Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer

Del 1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL). Studiene ved Den norske filmskolen og de praktiske studiene i fjernsyn er unntatt fra forskriften.

Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier. For deltidsstudenter og studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav: Krav som må være godkjent for å gå opp til en eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, praksis og liknende, som ikke utgjør en del av eksamen. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke-godkjent. Praksis i profesjonsutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) er en eksamen, jf. pkt. 27.1.

Bacheloroppgave: Et selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 15 studiepoeng og som inngår i et bachelorgradsstudium.

Eksamen: Regnes som alle typer arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal emnebeskrivelsen gi opplysninger om vekting av disse deleksamenene.

Emne: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/-mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.

Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonal rammeplan.

Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner.

Grunnutdanning: Studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.

Mappeeksamen: Eksamensform der flere oppgaver leveres løpende, men der alle eller utvalgte arbeider deretter vurderes samlet og gis en felles karakter.

Masteroppgave: Et selvstendig arbeid som inngår som en del av et mastergradsstudium.

Privatist: Den som etter reglene i universitets- og høyskolelovens (forkortet univl.) § 3-10 fremstiller seg til eksamen/vurdering ved høgskolen, uten å være tatt opp og registrert som student.

Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet.

Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper.

Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et heltids studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium.

Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen.

§ 3 . Studieåret

Studieårets lengde er 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni. Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar.

Del 2. Opptak og rangering til grunnutdanninger

§ 4 . Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Studienemnda fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen for høstsemesteret i lokalt opptak 15. april for ordinære søkere, og 1. mars for opptak på grunnlag av realkompetanse. Felles søknadsfrist for vårsemesteret er 1. november.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt.

Del 3. Opptak og rangering til videreutdanning og mastergradsutdanning som bygger på høyere utdanning

§ 5 . Opptak til videreutdanning som bygger på høyere utdanning

For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen.

For utdanning som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

§ 6 . Opptak til mastergrad

For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 6.2 Dersom det i studieplanen er fastsatt et faglig minstekrav, beregnes grunnlaget i henhold til pkt. 7.1 a–c..

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

§ 7 . Rangering

Søkere med bachelorgrad som fastsatt i pkt. 17.2 a og b, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. Søkere med bachelorgrad som fastsatt i pkt. 17.2 c rangeres med utgangspunkt i vektet gjennomsnitt av eksamener fra emner som danner fordypningsfaget. Søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. For søkere som gis betinget opptak, jf. § 9, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter. Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert emne. Studienemnda fastsetter tallverdier for omregning av karakterer for søkere som grunnlag for utregning av vektet gjennomsnittskarakter etter følgende tabell. Poeng 5 4 3 2 1 Karakter A B C D E Karakter realfag 1.0–1.6 1.7–2.3 2.4–2.7 2.9–3.4 3.5–4.0 Karakter andre 1.0–2.2 2.3–2.5 2.6–2.7 2.8–3.0 3.1–4.0 Karakter S Mtf/Mg Tf/G = 2.5 Tf = 2.5 Ng Ved et snitt med desimaler avrundes dette til nærmeste tidel etter vanlige avrundingsregler. Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av vektet gjennomsnittskarakter. Ved opptak til mastergradsutdanning gis tilleggspoeng for utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng, med 0,5 poeng for 30 studiepoeng, maksimalt 2,0 poeng. Ved opptak til mastergradsutdanning hvor praksis vektlegges i opptaksgrunnlaget, kan det gis tilleggspoeng for relevant praksis med 0,5 poeng pr. år, maksimalt 2 poeng. Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre. For videreutdanningstilbud organisert som betalingstilbud med oppdragsgiver, kan styret gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.

§ 8 . Opptak utenom rangeringsreglene

Søkere som ikke kan poengberegnes etter rangeringsreglene i § 7 i denne forskriften. Søkere som kan dokumentere at sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Det er en forutsetning at søker er kvalifisert for opptak etter gjeldende regler. Der søkere får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangering foretas etter en helhetlig vurdering av om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter poengreglene i § 7.

§ 9 . Betinget opptak/reservering av studieplass

Opptaksorganet kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester for at studentene skal beholde studieretten.

Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studiet påbegynnes, og oppnår tilstrekkelig poengsum. Disse søkerne kan ikke poengberegnes før hele opptaksgrunnlaget er dokumentert.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt.

§ 10 . Gjennomføring av opptaket

Poengberegning, rangering og opptak gjennomføres av studiedirektør i samråd med studieleder for den enkelte videreutdanning og mastergradsutdanning.

§ 11 . Søknadsfrist

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen 15. april for høstsemesteret, og 1. november for vårsemesteret. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader imot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Vitnemål og attester for utdanning og praksis som avsluttes i inneværende semester ettersendes innen frist fastsatt av studiedirektøren. Studiedirektøren fastsetter frist for ettersending av vedlegg til søknaden.

§ 12 . Utfyllende regler

Studieplanene inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for den enkelte videreutdanning og mastergradsutdanning, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Del 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold

§ 13 . Studierett

Studieretten gjelder det studieprogram med tilhørende emner som studenten er tatt opp til. Styret kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid.

Studiedirektøren kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet.

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 14. rett til å delta i undervisning og veiledning i samsvar med emnebeskrivelse og fag-, studie- og utdanningsplan for det enkelte emne eller studieprogram. rett til brukerkonto i høgskolens datasystemer for studenter, og eventuelle andre rettigheter gitt av tilhørende avdeling rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen, og reglene i denne forskriften.

Studienemnda kan vedta regler om obligatorisk frammøte ved studiestart og undervisning, herunder om registrering og gyldig forfall.

unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist unnlater å godkjenne utdanningsplan innen fastsatt frist unnlater å søke om permisjon etter reglene i § 15 ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 50 % forsinkelse i studiene i forhold til normert studietid). Permisjoner regnes ikke som forsinkelse i denne sammenhengen har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperioder i henhold til denne forskriften er utestengt i henhold til univl. § 4-8, § 4-9, § 4-10.

Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.

§ 14 . Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %.

Første studieår skal studenter som er tatt opp til studier på 60 stp. eller mer ha bekreftet sin utdanningsplan innen 1. oktober. For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april.

Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til.

Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.

For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre.

§ 15 . Permisjon

En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Normalt gis det permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner.

Studiedirektøren i samråd med studieleder avgjør søknad om permisjon.

Studiedirektøren i samråd med studieleder kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.

Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.

§ 16 . Utenlandsopphold

Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet til inntil ett semesters studieopphold (30 studiepoeng)/praksis i utlandet.

Studenten må normalt ha bestått 60 studiepoeng før utreise og skal ellers tilfredsstille de krav høgskolen stiller for utreisende studenter.

Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som integrert del av utdanningen ved HiL, skal godkjenne utdanningsplanen og betale semesteravgift ved HiL før avreisen for å opprettholde sin studierett.

Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiedirektør. Innpassing av eksamener fra utlandet er regulert særskilt (jf. § 40).

Del 5. Grader

§ 17 . Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved HiL.

Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. Tre års normert studium/180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng kombinert med emner på minimum 30 studiepoengs omfang i et annet fag. I graden skal det inngå selvstendig arbeid (fortrinnsvis bacheloroppgave) som har et omfang på minimum 15 studiepoeng. Utdanningen skal inneholde examen philosophicum eller tilsvarende filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng og examen facultatum eller tilsvarende vitenskapsteoretiske emner på minimum 10 studiepoeng. Øvrige emner i graden kan velges fritt blant åpne emner ved HiL eller andre studiesteder inntil oppnådde 180 studiepoeng.

For studenter som kvalifiserer for bachelorgrad innen flere fagområder, kreves det minimum 60 studiepoeng, inkludert ny bacheloroppgave, utover det som inngår i beregningsgrunnlaget for den første graden.

§ 18 . Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden

Overlapping i faginnhold mellom emner/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 19 . Mastergrad

HiL tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til univl. § 3-2.

Mastergrader ved HiL reguleres av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 20 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

Studienemnda fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Del 6. Studieportefølje. Fag- og studieplaner

§ 21 . Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 22 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studieprogram som tilbys ved HiL som gis uttelling i form av studiepoeng.

Avdelingsstyret fastsetter fagplan med emnebeskrivelser for studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner.

Studienemnda fastsetter studieplan med emnebeskrivelser for studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret.

Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. For studieprogrammer uten rammeplan fastsetter Studienemnda nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering og påser at studieplanen for hvert enkelt program tilfredsstiller disse kravene.

Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte som krav til deltakelse i undervisningen og arbeidskrav.

Første studieår i bachelorstudier og årsstudier på 60 studiepoeng, skal ha en fast struktur uten valgfrie emner.

§ 23 . Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner

Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner på andre studier skal, med mindre noe annet er bestemt, være på 15 studiepoeng og ha parallell gjennomføring.

§ 24 . Valgfrie emner

Bachelorprogrammer uten nasjonale rammeplaner skal normalt gi mulighet til valgfrie emner på inntil 30 studiepoeng i 4. og/eller 5. semester.

§ 25 . Nærmere regler

Studienemnda kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning.

Del 7. Eksamen – allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 26 . Eksamen

Eksamen er knyttet til det enkelte emne og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for emnet.

§ 27 . Praksis for profesjonsstudiene

Praksis i profesjonsstudiene vurderes til bestått/ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan. I særlige tilfeller kan studiedirektør gi anledning til et tredje forsøk i praksis etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder.

For praksis i profesjonsstudiene gjelder bestemmelsene i § 28.

§ 28 . Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen

Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt.

Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges, tas inn i emnebeskrivelsen.

Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis har ikke rett til å gå opp til eksamen.

Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler, jf. univl. § 3-10.

Studiedirektøren avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne tre ganger, med unntak av praksis i profesjonsstudiene, jf. pkt. 27.1 og masteroppgaver jf. 28.8. I særlige tilfeller kan studiedirektøren gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder. Dersom emnet utgår gjelder retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år etter at emnet har utgått.

Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave kun én gang dersom oppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

§ 29 . Oppmelding/trekk til eksamen

Oppmelding til eksamen skjer gjennom godkjenning av utdanningsplanen innen de angitte frister i § 14. Studenter som har studierett på studieprogram uten utdanningsplan meldes automatisk til ordinær eksamen.

En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal skje senest 2 uker før eksamensdagen.

En student får et eksamensforsøk registrert dersom han/hun uten gyldig grunn trekker seg etter angitt frist, ikke møter til eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Han/hun har ikke krav på å fremstille seg på nytt før neste ordinære eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner, og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.

Studenter som ønsker å forbedre karakter, får anledning til dette ved den ordinære eksamen. Disse har ikke anledning til å melde seg opp til ny eksamen med mindre det er blitt gitt anledning til dette av studiedirektør.

Oppmelding til ny eksamen for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen må skje innen en måned før ny eksamen arrangeres. Studenter som tar ny eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister.

Studiedirektøren kan vedta særskilte regler for adgang til ny eksamen i studier der det er krav om at emner skal avlegges i en bestemt rekkefølge.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 30 . Privatister

Person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å gå opp til eksamen i et emne som privatist. Den som søker om eksamensadgang som privatist har ikke anledning til å ta eksamen i emner som har arbeidskrav.

Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med univl. og denne forskriftens bestemmelser om eksamen.

Privatister må søke om å ta eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen 1. oktober for vårsemesteret og 15. april for høstsemesteret.

Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges søknaden.

Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen.

Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Oppland.

Høgskolen kan unnta enkelte emner fra privatistordningen. Studiedirektør avgjør hvilke emner dette gjelder.

§ 31 . Tidspunkt og omfang

Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensordning som er fastsatt i den gjeldende emnebeskrivelsen. Dette gjelder også for studenter som framstiller seg til ordinær eksamen på nytt.

Ny eksamen jf. pkt. 29.4 skal gjennomføres med samme pensum og eksamensordning som ved siste ordinære eksamen.

Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak og revisjoner av emnebeskrivelser.

§ 32 . Eksamen under særlige vilkår

Har en student spesielle behov for å få eksamen tilrettelagt, kan studenten søke studiedirektøren om avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet tid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur bruk av ordbok Andre spesialordninger kan avtales etter søknad. Studiedirektøren avgjør slike søknader.

Søknaden må fremsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog), og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

Studenter med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid etter pkt. 32.2 a) og ordbok etter pkt. 32.2 k). Studenter med kombinasjonen av norsk 3-årig videregående skole og norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.

§ 33 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen og i eksamensoppgavene.

§ 34 . Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging

Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk fastsettes av studienemnda. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes av bestemmelsene i univl. § 4-7 og § 4-8, kan høgskolens klagenemnd fatte vedtak om annullering av eksamen og utestengelse.

§ 35 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 (stryk/ikke bestått). Tallverdiene brukes ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Regler for vekting av deleksamener i et emne skal framgå i emnebeskrivelsen. Det benyttes vanlige avrundingsregler.

Bestått/ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av gjennomsnittskarakter.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emnebeskrivelsen.

§ 36 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte.

Dekan oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Bruk av ekstern sensor for å vurdere alle eksamensbesvarelser i et emne. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen.

Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på i vurderingsarbeidet.

Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad.

Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap.

Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen.

Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker.

Sensuren for bacheloroppgaver på 25 studiepoeng eller mer og for masteroppgaver med fastsatt innleveringsdato, skal foreligge innen 6 uker (30 virkedager) etter innlevering.

Sensur kunngjøres via høgskolens nettbaserte system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen i Lillehammer er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.

For å få adgang til justerende muntlig eksamen må studenten ha bestått forutgående skriftlig eksamen. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eksamen er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Masteroppgaver er unntatt denne bestemmelsen.

En student som har bestått en separat deleksamen som inngår som en del av en avsluttende sammensatt eksamen, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat deleksamen med mindre annet er bestemt i emnebeskrivelsen.

§ 37 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) vise til det vedtak det klages over (emne, eksamensdato, karakter) ha dato og underskrift.

Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.

Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen, og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. Studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister etter pkt. 38.1 og pkt. 38.2.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. univl. § 5-3 nr. 5.

Ved ny sensurering etter klage jf. univl. § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. 11a.

Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. univl. § 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig eksamen/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes.

§ 38 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens klagenemnd etter bestemmelsene i univl. § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter univl. § 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner høgskolens klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 39 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe

Grad, yrkesutdanning og emner fra institusjon under lov om universiteter og høyskoler godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved HiL.

Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. univl. § 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader i samråd med studieleder.

Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under univl. kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. univl. § 3-4 nr. 2.

Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under univl. kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. univl. § 3-4 nr. 3.

Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene i samråd med studieleder.

§ 40 . Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger

Fritak for nærmere angitt eksamen i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. univl. § 3-4 nr. 4. Dekan i samråd med studiedirektør angir nærmere retningslinjer for hvordan realkompetanse kan gi grunnlag for fritak eller innpassing.

Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder.

Del 8. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 41 . Vitnemål

Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke.

§ 42 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter

Vitnemål utstedes til alle som oppfyller kravene til en grad.

For kandidater som oppfyller kravene til en grad etter faste studieprogrammer, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen.

Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram må selv søke om tildeling av vitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift.

Del 9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 43 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren.

§ 44 . Utfyllende bestemmelser

Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 45 . Klager

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens klagenemnd med mindre annet er bestemt i univl., samt i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler.

For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

§ 46 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2010. Samtidig oppheves følgende forskrift: Forskrift 16. juni 2009 nr. 681 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.