Forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer

Del 1. Allmenne regler

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL).

Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmeste etterfølgende virkedag.

§ 2 . Definisjoner

Arbeidskrav: Krav som må være godkjent for å gå opp til en eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, praksis og liknende, som ikke utgjør en del av eksamen. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke-godkjent.

Bacheloroppgave: Et selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 15 studiepoeng og som inngår i et bachelorgradsstudium.

Eksamen: Regnes som alle typer arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal emnebeskrivelsen gi opplysninger om vekting av disse deleksamenene.

Emne: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.

Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner.

Grunnutdanning: Studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.

Mappeeksamen: Eksamensform der flere oppgaver leveres løpende, men der alle eller utvalgte arbeider deretter vurderes samlet og gis en felles karakter.

Masteroppgave: Et selvstendig arbeid som inngår som en del av et mastergradsstudium.

Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper.

Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et heltids studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram: Flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium.

Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen.

§ 3 . Studieåret

Studieårets lengde er 10 måneder og begynner medio august og avsluttes ultimo juni. Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar.

Del 2. Opptak og rangering

§ 4 . Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksprøven som er fastsatt av departementet i forskrifts form. Rangering av studier med opptaksprøver bestemmes av departementet jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studienemnda fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan.

§ 5 . Opptak og rangering til mastergradsutdanning

For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsutdanning, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter. Rangering av søkere til masterutdanning foretas iht. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan.

Del 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon

§ 6 . Studierett

Studieretten gjelder det studieprogram med tilhørende emner som studenten er tatt opp til. Dekan kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid.

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 7 rett til å delta i undervisning og veiledning i samsvar med emnebeskrivelse og studie- og utdanningsplan for det enkelte emne eller studieprogram rett til brukerkonto i høgskolens datasystemer for studenter, og eventuelle andre regler gitt av tilhørende avdeling rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen og reglene i denne forskriften.

Studienemnda kan vedta regler om obligatorisk frammøte ved studiestart og undervisning, herunder om registrering, gyldig forfall.

unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist unnlater å godkjenne utdanningsplan innen fastsatt frist unnlater å søke permisjon etter reglene i § 8 ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 50 % forsinkelse i studiene i forhold til normert studietid). Permisjoner regnes ikke som forsinkelse i denne sammenhengen har brukt opp sine forsøk til eksamen i henhold til denne forskriften er utestengt i henhold til univl. § 4-8, § 4-9, § 4-10.

Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.

§ 7 . Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %.

Første studieår skal studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer ha bekreftet sin utdanningsplan for studiet innen 1. oktober. For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april.

Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til.

Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.

For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre.

§ 8 . Permisjon

En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Normalt gis det permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon (jf. univl. § 4-5), førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner.

Studiedirektøren i samråd med studieleder avgjør søknad om permisjon.

Studiedirektøren i samråd med studieleder kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet.

Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom studie- eller fagplanen i mellomtiden er utgått, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.

Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.

Del 4. Grader

§ 9 . Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 120 studiepoeng være avlagt ved HiL.

Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang.

For studenter som kvalifiserer for bachelorgrad innen flere fagområder, kreves det minimum 60 studiepoeng, inkludert ny bacheloroppgave, utover det som inngår i beregningsgrunnlaget for den første graden.

§ 10 . Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden

Overlapping i faginnhold mellom emner som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 11 . Mastergrad

HiL tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til univl. § 3-2.

Mastergrader ved HiL reguleres av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 12 . Krav til selvstendig arbeid i mastergrad

I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.

Studienemnda fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Del 5. Studieportefølje, fag- og studieplaner

§ 13 . Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet, annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling, gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 14 . Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studieprogram som tilbys ved HiL som gis uttelling i form av studiepoeng.

Studienemnda fastsetter studieplan med emnebeskrivelser for studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret.

Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret/rektor hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. Studienemnda fastsetter nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering og påser at studieplanen for hvert enkelt program tilfredsstiller disse kravene.

Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte, krav til deltakelse i undervisningen og arbeidskrav.

