Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

LTI/forskrift/2010-05-06-722·Kunngjort 28. mai 2010·Journalnr. 2010-0429

I kraft fra: 2010-05-06

HjemmelProduktkontrolloven – prodktrl § 4 Forurensningsloven – forurl § 9 Forurensningsloven – forurl § 33 Forurensningsloven – forurl § 52a

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endring:

Nytt kapittel 6a skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EF) nr. 842/2006 artikkel 6 om rapportering er ikke gitt anvendelse i Norge.

I vedlegg I til kapittel 6a gjengis oversatt versjon av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008).

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene. For øvrig følger virkeområdet hjemmelslovene.

Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.

Klima- og forurensningsdirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering.

Der hvor forordningene åpner for midlertidige sertifikater eller overgangsordninger, avgjør Klima- og forurensningsdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger hvilken dokumentert kompetanse som skal anses som sertifisering inntil et sertifiseringssystem er på plass.

Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Klima- og forurensningsdirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Klima- og forurensningsdirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen.

Klima- og forurensningsdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret.

II

Endringen trer i kraft straks.