Forskrift om måling av skip

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Måleplikt og virkeområde

(1) Norsk skip med største lengde lik 15 meter eller mer er målepliktig og skal måles for utstedelse av målebrev som inneholder brutto- og nettotonnasje.

§ 2 . Definisjoner

1947-konvensjonen: Overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling av fartøyer av 10. juni 1947 nr. 1. 1969-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969. Anerkjente klasseselskap er: American Bureau of Shipping (ABS), Bureau Veritas (BV), Det Norske Veritas (DNV), Germanischer Lloyd (GL) og Lloyd's Register of Shipping (LR). Endring/Ombygging: Endring eller ombygging av skipets lukkede volum, hoveddimensjoner, overdekninger, åpninger, skottplassering, største tillatte dypgang, anvendelse av rom eller tillatt passasjerantall. Fartøytype: Type som angir bruken av skipet og at skipet tilfredsstiller krav i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. IMO (International Maritime Organisation): Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. Internasjonalt Målebrev (1969): Målebrev utstedt etter 1969-konvensjonen. Kjølstrekke: Tidspunkt når kjølen strekkes eller at vekten av tilskårede komponenter utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den totale, planlagte strukturelle vekt av skipet med den minste av vektangivelsene som bestemmende. Lengde (L): 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengde er større. På skip konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde er målt på være parallell med konstruksjonsvannlinjen. Måling: Bestemmelse av alle nødvendige mål for fastsettelse av brutto- og nettotonnasje, eventuelt andre tonnasjer, i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler. Norsk Innenriks Målebrev (1982): Målebrev utstedt til skip og fartøy med lengde (L) fra 15 meter til 24 meter. Største lengde: Mål fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. I tillegg til hovedskrog anses skroget å bestå av dekk og skansekledning. Konstruksjoner som skal medtas i største lengde, må kunne defineres som del av/forlengelse av ett eller flere av nevnte tre hovedelementer og bestå av samme materiale som skroget, eventuelt del av dette. Forlenget dekk som medtas i største lengde, skal ha utstrekning fra borde til borde og være omsluttet av rekkverk eller skansekledning dersom øvrig dekk er omsluttet av slikt. Forlenget del av hovedskrog som medtas i største lengde, skal danne forlengelse av bunn og skrogsider. Elementer som ikke tilfredsstiller nevnte kriterier, anses ikke å være del av skrog og medmåles ikke i største lengde. Største lengde angis til nærmeste cm med 4/5 avrunding. Øverste dekk: Det øverste fullstendige dekk utsatt for vær og sjø og som har permanente værtette lukningsmidler til alle åpninger i ubeskyttede deler av dekket, samt under hvilket alle åpninger i skipssidene er forsynt med permanente vanntette lukningsmidler. I skip som har øverste dekk med trinn, anses som «øverste dekk» den laveste linjen av det værutsatte dekk og forlengelsen av denne linje parallell med øverste del av dekket. Øverste dekk på åpne skip anses et tenkt tverrskips rettlinjet dekk hvis underflate tenkes lagt i overkant av den øverste faste plate- eller plankegang. Åpent skip anses skip som er helt uten dekk, samt skip som har delvis dekk når den samlede lengde av de deler av dekket som går fra borde til borde er mindre enn halvparten av skipets største lengde. I tillegg anses skip med ett dekk som åpent dersom dekket ligger helt eller delvis under vannlinjen når skipet er lastet. Av oppbygninger måles bare de deler som ligger over øverste dekk.

§ 3 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fraviket må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel 2. Måleregler for målepliktige skip

§ 4 . Målingsanmeldelse

ved nybygging senest 3 måneder før skipet settes i fart, ved innkjøp fra utlandet, ved ervervelsen, ved endring eller ombygning, ved endring av navn, hjemsted eller fartøytype, ved endring av eierforhold for skip med målebrev etter 1947-konvensjonen, ved overgang fra Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller ved overgang fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

(2) Ved endring eller ombygging skal ny måling foretas med mindre eier godtgjør at det ved skipet ikke er foretatt noen forandringer som har innflytelse på dets tonnasjer.

(3) Tonnasjer anses endret dersom de ved ombygging eller endring av skipet er økt eller redusert med en enhet eller mer, med mindre noe annet følger av bestemmelser her.

(4) Eier må i tillegg framlegge dokumentasjon som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

§ 5 . Måleregler for skip med lengde (L) større eller lik 24 meter

(1) Skipets bruttotonnasje (GT) skal beregnes etter følgende formel: GT=K 1 V, hvor V er lik det totale volum av alle skipets lukkede rom målt i kubikkmeter, og K 1 er lik 0,2 + 0,02 log 10 V.

NT = K 2 V c (4 d /3 D ) 2 + K 3 ( N 1 + ( N 2/10))

hvor

faktoren (4 d /3 D ) 2 ikke skal være større enn 1 uttrykket K 2 V c (4 d /3 D ) 2 ikke skal være mindre enn 0,25 GT NT ikke skal være mindre enn 0,30 GT V C = lasterommets totale volum målt i kubikkmeter K 2 = 0,2 + 0,02 log 10 V C K 3 = 1,25 (GT+10000/10000) D = dybde i risset målt i meter d = dypgående midtskips målt i meter N 1 = antall passasjerer i lugarer med ikke flere enn 8 køyer N 2 = antall øvrige passasjerer N 1+ N 2 = største antall passasjerer skipet har tillatelse til å føre i henhold til passasjersertifikatet. Dersom N 1+ N 2 er mindre enn 13, skal N 1 og N 2 settes til null GT = skipets bruttotonnasje beregnet i samsvar med første ledd. Dypgående (d) = skipets lastelinje fastsatt etter det aktuelle regelverket for skipet. For skip som det ikke kreves lastelinje for, settes dypgående til 75 prosent av dybden i risset midtskips.

§ 6 . Måleregler for målepliktig skip med lengde (L) fra 15 meter til 24 meter

(1) Skipets bruttotonnasje (GT) skal beregnes etter følgende formel: GT=K1V hvor V er lik det totale volum av alle skipets lukkede rom målt i kubikkmeter, K1 er lik 0,2 + 0,02 log10V, multiplisert med 0,92 og avrundet ned til nærmeste hele enhet.

(2) Skipets nettotonnasje er 40 prosent av bruttotonnasjen etter første ledd, avrundet ned til nærmeste hele enhet.

§ 7 . Måleregler for skip med lengde (L) fra 15 meter til 24 meter kjølstrukket før 18. juli 1982

(1) Skip med største lengde lik 15 m eller mer, men med lengde (L) mindre enn 24 m, kjølstrukket før 18. juli 1982, kan ha ordinære tonnasjer i henhold til 1947-konvensjonen, eller i henhold til måleregler som var gjeldende før 1947-konvensjon trådte i kraft, og inneha målebrev samsvarende med nevnte konvensjon eller tidligere måleregler.

(2) Dersom skip som nevnt i første ledd endres eller ombygges slik at bruttotonnasjen i henhold til 1947-konvensjonen økes eller reduseres med mer enn 1 prosent, skal målebrevet anses ugyldig og skipet må ommåles.

(3) Dersom skipets bruttotonnasje er beregnet i henhold til måleregler som var gjeldende før 1947-konvensjonen trådte i kraft, skal bruttotonnasjen omregnes til 1947-konvensjonens bestemmelser slik bruttotonnasjen ville vært før endring eller ombygging som nevnt i andre ledd.

(4) Eier av skip som nevnt i første ledd, kan uavhengig av endring eller ombygging utarbeide tonnasjeberegninger i henhold til § 7 og anmode om utstedelse av nytt målebrev.

§ 8 . Sikkerhetstonnasje for skip med lengde (L) større eller lik 24 meter

(1) Skip som er kjølstrukket før 18. juli 1994 kan inntil det endres, ombygges eller øker dypgang slik at tonnasjene endres med mer enn 1 prosent, ha anført sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikk i Internasjonalt Målebrev (1969).

Måleregler som var gjeldende før 1947-konvensjonen trådte i kraft, 1947-konvensjonen.

(3) For skip som innføres til Norge skal ikke sikkerhetstonnasje påtegnes i målebrevet med mindre det utenlandske målebrevet har anført sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken i Internasjonalt Målebrev (1969).

§ 9 . Supplementstonnasjer for oljetankskip med segregert vannballast og lukeløse containerskip med lengde (L) større eller lik 24 meter

(1) Eier av oljetankskip kan kreve å få innført i anmerkningsrubrikken i Internasjonalt Målebrev (1969) tonnasjen av segregerte vannballasttanker og bruttotonnasjen eksklusive segregert vannballast etter IMO-resolusjon A.747(18).

(2) Lukeløse containerskip kan på eiers anmodning få innført en redusert bruttotonnasje i anmerkningsrubrikken i Internasjonalt Målebrev (1969) etter IMO TM.5/Circ5. og IMO TM.5/Cir.4.

