Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen

I

I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer:

Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.

Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.

§ 9 skal lyde:

forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen, det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.

Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4 – § 6 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.

Et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av forvaltningsplanen.

ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.

I § 15 skal årstallet 2007 erstattes med årstallet 2011.

§ 16 første ledd skal lyde:

Det skal innen utgangen av 2012 opprettes et register over beskyttede områder, i samsvar med vedlegg IV.

I § 18 skal årstallet 2007 erstattes med årstallet 2012.

§ 19 skal slettes.

§ 20 skal lyde:

Landet er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

Landets vannregioner administreres av 11 fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter, med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

§ 22 første ledd skal lyde:

Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

§ 24 andre ledd skal lyde:

Miljømålene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Utarbeidelsen skal ta utgangspunkt i gjennomførte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.

§ 25 første ledd skal lyde:

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram for den enkelte vannregion. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.

I § 25 siste ledd skal årstallet 2009 erstattes med årstallet 2015.

§ 26 første ledd skal lyde:

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til forvaltningsplan for den enkelte vannregion.

§ 26 fjerde ledd skal lyde:

Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen.

§ 28 første ledd skal lyde:

fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010, foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen utgangen av 2011, utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014.

§ 29 skal lyde:

Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.

Vannregionmyndigheten oversender utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt.

Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Forvaltningsplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.

§ 30 første punktum skal lyde:

For første planperiode, som løper fra første tiltaksprogram og forvaltningsplan trer i kraft innen 1. april 2010 og fram til utgangen av 2015, kan vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget beslutte at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen bare skal omfatte utvalgte vannområder innenfor vannregionen.

§ 31 andre ledd skal lyde:

Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.

Ny § 32a skal lyde:

Miljøverndepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.

Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Miljøverndepartementet etter første ledd.

§ 33 andre ledd skal lyde:

Vedlegg VIII kan endres av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Vedlegg I skal lyde:

Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregionene Vannregionmyndighet Vannregioner Beskrivelse 1 Østfold fylkeskommune Glomma Glomma er en internasjonal vannregion som omfatter: Østfold, Hedmark, deler av Sør-Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus. Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, Østfoldkysten, «små»-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. Västerhavet Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. Bottenhavet Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. 2 Buskerud fylkeskommune Vest-Viken Vest-Viken omfatter: Deler av Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark. Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten. 3 Vest-Agder fylkeskommune Agder Agder omfatter: Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder med små justeringer. Fra Gjerstadelva til Sira. Sørlandskysten. 4 Rogaland fylkeskommune Rogaland Rogaland omfatter: Rogaland med små justeringer. Fra Bjerkreim til Karmøy. Rogalandskysten. 5 Hordaland fylkeskommune Hordaland Hordaland omfatter: Hordaland med små justeringer. Fra Etnevassdraget til Masfjorden. 6 Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane omfatter: Sogn og Fjordane med små justeringer. Fra Sognesjøen til Sildegapet. Sogn og Fjordanekysten. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal Møre og Romsdal omfatter: Møre og Romsdal med små justeringer. Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten. 8 Sør-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag Trøndelag er en internasjonal vannregion som omfatter: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med små justeringer. Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. Bottenhavet Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. 9 Nordland fylkeskommune Nordland Nordland er en internasjonal vannregion som omfatter: Nordland med små justeringer. Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. Bottenviken Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige. 10 Troms fylkeskommune Troms Troms er en internasjonal vannregion som omfatter: Troms med små justeringer. Fra grensa Nordland-Troms til grensa Troms-Finnmark, Tromsøkysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet. Torneälv/Tornionjoki Tornionjoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige. 11 Finnmark fylkeskommune Finnmark Finnmark [er en internasjonal vannregion som] omfatter: Finnmark, fra Loppa til Grense Jakobselv, Finnmarkskysten. Dessuten de deler av Tana-, Neiden- og Pasvikvassdragene som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet. De deler av Pasvikvassdraget som ligger i Russland, er underlagt russisk myndighet. Kemijoki Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.

Figur 1

Figur 2

Vedlegg V punkt 1.2.5 overskriftsraden i tabellen skal lyde: Element Maksimalt økologisk potensial Godt økologisk potensial Moderat økologisk potensial

For overvåkingssystemer for hver kategori av vannforekomster skal skalaen for økologisk kvalitetskvotient deles inn i fem klasser fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand, som definert i nr. 1.2, idet det defineres tallverdier for hver grense mellom klassene. Verdien for grensen mellom svært god og god tilstand og verdien for grensen mellom god og moderat tilstand fastsettes etter en felles interkalibreringsmetode. Interkalibreringen skal sikre at disse klassegrensene fastsettes i samsvar med de normative definisjonene i nr. 1.2 og er sammenlignbare mellom landene.

Vedlegg V etter punkt 1.4.1 skal følgende nye punkter settes inn:

Vurderingen av tilstanden til en overflatevannforekomst bestemmes ved den laveste verdien, for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen gjengitt nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer klassifiseringen av økologisk tilstand for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for økologiske tilstand. Klassifisering av økologisk tilstand Fargekode Svært god Blå God Grønn Moderat Gul Dårlig Oransje Svært dårlig Rød Vurderingen av tilstanden til sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster bestemmes ved den laveste verdien, for de biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultatene for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer klassifiseringen av økologisk potensial for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for kunstige vannforekomster og med tredje kolonne for sterkt modifiserte vannforekomster. Klassifisering av økologisk potensial Fargekode Kunstige vannforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster Godt eller høyere Like brede grønne og lysegrå striper Like brede grønne og mørkegrå striper Moderat Like brede gule og lysegrå striper Like brede gule og mørkegrå striper Dårlig Like brede oransje og lysegrå striper Like brede oransje og mørkegrå striper Svært dårlig Like brede røde og lysegrå striper Like brede røde og mørkegrå striper Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet vannforekomster hvis manglende oppnåelse av god tilstand eller godt økologisk potensial skyldes manglende overholdelse av en eller flere miljøkvalitetsstandarder som er fastsatt for vannforekomsten med hensyn til spesifikke syntetiske eller ikke-syntetiske forurensende stoffer etter nasjonalt klassifiseringssystem.

Dersom en vannforekomst oppfyller alle miljøkvalitetsstandardene fastsatt i vedlegg VIII, skal det registreres at den har god kjemisk tilstand. I motsatt tilfelle skal det registreres at den ikke har god kjemisk tilstand.

Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer den kjemiske tilstanden til hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for kjemisk tilstand. Klassifisering for kjemisk tilstand Fargekode God Blå Ikke god Rød

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2010.