, settes fradraget til kr 78 per dag. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. For lønnstagere inngår fradraget i minstefradraget.

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som enten krever fradrag for faktiske kostnader til kost eller har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg, gis i tillegg fradrag for «småutgifter» (kostnad til telefon, avis o.l.) med kr 60 per døgn.

For langtransportsjåfører på turer i utlandet settes merkostnadene til kr 300 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn: Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted

For samlet reiselengde i året opp til 35 000 km, settes fradraget til kr 1,50 per km.

For samlet reiselengde over 35 000 km settes fradraget til kr 0,70 per km.

Forskjellige arbeidskostnader mv.

Nedenfor følger fradragssatser til bruk for arbeidstakere som har kostnader som overstiger minstefradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstefradraget, skal minstefradraget benyttes.

For bil som ikke lignes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 3,50 per km (arbeidssted i Tromsø kr 3,55).

For andre framkomstmidler gis fradrag etter satsene i § 1-2-6, nest siste avsnitt.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, settes fradraget for håndverktøy til kr 2 200 per år.

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2 200 per år.

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, gis fradrag for faglitteratur med inntil kr 1 500 per år uten nærmere spesifikasjon.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1 500 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2 200 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 7 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, gis det standardfradrag med kr 1 500 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet.

I stedet for standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen.

For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.

Andre kostnader

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 21 900, begrenset til kr 1 095 per kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, kreve standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 950 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattyter valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 2-1-1 . Næringseiendom

Som næringseiendom regnes forretningseiendommer, butikker, parkeringshus, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor-, verksted- og lagerbygg, tomtearealer mv.

For 2009 settes verdien av utleid næringseiendom til 40 % av «beregnet utleieverdi», jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 § 4-10-3, jf. sktl. § 4-10 (3).

For ikke utleid næringseiendom økes likningsverdiene for 2008 med 60 prosent med virkning for inntektsåret 2009. For skattyter som ble omfattet av overgangsregelen til skatteloven § 4-10 (3) for inntektsåret 2008, og som allerede har oppjustert med 60 prosent, skal det ikke foretas økning fra 2008 til 2009.

Likningsverdien skal settes ned etter krav fra skattyter dersom det dokumenteres at fastsatt ligningsverdi er høyere enn 60 prosent av eiendommens markedsverdi.

Ved første gangs taksering av ikke utleid næringseiendom skal likningsverdien verken overstige 60 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 60 prosent av eiendommens markedsverdi.

Kraftverk: Bestemmelsene over gjelder ikke kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18 -5.

Skogbrukseiendommer: Disse følger reglene i § 3-1-1.

Jordbrukseiendommer: Disse følger reglene i § 3-1-2.

§ 2-1-2 . Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.

Fast teknisk utstyr som inngår i saldogruppe j, skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste tekniske utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

§ 2-1-3 . Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

§ 2-1-4 . Tidsbegrensede rettigheter

Avskrivbare tidsbegrensede rettigheter skal verdsettes til skattemessig nedskrevet verdi.

§ 2-1-5 . Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

a) Skip – med kjent kostpris

Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4)

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:

Leveringsår: År 1 85 prosent av kostpris År 2 72 prosent av kostpris År 3 61 prosent av kostpris År 4 52 prosent av kostpris År 5 44 prosent av kostpris År 6 37 prosent av kostpris År 7 31 prosent av kostpris År 8 26 prosent av kostpris År 9 22 prosent av kostpris År 10 19 prosent av kostpris År 11 16 prosent av kostpris År 12 14 prosent av kostpris År 13 12 prosent av kostpris År 14 10 prosent av kostpris År 15 10 prosent av kostpris

Skip levert i 1994 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen.

b) Skip – med ukjent kostpris

Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

c) Påkostninger

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 prosent av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-5 a.

Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen.

d) Kontrakter

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

§ 2-1-6 . Kapitaliseringsfaktor

Kapitaliseringsfaktoren for 2009 er fastsatt til 10. Denne skal nyttes ved beregningen av formuesverdien på varige rettigheter, utleierettigheter (jf. § 3-1-1 og § 3-1-2), formuesverdien på retten til å kreve festeavgift (jf. § 1-1-6 og § 3-1-3) og gjeldsfradrag (jf. § 1-1-6).

(§ 2-2. Inntektssatser)

§ 2-3. Fradragssatser

Regnskapspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

§ 2-3-1 . Fradrag for småutgifter ved yrkesopphold utenfor hjemmet

I tillegg til dokumenterte merkostnader til kost, kan det kreves fradrag for småutgifter som skattyter har ved opphold utenfor hjemmet pga. reise i virksomhet, med kr 60 per døgn.

§ 2-3-2 . Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene er oppført under § 1-2-17 «Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff».

§ 2-3-3 . Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1.-31.3.2009 1.4.-31.12.2009 Alder Timesats Timesats 17 år kr 96 kr 98 16 år kr 91 kr 94 15 år kr 81 kr 82 14 år kr 71 kr 73 13 år kr 63 kr 65

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16-18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal skjemaet «Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn» (RF-1160) fylles ut og leveres sammen med selvangivelsen.

§ 2-3-4 . Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 104 per døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

§ 2-3-5 . Diverse satser vedrørende bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Bruk av privat bil/båt i virksomheten: Satsene er oppført under § 1-3-20, ev. under § 1-2-6, nest siste avsnitt. Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet: Satsen er oppført under § 1-3-1. Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet: Satsen er oppført under § 1-3-25. Bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor): Satsen er oppført under § 1-3-26.

§ 2-3-6 . Avgrensning av representasjonskostnader

Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21.

Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 (1) 4. punktum, kan ikke overstige kr 360 per person.

Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 (1), kan ikke overstige kr 200 per gjenstand.

Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 1. punktum, kan ikke overstige kr 200 per tilfelle.

§ 2-3-7 . Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 2200 for helårsfiskere og kr 1500 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et ev. minstefradrag.

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og satser for primærnæringene

§ 3-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt nedenfor eller foran i denne forskrift, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 3-1-1 . Skogbrukseiendommer

Formuesverdien på skogeiendommer skal settes til skogens avkastningsverdi, jf. skatteloven § 4-11, annet ledd.

Fastsettelsen av formuesverdiene på skogbrukseiendommer er hjemlet i ligningsloven § 7-1, nr. 3 og i forskrift 19. desember 2006 nr. 1514 til ligningsloven. Generell revisjon av formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

Formuesverdien for 2009 vil fremgå av forhåndsutfylt selvangivelse, PSAN.

Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må verdien beregnes på nytt, og innberettes på skjema RF-1016.

For 2009 er skogfaktor satt til 5.

For å beregne formuesverdien av rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

Formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av skattyteren selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktoren, se § 2-1-6.

§ 3-1-2 . Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd.

For disse eiendommene skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2010. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere likningsverdi enn sammenlignbare eiendommer, kan likevel økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2009 pga. vesentlige påkostninger mv., kan likningsverdien alltid økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for likningsmyndighetene på et senere tidspunkt.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Ved første gangs taksering av slik eiendom skal likningsverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Tidligere fastsatte likningsverdier som overstiger 80 prosent av markedsverdien, skal settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

Formuesverdien på jakt-, fiske- og fallrettigheter skal inngå i jordbrukseiendommens totale formuesverdi, jf. skatteloven § 4-11, første ledd. Om beregning av verdiene, se § 3-1-1 «Skogeiendommer».

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

For driftsløsøre vises til § 2-1-2.

§ 3-1-3 . Bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av kravet på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-6.

§ 3-1-4 . Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

a. Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i forskrift til ligningsloven «Regnskapsforskrifter for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk» fastsatt av Skattedirektoratet 5. mars 1984 nr. 1257. Forskriften er opphevet med unntak av § 3 og § 4.

1) Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) kr 4 400 kr 3 300 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) kr 3 100 kr 2 300 70 Kviger under 12 måneder kr 1 300 kr 1 000 30 Okser over 12 måneder kr 3 100 kr 2 300 70 Okser under 12 måneder kr 1 300 kr 1 000 30

2) Griser Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) kr 1 700 Slakteferdige griser kr 1 200 100 Slaktegriser ca. 4 måneder kr 950 80 Slaktegriser ca. 3 måneder kr 700 60 Smågriser ca. 2 måneder kr 480 40 Smågriser under 2 måneder kr 240 20

3) Småfe Sauer tilført i året (over 12 måneder) kr 350 Sauer under 12 måneder kr 210 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) kr 220 Geiter under 9 måneder kr 70 30

4) Fjørfe

Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verpehøner per stk. kr 4 Kyllinger per stk. kr 5

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender av eget oppal, og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Tilvirkningsverdien settes til: Gjess, kalkuner per stk. kr 80 Ender per stk. kr 50

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

5) Pelsdyr

Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsettelsen av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn. Disse satsene har ingen betydning for inntektslikningen av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 8-1 første ledd, bokstav a. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen. Sølvrev kr 260 Blårev og annen rev kr 230 Mink kr 90 Ilder kr 50

6) Hester

I. Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport, føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 17 000. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2009, skal verdsettes til minst kr 40 000. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

II. Andre innkjøpte hester verdsettes til salgsverdi.

III. Hester av eget oppal og innkjøpte hester til bruk i virksomhet (unntatt hester under romertall I), fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr 1 200 kr 1 700 Hester inntil 2 år kr 3 100 kr 4 300 Hester inntil 3 år kr 4 800 kr 6 700 Hester over 3 år kr 6 000 kr 8 400

Verdien av voksne hester under romertall III blir stående uendret inntil realisasjon.

7) Andre dyr

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Rein over 1 år kr 720 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 360 Bifolk (uten kube) kr 250 Kaniner kr 30

b. Korn Tilvirkningsverdi i kr per kg: Mathvete kr 1,10 Fôrhvete kr 1,10 Matrug kr 1,00 Fôrrug kr 1,00 Rughvete kr 1,00 Bygg kr 0,95 Havre kr 0,85 Oljefrø kr 2,20 Erter kr 1,35

c. Poteter Tilvirkningsverdi kr per kg: Matpoteter kr 0,90 Fabrikkpoteter kr 0,55

d. Avlingslager til oppfôring på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg: Høy kr 0,80 Halm, ubehandlet kr 0,30 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,55 Kålrot kr 0,12 Grassilo kr 0,20 Byggrøpp kr 1,10 Havregrøpp kr 1,10

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,10 per fôrenhet (FEm.).

e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

f. Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

g. Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

§ 3-2. Inntektssatser

a) Melk per årsgeit 300 kg b) Ull per voksen sau 3,5 kg c) Ull per lam 1,5 kg d) Egg per høne 14 kg e) Honning per kube 30 kg

a) Poteter kr 2 b) Melk kr 3 c) Okse kr 38 d) Kvige kr 34 e) Ku kr 33 f) Kalv kr 41 g) Lam kr 43 h) Sau kr 20 i) Geit/Kje Kje kr 25 Geit kr 15 j) Svin Slaktegris kr 21 Purker kr 16 k) Rein kr 77 l) Fjørfe Høner, pris per stk. kr 4 Kalkun, per kg kr 15 And, per kg kr 25 Kylling, per kg kr 10 m) Ull kr 35 n) Honning kr 40 o) Egg kr 11

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 480 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 140 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Verdien av uttatt fisk per husstandsmedlem: Kr 1 200 per år. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve. Verdien av uttatt reinkjøtt settes til kr 2 100 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år og personer over 70 reduseres satsen til det halve.

Leieverdiene beregnes etter følgende sjablongverdier:: Bruksareal Leieverdi Over 100 m 2 kr 24 000 60-100 m 2 kr 18 000 Under 60 m 2 kr 12 000

Bruksareal er det areal i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes.

Forefinnes ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25 %. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge vilkår, er reduksjonen samlet 40 %.

Dersom kåryter og kårmottaker med borett bor sammen (ikke i hver sin leilighet), anses boligen som «kårbolig», og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40 %. Kåryter gis fradrag for 60 % av kostnadene knyttet til boligen.

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen per felte dyr ved likningen settes lik satsene som er gjengitt nedenfor: Elgku Kr 4 300 Elgokse Kr 5 500 Elgkalv Kr 2 100 Reinsdyr (voksen) Kr 1 200 Hjort (voksen) Kr 2 100

Uttak av ved fra egen skog til privat bruk og kårytelse inntektsføres med kr 1 350 per favn.

Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 13 500 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 9 500 og for ponnyer til kr 6 200. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Tre normalårsverk jf. § 10-42-3 a utgjør i den sammenheng 750 dagsverk eller 5 625 arbeidstimer.

§ 3-3. Fradragssatser

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, gis fradrag for kost tilsvarende satsene i § 1-2-17 med et tillegg på 30 prosent.

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 60 per døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 78 per dag.

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv, kan bare føres til fradrag med inntil kr 2 200.

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt nyttes et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 1 800,- for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende).

For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, vil reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig, innrømmes fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen for 2009 er kr 76,- pr. døgn.

Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

Vedlegg 1. Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for kostgodtgjørelse med virkning for inntektsåret 2009

Verdensdel/Land/By Kostsatser i perioden 1.1-28.2 Kostsatser fra 1. mars Ny kostsats fra 1. juli Afrika: Algerie 700 610 Angola 800 1 300 Benin 700 580 Botswana 390 490 Egypt 380 500 Elfenbenskysten 690 850 Etiopia 300 450 Gabon 700 800 Gambia 320 370 Ghana 420 450 Guinea 440 600 Kamerun 490 490 Kenya 480 510 Lesotho 400 400 480 Liberia 320 430 Libya 720 420 Madagaskar 400 670 Malawi 370 450 Mali 450 470 Marokko 550 700 Mauritius 350 350 Mosambik 470 480 Namibia 330 350 420 Nigeria 830 1 100 Senegal 560 680 Seychellene 450 710 Sudan 600 650 Swaziland 320 340 410 Sør-Afrika-republikken 530 410 500 Cape Town 550 410 500 Johannesburg 410 500 Tanzania 380 400 Togo 380 400 Tunisia 650 650 Uganda 390 610 Zambia 480 450 Zimbabwe 530 580 Øvrige områder 540 540 Amerika: Antigua og Barbuda 850 850 Argentina 430 480 Bahamas 450 510 Barbados 600 650 Bermuda (Br) 570 590 Bolivia 200 310 Brasil 560 450 Canada 620 750 Chile 650 650 Colombia 400 400 Costa Rica 560 670 Cuba 530 600 Den dominikanske rep. 440 500 Dominica 420 470 Equador 400 430 Grenada 450 620 Guatemala 410 400 Guyana 360 410 Haiti 420 620 Jamaica 410 450 Mexico 860 950 Nederlandske Antiller 410 460 Nicaragua 360 390 Panama 450 590 Paraguay 220 230 Peru 400 400 Puerto Rico 410 410 St. Kitts-Nevis 750 810 St. Lucia 690 750 St. Vincent 710 770 Surinam 300 360 Trinidad og Tobago 570 630 Uruguay 340 540 USA 600 650 New York 840 1 070 Washington D.C. 1 000 1 190 Venezuela 480 900 Øvrige områder 510 550 Asia: Afghanistan 470 880 Armenia 670 310 380 Aserbajdsjan 550 600 Bahrain 600 750 Bangladesh 360 420 Brunei 320 380 Burma (Myanmar) 1 050 1 050 Filippinene 500 590 Forente Arabiske Emirater 770 650 Georgia 440 500 India 500 380 Mumbai (Bombay) 740 500 Indonesia 650 880 Iran 300 360 Israel 820 970 De palestinske områder 560 620 Japan 920 950 Osaka 1 050 1 050 Tokyo 1 160 1 160 Jordan 900 960 Kambodsja 800 880 Kasakhstan 630 800 Kina 600 670 Hongkong 750 850 Shanghai 710 930 Kuwait 550 530 Kypros 750 780 Laos 360 510 Libanon 900 870 Malaysia 600 710 Maldivene 500 600 Mongolia 570 720 Nepal 300 320 Oman 400 460 Pakistan 390 400 Qatar 670 920 Saudi-Arabia 480 820 Singapore 800 960 Sri Lanka 320 400 Syria 590 700 Sør-Korea 560 630 Seoul 850 850 Taiwan 760 600 Thailand 850 850 Tyrkia 680 770 Istanbul 800 890 Vietnam 410 670 Yemen 260 620 Øst-Timor 400 540 Øvrige områder 600 650 Australia/Oceania: Australia 800 650 Cook Islands 450 Fiji 440 400 New Zealand 580 470 530 Papua-New Guinea 400 350 Øvrige områder 630 530 Europa: Albania 550 650 Belgia 740 850 Brussel 760 880 Bosnia-Hercegovina 400 470 Bulgaria 390 650 Danmark 630 700 København 760 950 Estland 450 680 Finland 670 750 Frankrike 680 750 Paris 790 940 Hellas 730 890 Hviterussland 630 770 Irland 830 990 Island 830 660 700 Italia 680 710 Firenze 680 750 Milano 850 900 Roma 820 870 Venezia 850 980 Kosovo 320 Kroatia 650 750 Latvia 610 750 Liechtenstein 880 980 Litauen 430 520 Luxembourg 770 850 Makedonia 440 520 Malta 510 500 Moldova 300 550 Monaco 650 760 Montenegro 370 470 Nederland 640 720 Amsterdam 720 850 den Haag 680 800 Polen 550 500 Portugal 590 830 Romania 630 700 Russland 490 400 Moskva 1050 1 050 St. Petersburg 740 700 Serbia 300 500 Slovakia 540 680 Slovenia 550 640 Spania 690 800 Barcelona 860 900 Madrid 970 1 050 Storbritannia 730 660 London 970 880 Sveits 650 780 Genève 650 790 Zürich 690 850 Sverige 700 830 Tsjekkiske republikk 580 700 Tyskland 730 800 Ukraina 670 600 Ungarn 600 550 Østerrike 670 770 Wien 720 820

For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser: Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia Kanariøyene: som for Spania Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland.

Vedlegg 2. Div. satser

Statens særavtale for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser), gjeldende for 2009: 01.01.-28.02.2009 01.03.- 31.12.2009 Kostgodtgjørelse for dagsreiser på mer enn 15 km: For reiser inntil 5 timer: kr 140,- (legitimert) kr 150,- For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 140,-. kr 170,- For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 200,-. kr 260,- For reiser over 12 timer: kr 320,-. kr 425,- Kostgodtgjørelse ved overnatting på reiser på mer enn 15 km: For reiser fra og med 12 timer: kr 460,-. kr 560,-

Satser for bruk av egen bil etter statens særavtale, gjeldende for 2009: For inntil 9000 km i kalenderåret: kr 3,50 per km Over 9000 km i kalenderåret: kr 2,90 per km For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,05 per km i tillegg til satsene over. For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,80 per km Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,60 per km Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg per arbeidstaker på kr 0,75 per km.

Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne framkomstmidler etter statens særavtale, gjeldende for 2009: Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,80 per km Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,55 per km Snøscooter: kr 6,60 per km Båt med motor fra og med 50 hk: kr 6,50 per km Båt med motor inntil 50 hk: kr 3,50 per km El-bil kr 4,00 per km Andre framkomstmidler: kr 1,50 per km