Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og visse andre matbårne zoonotiske smittestoff

I

I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og visse andre matbårne zoonotiske smittestoff gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kontroll av salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer

Forskriftens EØS-henvisningsfelt skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003), del 7.2 nr. 25 (forordning (EF) nr. 1003/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1168/2006), nr. 28 (forordning (EF) nr. 1168/2006) og nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006).

§ 1 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003) og del 7.2 nr. 25 (forordning (EF) nr. 1003/2005 artikkel 3) av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 25 (forordning (EF) nr. 1003/2005 unntatt artikkel 3, som endret ved forordning (EF) nr. 1168/2006) av 30. juni 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 vedrørende et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus og om endring av forordning (EF) nr. 2160/2003 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 28 (forordning (EF) nr. 1168/2006) av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i verpehøner av arten Gallus gallus og om endring av forordning (EF) nr. 1003/2005 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Nåværende § 3 og 4 blir til nye § 6 og § 7.

Ny § 3 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelse av særlige kontrollmetoder innenfor rammen av nasjonale programmer for bekjempelse av salmonella i fjørfe gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 4 skal lyde:

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.

Ny § 5 skal lyde:

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Vedlegget oppheves og erstattes av forordninger til denne forskriften.

II

forskrift 11. mai 2007 nr. 538 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 om implementering av forordning (EF) nr. 2160/2003 for så vidt angår EF-mål om reduksjon av forekomsten av visse Salmonella serotyper i avlsflokker av Gallus gallus og endring av forordning (EF) nr. 2160/2003. forskrift 31. august 2007 nr. 1022 om fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i verpehøner av arten Gallus gallus. forskrift 11. mai 2007 nr. 539 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1091/2005 av 12. juli 2005 om implementering av forordning (EF) nr. 2160/2003 for så vidt angår krav vedrørende anvendelse av særlig bekjempelsesmetoder som ledd i de nasjonale Salmonella kontrollprogrammer. forskrift 28. august 2007 nr. 1013 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om implementering av forordning (EF) nr. 2160/2003 for så vidt angår krav vedrørende anvendelse av særlige bekjempelsesmetoder som ledd i de nasjonale Salmonella kontrollprogrammer.

Forordninger

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1003/2005) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 2160/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1003/2005.

► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2160/2003

av 17. november 2003

om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler

[ EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR 1 –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 2

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité. 3

etter å ha rådført seg med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4 og