Minst en gang for hvert studieår skal det gjennomføres eksamen med karaktersetting av studentene.

Del 6. Eksamen – allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 15 . Eksamen

Eksamen er knyttet til det enkelte emne, og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for emnet.

§ 16 . Praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til.

§ 17 . Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen

Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt.

Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges, tas inn i emnebeskrivelsen.

Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis har ikke rett til å gå opp til eksamen.

All undervisning relatert til produksjoner er obligatorisk.

Tidsfrister som ikke overholdes kan anses som stryk.

§ 18 . Privatister

De praktiske studiene i film og fjernsyn ved HiL er unntatt fra privatistordningen.

§ 19 . Tidspunkt og omfang

Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensordning som er fastsatt i den gjeldende emnebeskrivelsen.

Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny vurdering med adgang for studenter som ikke har bestått. Ny eksamen tilsvarer ordinær eksamen.

Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak og revisjoner av emnebeskrivelser.

§ 20 . Eksamen under særlige vilkår

Har en student spesielle behov for å få eksamen tilrettelagt, kan studenten søke studiedirektøren om avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet eksamenstid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg. anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur bruk av ordbok andre spesialordninger kan avtales etter søknad. Studiedirektøren avgjør slike søknader.

Søknaden må framsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog), og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

Studenter med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid etter pkt. 33.2 a) og ordbok etter pkt. 33.2 k). Studenter med kombinasjonen av norsk 3-årig videregående skole og norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.

§ 21 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen og i eksamensoppgavene.

§ 22 . Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging

Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk fastsettes av studienemnda. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes av bestemmelsene i univl. § 4-7 og § 4-8, kan høgskolens klagenemnd fatte vedtak om annullering av eksamen og utestengelse.

§ 23 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Mer fagspesifikke kriterier kan utarbeides ved den enkelte avdeling/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 (stryk/ikke bestått). Tallverdiene brukes ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Regler for vekting av deleksamener i et emne skal framgå i emnebeskrivelsen. Det benyttes vanlige avrundingsregler.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emnebeskrivelsen.

§ 24 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte.

Dekan oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et emne. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen.

Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på i vurderingsarbeidet.

Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad.

Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap.

Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen.

Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker.

Sensuren for bacheloroppgaver på 25 studiepoeng eller mer og for masteroppgaver med fastsatt innleveringsdato, skal foreligge innen 6 uker (30 virkedager) etter innlevering.

Sensur kunngjøres via høgskolens nettbaserte system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.

§ 25 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) vise til det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) ha dato og underskrift.

Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.

Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen, og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. Studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister jf. pkt. 26.1 og pkt. 26.2.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. univl. § 5-3 nr. 5.

Ved ny sensurering etter klage jf. univl. § 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. § 11a.

Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. univl. § 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig eksamen/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes.

§ 26 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens klagenemnd etter bestemmelsene i univl. § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens § 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner høgskolens klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 27 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag eller emne

Grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon under univl. godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved HiL.

Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. univl. § 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader i samråd med studieleder.

Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under univl. kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. univl. § 3-4 nr. 2.

Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under univl. kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. univl. § 3-4 nr. 3.

Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene i samråd med studieleder.

§ 28 . Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger

Fritak for nærmere angitt eksamen i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. univl. § 3-4 nr. 4. Dekan i samråd med studiedirektør angir nærmere retningslinjer for hvordan realkompetanse kan gi grunnlag for fritak eller innpassing.

Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet. Søknaden må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder.

Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Del 7. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 29 . Vitnemål

Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.

navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet.

Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke.

§ 30 . Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter

Vitnemål utstedes til alle som fyller kravene til en grad.

For kandidater som oppfyller kravene til en grad etter faste studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen.

Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må selv søke om tildeling av vitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift.

Del 8. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 31 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren.

§ 32 . Utfyllende bestemmelser

Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 33 . Klager

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens klagenemnd med mindre annet er bestemt i univl., samt i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler.

For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

§ 34 . Ikrafttredelse

Forskrift 30. september 2008 nr. 1129 om opptak, studier og vurdering i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer.