Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

§ 1-2 . Definisjoner

Basispensjon: summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se folketrygdloven § 19-5. Basisgrunnpensjon: den delen av basispensjonen som er grunnpensjon. Basistilleggspensjon: den delen av basispensjonen som er tilleggspensjon. Basispensjonstillegg: minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år og avkortet mot basispensjonen, se folketrygdloven § 19-9 fjerde ledd. Restpensjon: summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg som ikke tas ut ved gradert uttak, se folketrygdloven § 19-10 femte ledd. Restgrunnpensjon: den delen av restpensjonen som er grunnpensjon. Resttilleggspensjon: den delen av restpensjonen som er tilleggspensjon. Restpensjonstillegg: den delen av restpensjonen som er pensjonstillegg.

Kapittel 2. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere

§ 2-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-7.

§ 2-2 . Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7

Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.

Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger grunnbeløpet i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.

Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger grunnbeløpet, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og seks ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger grunnbeløpet forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.

I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger som er opptjent etter folketrygdloven § 20-5.

Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.

§ 2-3 . Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske

A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.

I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.

Kapittel 3. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid

§ 3-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-8.

§ 3-2 . Omsorgsopptjening

Med omsorgsopptjening menes her pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 20-8.

I. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for små barn

§ 3-3 . Omsorgsyter

Med omsorgsyter menes en person som har den daglige omsorgen for barn og foreldreansvaret etter barneloven. Det samme gjelder en person med den daglige omsorgen for fosterbarn etter barnevernloven.

Som omsorgsyter kan også regnes annen omsorgsperson dersom det godtgjøres at vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet eller barna i minst halve kalenderåret.

§ 3-4 . Tildeling av omsorgsopptjening

Omsorgsopptjening på grunnlag av omsorgen for ett barn eller for flere barn som bor sammen, gis bare én omsorgsyter for det enkelte kalenderår. Når en omsorgsyter gis omsorgsopptjening i et kalenderår, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret.

En person som mottar barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det.

Når barnet eller barna bor skiftevis og tilnærmet like lenge hos mor og far, og begge omsorgsyterne hver måned får en del av barnetrygden eller får ytelsen utbetalt i tilnærmet lik lang periode av året, må omsorgsyterne sette fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha opptjeningen for kalenderåret.

Dersom det ikke ytes barnetrygd for barnet eller barna, må det settes fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha omsorgsopptjeningen. Omsorgsforholdet må dokumenteres.

Pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgsopptjening.

Dersom flere omsorgsytere setter fram krav om omsorgsopptjening for samme år, gis opptjeningen til den av dem med lavest pensjonsgivende inntekt i vedkommende år. Hvis ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis opptjeningen til den med lavest ytelse fra folketrygden.

§ 3-5 . Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne

Omsorgsytere som er sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.

II. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person

§ 3-6 . Omsorgsarbeidets omfang

Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det med reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med opptil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise mv., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet tas i betraktning.

§ 3-7 . Omsorgsarbeid for flere personer

Dersom omsorgsyteren pleier to eller flere personer, kreves det at omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene fyller vilkårene til omsorgsarbeidets omfang. Når de omsorgstrengende tilhører samme husstand, skal omsorgsarbeidet likevel vurderes under ett.

§ 3-8 . Flere utøver omsorgsarbeid for samme person

Når flere utøver omsorgsarbeid for samme person, kreves det at den enkelte omsorgsyteren fyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening.

§ 3-9 . Avgrensing mot omsorgsarbeid utført av personer i omsorgsyrker

Det gis ikke omsorgsopptjening for omsorg som utføres i institusjon. Med institusjon menes boformer som er omfattet av folketrygdloven § 3-27 og § 10-14 og boformer der den omsorgstrengende må betale vederlag til det offentlige for opphold og pleie. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at også annet omsorgsarbeid skal falle utenfor retten til omsorgsopptjening.

Omsorgsopptjening gis ikke for omsorg som er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste (fast eller midlertidig) eller som ledd i virksomhet som selvstendig næringsdrivende.

Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgslønn fra kommunen etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-2 bokstav e eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.

§ 3-10 . Framsetting av krav om omsorgsopptjening

Omsorgsopptjening gis bare etter krav fra omsorgsyter, se likevel § 3-11 første ledd.

Omsorgsopptjening for et kalenderår gis bare dersom krav om dette settes fram senest i løpet av de to påfølgende kalenderårene.

§ 3-11 . Forhøyet hjelpestønad

Dersom den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene i henhold til folketrygdloven § 6-5, gis en av foreldrene omsorgsopptjening uten at det er nødvendig å sette fram krav.

Omsorgsopptjening etter første ledd gis den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet. Dersom foreldrene er sammen om omsorgen for barnet, kan de be om at opptjeningen gis den som ikke mottar barnetrygd.

Omsorgsopptjening etter første og andre ledd gis til og med kalenderåret retten til forhøyet hjelpestønad faller bort. Dersom omsorgen fortsetter etter dette tidspunktet, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.

Dersom det er aktuelt å gi omsorgsopptjening til mer enn én omsorgsyter, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.

§ 3-12 . Attestasjon

Når Arbeids- og velferdsetaten krever det, har den omsorgstrengendes bostedskommune plikt til å attestere om omsorgsforholdet oppfyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening og om det utføres av den som har krevd omsorgsopptjening. Slik attestasjon skal gis uten ugrunnet opphold.

For kommunens arbeid med attestasjon av omsorgsforhold ytes det en godtgjørelse etter satser som fastsettes av departementet. Godtgjørelsen utbetales av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

§ 3-13 . Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår

Dersom det er truffet vedtak om å gi omsorgsopptjening for ett kalenderår, gis det omsorgsopptjening for påfølgende kalenderår uten at det er nødvendig å sette fram nytt krav etter § 3-10. Omsorgsyteren skal likevel bekrefte om omsorgsforholdet består og om det i det vesentligste har samme omfang som før. Som ledd i stikkprøvekontroll kan Arbeids- og velferdsetaten kreve at kommunen gir attest som nevnt i § 3-12.

Kapittel 4. Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

§ 4-1 . Virkeområde

Kapitlet og vedlegg til forskriften utfyller folketrygdloven § 19-7 og § 20-13.

§ 4-2 . Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstall

Forholdstallene og delingstallene for et årskull skal fastsettes innen 1. juli det året årskullet fyller 61 år.

§ 4-3 . Dødelighet og forventet gjenstående levetid

Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fram til og med 59 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet i de to kalenderårene årskullet er i den gitte alderen, se vedlegg formel (1a).

Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. For aldre hvor man mangler observasjoner i det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).

Sannsynlighetene beregnet etter første og andre ledd benyttes til å beregne sannsynligheten for at en person i et årskull overlever til en gitt alder ved å justere for årskullets sannsynlighet for å dø frem til denne alderen, se vedlegg formel (2).

Ved beregning av gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre fra og med 62 år til og med 75 år skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldre målt i hele år, se vedlegg formel (3).

§ 4-4 . Delingstall

Delingstall etter folketrygdloven § 20-13 beregnes etter den matematiske formelen som er beskrevet i vedlegg formel (4). Delingstallet fremkommer ved at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år, jf. § 4-3.

§ 4-5 . Forholdstall

Forholdstall etter folketrygdloven § 19-7 beregnes ved en brøk der årskullets forventede gjenstående levetid inngår i telleren og utviklingen i forventet levealder fra 1943-kullet inngår i nevneren.

Ved beregningen av forventet gjenstående levetid tas det hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten, og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til 62 år beregnet etter § 4-3, se vedlegg formel (5).

Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år etter folketrygdloven § 19-7 andre ledd femte punktum. Det innebærer at brøkens nevner for 1943-kullet er lik telleren for 1943-kullet ved uttak ved 67 år, se vedlegg formel (6).

Ved beregningen av senere årskulls forholdstall tilpasses brøkens nevner for å ta hensyn til den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, se § 4-6.

§ 4-6 . Gradvis innfasing av levealdersjusteringen

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7 tredje ledd gjennomføres ved å tilpasse nevneren i brøken som benyttes til beregning av forholdstall etter § 4-5 slik at økningen i forholdstallet ved 67 år oppfyller folketrygdloven § 19-7 tredje ledd, se vedlegg formel (7).

Nevneren som framkommer etter første ledd skal også benyttes ved beregning av forholdstall for andre uttaksaldre enn 67 år, jf. folketrygdloven § 19-7 femte ledd, se vedlegg formel (8).

Vedlegg

1. Dødelighet

q K,x i formlene 1a og 1b betegner et årskull (K) sin sannsynlighet for å dø (q) i en gitt alder (x) og beregnes som et gjennomsnitt av dødeligheten i kalenderår (d) slik: (1a)

(1b)

2. Overlevelse

l K,x er sannsynligheten (l) for at en person i årskull (K) overlever fra fylte 27 år til fylte x år og beregnes slik:

(2)

3. Forventet gjenstående levetid

Et årskulls forventede gjenstående levetid (L) ved ulike uttaksaldre (A) fra og med 62 år til og med 75 år beregnes slik:

p K,A,x betegner gjennomsnittlig sannsynlighet for at en person fra årskull K overlever fra alder A år til alder mellom x og x + 1 år.

4. Delingstall

Delingstallet (DT) for årskull K ved en uttaksalder mellom 62 og 75 år framkommer ved at det i uttrykket for forventet gjenstående levetid tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og gjennomsnittlig sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år slik: (4)

5. Telleren i forholdstallet

Telleren (T) i forholdstallet for årskull K ved en uttaksalder mellom 62 og 75 år framkommer ved at det i uttrykket for forventet gjenstående levetid tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til alderen 62 år slik: (5)

6. Normering av forholdstallet

(6)

7. Gradvis innfasing av levealdersjusteringen

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7 tredje ledd, gjennomføres ved å tilpasse nevneren (N) i brøken som uttrykker forholdstallet årskull K ved hjelp av vekter (v) slik: (7) der vektene v K er gitt ved:

8. Forholdstall

Forholdstallet (FT) for hvert årskull 1943–1962 for uttaksalder 62-75 blir beregnet ved følgende brøk, der telleren (T) er definert i (5), nevneren (N) for 1943-kullet er definert i (6) og nevneren (N) for årskullene 1944–1962 er definert i (7):

Kapittel 5. Minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

Kapittel 6. Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

§ 6-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-13, § 19-16 og § 20-17. Bestemmelsene i avsnitt I gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19. Bestemmelsene i avsnitt II gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.

I. Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19

§ 6-2 . Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 19-13

Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-13 vil tidligere beregninger av basispensjonstillegg, pensjonstillegg og restpensjonstillegg få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom basispensjonstillegg, pensjonstillegg eller restpensjonstillegg blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-9, § 19-10, § 19-12, § 19-13 eller § 19-14, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 19-13.

§ 6-3 . Omregning ved negativt restpensjonstillegg ved gradert uttak

Dersom restpensjonstillegget ville blitt negativt ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 19-13 andre og fjerde ledd jf. § 6-2, og personen har pensjonstillegg under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.

Oppdatering og avkortning foretas ved at pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges restpensjonen. Økt basispensjon og endring i basispensjonstillegg overføres deretter til restpensjonen. Ny pensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere restpensjonen med gjeldende uttaksgrad og dividere med forholdstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.

Oppdatering av pensjonsgraden etter denne bestemmelsen påvirker ikke den enkeltes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.

§ 6-4 . Omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak

endrer retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3, eller endrer retten til sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8, innebærer at pensjonisten får rett til en grunnpensjon basert på ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene, innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.

Ny grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.

Ny restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.

II. Ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20

§ 6-5 . Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 20-17

Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-17 vil tidligere beregninger av garantipensjon og garantipensjonsbeholdning få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom garantipensjon og garantipensjonsbeholdning blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-11, § 20-14, § 20-16, § 20-17 eller § 20-18, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 20-17.

§ 6-6 . Omregning ved negativ garantipensjonsbeholdning ved gradert uttak

Dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 20-17 andre ledd, jf. § 6-5, og personen har garantipensjon under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.

Oppdatering og avkortning foretas ved at inntektspensjon og garantipensjon multipliseres med delingstallet på omregningstidspunktet og tillegges henholdsvis pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning. Økt opptjening tillegges pensjonsbeholdningen. Garantipensjonsbeholdningen tillegges verdien av eventuell økt trygdetid og avkortes med 80 prosent av økt opptjening. Ny inntektspensjon og garantipensjon under utbetaling beregnes ved at en andel av henholdsvis pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen som tilsvarer gjeldende uttaksgrad divideres med delingstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør nye restbeholdninger.

Oppdatering etter denne bestemmelsen påvirker ikke vedkommendes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.

§ 6-7 . Omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak

Ved endring i sivilstand mv. etter uttak av garantipensjon som medfører at satsen for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 endres, skal garantipensjon under utbetaling og beholdning av garantipensjon omregnes.

Garantipensjon under utbetaling omregnes ved å summere garantipensjonen med 80 prosent av inntektspensjonen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjon avkortes deretter med 80 prosent av inntektspensjonen.

Beholdningen av garantipensjon omregnes ved å summere beholdningen av garantipensjon med 80 prosent av pensjonsbeholdningen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjonsbeholdning avkortes deretter med 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Kapittel 7. Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon

Kapittel 8. Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad

§ 8-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-14 og § 20-18.

§ 8-2 . Endring av pensjonsgrad

Gjennomsnittlig uttaksgrad beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv.

Første gangs uttak av pensjon regnes også som endring av pensjonsgrad.

§ 8-3 . Regulering av restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning etter endring av pensjonsgrad

Restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres etter folketrygdloven § 19-14 første ledd, § 20-18 første ledd og § 20-14 femte ledd årlig i samsvar med lønnsveksten, med virkning fra 1. mai.

§ 8-4 . Regulering av pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgrad

Pensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd og § 20-18 andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent med virkning fra 1. mai.

Kapittel 9. Garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009

§ 9-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-20.

§ 9-2 . Fastsetting av garantert opptjening

Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.

For personer som har rett til uførepensjon pr. 31. desember 2009 beregnes tilleggspensjon på grunnlag av faktiske og godskrevne pensjonspoeng til og med 31. desember 2009.

§ 9-3 . Levealdersjustering av opptjente rettigheter

For personer født til og med 1962 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år.

For personer født fra og med 1963 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med forholdstallet for 1962-kullet ved 67 år. Dette beløpet multipliseres med 1962-kullets delingstall ved 67 år dividert med vedkommendes delingstall ved 67 år.

§ 9-4 . Beregning av garantitillegg

Garantitillegget beregnes som differansen mellom pensjon beregnet etter § 9-2 og § 9-3 og det vedkommendes samlede pensjon ville utgjort etter folketrygdloven kapitlene 19 og 20 dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Vedkommendes pensjon beregnes på grunnlag av opptjening og trygdetid til og med kalenderåret for fylte 66 år.

§ 9-5 . Endringer i pensjon etter fylte 67 år

Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av endret sivilstatus, ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget.

Kapittel 10. Fastsetting av pensjonsbeholdning for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010

§ 10-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-21.

§ 10-2 . Pensjonsgivende inntekt for omsorgsarbeid

Dersom poengtallet etter folketrygdloven § 3-16 er redusert etter folketrygdloven § 3-16 tredje ledd, eller det hadde vært grunnlag for slik reduksjon når det gis pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a før 1992, skal en tilsvarende reduksjon gjøres i pensjonsbeløpet før det tilføres pensjonsbeholdningen.

§ 10-3 . Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 og tilføres deretter beholdningen.

§ 10-4 . Tildeling av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid for små barn for år før 1992

En person som har mottatt barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det. Hvis opplysninger om barnetrygdmottaker mangler, legges historiske opplysninger om barnets mor i folkeregisteret til grunn.

Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.

Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter denne bestemmelsen kan fremme krav om at opptjeningen overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd, jf. folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a. Dette gjelder ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.

Kapittel 11. Overgangsbestemmelser

§ 11-1 . Virkeområde

Kapitlet utfyller lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) avsnitt II niende ledd.

§ 11-2 . Restpensjon pr. 1. januar 2011 for personer født i 1943 som tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010

Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010, skal det fastsettes en restpensjon pr. 1. januar 2011.

Restpensjonen skal settes til summen av basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg multiplisert med forholdstallet fastsatt for det tidspunktet pensjonen ble stanset.

Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-8. Dersom pensjonen tatt ut i 2010 er beregnet med foreløpige poengtall, skal endelig fastsatte pensjonspoeng benyttes ved beregningen av basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg.

Ved nytt uttak av pensjon i 2011 eller senere beregnes pensjonen etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19.

§ 11-3 . Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak

For personer født i 1942 og tidligere år som har tatt ut pensjon beregnet med foreløpige poengtall, skal alderspensjonen omregnes dersom pensjonsuttak beregnet med endelig fastsatte poengtall ville gitt ulik alderspensjon. Omregning skal også foretas dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Omregningen skal foretas i året pensjonisten fyller 70 år.

endrer retten til grunnpensjon eller særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3, innebærer at pensjonisten får rett til grunnpensjon og særtillegg beregnet med ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene, innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har gradert uførepensjon slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.

Omregningen etter første og andre ledd foretas ved at ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt særtillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endring i sivilstand mv.

Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser

§ 12-1 . Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av bestemmelsene som er gitt med hjemmel i folketrygdloven kapittel 19 som skal gjelde fra 1. januar 2011.