(3) Bruttotonnasje som nevnt i første ledd kommer bare til anvendelse ved beregning av tonnasjebaserte avgifter.

Kapittel 3. Krav til utføring og presentasjon av beregningene

§ 10 . Utførelse av tonnasjeberegninger

(1) Tonnasjeberegninger skal foretas på grunnlag av tegninger som er utført i et elektronisk program godkjent av Sjøfartsdirektoratet og basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipper. Alle volumberegninger for det enkelte skip skal være utført med samme program.

(2) Det er unntak fra kravet om å benytte godkjent elektronisk program dersom volumendring ved endring eller ombygging enkelt kan verifiseres ved hjelp av forenklet beregningsmetode.

§ 11 . Nærmere om beregning av volumene

(1) Alle mål som brukes ved volumberegningen skal tas til nærmeste centimeter. Volumberegningen skal foretas etter alminnelig aksepterte tilnærmingsmetoder for angjeldende rom.

(2) Volumene av alle rom som inngår i beregningen av tonnasjene skal måles, uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller lignende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i skip bygd av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i skip bygd av andre materialer.

(3) Volumet av utspringende deler av skroget som for eksempel bulber, strømlinjekledninger, bossinger for propellaksel og andre konstruksjoner skal tas med i det totale volum.

(4) Volum av et rom som er åpent til sjøen kan utelates fra det totale volum. Likevel skal volumer innenfor skipsskrog, så som for lektere med delbart skrog og oppmudringsfartøy, innbefattes i V og V C som nevnt i § 5 uansett om rommet innenfor skroget midlertidig åpnes til sjøen når last losses.

(6) Lukkede rom over øverste dekk, påbygninger og rom åpne til sjøen måles bare når de overstiger 1 m 3 .

(7) Ved beregning av skrogvolum skal det tas hensyn til endeseksjonene (skjæringspunkt dekk/stev). Antall seksjonsarealer i skrogbeskrivelsen for øvrig skal ikke være mindre enn de 11 konstruksjonsspantene i standard linjetegning med tillegg av 4 konstruksjonsspant mellom konstruksjonsspant nr. 0 og 1, nr. 1 og 2, nr. 8 og 9, og mellom nr. 9 og 10.

(8) I volumberegningene skal det tas hensyn til diskontinuiteter og krumme flater. Alle volumer skal beregnes uten fratrekk for styrkedeler (permeabilitet 1,0).

§ 12 . Presentasjon av tonnasjeberegninger

(1) Alle programberegnede volumer skal presenteres tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal vedlegges. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven.

(2) Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar angivelse for romtype og innhold.

(3) Overbygg skal i sammendraget presenteres dekk for dekk og sammenhengende deler som en enhet med total lengde av denne angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler i definisjonen og totalvolum for overbygg skal ha en klar angivelse av type og beliggenhet.

§ 13 . Dokumentasjon som skal legges fram ved måling

Beregning av tonnasjer etter § 5 samt hvor det er aktuelt også etter § 9, Langskipsseksjon som viser vannballasttanker, skott, oppbygninger, luker mv. (profil- og dekksplan konstruksjon), Tverrskipsseksjon som viser bunnkonstruksjon, bjelkebukt mv. (midtskipsseksjon), Generalarrangement, For- og akterskipskonstruksjon, Spanteriss eller linjetegning, eventuelt avslagningstabeller, Kapasitetsplan, Detaljtegninger som viser åpninger i skott, dekk eller skipssider med mulige lukkemidler, Detaljtegninger som viser målsatt geometrisk stålkonstruksjon av lasterom/lastetanker, lasteluker, overbygninger, dekkshus inklusive maskinoppbygninger og skorstein, Referansetegning/målskisse.

Beregning etter § 6 første ledd, Generalarrangement, Langskipsseksjon som viser skott, oppbygninger og luker med plantegning av dekkene (profil- og dekksplan), Spanteriss og linjetegning, Detaljtegninger som viser målsatt geometrisk konstruksjon av lasteluker, overbygninger, dekkshus inklusive maskinoppbygninger og skorstein, Tverrskipsseksjon som viser bunnkonstruksjon, bjelkebukt mv. (midtskipsseksjon), Referansetegning, målskisse.

Tegninger som viser ombygging eller endring Dersom måling etter § 5 skal utføres, legges dokumentasjon fram som for nytt skip.

Kopi av det utenlandske målebrevet Kopi av eventuelt lastelinjesertifikat Generalarrangement.

(5) Sjøfartsdirektoratet kan ved behov be om ytterligere opplysninger.

Kapittel 4. Målebrev

§ 14 . Generelle bestemmelser

(1) Målebrevet skal oppbevares om bord.

(2) Innhold i målebrev skal være i henhold til det som enhver tid er bestemt av Sjøfartsdirektoratet.

(3) Dersom skipet selges til utlandet eller på annen måte mister retten til å føre norsk flagg, skal eieren returnere målebrevet til Sjøfartsdirektoratet innen fire måneder.

(4) Dersom målebrevet er i behold etter skipets totalforlis eller kondemnering skal eier returnere målebrevet til Sjøfartsdirektoratet.

§ 15 . Utstedelse av målebrev

Internasjonalt Målebrev (1969) til målepliktig skip med lengde (L) lik 24 m eller mer, uansett fartsområde. Internasjonalt Målebrev (1969), eventuelt Norsk Innenriks Målebrev (1982) ved overgang fra Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) til Norsk Skipsregister (NOR). Norsk Innenriks Målebrev (1982) til målepliktig skip med lengde (L) mindre enn 24 m. Norsk Innenriks Målebrev (1982) til målepliktig skip med målebrev i henhold til 1947-konvensjonen og med lengde (L) fra 15 meter til 24 meter når eieren ønsker det, eller når slikt skip er endret eller ombygget som nevnt i § 7.

Skip med Internasjonalt Målebrev (1969) er endret eller ombygget slik at brutto- eller nettotonnasje er øket med en enhet eller mer. Skip med Norsk Innenriks Målebrev (1982) er endret eller ombygget slik at bruttotonnasjen er øket eller redusert med en enhet eller mer. Skip med målebrev i henhold til 1947-konvensjonen er endret eller ombygget som nevnt i § 7 andre ledd. Det originale målebrevet er tapt med unntak av målebrev som nevnt i tredje ledd.

(3) Som erstatning for målebrev utstedt og gått tapt etter 1947-konvensjonen, kan eier i stedet for Norsk Innenriks Målebrev (1982) be om kopi av målingsbevis.

§ 16 . Merking av skip før målebrevet kan utleveres

(1) Før målebrev utleveres, må skipet være merket i henhold til de til enhver tid gjeldende regler om merking av skip.

(2) For å få utlevert nytt målebrev skal eldre målebrev leveres inn til Sjøfartsdirektoratet.

§ 17 . Anerkjennelse av utenlandsk målebrev

(1) For skip som er registrert i eller fører flagget til stater som har ratifisert 1969-konvensjonen, anerkjennes her i riket målebrev utstedt i henhold til denne konvensjonen.

(2) For skip som er registrert i, eller fører flagget til stater som ikke har ratifisert 1969-konvensjonen, anerkjennes her i riket målebrev utstedt i henhold til 1947-konvensjonens måleregler.

(3) For skip som ikke omfattes av 1969-konvensjonen, anerkjennes her i riket nasjonalt målebrev eller internasjonalt målebrev.

§ 18 . Utenlandsk målebrev som grunnlag for registrering i Norge

(1) Utenlandsk målebrev skal inneha tonnasjer etter 1969-konvensjonen for å kunne attesteres av Sjøfartsdirektoratet som grunnlag for registrering i Norge.

(2) Norsk målebrev utstedes på grunnlag av beregningene for det utenlandske målebrevet eller nye beregninger.

(3) Attestert kopi av utenlandsk målebrev er gyldig i tre måneder etter registrering i Skipsregistrene har funnet sted, og skal oppbevares om bord. Eier må sørge for at norsk målebrev kan utstedes på grunnlag av tonnasjeberegninger som nevnt i annet ledd innen gyldighetsperiodens utløp.

§ 19 . Anvendelse av tonnasje som parameter

(1) I forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet der bruttotonnasje er parameter, skal bruttotonnasje angitt i skipets målebrev legges til grunn. Med mindre annet framgår av den enkelte forskrift skal sikkerhetstonnasje anvendes som bruttotonnasje når sikkerhetstonnasje er anført i anmerkningsrubrikk i Internasjonalt Målebrev (1969).

(2) For utenlandsk skip skal bruttotonnasjen i skipets målebrev legges til grunn, utstedt av flaggstaten eller av Sjøfartsdirektoratet.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 20 . Ikrafttredelse mv.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer.