Forskrift om studier ved Høgskolen i Nesna

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier ved Høgskolen i Nesna. Forskriften gir regler om etablering, nedlegging og organisering av studier, krav for tildeling av grader, opptak, gjennomføring av vurderinger og bestemmelser om høgskolens og studentenes rettigheter og plikter. Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor forskriften. De deler av forskriften som berører oppbygging av fag-/studie-/emneplaner har virkning for nye studier som utarbeides etter 10. juni 2010, og for alle studier som tilbys fra og med høsten 2011.

§ 1-2 . Definisjoner

Plandokumenter Rammeplan : Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. Fagplan : Plan utarbeidet ved høgskolen for et studieprogram, med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan. Studieplan : Plan utarbeidet ved høgskolen for et studium uten nasjonal rammeplan. Emnebeskrivelse : Oversikt i fagplan, studieplan og/eller studiehåndbok over faglig innhold, vurderingsformer, pensum etc. for et emne. Studieenheter Emne : Et emne er den ordinære studieenheten, og er den minste studiepoengsgivende enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng. Antallet studiepoeng for et emne skal normalt være delelig med 7,5. Minste emnestørrelse skal normalt være 7,5 studiepoeng. Emnegruppe : En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper. Fag : En samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Studieprogram : Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Studiepoeng : Mål på omfanget av et emne eller andre type studieenheter, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Vurderingsbegrep Eksamen : Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) fremgå av emnebeskrivelsen. Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå i anvist lokale, normalt med tilsyn, eller som hjemmeeksamen. Ordinær eksamen : Den eksamen som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet. Utsatt eksamen : Eksamen for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Ny eksamen : Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Ekstraordinær eksamen : Eksamen som ikke faller innenfor definisjonen av ordinær, utsatt eller ny eksamen. Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Avdelingen avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres. Andre studierelaterte definisjoner: Nettbasert undervisning: Begrep som benyttes om undervisnings som tilbys via internett nett. Nettstøttet undervisning: Undervisningstid på nett som skal utfylle kravet til full studentinnsats mellom undervisningsperioder på undervisningsstedet. Nettstøttet undervisning er ment å støtte tilegnelsen av fagstoffet, som for en stor del skjer mellom faglige/tverrfaglige oppgaver og selvstudier. Faglærers rolle vil være å fungere som formidler, inspirator og veileder. Samlingsbasert undervisning: Konsentrert undervisningsperiode ved et studiested. Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. Studierett : Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne, jf. kap. 6. Utdanningsplan : Utdanningsplan er en avtalt plan mellom høgskolen og student tatt opp til et studieprogram med omfang 60 studiepoeng eller mer. Praksisstudier (praksisemner): Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må bestå for å få vitnemål. Obligatoriske arbeidskrav : Generell betegnelse for arbeidskrav, kontroll av læringsmappe eller andre krav, som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne, og som skal være gjennomført og godkjent i samsvar med studieprogrammets plandokumenter. Mappevurdering : en vurdering av tekster eller andre produkter som studentene utarbeider i løpet av faget/emnet. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering. Prosessen for utvalg av produkter til formell sluttvurdering og kravene til produktene som inngår i denne, skal fremgå av fag-/studieplan. Student : En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i uhl. § 3-6 og § 3-7. Privatist : En som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i uhl. § 3-10. En privatist har rett til å delta ved offentlige forelesninger og gå opp til bestemte eksamener, uten å ha studierett. Diploma Supplement : Et eget vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet. Eksamensavgift : En avgift som må betales for å gå opp til eksamen som privatister og for studenter som tar ny eksamen senere enn ett år etter ordinær eksamen skulle blitt avlagt.

Kapittel 2 – Grader, innpasning og fritak

§ 2-1 . Type grader og yrkesutdanninger

Høgskolen i Nesna tildeler følgende grader og yrkesutdanninger, som gir rett til tilsvarende tittel: Grader: Årsstudium, 60 studiepoeng. Bachelor, 180 studiepoeng. Master, 120 studiepoeng. Yrkesutdanning: Allmennlærerutdanning, 240 studiepoeng. Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, 240 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanning, 240 studiepoeng Førskolelærerutdanning, 180 studiepoeng. Sykepleierutdanning, 180 studiepoeng. Høgskolen kan også gi studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse og videreutdanninger som bygger på avsluttet grunnutdanning.

§ 2-2 . Krav til graden bachelor

Bachelorgrad oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved Høgskolen i Nesna. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: integrert studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i høgskolestyret gir bachelorgrad; integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av minimum 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang; selvvalgt studieløp av minimum 180 studiepoengs omfang, med en fordypning av minimum 90 studiepoengs omfang, kombinert med ytterligere fag eller emnegruppe av 30 studiepoengs omfang. De resterende 60 studiepoeng som inngår i grunnlaget for graden kan bestå av frittstående emner eller mindre eksamensenheter, som hver må ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng. Bachelorgrader i henhold til pkt. 2.2 må inneholde et selvstendig arbeid med et omfang som tilsvarer minimum 15 studiepoeng (20-30 sider) som er relevant i forhold til studiets hovedprofil. Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. Det stilles krav om at minimum 60 studiepoeng av fordypningen skal være avlagt ved Høgskolen i Nesna.

§ 2-3 . Krav til graden master

Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet ( http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20051201-1392-0.html).

§ 2-4 . Godskriving og innpassing av annen utdanning. Fritak

Den enkelte avdelingen avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre institusjoner. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve, jf. Kapittel 7.

§ 2-5 . Forutsetninger for å tilkjennes ny grad

En student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng, herunder ny fordypningsenhet, før det kan utstedes nytt gradsvitnemål.

Kapittel 3 – Etablering, endring og nedlegging av studietilbud

§ 3-1 . Utredning av etablering eller nedlegging av studietilbud

Etablering og nedlegging av studietilbud skal kun skje etter en analyse av studiets markedsgrunnlag, tilgjengelig kompetanse, kostnader/inntekter m.m. All etablering og nedlegging av studietilbud skal vurderes opp mot høgskolens faglige profil, øvrig studietilbud og Strategisk plan.

§ 3-2 . Etablering og nedlegging av studietilbud

Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle nye fag og studier innenfor høgskolens økonomiske ramme, samt nedlegging av slik virksomhet. Forslag fra avdelingene om slike vedtak forutsettes normalt å bli fremmet til behandling som del av årsplan/langtidsplan og budsjett for avdelingene. Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et omfang på mer enn 60 studiepoeng, samt nedlegging av slik virksomhet. Avdelingene fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et omfang til og med 60 studiepoeng. Avdelingene skal orientere høgskolestyret om etablering og nedlegging av slike studietilbud.

§ 3-3 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Når det eksisterer en nasjonal rammeplan, skal det utarbeides en fagplan. Forslag til fagplan/studieplan fremmes av utdanningsleder for flerårige studier, og av fagansvarlig for mindre studieenheter. Dekan fastsetter fag- og studieplaner ved etablering av nye studietilbud, etter behandling i kvalitetsutvalget. Høgskolestyret/rektor kan fastsette nærmere regler om prosedyrer før etablering av nye studietilbud og om innholdet i plandokumentene.

§ 3-4 . Innhold i studie- og emneplaner

Alle studieprogram skal ha en fag-/studieplan. Fag-/studieplanen skal fastsette: Studieprogrammets mål, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning, prøve- og vurderingsform. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Emnene skal normalt ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng og normalt bygges opp etter en emnestørrelse på 7,5, 15 eller 30 studiepoeng. Emner på 7,5 studiepoeng skal normalt ikke strekke seg over mer enn ett semester. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, mål for emnet, organisering og arbeidsformer i emnet, vurderingsordning og pensum. Dekan kan vedta endringer i de fag-/studieplaner og emnebeskrivelser avdelingen er faglig ansvarlig for. Høgskoledirektøren, eller den han delegerer til, kan fastsette bestemmelser om oppbygging og utformingen av fag-/studieplan og emnebeskrivelser.

§ 3-5 . Arbeidsbelastning pr. studiepoeng.

For å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner og komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for studentene, skal arbeidsomfanget i det enkelte emnet normeres. Et studieår består normalt av 40 uker. Et fulltidsstudium på 60 studiepoeng medfører normalt en arbeidsbelastning for studentene på ca. 1600 arbeidstimer, noe som tilsvarer en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer at planleggingen av emnene skal ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 26-27 arbeidstimer pr. studiepoeng. Beregnet arbeidsbelastning skal omfatte alle aktiviteter knyttet til emnet, som for eksempel: forelesninger øvinger laboratoriearbeid seminarer metodekurs ekskursjoner feltarbeid praksis ulike skriftlige oppgaver som for eksempel gruppeoppgaver kunstneriske fremføringer prosjektarbeid selvstudium avsluttende eksamen og andre vurderinger. Fordelingen av beregnet arbeidsbelastning på de ulike læringsaktivitetene innenfor emnet skal beskrives i emneplanene. Eksempel: Emne nn, 15 stp Forelesninger 60 timer Øvinger 20 timer Obligatorisk innlevering 1 40 timer (1 uke) Obligatorisk innlevering 2 40 timer Pensum 207 timer (1242 s. à 6 s/t) Eksamen 8 timer Diverse 25 timer Totalt 400 timer

§ 3-6 . Endringer i fag- eller studieplan

Avdelingene v/dekan fastsetter endringer i fag- eller studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet ved vedkommende avdeling. Dekan skal orientere rektor om vesentlige endringer i fag- og studieplaner. Vesentlige endringer av studieplan for en masterutdanning skal forelegges NOKUT.

Kapittel 4 – Godkjenning, innpassing, fritak, studiepoengsreduksjon

Avdelingen, ved dekan eller den dekan delegerer ansvaret til, har ansvar og myndighet til å 1) godkjenning av ekstern utdanning, 2) innpassing av ekstern utdanning, 3) innvilge fritak for eksamen eller prøve og 4) fastsette reduksjon i studiepoeng.

§ 4-1 . Godkjenning av ekstern utdanning

Godkjenning av ekstern utdanning innebærer at utdanningen kan brukes som del av en grad ved Høgskolen i Nesna. Innpassing av ekstern utdanning betyr at utdanningen kvalifiserer for fritak for tilsvarende fag/emner ved Høgskolen i Nesna, slik at en student kan gå videre med studier på et høyere nivå innenfor samme fagområde.

§ 4-2 . Innpassing av ekstern utdanning

Innpassing innebærer at det foretas en detaljert sammenligning av faglig innhold og nivå mellom den eksterne utdanningen og tilsvarende utdanning ved Høgskolen i Nesna. På den måten blir det vurdert om fritak kan gis for hele eller deler av utdanningen, slik at en student kan fortsette å studere samme fag ved Høgskolen i Nesna.

§ 4-3 . Fritak for eksamen eller prøve

Avdelingene avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre institusjoner under loven. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.

§ 4-4 . Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Studiepoengsreduksjon foretas i det faget/emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten.

Kapittel 5 – Opptak

§ 5-1 . Opptaksrammer

Fastsettelse av opptaksramme for det enkelte studieprogram skjer iht. bestemmelsene i § 3.1.

§ 5-2 . Generelt opptaksgrunnlag

For opptak til alle studier ved Høgskolen i Nesna kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. For søkere til studieprogram med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke kravet om norskkunnskaper. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som fyller 25 år eller mer i søknadsåret, og har minst 5 års arbeidserfaring kan søke om opptak med bakgrunn i sin realkompetanse. Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av: Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år Førstegangstjeneste Utdanning fra videregående skole Utdanning fra folkehøgskole. Søkerne må videre dokumentere følgende kunnskapsnivå: norsk. tilsvarende VG2/9 uketimer fra videregående skole engelsk. tilsvarende 5 uketimers grunnkurs fra videregående skole, eller utenlandsopphold av minimum ett års varighet i et engelsktalende land.

§ 5-3 . Særskilt opptakskrav for enkelte studier

Enkelte studier bygger på andre studier eller har særskilte opptakskrav. Eventuelle tilleggskrav utover det generelle opptaksgrunnlaget fremkommer i den enkelte studiums fag-/studieplan.

§ 5-4 . Rangeringsregler for de enkelte studier

Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende måter til studieprogrammene: Søkere til flerårige studier blir rangert på grunnlag av kapittel 7 i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram. Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass. Rangering av søkere som ikke har graderte karakterer fra norsk høyere utdanning, skjer ved at opptaksnemnd foretar en skjønnsmessig vurdering av nivået på søkernes prestasjoner.

§ 5-5 . Opptaksnemnd

Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptaksnemnd.

§ 5-6 . Søknadsfrister

For studier der opptaket er organisert gjennom samordna opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet.

§ 5-7 . Politiattest

For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9 eller helseattest. Ved Høgskolen i Nesna gjelder dette: Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 5-10 Allmennlærerutdanning Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag Førskolelærerutdanning Sykepleierutdanning Søkerne skal levere politiattest til høgskolen senest ved fastsatt utdanningsstart. Campusstudenter har utdanningsstart på dagen det er semesterstart, mens samlingsbaserte utdanninger har utdanningsstart ved første undervisningssamling. Søkere som har fått tilsagn om plass mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal legge fram politiattest senest fjorten dager etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt. Ved levering må ikke utstedelsesdato være eldre enn 3 måneder. Politiattesten er gyldig i 3 år. Studenter som har et lengre utdanningsløp må derfor legge frem ny politiattest når det har gått tre år fra fastsatt utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring.

§ 5-8 . Reservering av studieplass

Søkere som er tatt opp som student ved Høgskolen i Nesna kan få reservert studieplassen til påfølgende studieår grunnet graviditet, for å avtjene verneplikt/siviltjeneste eller annen vektig grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang studieprogrammet har ordinær studiestart.

§ 5-9 . Søknad og dokumentasjon

Søknad om opptak skjer via Høgskolen i Nesnas web-side. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må ettersendes innen fastsatt frist. Dokumentasjonen skal være attestert kopi av originaldokumentet.

Kapittel 6 – Studierett, permisjon og utdanningsplan

§ 6-1 . Studierett

Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattformen Moodle og eksamen i samsvar med fagplan/studieplan i emner som inngår i studiet. Studierett gir dessuten adgang til eventuell praksis og andre obligatoriske eller valgfrie elementer i studiet. Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten, bekrefte utdanningsplanen på StudentWeb hvert semester innen fastsatt frist, jf. uhl. § 4-2. Studieretten kan opphøre når en student: Ikke har oppfylt forpliktelsene iht. ledd (2) Ikke kan fullføre studieprogrammet innen det dobbelte av normert studietid. I særskilte tilfeller kan det avtales individuell utdanningsplan som går utover dette. Har gjennomført obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat, og ikke innvilget dispensasjon til et 3. forsøk. Har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i flg. studieplan/fagplan skal være bestått for å kunne fortsette studiet. Dersom studenten 2 år etter opptak, eller senere i studiet, over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn. Dersom studenten går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommendes utdanningsplan. Vedtak om opphør av studierett fattes av studiesjefen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. Studieretten opphører i alle tilfeller når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv trekker seg fra studiet. Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført. Studiesjefen kan dispensere fra grensen på ett år når det er oppstått særskilt behov for karakterforbedring. En student som har mistet studieretten, kan søke om ordinært opptak på nytt. Studiesjefen kan tildele ny studierett for tidligere studenter som mangler enkeltemne(r). I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en student, gjelder egne bestemmelser, jf. uhl. § 4-8, § 4-9 og § 4-10.

§ 6-2 . Permisjoner

En student som får barn under studiene, har i flg. uhl. § 4-5 rett til fødselspermisjon. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år. Søknad om permisjon avgjøres av studiesjefen, i samråd med den aktuelle avdeling. Avdelingene kan etter søknad gi en student med permisjon anledning til å gjennomføre nytt forsøk på ikke bestått eksamen. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret. Særskilte rettigheter for studenter i fødselspermisjon reguleres av uhl. § 4-5 og eventuelle tilhørende forskrifter. Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan.

§ 6-3 . Bestemmelser knyttet til utdanningsplan

Det skal utarbeides en utdanningsplan for alle studenter som tas opp til studieprogram på 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Innholdet i studiet og studentens forventede progresjon skal framgå av planen. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten. Utdanningsplanen bekreftes elektronisk via studentweb for hvert semester. Frister fremgår av høgskolens nettsider.

Kapittel 7 – Eksamen/vurdering, klage og fusk

§ 7-1 . Virkeområde

Med eksamen/vurdering menes alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, forprøver og andre obligatoriske aktiviteter i studiet, bedømmelser av fremføringer eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for studieprogresjon eller godkjent utdanning. Dekanene ved Høgskolen i Nesna kan vedta utfyllende bestemmelser om enkelte eksamener. Dette skal være klart før semesterstart.

§ 7-2 . Eksamens-/vurderingsformer

Eksamen kan organiseres som individuelle eksamener, gruppeeksamener og hjemmeeksamener. Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper: skriftlig eksamen muntlig eksamen praktisk eksamen (presentasjon av praktisk oppgave og demonstrasjon av individuell ferdighet) mappeinnlevering (bedømmelse av innleverte mapper) prosjektvurdering (prosjektrapport og presentasjon av prosjekt) hjemmeeksamen (bacheloroppgave, masteroppgave, fagoppgave, innovasjonsoppgave, prosjektoppgave, refleksjonsnotat, semesteroppgave, logg etc.) praksisrapport pleieplan. Muntlig, praktisk metodisk og praktisk eksamen skal jf. lovens § 3-9, 3 være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Klinisk eksamen er unntatt offentlighet. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksamen i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksaminasjonen ikke skal være offentlig. Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne eller et studium, skal framgå av fag- eller studieplanen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver. Eksamens varighet og tillatte hjelpemidler skal også finnes i fag- eller studieplanen.

§ 7-3 . Tidspunkt og sted for eksamen

Ordinær eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av eksamenskontoret og kunngjøres senest 3 uker før eksamensperioden på høgskolens nettside, på Studentweb og eventuelt ved oppslag. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner. Oversikt over eksamenslokale (rom) skal være tilgjengelig via Studentweb og/eller klasserom på nett senest 2 uker i forkant av hver eksamensperiode. Studiesjefen, eller den studiesjefen delegerer ansvar til, fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen. Fastsettelse av tidspunkt skjer i samarbeid med faglærer. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller avvikles sammen med utsatt eksamen. For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med ordinær eksamen eller ny/utsatt eksamen, dersom eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp.

§ 7-4 . Adgang til å avlegge eksamen

Det vises til § 3-10 i lov om universiteter og høgskoler. Den som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav jf. § 3-6 og § 3-7 og andre krav for å gå opp til eksamen i det enkelte fag eller studium har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er tatt opp ved faget eller studiet (privatister). For å få adgang til eksamen må studenten være registrert og påmeldt eksamen innen fastsatte frister. Studenten må ha betalt semesteravgift i henhold til lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 12 og andre fastsatte studieavgifter. Studenter som ikke er tatt opp til faget eller studiet (privatister) må ha betalt fastsatt eksamensavgift for å kunne framstille seg til eksamen. Der gjeldende fag- eller studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltaking, praksis eller andre krav til forkunnskaper, må disse være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. De samme obligatoriske arbeidskravene gjelder for privatister som for andre studenter. Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles i henhold til reglement og gis en endelig frist for å oppfylle kravene. En student har rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, og kan kreve dette når eksamensresultatet ved tidligere forsøk er vurdert til «ikke godkjent». Dette gjelder også privatister, uten at fastsatt avgift må betales på nytt. Eksamen må avlegges innen ett år etter at ordinær eksamen skulle vært avlagt med godkjent resultat. I tilfeller der studium/fag/emner ikke lenger tilbys ved høgskolen, kan studenter som ikke har bestått eksamen gis adgang til å ta ny/utsatt eksamen i inntil 1 – ett år etter at faget er avsluttet i høgskolens studieprogram.

§ 7-5 . Oppmelding til eksamen

Høgskolens studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i samsvar med den fag- eller studieplanen de er tatt opp til. Ved ny/utsatt eksamen har studenten selv ansvar for å melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for oppmelding til vårsemesteret er 1. mars og 1. oktober for høstsemesteret. I særlige tilfeller kan gis dispensasjon fra kravet om oppmelding innen fastsatt frist. Senest 3 – tre – uker før ordinær eksamensperiode starter skal studentene finne oversikt over hvilke emner de er meldt opp til med eksamensdato. Ved ny/utsatt eksamen skal samme oversikt være tilgjengelig via Studentweb senest 1 – èn – uke før eksamensperioden starter. Studenter som ikke er tatt opp til et studium (privatist), og som etter søknad har fått rett til å framstille seg til eksamen, må melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for oppmelding til vårsemesteret er 1. mars og 1. oktober for høstsemesteret. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. En student som er meldt opp til eksamen kan trekke seg fra eksamen slik at dette ikke blir registrert som et eksamensforsøk. Dette må skje skriftlig senest 14 dager før eksamensdato. Studenter som trekker seg etter fristen, og eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjonen skal snarest mulig, og seinest to virkedager etter eksamensdag, leveres eksamenskontoret. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon fra reglene i dette punkt. For eksamenskandidater som unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes dette som et benyttet eksamensforsøk.

§ 7-6 . Ordinær eksamen

Ordinær eksamen holdes normalt i det semesteret undervisningen i faget eller kurset avsluttes. Studenten er selv ansvarlig for å orientere seg om eksamensdato, tid og sted for eksamen. Ved ordinær eksamen har studentene rett til en lesedag mellom hver eksamen. Dette gjelder bare for studenter som følger vanlig studieprogresjon. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen. Studiesjef eller den studiesjefen delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon må leveres seinest to virkedager etter eksamensdato. Dersom ikke dokumentasjon foreligger innen fristen blir studenten oppført med stryk. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra denne frist.

§ 7-7 . Ny og utsatt eksamen

Studenter i flerårige studier har rett til å ta eksamen etter samme fag- eller studieplan og eksamensform i inntil 1 – ett – år etter ordinær eksamen. Studenter som tar eksamen innenfor årsstudier eller etter-/videreutdanningsstudier, må forholde seg til gjeldende fag- eller studieplan og eksamensform. Det arrangeres ny eksamen for studenter som har strøket ved siste ordinære eksamen. Det arrangeres utsatt eksamen for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, eller som har dokumentert sykdom på selve eksamensdag. Studenter som består eksamen har ikke krav på ny eksamen. Det gis imidlertid adgang til å avlegge eksamen for å forbedre karakteren dersom det likevel skal avholdes ordinær eller ny/utsatt eksamen i faget, men da kun innen 1 – ett – år etter at studenten avla og besto ordinær eksamen. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også for studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt på samme tid som ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen har studentene ikke krav på lesedager.

§ 7-8 . Lokal eksamen

Lokal eksamen er en eksamensform som kan gis som et tilbud til studenter som bor for langt unna (minimum 10 mil) Høgskolen i Nesna til at det er mulig å reise studiestedet eksamensdagen. Det samme gjelder studenter som av medisinske, sosiale eller familiære årsaker vanskelig kan gjennomføre en reise til eksamensstedet. Studenten er selv ansvarlig for å søke om lokal eksamen på angitt søknadsskjema. Søknadsskjemaet skal bringes med til det lokale eksamensstedet og underskrives av lokal eksamensansvarlig. Fortrinnsvis bør lokal eksamensansvarlig være rektor eller inspektør. Når skjemaet er fullstendig utfylt skal det returneres til eksamenskontoret ved Høgskolen i Nesna for behandling. Det skal brukes et søknadsskjema per eksamen. Eksamen kan kun gjennomføres ved universiteter, høgskoler eller videregående skoler. Underavdelinger av disse kan også godkjennes. Studenten må betale et administrasjonsgebyr for lokal eksamen. Ved betalingsunndragelse kan det igangsettes inkassosak og studenten kan nektes lokal eksamen ved en senere anledning. Eventuelle avgifter til leie av eksamensvakter og annet på det lokale eksamensstedet kommer i tillegg. Det kan ikke søkes om lokal eksamen på eget arbeidssted eller ved en institusjon hvor nær familie arbeider. Brudd på forskriftene kan føre til at eksamen kjennes ugyldig, eller i alvorlige tilfeller at saken undersøkes som mulig fusk. Frist for å søke om lokal eksamen er 1 måned før eksamensdato.

§ 7-9 . Praksis og antall forsøk

For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende: For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant for utdanningen/veileder, praksislærer/representant for praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen «ikke bestått» på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes. Det vises for øvrig til høgskolens praksisreglement.

§ 7-10 . Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk

Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamenen. Unntak kan forekomme i overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver. Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk. Eksamensoppgaver på engelskspråklige studier skal alltid være på engelsk, og besvares på engelsk. Det kan i emnebeskrivelsene fastsettes regler om bruk av engelsk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

§ 7-11 . Særordninger og alternativ eksamensform

Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke på eget skjema om dette til eksamensansvarlig innen 2 måned før eksamen. I særlige tilfelle kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med en legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Denne dokumentasjonen må ikke være eldre enn tre måneder. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra kravet i pkt. 2. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i en eksamenssituasjon. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemminger kan søke om å få innvilget søknaden ut studietiden. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen medfører, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at studentene prøves likt. Særordninger kan være: Utvidet eksamenstid; Normalt vil dette si 30 min. ved eksamen under 5 timer, og 60 min. ved eksamen på mer enn 5 timer. Ekstra utvidet tid; I spesielle tilfeller kan det innvilges inntil 1 time ekstra eksamenstid ved eksamen under 5 timer, og inntil 2 timer ved eksamen på mer enn 5 timer. En dag ekstra tid for hjemmeeksamen Anledning til å ta lengre pauser, eventuelt med mulighet for å hvile Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt Bruk av PC, og eventuelt andre hjelpemidler. Høgskolens eget utstyr benyttes. Høytlesing av eksamenstekst Spesialstol/kontorstol Lokal avlegging av eksamen. Det kan gis tillatelse til alternativ eksamensform for kandidater som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. Alternativ eksamensform kan være: Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen Muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen Kombinasjon av muntlig/skriftlig. Søknad om alternativ eksamensform må foreligge ved semesterstart. Søknaden skal inneholde dokumentasjon med anbefaling fra lege/sakkyndig. Søknaden avgjøres av dekan. Studenter med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine eksamensbesvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Frist for å søke om særordning er 2 måneder før eksamensdato.

§ 7-12 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen

Dekan bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal være angitt for det enkelte fag eller emne i den aktuelle fag- eller studieplan, og tydelig framgå av eksamensoppgaven. Bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter. Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk.

§ 7-13 . Fritak fra eksamen

Dekan, eller den dekan delegerer det til, skal jf. lovens § 3-5 avgjøre søknader om fritak fra eksamen når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen institusjon. Fritak kan også gis på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak for eksamen må normalt være framsatt skriftlig innen 4 uker etter at studiet i vedkommende fag er påbegynt. Fritak fra eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med opplysninger om hva som er grunnlaget for fritaket.

§ 7-14 . Sensorer og sensur

Regler om sensur framgår av uh-lovens § 3-9. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av vurderinger foretatt av intern sensor Ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer. Ved bruk av ekstern sensor skal denne ikke være tilknyttet høgskolen i funksjonstiden, kan ikke oppnevnes for mer enn fire år, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole Gjennom yrkeserfaring være særlig kvalifisert i faget. Den som påtar seg sensoroppdrag påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny/utsatt eksamen i samme emne. Ved ny sensurering etter § 7-17 benyttes nye sensorer. Sensor plikter også å skrive begrunnelse til studenter som ønsker dette. Dette arbeidet er en del av sensoroppdraget og honoreres ikke utover sensorhonoraret. Bruk av ekstern sensor i forhold til eksamensform Muntlig eksamen. Praktisk eksamen. Eksamen på høyere grads nivå. Alltid ekstern sensur. Ved muntlig eksamensavvikling på lavere grads nivå skal ekstern sensor være oppkoblet mot eksamenslokalet ved hjelp av videokonferanseutstyr. Dekan kan i særlige tilfeller innvilge dispensasjon fra dette. Skriftlig. Mappe som teller 100 %. Bacheloroppgaver. Hjemmeeksamen som teller 100 %. Innen hver 30-studiepoengsenhet skal det være ekstern sensur hvert 3. år. For studieenheter som er modulorganiserte med selvstendige moduler skal en av modulene innenfor en 30-studiepoengsblokk eksternsensureres hvert 3. år. Mappe som skal forsvares muntlig. Hjemmeeksamen som kombineres med annen eksamen. Stikkprøvekontroll. Ekstern sensor skal ikke gi karakter som teller med i eksamenskarakteren. Eksamen med ikke-gradert karakter. Arbeidskrav. Ikke ekstern sensur. Sensorene fastsetter karakteren. Dersom to sensorer ikke blir enig i bedømmelsen trekkes en tredje sensor inn og avgjør bedømmelsen. Sensur skal foreligge innen tre uker dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid (Jf. § 3-9, 4 i loven), og skal være eksamenskontoret i hende innen fristen. Fagansvarlig er ansvarlig for at frist for sensur overholdes. Dette gjelder også ved ny/utsatt eksamen. Dispensasjon fra angitte frister kan gis av dekan. For de emner hvor vurderingen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig eksamen som bygger på hverandre skal, om ikke annet er fag- eller studieplanfestet, sensur av skriftlig eksamen foreligge og være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig eksamen. Kunngjøring av eksamensresultater skjer via Studentweb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk/elektronisk beskjed om eksamensresultat. Dekan, eller den dekan delegerer dette til, oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, jf. lovens § 3-9.

§ 7-15 . Karaktersystem – evaluering

Vurderingsuttrykket ved eksamen/sluttvurdering skal være bestått//ikke bestått eller en gradert skala fra A til F med karakteren A til E for «bestått», og karakteren F for «ikke bestått.» Karakterene bestått/ikke bestått kan kun benyttes ved evaluering av eksamener som teller inntil 15 studiepoeng. Regler for utregning av endelig karakter for eksamen som har mer enn en deleksamen, skal være nedfelt i fag-/emne eller studieplan. Når karakter i et fag eller emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, skal alle deleksamener være bestått før endelig karakter gis. Ved sammenslåing av ulike delkarakterer skal vektingen gjøres til studentens fordel ved at karakteren rundes oppover. Dersom en kandidat har godkjent samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.

§ 7-16 . Begrunnelse for karakter

Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Skriftlig eksamen Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen rettes skriftlig til eksamenskontoret, og for skriftlig eksamen må denne framsettes innen to uker fra kunngjøring av karakter, men aldri mer enn tre uker etter kunngjøring. Sensor avgjør om begrunnelse skjer muntlig eller skriftlig. Begrunnelse skal normalt skje innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt. Muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse o.l. Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Om begrunnelsens form m.m gjelder de samme bestemmelsene som ved skriftlig eksamen.

§ 7-17 . Klage over karakterfastsetting

Skriftlig eksamen, gruppeeksamen En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. I klagen skal kandidaten gi en begrunnelse for hvorfor klagen fremsettes og peke på hvilke deler av besvarelsen som kandidaten mener er feilbedømt. Dersom klagen ikke er begrunnet bes det om en ny begrunnet klage fra klageren. Kopi av eksamensbesvarelsen, kandidatens klage, karakter etter ordinær sensurering og evt. begrunnelse fra ekstern sensor vil bli forelagt klagekommisjonen. Ved ny sensurering skal det oppnevnes nye sensorer av Dekan. Eksamenskommisjonen skal ha minst en ekstern klagesensor. Endring kan skje til gunst og ugunst for klager, og kan ikke påklages. Fristen for ny sensurering av skriftlige eksamener er normalt tre uker. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eksamensresultatet gjelder en frist på nye tre uker etter at begrunnelsen er mottatt. Ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/eksamen der det gis èn karakter, må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen. Ved bruk av løpende vurdering kan klage over karakter bare framsettes når resultat fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Studenten har likevel klageadgang dersom en vurdering av en separat prøve er «ikke bestått», og det innebærer at fullstendig eksamen ikke kan gjennomføres eller «bestått»- karakter i faget/emnegruppen ikke kan oppnås. Muntlig eksamen, praktisk-metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse og bedømmelse av slik prestasjon kan ikke påklages unntatt ved formelle feil. Det samme gjelder bedømmelse av praksisopplæring eller lignende som på grunn av prøvens art ikke kan etterprøves av nye sensorer. Dette gjelder imidlertid ikke for praktisk eksamen i faget Kunst og håndverk, som i sin egenart er etterprøvbar og dermed gis klagerett.

§ 7-18 . Klage på formelle feil ved eksamen

Klager på formelle feil ved eksamen eller karakterfastsettelse ved eksamen er fastlagt i uh-lovens § 5-2 og § 5-3. Klage på formelle feil ved eksamen må framsettes seinest tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager på formelle feil behandles av høgskolens klagenemnd. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves.

§ 7-19 . Annullering av eksamen/fusk/bortvisning

Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. uh-lovens § 4-7 og § 4-8. Se egne retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen. Eksempler på fusk kan være: Å ha benyttet eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve Feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler Å presentere andres arbeid som sitt eget Likhet med andre kandidaters besvarelse Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen På andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen. Kandidater som unnlater å følge høgskolens retningslinjer for eksamenskandidater, kan bortvises fra eksamenslokalet. Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig atferd, kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller vist bort fra institusjonen i inntil ett år. Styret fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter § 4-7, har ikke adgang til å framstille seg til ny/utsatt eksamen

§ 7-20 . Vitnemål- Diploma Supplement- karakterutskrift

Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål. Dette kan gjelde studenter som: bruker tid utover den normerte for studiet har endret utdanningsplan i løpet av studiet har hatt permisjon fra studiet har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe har andre avvik som ikke er listet opp her. Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som er oppnådd navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning karaktersystemet som ble benyttet. For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som Studiets navn i nasjonalt fastsatt rammeplan for bachelorgrader under § 2.2 pkt. 2a. «Bachelor i..<betegnelse på studieprogram i henhold studieplan>» for bachelorgrader/studieprogram under § 2.2 pkt. 2b godkjent av styret for Høgskolen i Nesna. «Bachelor med fordypning i..<angivelse av spesialisering/faglig tyngdepunkt>», for selvvalgt studieløp jf. § 2.2 pkt 2c. Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen. Studenter som har fått fritak etter § 7-13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få utstedt vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved Høgskolen i Nesna. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da innleveres. Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften «DUPLIKAT», og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå.