Forskrift om endring i forskrift om aerosolbeholdere

I

I forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, kommer bestemmelsene om straff, forelegg og tvangsfullbyrdelse i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, tilsvarende til anvendelse.

§ 10 skal lyde:

Aerosolbeholder som inneholder brannfarlige komponenter som definert i vedleggets punkt 1.8, men som ved anvendelsen av kriteriene i vedleggets punkt 1.9 allikevel ikke er klassifisert til å være «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig», skal på etiketten ha følgende tydelige og varige angivelse av mengden brannfarlig innhold i beholderen: «X prosent (masse) av innholdet er brannfarlig». navn og adresse eller registret varemerke til den innen EØS-området som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen, symbolet «З» som bekreftelse på overensstemmelse med kravene i denne forskrift samt dens vedlegg, kodede angivelser som gjør det mulig å identifisere produksjonspartiet, opplysningene angitt i vedleggets punkt 2.2 og 2.3, aerosolbeholderens rominnhold.

Dersom aerosolbeholderen i tillegg påføres opplysninger om innholdets nettovekt og volum, skal dette skje på en slik måte at det ikke kan forveksles med påføringen av selve aerosolbeholderens rominnhold.

I tillegg kommer eventuell merking iht. bestemmelsene i forskrifter om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Dersom beholderen har et totalvolum på 150 ml eller mindre, og det er umulig å bruke en litografert boks, skal beholderen ha en påklebet etikett med tilsvarende opplysninger som er lett synlig, lett å lese og som ikke kan fjernes.

Det er forbudt å påføre aerosolbeholdere merker eller preginger som kan forveksles med symbolet «З».

§ 11 oppheves.

I vedlegget gjøres følgende endringer:

Pkt. 1.8 skal lyde:

Brannfarlig væske er en væske med flammepunkt høyst 93 °C. Brannfarlig fast stoff er et fast stoff eller blanding som er lett antennelig, eller kan forårsake eller bidra til en brann som følge av friksjon. Lett antennelig fast stoff er pulverformige, granulerte eller pastaliknende stoffer eller blandinger som er farlige hvis de enkelt kan antennes ved kort kontakt med en tennkilde, for eksempel en brennende fyrstikk, og hvis flammen sprer seg raskt. Brannfarlig gass er en gass eller gassblanding som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 1,013 bar.

Denne definisjonen omfatter ikke selvantennende, selvopphetende eller vannreaktive stoffer og blandinger. Slike stoffer er ikke tillatt å være komponenter i innholdet i en aerosolbeholder.

Nytt pkt. 1.9 skal lyde:

Aerosolbeholderen er klassifisert som «ekstremt brannfarlig» dersom den inneholder 85 % eller mer brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er 30 kJ/g eller mer. Aerosolbeholderen er klassifisert som «ikke-brannfarlig» dersom den inneholder 1 % eller mindre brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g. Alle andre aerosolbeholdere vil bli gjenstand for følgende prosedyre for brannfareklassifisering eller de skal klassifiseres som ekstremt brannfarlige (dersom de ikke gjennomgår prosedyren). Tennavstandsprøven, lukket rom-prøven og skumbrannfareprøven skal utføres i samsvar med punkt 6.3 i direktiv 2008/47/EF.

Når den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g: Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 15 cm eller mer men mindre enn 75 cm. Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer. Dersom det ikke skjer noen antennelse i tennavstandsprøven, skal lukket rom-prøven gjennomføres. Aerosolbeholderen klassifiseres som «brannfarlig» dersom tidslikevekten er mindre eller lik 300 s/m 3 eller deflagrasjonstettheten er mindre eller lik 300 g/m 3 ; i motsatt fall regnes aerosolbeholderen som «ikke-brannfarlig». Når den kjemiske forbrenningsvarmen er lik eller større enn 20 kJ/g skal aerosolbeholderen klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer; i motsatt fall er aerosolbeholderen klassifisert som «brannfarlig».

Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» når: Flammehøyden er 20 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer eller Flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i syv sekunder eller mer. Aerosolbeholder som ikke oppfyller kriteriene i (a) skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer.

Nytt pkt. 1.10 skal lyde:

Anerkjente teknologiske regler beskrevet i standarder som ASTM D 240, ISO 13943 86.1 til 86.3 og NFPA 30B, eller hentet fra innarbeidet vitenskapelig litteratur; eller Å benytte følgende beregningsmetode: Den kjemiske forbrenningsvarmen (ΔH c ), i kilojoul per gram (kJ/g), kan beregnes som den teoretiske forbrenningsvarmen (ΔH comb ), og en forbrenningsvirkningsgrad, vanligvis mindre enn 1,0 (en typisk forbrenningsvirkningsgrad er 0,95 eller 95 %). For sammensatte aerosolformuleringer, er den kjemiske forbrenningsvarmen den vektede summen av forbrenningsvarmen til de individuelle komponentene som følger: ΔH c = n Σ i [ W i % x ΔH c(i) ] der: ΔH c = kjemisk forbrenningsvarme (kJ/g) til produktet; W i % = masseandelen til komponenten i produktet; ΔH c(i) = spesifikk forbrenningsvarme (kJ/g) til komponenten i produktet.

Dersom kjemisk forbrenningsvarme benyttes som parameter for fastsettelse av brannfaren til aerosolbeholderen, skal den som er ansvarlig for markedsføring av aerosolbeholderen beskrive metoden som er benyttet for denne fastsettelsen i et dokument. Dette dokumentet skal foreligge på et offisielt EU-språk på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a.

Ny innledning til kapittel 2, før pkt. 2.1 skal lyde:

Med forbehold om de konkrete bestemmelsene i vedlegget vedrørende krav knyttet til antennelighet og trykkfare, er den som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen forpliktet til å analysere og identifisere de farer som gjelder hans aerosolbeholdere. Når det er hensiktsmessig skal denne analysen inkludere en vurdering av risiko som følge av innånding av spray utløst av aerosolbeholderen under normale og rimelige forutsigbare betingelser. Herunder skal det tas hensyn til dråpestørrelsesfordelingen i sammenheng med de fysiske og kjemiske egenskapene til innholdet. Med bakgrunn i analysen må han deretter designe, konstruere og teste aerosolbeholderen og, dersom det er relevant, angi særskilte hensyn som må tas ved bruk.

Pkt. 2.2 bokstav b skal lyde:

Aerosolbeholderen er klassifisert som «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig» i henhold til punkt 1.9: Brannfaresymbol i henhold til modellen angitt i vedlegg II til direktiv 67/584/EØF. Teksten «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig» i henhold til klassifiseringen som «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig».

Pkt. 2.3 bokstav a skal lyde:

alle forholdsregler som varsler brukerne om konkrete farer ved produktet. Dersom aerosolbeholderen ledsages av separat bruksanvisning må denne også gjenspeile disse forholdsreglene.

Pkt. 2.3 bokstav b første kolon skal lyde:

når aerosolbeholderen er klassifisert som «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig» i henhold til punkt 1.9:

Nytt pkt. 2.4 skal lyde:

Volumet på den flytende fasen skal ikke overstige 90 %.

Nytt pkt. 3.1.2 skal lyde:

Det maksimalt tillatte trykket ved 50 °C er imidlertid 13,2 bar, dersom aerosolbeholderen ikke inneholder en gass eller en gassblanding som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 1,013 bar.

Pkt. 3.1.3 oppheves.

Pkt. 4.1.5 oppheves.

Pkt. 4.2.4 oppheves.

Pkt. 6.1.4 skal lyde:

6.1.4. Sluttkontroll av fylt aerosolbeholder

Prøving i varmt vannbad Hver fylte aerosolbeholder skal nedsenkes i et vannbad. Vannbadets temperatur og nedsenkingsperioden skal være slik at trykket i aerosolbeholderen når det trykket som innholdet utøver ved en jevn temperatur på 50 °C. Enhver aerosolbeholder som viser tegn på varig deformasjon eller lekkasje, skal forkastes. Varmeprøving Andre metoder for oppvarming av innholdet av aerosolbeholderne kan benyttes hvis de garanterer at trykk og temperatur i hver fylt aerosolbeholder når de verdiene som kreves for prøven i varmt vannbad og deformasjoner og lekkasjer oppdages med samme nøyaktighet som ved prøven i varmt vannbad. Kaldprøving En alternativ kaldprøving kan benyttes hvis den er i samsvar med beskrivelsen av slik prøvemetode i punkt 6.2.4.3.2.2 av vedlegg A til direktiv 94/55/EF.

For aerosolbeholdere som gjennomgår en fysisk eller kjemisk forandring som medfører endring av trykkegenskapene etter fylling og før første gangs bruk, skal prøves etter metoden for kaldprøving i punkt 6.1.4.1(c).

Prøvemetode skal være godkjent av ansvarlig myndighet. Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen må sende inn en søknad om godkjenning til ansvarlig myndighet. Søknaden må være ledsaget av en teknisk beskrivelse av prøvemetoden. Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen skal sørge for at godkjenningen, den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden, samt eventuelle kontrollrapporter forefinnes på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a. Den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden skal forefinnes på et offisielt EU-språk. Ansvarlig myndighet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Nytt pkt. 6.2 skal lyde:

Det skal benyttes prøvemetoder for bestemmelse av brannfarlige aerosolbeholdere som angitt i punktene 6.3.1 til og med 6.3.3.4.1 i direktiv 2008/47/EF.

II

Endringene trer i kraft straks.