Levende dyr og næringsmidler av animalsk opprinnelse er oppført i listen i vedlegg I til traktaten. Oppdrett og markedsføring av næringsmidler av animalsk opprinnelse utgjør en viktig inntektskilde for produsenter av landbruksvarer. Innføringen av veterinære tiltak som tar sikte på å bedre folkehelsen og dyrehelsen i Fellesskapet, bidrar til en rasjonell utvikling i landbrukssektoren. Det er ytterst viktig at menneskers helse beskyttes mot sykdommer og infeksjoner som kan overføres direkte eller indirekte mellom dyr og mennesker (zoonoser). Zoonoser som kan overføres via næringsmidler, kan påføre mennesker lidelser og føre til økonomiske tap i næringsmiddelproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Zoonoser som overføres via andre kilder enn næringsmidler, særlig fra ville dyr og kjæledyr, gir også grunn til bekymring. Zoonoser som er til stede på primærproduksjonsnivå, må kontrolleres tilstrekkelig for å sikre at formålene med denne forordning oppnås. I tilfeller der primærproduksjonen fører til direkte forsyning av små mengder råvarer fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer dem, til sluttforbrukerne eller til lokale butikker, er det likevel hensiktsmessig å beskytte folkehelsen gjennom nasjonal lovgivning. I dette tilfellet er det et nært forhold mellom produsenten og forbrukeren. Slik produksjon bør ikke utgjøre et betydelig bidrag til den gjennomsnittlige prevalensen av zoonoser i dyrepopulasjoner i Fellesskapet som helhet. De generelle kravene til prøvetaking og analyse er kanskje ikke praktiske eller hensiktsmessige for produsenter med svært små antall dyr, som kan være plassert i regioner med særlige geografiske begrensninger. Rådsdirektiv 92/117/EØF av 17. desember 1992 om vernetiltak med hensyn til visse zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer hos dyr og i produkter av animalsk opprinnelse med sikte på å hindre infeksjoner og forgiftninger gjennom næringsmidler 5 omhandlet opprettelse av overvåkingssystemer for visse zoonoser og kontroll av salmonella i visse fjørfeflokker. Direktivet påla medlemsstatene å oversende Kommisjonen de nasjonale tiltakene de har truffet for å oppnå direktivets formål, og å utarbeide planer for overvåking av salmonella hos fjørfe. Rådsdirektiv 97/22/EF 6 om endring av direktiv 92/117/EØF opphevet imidlertid dette kravet i påvente av gjennomgangen omhandlet i artikkel 15a i direktiv 92/117/EØF. Flere medlemsstater har allerede oversendt sine planer for overvåking av salmonella, som Kommisjonen har godkjent. Dessuten kreves det at alle medlemsstater med virkning fra 1. januar 1998 oppfyller minimumstiltakene fastsatt for salmonella i del I i vedlegg III til direktiv 92/117/EØF, og at de vedtar regler som angir hvilke tiltak som skal treffes for å unngå at salmonella innføres i en driftsenhet. Minimumstiltakene fokuserte på overvåking og kontroll av salmonella i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus . Når serotypene Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium ble påvist og bekreftet i prøver som var tatt, fastsatte direktiv 92/117/EØF særlige tiltak for å kontrollere infeksjonen. Annen fellesskapslovgivning omhandler overvåking og kontroll av visse zoonoser i dyrepopulasjoner. Særlig omhandler rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet 7 bovin tuberkulose og bovin brucellose. Rådsdirektiv 91/68/EØF av 28. januar 1991 om krav til dyrehelse ved handel med sau og geit innenfor Fellesskapet(4) omhandler brucellose hos sau og geit. Denne forordning bør ikke skape noen unødvendig duplisering av de eksisterende kravene. Framtidig fellesskapsregelverk om næringsmiddelhygiene bør dessuten dekke spesifikke elementer som er nødvendige for å forebygge, kontrollere og overvåke zoonoser og zoonotiske smittestoffer, og omfatte særlige krav til næringsmidlenes mikrobiologiske kvalitet. Direktiv 92/117/EØF omhandlet innsamling av data om forekomst av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i fôrvarer, hos dyr, i næringsmidler og hos mennesker. Selv om datainnsamlingssystemet ikke er harmonisert, og derfor ikke tillater sammenligning mellom medlemsstatene, gir det et grunnlag for evaluering av den aktuelle situasjonen med hensyn til zoonoser og zoonotiske smittestoffer i Fellesskapet. Resultatene av datainnsamlingssystemet viser at visse zoonotiske smittestoffer, nemlig Salmonella spp. og Campylobacter spp., forårsaker de fleste tilfellene av zoonoser hos mennesker. Det ser ut til å være en avtagende tendens for tilfeller av salmonellose hos mennesker, særlig som følge av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium , og dette gjenspeiler at vellykkede relaterte kontrolltiltak er truffet i Fellesskapet. Det antas likevel at mange tilfeller ikke rapporteres, og at dataene som samles inn, derfor ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av situasjonen. I sin uttalelse om zoonoser vedtatt 12. april 2000 gir Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen uttrykk for at tiltakene som var innført på det tidspunktet for å kontrollere zoonotiske infeksjoner som overføres gjennom næringsmidler, var utilstrekkelige. Den mente også at de epidemiologiske dataene som medlemsstatene samlet inn, var ufullstendige og ikke tilstrekkelig sammenlignbare. Derfor anbefalte komiteen forbedrede overvåkingsordninger og identifiserte metoder for risikohåndtering. Det er derfor nødvendig å forbedre de eksisterende kontrollsystemene for visse zoonotiske smittestoffer. Samtidig vil reglene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om opphevelse av rådsdirektiv 92/117/EØF 8 erstatte overvåkings- og datainnsamlingssystemene som ble opprettet ved direktiv 92/117/EØF. Kontrollene bør i prinsippet omfatte hele næringsmiddelkjeden, fra driftsenheten til middagsbordet. Reglene som styrer slike kontroller, bør generelt være slike som er fastsatt i Fellesskapets regelverk om fôrvarer, dyrehelse og næringsmiddelhygiene. For visse zoonoser og zoonotiske smittestoffer er det imidlertid nødvendig å fastsette særlige krav til kontrollene. De særlige kravene bør være basert på mål for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer. Det bør opprettes mål for zoonoser og zoonotiske smittestoffer i dyrepopulasjoner særlig med henblikk på deres hyppighet og epidemiologiske tendenser i dyrepopulasjoner og befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, deres alvorlighetsgrad for mennesker, deres potensielle økonomiske konsekvenser, vitenskapelig rådgivning og om det finnes hensiktsmessige tiltak for å redusere deres prevalens. Det kan opprettes mål for andre deler av næringsmiddelkjeden når det er nødvendig. For å sikre oppnåelse av målene i god tid bør medlemsstatene opprette spesifikke kontrollprogrammer, som skal godkjennes av Fellesskapet. Hovedansvaret for næringsmiddelsikkerhet bør ligge hos driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak. Medlemsstatene bør derfor oppmuntre til opprettelse av bransjeomfattende kontrollprogrammer. Innenfor kontrollprogrammene kan medlemsstatene og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak ønske å bruke særlige kontrollmetoder. Visse metoder er imidlertid kanskje ikke akseptable, særlig dersom de hindrer oppnåelsen av målet generelt, forpurrer spesifikt nødvendige prøvesystemer eller gir opphav til potensielle trusler mot folkehelsen. Hensiktsmessige framgangsmåter bør derfor fastsettes slik at Fellesskapet kan bestemme at visse kontrollmetoder ikke bør brukes som en del av kontrollprogrammene. Kontrollmetoder kan også finnes eller bli utviklet som i seg selv ikke faller innenfor noen spesifikke fellesskapsregler om produktgodkjenning, men som kan bidra til å oppnå målene for reduksjon av prevalensen av spesifiserte zoonoser og zoonotiske smittestoffer. Det bør derfor være mulig å godkjenne bruk av slike metoder på fellesskapsnivå. Det vil være avgjørende å sikre at gjeninnsetting av dyr skjer fra flokker eller besetninger som har vært gjenstand for kontroller i samsvar med kravene i denne forordning. Når et spesifikt kontrollprogram er i kraft, bør resultatene av prøvetakingen videresendes til kjøpere av dyr. For dette formål bør spesifikke krav legges til de tilsvarende fellesskapsbestemmelsene om handel innenfor Fellesskapet og om import fra tredjestater, særlig med hensyn til forsendelser av levende dyr og rugeegg. Direktiv 64/432/EØF, rådsdirektiv 72/462/EØF av 12. desember 1972 om helseproblemer og dyrehelseproblemer ved import av storfe og svin og ferskt kjøtt fra tredjestater 9 og rådsdirektiv 90/539/EØF av 15. oktober 1990 om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg fra tredjestater 10 bør endres i samsvar med dette. Innføringen av denne forordning bør ikke påvirke tilleggsgarantiene som er avtalt for Finland og Sverige om deres tiltredelse til Fellesskapet og bekreftet ved kommisjonsvedtak 94/968/EF, 11 95/50/EF, 12 95/160/EF, 13 95/161/EF, 14 95/168/EF 15 og ved rådsvedtak 95/409/EF, 16 95/410/EF 17 og 95/411/EF. 18 Denne forordning bør innføre en framgangsmåte for tildeling i en overgangsperiode av garantier til enhver medlemsstat som har et godkjent nasjonalt kontrollprogram som går utover Fellesskapets minimumskrav med hensyn til salmonella. Resultatene av prøver på levende dyr og rugeegg som er handlet med en slik medlemsstat, bør oppfylle kriteriene som er fastsatt i det nasjonale kontrollprogrammet. Framtidig fellesskapsregelverk om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse bør fastsette en lignende framgangsmåte for kjøtt og egg beregnet på direkte konsum. Tredjestater som eksporterer til Fellesskapet, må gjennomføre tilsvarende tiltak for kontroll av zoonoser samtidig som tiltakene får anvendelse i Fellesskapet. Når det gjelder kontroll av salmonella, har tilgjengelig informasjon en tendens til å vise at fjørfeprodukter er en viktig kilde til salmonellose hos mennesker. Kontrolltiltakene bør derfor anvendes ved produksjon av slike produkter slik at tiltakene som ble innført ved direktiv 92/117/EØF, utvides. Når det gjelder produksjon av egg beregnet på direkte konsum, er det viktig å opprette særlige tiltak for markedsføring av produkter som har sin opprinnelse i flokker som ikke er bekreftet fri for relevant salmonella. Når det gjelder fjørfekjøtt, er målet å markedsføre fjørfekjøtt som med rimelig sikkerhet er fritt for relevant salmonella. Det er nødvendig med en overgangsperiode slik at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan tilpasse seg de fastsatte tiltakene, som kan tilpasses ytterligere, særlig i lys av vitenskapelig risikovurdering. Det er hensiktsmessig å utpeke referanselaboratorier nasjonalt og for Fellesskapet for å gi veiledning og hjelp i spørsmål som faller innenfor denne forordnings virkeområde. For å sikre ensartet anvendelse av denne forordning bør det innføres bestemmelser for organisering av tilsyn og kontroll i Fellesskapet i samsvar med andre fellesskapsbestemmelser på dette området. Det bør fastsettes hensiktsmessige framgangsmåter for å endre visse bestemmelser i denne forordning for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling og for å innføre gjennomføringstiltak og overgangstiltak. For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling bør det sikres et nært og effektivt samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene innenfor den faste komité som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet. 19 Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 20 –

1 Ordlyden i fortalen er ikke EØS-tilpasset, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolking av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EFT C 304 E av 30.10.2001, s. 260.

3 EFT C 94 av 18.4.2002, s. 18.

4 Europaparlamentsuttalelse av 15. mai 2002 (EFT C 180 E av 31.7.2003, s. 160), Rådets felles standpunkt av 20. februar 2003 (EUT C 90 E av 15.4.2003, s. 25) og Europaparlamentets standpunkt av 19. juni 2003 (ennå ikke kunngjort i EUT). Rådsbeslutning av 29. september 2003.

5 EFT L 62 av 15.3.1993, s. 38. Direktivet sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).

6 EFT L 113 av 30.4.1997, s. 9.

7 EFT 121, 29.7.1964, s. 1977/64. Direktivet sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 1226/2002 (EFT L 179 av 9.7.2002, s. 13).

8 Se side 31 i denne Tidende.

9 EFT L 302 av 31.12.1972, s. 28. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36).

10 EFT L 303 av 31.10.1990, s. 6. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.

11 EUT L 371 av 31.12.1994, s. 36.

12 EUT L 53 av 9.3.1995, s. 31.

13 EUT L 105 av 9.5.1995, s. 40. Vedtaket sist endret ved vedtak 97/278/EF (EUT L 110 av 26.4.1997, s. 77).

14 EUT L 105 av 9.5.1995, s. 44. Vedtaket sist endret ved vedtak 97/278/EF.

15 EUT L 109 av 16.5.1995, s. 44. Vedtaket sist endret ved vedtak 97/278/EF.

16 EUT L 243 av 11.10.1995, s. 21. Vedtaket sist endret ved vedtak 98/227/EF (EUT L 87 av 21.3.1998, s. 14).

17 EUT L 243 av 11.10.1995, s. 25. Vedtaket sist endret ved vedtak 98/227/EF.

18 EUT L 243 av 11.10.1995, s. 29. Vedtaket sist endret ved vedtak 98/227/EF.

19 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.

20 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

HAR VEDTATT DENNE FORORDNING: ]

1. Formålet med denne forordning er å sikre at gode og effektive tiltak blir truffet for å påvise og kontrollere salmonella og andre zoonotiske smittestoffer på alle relevante trinn i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, særlig på primærproduksjonsnivå, herunder i fôr, for å redusere deres prevalens og risikoen de utgjør for folkehelsen.

innføring av mål for reduksjon av prevalensen til visse zoonoser i dyrepopulasjoner: på primærproduksjonsnivå, og når det er hensiktsmessig for den aktuelle zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet, i andre trinn i næringskjeden, herunder i næringsmidler og fôr, godkjenning av særlige kontrollprogrammer som er opprettet av medlemsstatene og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak, innføring av særlige regler for visse kontrollmetoder som anvendes for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, innføring av regler for handel innenfor Fellesskapet med og import fra tredjestater av visse dyr og produkter av dyr.

for privat bruk i husholdninger, eller som fører til direkte forsyning fra produsenten av primærprodukter i små mengder til sluttforbrukeren eller til lokale detaljforretninger som leverer primærproduktene direkte til sluttforbrukeren.

4. Medlemsstatene skal opprette, under nasjonal lovgivning, regler som styrer aktivitetene vises til i nr. 3 bokstav b). Slike nasjonale regler skal sikre at formålene med denne forordning oppnås.

5. Denne forordning skal gjelde uten å berøre mer spesifikke fellesskapsbestemmelser om dyrehelse, fôrvarer, næringsmiddelhygiene, overførbare sykdommer hos mennesker, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, genteknologi og overførbare spongiforme encefalopatier.

definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, definisjonene fastsatt i direktiv 2003/99/EF, og følgende definisjoner: «besetning»: et dyr eller en gruppe dyr som holdes på en driftsenhet som én epidemiologisk enhet, og «flokk»: alt fjørfe av samme helsestatus som holdes i samme lokale eller i samme innhegning, og som utgjør én epidemiologisk enhet. Når fjørfe holdes i bursystemer, omfatter dette alle fugler som deler samme luftrom.

underrette Kommisjonen om hvilken vedkommende myndighet som skal være kontaktorgan for den, og sikre at de vedkommende myndighetene samarbeider for å garantere at kravene i denne forordning innføres på en god og behørig måte.

skissere programmene som er omhandlet i artikkel 5 nr. 1 og utarbeide enhver endring i dem som viser seg nødvendig, særlig i lys av dataene og resultatene som er oppnådd, innsamle de nødvendige dataene for å evaluere midlene som er brukt, og resultatene som er oppnådd ved gjennomføringen av de nasjonale kontrollprogrammene omhandlet I artikkel 5, og for innsendelse av dataene og resultatene årlig, herunder resultatene av alle undersøkelser som er gjort, til Kommisjonen i samsvar med reglene fastsatt i henhold til artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF, gjennomføre regelmessige kontroller i lokalene til næringsmiddelforetak og, om nødvendig, fôrforetak, for å kontrollere overholdelsen av denne forordning.

erfaringene som er gjort med eksisterende nasjonale tiltak, og informasjon som er videresendt til Kommisjonen eller til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i henhold til eksisterende fellesskapskrav, særlig innenfor rammen av direktiv 2003/99/EF, og særlig artikkel 5 i det direktivet.

Målene og alle endringer av dem skal opprettes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

en tallverdi for: den største prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentandelen av reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, den maksimale tidsfristen som målet må være oppnådd innen, definisjonen av de epidemiologiske enhetene det vises til i bokstav a), definisjonen av prøveprogrammene som er nødvendige for å verifisere oppnåelsen av målet, og definisjonene, der det er relevant, av serotyper som er av betydning for folkehelsen, eller av andre undertyper av zoonoser eller zoonotiske smittestoffer som er oppført i kolonne 1 i vedlegg I, i samsvar med de generelle kriteriene oppført i nr. 6 bokstav c) og alle særlige kriterier fastsatt i vedlegg III.

3. Fellesskapsmålene skal være opprettet for første gang innen de relevante datoene som er angitt i kolonne 4 i vedlegg I.

Når den definerer hvert fellesskapsmål, skal Kommisjonen gi en analyse av de forventede kostnadene og fordelene. Analysen skal særlig ta i betraktning kriteriene fastsatt i nr. 6 bokstav c). Medlemsstatene skal, når de blir bedt om det, gi Kommisjonen all bistand som er nødvendig for at den skal kunne utarbeide analysen. Før Kommisjonen foreslår hvert fellesskapsmål, skal den rådføre seg med medlemsstatene innenfor komiteen det vises til i artikkel 14 nr. 1, om resultatene av analysen. I lys av resultatene av analysen og etter rådføring med medlemsstatene skal Kommisjonen foreslå fellesskapsmål når det er hensiktsmessig.

Fellesskapsmålet som er opprettet for flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus for denne overgangsperioden, skal dekke de fem hyppigste salmonellaserotypene i salmonellose hos mennesker, som skal identifiseres på grunnlag av dataene som er innsamlet gjennom EF-overvåkingssystemer. Fellesskapsmålene som er opprettet for verpehøner, broilere og kalkuner for overgangsperioden, skal dekke Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium . Dersom det er nødvendig, kan disse målene imidlertid utvides til andre serotyper på grunnlag av resultatene av en analyse gjennomført i samsvar med nr. 4.

Overgangsperioden skal gjelde for hvert fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av salmonella hos fjørfe. Den skal vare i tre år i hvert tilfelle og starte på datoen som er angitt i kolonne 5 i vedlegg I.

Vedlegg I kan endres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, for formålene oppført i underavsnitt b), etter at det er tatt hensyn til særlig kriteriene som er oppført i underavsnitt c). Endringer i vedlegg I kan endre omfanget av kravene med hensyn til opprettelse av fellesskapsmål ved å supplere, avgrense eller endre: zoonosene eller de zoonotiske smittestoffene, trinnene i næringsmiddelkjeden, og/eller de berørte dyrepopulasjonene. Kriteriene som skal tas i betraktning før endring av vedlegg I, omfatter, med hensyn til den aktuelle zoonosen eller det aktuelle zoonotiske smittestoffet: forekomsten i dyrepopulasjoner, befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, alvorlighetsgraden av innvirkningen på mennesker, de økonomiske konsekvensene for helsevernet for dyr og mennesker og for fôr- og næringsmiddelforetak, epidemiologiske tendenser i dyrepopulasjoner og befolkningsgrupper, fôr og næringsmidler, vitenskapelig rådgivning, teknologisk utvikling, særlig i forhold til hvor praktiske de tilgjengelige kontrollalternativene er, og krav og tendenser når det gjelder avlssystemer og produksjonsmetoder.

7. Vedlegg III kan endres eller suppleres i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

8. Kommisjonen skal gjennomgå gjennomføringen av fellesskapsmålene og ta denne gjennomgangen i betraktning når den foreslår ytterligere mål.

9. Tiltak som er truffet for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer oppført i vedlegg I, skal være gjennomført i samsvar med reglene fastsatt i denne forordning og alle regler som er innført etter den.

1. For å oppnå fellesskapsmålene som er omhandlet i artikkel 4, skal medlemsstatene opprette nasjonale kontrollprogrammer for hver zoonose og hvert zoonotisk smittestoff oppført i vedlegg I. Nasjonale kontrollprogrammer skal ta hensyn til den geografiske fordelingen av zoonoser innenfor hver medlemsstat og til de økonomiske konsekvensene for primærprodusenter og næringsmiddel- og fôrforetak av å opprette effektive kontroller.

2. De nasjonale kontrollprogrammene skal være kontinuerlige og vare i en sammenhengende periode på minst tre år.

legge til rette for påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i samsvar med kravene og minimumsreglene for prøvetaking fastsatt i vedlegg II, definere ansvarsområdene for de vedkommende myndigheter og driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak, angi kontrolltiltakene som skal treffes etter påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, særlig for å beskytte folkehelsen, herunder gjennomføringen av de spesifikke tiltakene fastsatt i vedlegg II, gi mulighet for evaluering av framgangen under deres bestemmelser, og for at programmene skal gjennomgås, særlig i lys av resultatene som er oppnådd etter påvisning av zoonoser og zoonotiske smittestoffer.

fôrproduksjon, primærproduksjon av dyr, bearbeiding og tilberedning av næringsmidler av animalsk opprinnelse.

5. De nasjonale kontrollprogrammene skal, når det er relevant, inneholde bestemmelsene fastsatt for prøvemetoder og kriterier for hvordan resultatene av disse prøvene skal vurderes, for prøvedyr og rugeegg som forsendes innenfor nasjonalt territorium som en del av de offisielle kontrollene omhandlet i del A av vedlegg II.

6. Kravene og minimumsreglene for prøvetaking som er fastsatt i vedlegg II, kan endres, tilpasses eller suppleres i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, idet det tas særlig hensyn til kriteriene oppført i bokstav c) i artikkel 4 nr. 6.

7. Innen seks måneder etter opprettelsen av fellesskapsmålene som er omhandlet i artikkel 4, skal medlemsstatene innsende sine nasjonale kontrollprogrammer til Kommisjonen og angi hvilke tiltak som skal gjennomføres.

1. Når en medlemsstat innsender et nasjonalt kontrollprogram i samsvar med artikkel 5, skal Kommisjonen ha to måneder på seg da den kan be om ytterligere relevante og nødvendige opplysninger fra medlemsstaten. Medlemsstaten skal gi ytterligere opplysninger innen to måneder etter at den har mottatt forespørsel om dette. Kommisjonen skal innen to måneder etter at den har mottatt slike ytterligere opplysninger, eller, dersom den ikke har bedt om mer informasjon, innen seks måneder etter innsendelsen av kontrollprogrammet fastslå om det overholder relevante regler, herunder særlig denne forordning.

2. Når Kommisjonen har fastslått det nasjonale kontrollprogrammets samsvar, eller når medlemsstaten som har innsendt det, ber om det, skal programmet tas i betraktning for godkjenning uten unødig opphold i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

3. Endringer i et program som tidligere er godkjent i henhold til nr. 2, kan godkjennes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, for å ta hensyn til utviklingen i situasjonen i den aktuelle medlemsstaten, særlig i lys av resultatene det vises til i artikkel 5 nr. 3 bokstav d).

1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak eller organisasjoner som representerer dem, kan opprette kontrollprogrammer som i så stor grad som mulig dekker alle trinn i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen.

2. Dersom de ønsker at kontrollprogrammene deres skal utgjøre en del av et nasjonalt kontrollprogram, skal driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak eller organisasjonene som representerer dem, sende inn kontrollprogrammene og alle endringer av dem til den vedkommende myndigheten i medlemsstaten de er lokalisert i, for godkjenning. Dersom den aktuelle virksomheten finner sted i ulike medlemsstater, skal programmene godkjennes hver for seg for hver medlemsstat.

3. Den vedkommende myndighet kan bare godkjenne kontrollprogrammer som er innsendt i henhold til nr. 2 dersom den er forvisset om at kontrollprogrammene overholder de relevante kravene fastsatt i vedlegg II, og målene for det relevante nasjonale kontrollprogrammet.

4. Medlemsstatene skal føre oppdaterte lister over godkjente kontrollprogrammer for driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak eller organisasjonene som representerer dem. Listene skal gjøres tilgjengelige for Kommisjonen ved forespørsel.

5. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak eller organisasjonene som representerer dem, skal regelmessig formidle resultatene av sine kontrollprogrammer til de vedkommende myndigheter.

besluttes at spesifikke kontrollmetoder kan eller skal anvendes for reduksjon av prevalensen av zoonoser og zoonotiske smittestoffer i primærproduksjonsfasen for dyr og på andre trinn i næringsmiddelkjeden, innføres regler for vilkårene for bruk av metodene det vises til i underavsnitt a), innføres detaljerte regler for nødvendige dokumenter og framgangsmåter og for minimumskrav for metodene det vises til i underavsnitt a), og bestemmes at visse spesifikke kontrollmetoder ikke skal brukes som del av kontrollprogrammene.

2. Bestemmelsene det vises i nr. 1 bokstav a), b) og c), får ikke anvendelse på metoder der det brukes substanser eller teknikker som dekkes av fellesskapslovgivning om fôrvarer, tilsetningsstoff i næringsmiddel eller veterinærpreparater.

1. Senest fra datoene nevnt i kolonne 5 i vedlegg I skal flokker og besetninger av artene som er oppført i kolonne 2, undersøkes for zoonosene og de zoonotiske smittestoffene som er oppført i kolonne 1, før forsendelser av levende dyr eller rugeegg fra de opprinnelige næringsmiddelforetakene. Datoen for og resultatene av prøvingen skal tas med i de relevante helsesertifikatene som er omhandlet i Fellesskapets regelverk.

Fullmakten kan trekkes tilbake etter samme framgangsmåte.

3. Særtiltakene med hensyn til salmonella som gjaldt ved forsendelser av levende dyr til Finland og Sverige før denne forordnings ikrafttredelse, skal fortsette å gjelde som om de var godkjent i henhold til nr. 2.

4. Det kan fastsettes særlige regler for medlemsstatenes fastsettelse av kriteriene det vises til i artikkel 5 nr. 5 og i nr. 2 ovenfor, i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, idet det tas hensyn til artikkel 5 nr. 6.

1. Oppføring eller opprettholdelse på listene over tredjestater som er fastsatt i Fellesskapets regelverk for den relevante arten eller kategorien, og som medlemsstatene har tillatelse til å importere dyr eller rugeegg som omfattes av denne forordning fra, skal fra og med datoene nevnt i kolonne 5 i vedlegg I være betinget av at de berørte tredjestater innsender et program til Kommisjonen som tilsvarer dem som er omhandlet i artikkel 5, og at det godkjennes i samsvar med denne artikkel. Programmet skal gi opplysninger om garantier som landet tilbyr med hensyn til inspeksjoner og kontroller av zoonoser og zoonotiske smittestoffer. Garantiene må minst tilsvare garantiene som er omhandlet i denne forordning. Kommisjonens næringsmiddel- og veterinærkontor skal delta direkte i overvåkingen for å verifisere om tilsvarende kontrollprogrammer eksisterer i tredjestater.

2. Programmene skal godkjennes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, forutsatt at det er bevist objektivt at tiltakene som er beskrevet i programmet, tilsvarer relevante krav som er gjeldende i fellesskapsbestemmelsene. Alternative garantier til dem som er omhandlet i denne forordning, kan godkjennes i samsvar med den framgangsmåten, dersom de ikke er gunstigere enn dem som gjelder handel innenfor Fellesskapet.

3. For tredjestater som det er opprettet regulære handelsstrømmer med, skal bestemmelsene i artikkel 5 nr. 7 og artikkel 6 nr. 1 om tidsperioder for innsendelse og godkjenning av programmer gjelde. For tredjestater som oppretter eller gjenopptar handelsstrømmer, skal tidsperiodene omhandlet i artikkel 6 gjelde.

4. Flokker og besetninger av arter oppført i kolonne 2 i vedlegg I skal undersøkes før enhver forsendelse av levende dyr eller rugeegg fra det opprinnelige næringsmiddelforetaket. Flokker og besetninger skal undersøkes for zoonosene og de zoonotiske smittestoffene som er oppført i kolonne 1 i vedlegg I, eller, dersom det er nødvendig for å oppnå målet om tilsvarende garantier fastsatt i nr. 1, de zoonosene og zoonotiske smittestoffene som kan være spesifisert i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2. Datoen for og resultatene av undersøkelsene skal tas med i de relevante importsertifikatene, og modellene for dem som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal endres i samsvar med dette.

5. Den endelige bestemmelsesmedlemsstaten kan i en overgangsperiode, i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, få fullmakt til å kreve at resultatene av prøvingen det vises til i nr. 4, oppfyller samme kriterier som dem som er fastsatt i dens nasjonale program i samsvar med artikkel 5 nr. 5. Fullmakten kan trekkes tilbake og spesifikke regler for slike kriterier kan fastsettes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2, idet det tas hensyn til artikkel 5 nr. 6.

6. Oppføring eller opprettholdelse av en tredjestat på listene over tredjestater som er fastsatt i Fellesskapets regelverk for den relevante produktkategorien, og som medlemsstatene har tillatelse til å importere produkter omhandlet i denne forordning fra, skal være betinget av at den berørte tredjestaten framlegger garantier som tilsvarer dem som er fastsatt i denne forordning, for Kommisjonen.

1. Fellesskapets referanselaboratorier for analyse og prøving av zoonosene og de zoonotiske smittestoffene som er angitt i kolonne 1 i vedlegg I, skal utpekes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

2. Ansvarsområder og oppgaver for Fellesskapets referanselaboratorier, særlig med hensyn til koordinering av deres aktiviteter og aktivitetene til de nasjonale referanselaboratoriene, skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.

3. Medlemsstatene skal utpeke nasjonale referanselaboratorier for analyse og prøving av zoonosene og de zoonotiske smittestoffene oppført i kolonne 1 i vedlegg I. Kommisjonen skal underrettes om navnene og adressene til laboratoriene.

4. Visse ansvarsområder og oppgaver for de nasjonale referanselaboratoriene, særlig med hensyn til koordinering av deres aktiviteter og aktivitetene til relevante laboratorier i medlemsstatene utpekt i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav a), kan fastsettes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

være utpekt av den vedkommende myndighet, og anvende kvalitetssikringssystemer som oppfyller kravene i den aktuelle EN/ISO-standarden, senest innen 24 måneder etter denne forordnings ikrafttredelse eller innen 24 måneder etter at nye zoonoser eller zoonotiske smittestoffer er lagt til i kolonne 1 i vedlegg I.

2. Laboratoriene skal regelmessig delta i felles undersøkelser som er organisert eller samordnet av det nasjonale referanselaboratoriet.

Alternative metoder kan brukes dersom de er validert i henhold til internasjonalt anerkjente retningslinjer og gir tilsvarende resultater som dem oppnådd med den relevante referansemetoden.

Når det er nødvendig, kan andre prøvemetoder godkjennes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

Hensiktsmessige overgangs- eller gjennomføringstiltak, herunder nødvendige endringer i relevante helsesertifikater, kan treffes i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved forordning (EF) nr. 178/2002 (heretter kalt «komiteen»).

Tidsrommet nevnt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF settes til tre måneder.

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Kommisjonen skal rådføre seg med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i ethvert spørsmål som omfattes av denne forordning, og som kan ha betydelig innvirkning på folkehelsen, særlig før den foreslår fellesskapsmål i samsvar med artikkel 4 eller spesifikke kontrollmetoder i samsvar med artikkel 8.

1. Kommisjonen skal innen tre år etter denne forordnings ikrafttredelse levere en rapport til Europaparlamentet og til Rådet.

ordningene som er innført på fellesskapsplan og på nasjonalt plan for å finansiere tiltakene som er truffet for å kontrollere zoonoser og zoonotiske smittestoffer, og ordningenes virkning på tiltakenes effektivitet.

3. Kommisjonens rapport skal, dersom det er hensiktsmessig, ledsages av relevante forslag.

4. Medlemsstatene skal, når de blir bedt om det, gi Kommisjonen all bistand som er nødvendig for at den skal kunne utarbeide rapporten.

1. Sakkyndige fra Kommisjonen skal foreta kontroller på stedet i samarbeid med de vedkommende myndigheter i medlemsstatene for å sikre ensartet anvendelse av bestemmelsene i denne forordning, regler som er innført etter den, og alle beskyttelsestiltak. Medlemsstaten på hvis territorium det foretas kontroll, skal gi de sakkyndige all bistand som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver. Kommisjonen skal underrette vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten om resultatene av kontrollene.

2. Bestemmelsene om gjennomføringen av denne artikkel, særlig dem som gjelder framgangsmåten for samarbeid med de nasjonale vedkommende myndigheter, skal fastlegges etter fremgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2.

Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse seks måneder etter at den har trådt i kraft.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 17. november 2003.

For Europaparlamentet For Rådet P. COX G. ALEMANNO President Formann

1. Zoonose eller zoonotisk smittestoff 2. Dyrepopulasjon 3. Trinn i næringskjeden 4. Dato da målet må være opprettet * 5. Dato som prøving må finne sted fra Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Flokker av avlsfjørfe av Gallus gallus Primærproduksjon ► M1 18 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse◄ 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Verpehøner Primærproduksjon 24 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Broilere Primærproduksjon 36 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Kalkuner Primærproduksjon 48 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Besetninger av slaktesvin Slakting 48 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4 Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Besetninger av avlssvin Primærproduksjon 60 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse. 18 måneder etter datoen angitt i kolonne 4

* Datoene er basert på antakelsen om at sammenlignbare data om prevalens er tilgjengelige minst seks måneder før opprettelsen av målet. Dersom slike data ikke er tilgjengelige, skal datoen for opprettelse av målet utsettes tilsvarende.

angi målet for programmet idet den aktuelle zoonosens eller det zoonotiske smittestoffets viktighet tas i betraktning, oppfylle minstekravene til prøvetaking fastsatt i del B, oppfylle de spesifikke kravene fastsatt i del C til E der det er relevant, og omfatte følgende punkter: Generelt Forekomsten av den aktuelle zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet i medlemsstaten med spesifikk referanse til resultatene som er oppnådd innenfor rammen av overvåkningen i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/99/EF. Det geografiske området eller, der det er hensiktsmessig, de epidemiologiske enhetene som programmet skal gjennomføres i. Struktur og organisasjon i de relevante vedkommende myndigheter. Godkjente laboratorier der prøvene som blir innsamlet innenfor programmet, blir analysert. Metoder som benyttes ved undersøkelse av zoonosen eller det zoonotiske smittestoffet. Offisielle kontroller (herunder prøvetakingsprogrammer) på fôr-, flokk- og/eller besetningsplan. Offisielle kontroller (herunder prøvetakingsprogrammer) på andre trinn i næringsmiddelkjeden. Tiltak som de vedkommende myndigheter har truffet med hensyn til dyr eller produkter som det er påvist zoonoser eller zoonotiske smittestoffer i, særlig for å beskytte folkehelsen, og alle forebyggende tiltak som er truffet, for eksempel vaksinering. Relevant nasjonal lovgivning, herunder alle nasjonale bestemmelser om aktivitetene det vises til i artikkel 1 nr. 3 bokstav b). Enhver økonomisk støtte som er gitt til næringsmiddel- og fôrforetak innenfor det nasjonale kontrollprogrammet. Når det gjelder næringsmiddel- og fôrforetak som omfattes av programmet Strukturen på produksjonen av de gitte artene og produkter av dem. Strukturen på produksjonen av fôr. Relevante retningslinjer for god praksis for husdyrhold eller andre retningslinjer (obligatoriske eller frivillige) som minst definerer: administrering av hygiene på driftsenheter, tiltak for å forebygge innkommende infeksjoner som finnes hos dyr, i fôr, i drikkevann og hos personer som arbeider på driftsenheter, og hygiene ved transport av dyr til og fra driftsenheter. Rutinemessig veterinærtilsyn på driftsenheter. Registrering av driftsenheter. Fortegnelser på driftsenheter. Dokumenter som følger med dyrene ved forsendelser. Andre relevante tiltak for å sikre dyrenes sporbarhet.

1. Etter at det relevante kontrollprogrammet det vises til i artikkel 5, er godkjent, må driftsansvarlige for næringsmiddelforetak få tatt og analysert prøver for undersøkelser for zoonosene og de zoonotiske smittestoffene angitt i kolonne 1 i vedlegg I, og overholde minstekravene for prøvetaking som er angitt i følgende tabell. 1. Zoonose eller zoonotisk smittestoff 2. Dyrepopulasjon 3. Faser i produksjonen som prøvetakingen må dekke Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Flokker av avlsfjørfe av Gallus gallus: – flokker til oppdrett – daggamle kyllinger – fire uker gamle fugler – to uker før overflytting til verpefase eller verpeenhet – voksne flokker av avlsfjørfe – annenhver uke i verpeperioden Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Verpehøner: – flokker til oppdrett – daggamle kyllinger – unghøner to uker før overflytting til verpefase eller verpeenhet – flokker av verpehøner – hver 15. uke i verpeperioden Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Broilere – fugler som skal sendes til slakting * Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Kalkuner – fugler som skal sendes til slakting * Alle serotyper av salmonella av betydning for folkehelsen Svinebesetninger: – avlssvin – dyr som skal sendes til slakting, eller skrotter på slakteriet – slaktesvin – dyr som skal sendes til slakting, eller skrotter på slakteriet

* Resultatene av analysen av prøvene må være kjent før dyrene sendes til slakteriet.

2. Kravene fastsatt i punkt 1 berører ikke kravene i Fellesskapets regelverk om kontroll ante mortem .

dato og sted for prøvetakingen, og identifikasjon av flokken/besetningen.

4. Immunologisk prøving kan ikke benyttes dersom dyrene er blitt vaksinert, med mindre det er påvist at vaksinen som benyttes, ikke påvirker prøvemetoden som anvendes.

Tiltakene fastsatt i punkt 3 til 5 må iverksettes når analysen av prøver som er utført i samsvar med del B, indikerer forekomst av Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium i en avlsflokk av Gallus gallus i situasjoner som beskrevet i punkt 2. Dersom den vedkommende myndighet har godkjent analysemetoden som benyttes til prøver som tas i henhold til del B, kan den kreve at tiltakene som er fastsatt i punkt 3 til 5, skal iverksettes når analysen påviser forekomst av Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium . Ellers må tiltakene fastsatt i punkt 3 til 5 treffes når den vedkommende myndighet bekrefter en mistanke om forekomst av Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium som har oppstått ved analyse av prøver gjennomført i henhold til del B. Ikke-rugede egg fra flokken må ødelegges. Slike egg kan likevel brukes til menneskelig konsum dersom de behandles på en måte som sikrer eliminering av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Alle fugler i flokken, herunder daggamle kyllinger, må slaktes eller ødelegges slik at risikoen for spredning av salmonella reduseres så mye som mulig. Slakting må gjennomføres i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Produkter avledet av slike fugler kan markedsføres for menneskelig konsum i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene, og del E når den er gjeldende. Dersom de ikke er beregnet på konsum, må slike produkter brukes eller håndteres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av helseregler for biprodukter av dyr som ikke er beregnet på menneskelig konsum. 1 Der rugeegg fra flokker der Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium forekommer, forsatt er til stede i et klekkeri, må de ødelegges eller behandles i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.

1 EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 (EUT L 117 av 13.5.2003, s. 1).

Med virkning fra 72 måneder etter denne forordnings ikrafttredelse må ikke egg brukes til direkte menneskelig konsum (som egg beregnet på direkte konsum) med mindre de kommer fra en kommersiell flokk med verpehøner som er underlagt et nasjonalt program opprettet i henhold til artikkel 5 og ikke underlagt offisielle restriksjoner. Egg som kommer fra flokker med ukjent helsestatus der det er mistanke om at de er infisert, eller fra infiserte flokker, kan bare brukes til direkte menneskelig konsum dersom de behandles på en måte som garanterer eliminering av alle salmonellaserotyper som er av betydning for folkehelsen, i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Når fugler fra infiserte flokker slaktes eller ødelegges, må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen for spredning av zoonoser så langt det er mulig. Slaktig må gjennomføres i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene. Produkter avledet av slike fugler kan markedsføres for menneskelig konsum i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene, og, når den er gjeldende, del E. Dersom de ikke er beregnet på menneskelig konsum, må produktene brukes eller håndteres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.

Med virkning fra 84 måneder etter denne forordnings ikrafttredelse kan ikke ferskt fjørfekjøtt fra dyr oppført i vedlegg I markedsføres for menneskelig konsum med mindre det oppfyller følgende kriterium: «Salmonella: fravær i 25 gram» Innen 72 måneder etter at denne forordning trer i kraft, skal det fastsettes detaljerte regler for dette kriteriet i samsvar med framgangsmåten det vises til i artikkel 14 nr. 2. De vil særlig spesifisere prøvetakingsordninger og analytiske metoder. Kriteriet fastsatt i nr. 1 gjelder ikke ferskt fjørfekjøtt beregnet på industriell varmebehandling eller annen behandling for å eliminere salmonella i samsvar med Fellesskapets regelverk om næringsmiddelhygiene.

de vanligste salmonellaserotypene i salmonellose hos mennesker på grunnlag av data som er innsamlet gjennom EF-overvåkingssystemer, smitteveien (det vil si forekomst av serotypen i relevante dyrepopulasjoner og fôr), hvorvidt noen serotyper viser en hurtig og nylig evne til å spre og forårsake sykdommer hos mennesker og dyr, hvorvidt noen serotyper viser økt virulens, for eksempel med hensyn til spredningsmåte, eller resistens mot relevante behandlinger av infeksjoner hos mennesker.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 25 (forordning (EF) nr. 1003/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1168/2006) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 1003/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1168/2006. ► B Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1168/2006 av 31. juli 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1003/2005

av 30. juni 2005

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 vedrørende et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus og om endring av forordning (EF) nr. 2160/2003

[ KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR 1 –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler, 2 særlig artikkel 4 nr. 1 og artikkel 13, og

Formålet med forordning (EF) nr. 2160/2003 er å sikre at hensiktsmessige og effektive tiltak blir truffet for å påvise og kontrollere salmonella og andre zoonotiske smittestoffer på alle relevante trinn i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, særlig på primærproduksjonsnivå, for å redusere deres prevalens og risikoen de utgjør for folkehelsen. I henhold til nevnte forordning skal det opprettes et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av alle salmonellaserotyper som er av betydning for folkehelsen, i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus på primærproduksjonsnivå. Ved forordning (EF) nr. 2160/2003 er det fastsatt at fellesskapsmålet skal omfatte en tallverdi for den største prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentandelen av reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, den maksimale tidsfristen som målet må være oppnådd innen, og definisjonen av prøvingsprogrammene som er nødvendige for å verifisere oppnåelsen av målet. Det skal også, der det er relevant, omfatte en definisjon av serotyper som er av betydning for folkehelsen. Ved forordningen er det også fastsatt at Fellesskapsmålet for flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i en overgangsperiode på tre år skal dekke de fem hyppigste salmonellaserotypene i salmonellose hos mennesker, som skal identifiseres på grunnlag av dataene som er innsamlet gjennom EF-overvåkingssystemer. Opplysningene fra EF-overvåkingssystemene viser at de fem hyppigste salmonellaserotypene hos mennesker er Salmonella enteritidis , Salmonella hadar , Salmonella infantis , Salmonella typhimurium og Salmonella virchow . Fellesskapsmålet som opprettes ved denne forordning, bør derfor dekke disse serotypene. For å kunne opprette fellesskapsmålet bør det finnes sammenlignbare data om prevalensen for de berørte salmonellaserotypene i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i medlemsstatene. Minstekravene til kontroll av salmonella i samsvar med rådsdirektiv 92/117/EØF 3 er brukt som grunnlag for innsamling av relevante data om prevalens i medlemsstatene. Slike opplysninger ble innsamlet i et passende tidsrom i 2004 i alle medlemsstatene. For å kunne verifisere oppnåelsen av målet og ta hensyn til den relativt lave prevalensen av de relevante salmonellaserotypene i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i Fellesskapet, er det nødvendig å organisere gjentatt prøvetaking av et representativt antall flokker av tilstrekkelig størrelse, som bør være minst 250 fugler, i henhold til kravet i direktiv 92/117/EØF. Prøvingsprogrammet som er nødvendig for å verifisere oppnåelsen av fellesskapsmålet, er vesentlig forskjellig fra og sannsynligvis mer følsomt enn programmet som ble brukt til å samle inn sammenlignbare data i medlemsstatene i henhold til direktiv 92/117/EØF. Det er derfor nødvendig å fastsette at fellesskapsmålet skal gjennomgås høyst ett år etter at de tilsvarende nasjonale kontrollprogrammene er gjennomført. Som følge av tidsrommet for innsamling av opplysninger fantes det ikke sammenlignbare data innen fristen for opprettelsen av fellesskapsmålet som er fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2160/2003 når det gjelder flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus . Fristen for opprettelse av målet bør derfor forlenges med seks måneder, og forordning (EF) nr. 2160/2003 bør derfor endres. Tiltakene fastsatt i artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 2160/2003 vedrørende fellesskapsmålet som er opprettet for flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i overgangsperioden, er basert på den metoden for kontroll av salmonella som allerede er fastsatt i henhold til direktiv 92/117/EØF, og de gjenstående elementene ved tiltakene gjelder risikohåndtering. Tiltakene fastsatt i denne forordning er utarbeidet i en arbeidsgruppe med deltakelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygget (EFSA). Med forbehold for kravet fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 2160/2003 om å rådføre seg med EFSA om ethvert spørsmål som kan ha betydelig innvirkning på folkehelsen, er formelt samråd med EFSA ikke nødvendig på dette stadium. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –

1 Ordlyden i fortalen er ikke EØS-tilpasset, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolking av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1.

3 EFT L 62 av 15.03.1993, s. 38. Direktivet opphevet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).

VEDTATT DENNE FORORDNING: ]

Medlemsstater med færre enn 100 flokker av avlsfjørfe skal imidlertid ha høyst én flokk av voksne avlsfjørfe som fortsatt er positive.

2. Prøvingsprogrammet for å verifisere oppnåelsen av fellesskapsmålet er fastsatt i vedlegget.

Kommisjonen skal gjennomgå fellesskapsmålet fastsatt i artikkel 1 på grunnlag av resultatene fra det første årets gjennomføring av de nasjonale kontrollprogrammene som er godkjent i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 2160/2003.

«18 måneder etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse».

Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 1. juli 2005.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

For Kommisjonen Markos KYPRIANOU Medlem av Kommisjonen

Prøvingsprogram som er nødvendig for å verifisere oppnåelsen av fellesskapsmålet for reduksjon av Salmonella enteritidis , Salmonella hadar , Salmonella infantis , Salmonella typhimurium og Salmonella virchow i flokker av voksne avlsfjørfe av arten Gallus gallus

Utvalgsgrunnlaget skal omfatte alle flokker av voksne avlsfjørfe av arten Gallus gallus som består av minst 250 fugler («flokker av avlsfjørfe»).

2. Overvåking av flokker av avlsfjørfe

Ved anvendelsen av denne forordning skal det tas prøver av flokker av avlsfjørfe på den driftsansvarliges initiativ og som ledd i de offentlige kontrollene.

Prøvetaking på den driftsansvarliges initiativ

i rugeriet eller i driftsenheten.

Vedkommende myndighet skal anvende ett av de ovennevnte alternativene for hele prøvingsprogrammet og skal innføre en framgangsmåte som medfører at salmonellaserotypene som er nevnt i artikkel 1 nr. 1 («relevant salmonella»), og som påvises ved prøvetakingen på den driftsansvarliges initiativ, umiddelbart blir meddelt vedkommende myndighet av den driftsansvarlige, prøvetakeren eller analyselaboratoriet.

Prøvetaking som ledd i offentlig kontroll

Med forbehold for vedlegg II del C nr. 2 i forordning (EF) nr. 2160/2003 skal den offentlige prøvetakingen omfatte følgende:

rutinemessig prøvetaking hver 16. uke i rugeriet, som når den finner sted, erstatter den tilsvarende prøvetakingen på den driftsansvarliges initiativ, rutinemessig prøvetaking i driftsenheten to ganger i løpet av produksjonssyklusen: første gang innen fire uker etter overflytting til verpefase eller verpeenhet, og annen gang mot slutten av verpefasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, bekreftende prøvetaking i driftsenheten når relevant salmonella er påvist ved prøvetaking i rugeriet.

innen fire uker etter overflytting til verpefase eller verpeenhet, mot slutten av verpefasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, under produksjonen, på et tidspunkt med tilstrekkelig avstand til prøvetakingen nevnt i bokstav a) og b).

2.2. Prøvetakingsprotokoll

Prøvetaking i rugeriet

For hver flokk av avlsfjørfe skal prøven bestå av minst én samleprøve av klekkebakkens synlig tilsmussede innvendige kledning tilfeldig utvalgt fra fem forskjellige klekkebakker eller steder i klekkeapparatet, slik at prøven omfatter minst 1m 2 . Dersom rugeeggene fra en flokk av avlsfjørfe fyller mer enn ett klekkeskap, skal en slik samleprøve tas fra hvert klekkeskap.

Dersom klekkebakken ikke har innvendig kledning, skal 10 g eggeskall tas fra 25 forskjellige klekkebakker, knuses og blandes, og av dette tas det en delprøve på 25 g.

Denne framgangsmåten skal følges både ved prøvetaking på den driftsansvarliges initiativ og som ledd i den offentlige prøvetakingen.

Prøvetaking i driftsenheten

Rutinemessig prøvetaking på den driftsansvarliges initiativ

Blandet avføring som består av forskjellige prøver av fersk avføring som hver veier minst 1 g og er tilfeldig tatt fra en rekke steder i bygningen der fuglene holdes, eller fra hvert bygningskompleks i driftsenheten der fuglene holdes, dersom fuglene har fri adgang til mer enn én bygning i en bestemt driftsenhet. Avføringen kan samles for analyse i minst to samleprøver. Antallet steder som forskjellige avføringsprøver skal tas fra for å kunne utgjøre en samleprøve, skal være som følger: Antall fugler som holdes i en bygning Antall avføringsprøver som skal tas i bygningen eller bygningskomplekset i driftsenheten 250-349 200 350-449 220 450-799 250 800-999 260 1000 eller flere 300 Fem par sokkeprøver: Overtrekkssokkene skal være tilstrekkelig absorberende til å kunne suge opp fuktighet. Sokker av gasvev kan også brukes. Overtrekkssokkenes overflate skal fuktes med et egnet fortynningsmiddel (for eksempel 0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt, avionisert vann eller sterilt vann). Rundgangen skal foregå slik at prøvetakingen blir representativ for alle deler av sektoren, herunder arealer med strø og spalter dersom spaltene er trygge å gå på. Prøvetakingen skal omfatte alle inngjerdinger i en bygning. Når prøvetakingen i en sektor er avsluttet, skal overtrekkssokkene tas forsiktig av, slik at materialet som sitter fast på dem, ikke faller av. Sokkeprøvene kan samles for analyse i minst to samleprøver. Når det gjelder flokker av avlsfjørfe i bur, kan prøvene bestå av naturlig blandet avføring fra gjødselbånd, gjødselskraper eller gjødselkjellere, avhengig av bygningstypen. To prøver på minst 150 g skal innsamles og analyseres hver for seg: gjødselbelter under hver rekke av bur som kjøres regelmessig og tømmes i en skrue eller et transportbåndsystem, gjødselkjellersystem der deflektorer under burene skraper gjødselen ned i gjødselkjelleren under bygningen, gjødselkjellersystem i et trappebursystem der burene er forskjøvet i forhold til hverandre, og avføringen faller direkte ned i gjødselkjelleren. En bygning inneholder vanligvis et hyllesystem med bur i flere rader. Samleprøven skal inneholde blandet avføring fra hver enkelt rad. To samleprøver skal tas fra hver flokk som beskrevet nedenfor. I systemer med bånd eller skraper skal disse kjøres på dagen for prøvetakingen før prøvetakingen foretas. I systemer med deflektorer under burene og skraper, skal det innsamles blandet avføring som sitter fast på skrapen etter at den er kjørt. I trappebursystemer uten bånd eller skraper er det nødvendig å samle inn blandet avføring fra gjødselkjelleren. I gjødselbåndsystemer skal det samles inn blandet avføring fra den enden av båndet der gjødselen tømmes.

Rutinemessig prøvetaking skal foretas som beskrevet i nr. 2.2.2.1. Bekreftende prøvetaking når relevant salmonella er påvist ved prøvetaking i rugeriet skal foretas på følgende måte: I tillegg til prøvetakingen som er beskrevet i nr. 2.2.2.1, kan prøvetakingen omfatte en prøve av tilfeldig utvalgte fugler fra hvert fjørfehus i driftsenheten, vanligvis inntil fem fugler per hus, med mindre myndigheten anser det som nødvendig å ta prøver av et høyere antall fugler. Undersøkelsen skal bestå av en prøving med sikte på å påvise antimikrobielle stoffer eller bakterieveksthemmende virkning i prøvene. En prøving vurderes som uakseptabel dersom en prøve fra bare én av fuglene er positiv. Dersom det ikke påvises forekomst av relevant salmonella, men anti-mikrobielle stoffer eller bakterieveksthemmende virkning, skal prøvetakingen av flokken gjentas med sikte på å påvise relevant salmonella og bakterieveksthemmende virkning til det ikke lenger påvises bakterieveksthemmende virkning eller flokken av avlsfjørfe blir destruert. I sistnevnte tilfelle skal flokken av avlsfjørfe regnes som en angrepet flokk av avlsfjørfe i forbindelse med fellesskapsmålet. Tilfeller under mistanke I unntakstilfeller der vedkommende myndighet har grunn til å mistenke falske negative resultater ved den første offentlige prøvetakingen i driftsenheten, kan det foretas en annen offentlig bekreftende prøvetaking som består av avføring eller fugler (med sikte på å påvise salmonella i organer). I unntakstilfeller der vedkommende myndighet har grunn til å mistenke falske positive resultater av prøvetaking foretatt på den driftsansvarliges initiativ i driftsenheten, kan oppfølgende offentlig prøvetaking foretas.

3. Undersøkelse av prøvene

3.1. Klargjøring av prøvene

Legg prøven i 1 liter bufret peptonvann som er varmet til romtemperatur, og bland forsiktig. Fortsett dyrkingen av prøven ved hjelp av påvisningsmetoden i nr. 3.2.

Pakk forsiktig ut sokkeprøvene (eller «sokkene») slik at avføringsmateriale som sitter fast på dem, ikke faller av, og legg dem i 225 ml bufret peptonvann som er varmet til romtemperatur. Dersom fem par sokkeprøver er samlet i to prøver, skal fem enkeltprøver legges i minst 225 ml bufret peptonvann, og alle prøvene skal være helt dekket av bufret peptonvann. Rør om slik at prøven blir helt mettet, og fortsett dyrkingen ved hjelp av påvisningsmetoden i nr. 3.2.

Legg i laboratoriet hver prøve (eller eventuelt samleprøve) i lik vekt bufret peptonvann, og bland forsiktig. La prøven stå i 10-15 minutter til den er bløtgjort, og bland så forsiktig. Fjern umiddelbart etter blandingen 50 g av blandingen, og tilsett 200 ml bufret peptonvann som er varmet til romtemperatur. Fortsett dyrkingen av prøven ved hjelp av påvisningsmetoden i nr. 3.2.

Metoden som anbefales av Fellesskapets referanselaboratorium for salmonella i Bilthoven, Nederland, skal brukes. Metoden er en modifisert utgave av ISO 6579 (2002) der et halvfast medium (MSRV) brukes som eneste selektive anrikningsmedium. Det halvfaste mediet skal inkuberes ved 41,5 +/– 1 °C i 2 × (24 +/– 3) timer.

Når det gjelder sokkeprøver og andre avføringsprøver som er nevnt i nr. 3.1, er det mulig å samle inkubert anrikningsbuljong med bufret peptonvann med sikte på framtidig dyrking. I så fall inkuberes begge prøvene i bufret peptonvann som vanlig. Ta 1 ml inkubert buljong fra hver prøve, og bland grundig. Ta deretter 0,1 ml av blandingen og inokuler MSRV-platene på vanlig måte.

Minst ett isolat fra hver positive prøve skal typebestemmes i henhold til Kaufmann-White-skjemaet.

► M1

For prøver som er tatt på den driftsansvarliges initiativ, kan analysemetodene i artikkel 11 i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 1 benyttes i stedet for metodene for klargjøring av prøvene, påvisningsmetodene og serotypebestemmelsen fastsatt i nr. 3 i dette vedlegg, dersom de er validert i samsvar med EN/ISO 16140/2003.

Som et minimum skal stammer som er isolert som et ledd i de offentlige kontrollene, lagres for framtidig fagtyping eller prøving for antimikrobiell følsomhet ved bruk av de vanlige metodene for kultursamling, som skal sikre at stammene forblir intakte i minst to år.

◄

En flokk av avlsfjørfe skal anses som positiv når det gjelder verifisering av om fellesskapsmålet er nådd, dersom forekomst av relevant salmonella (bortsett fra vaksinestammer) ble påvist i én eller flere avføringsprøver (eller dersom det foreligger en annen offentlig bekreftelse i medlemsstaten, i de relevante avføringsprøvene eller prøvene av fjørfeorganer) som ble tatt i driftsenheten. Dette skal ikke gjelde i unntakstilfeller for flokker av avlsfjørfe under mistanke dersom salmonella som ble påvist i driftsenheten på initiativ fra den driftsansvarlige, ikke ble bekreftet ved offentlig prøvetaking.

Det samlede resultatet av prøvetaking og prøving av flokker av avlsfjørfe på driftsenhetsnivå skal framstilles slik at en flokk av avlsfjørfe skal medregnes bare én gang uavhengig av antallet prøvetakinger og prøvinger. Positive flokker av avlsfjørfe skal medregnes bare én gang uavhengig av antallet prøvetakinger og prøvinger.

nærmere beskrivelse av metodevalgene for prøvetakingsordningen og typen prøver som er tatt, antall eksisterende flokker av avlsfjørfe og antall flokker som det er foretatt prøving av, prøvingsresultatene, forklaringer av resultatene, særlig når det gjelder unntakstilfeller.

1 EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 28 (forordning (EF) nr. 1168/2006) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1168/2006: (pdf)

Uoffisiell versjon.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1177/2006: (pdf)

Uoffisiell versjon.