Forskrift om avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder for alle studenter som har rett til å fremstille seg til avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad. Utfyllende bestemmelser til denne forskriften kan fastsettes for bestemte studier. Slike bestemmelser skal fremgå av fag-/studieplanen. Nasjonalt gitte rammeplaner er overordnet denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

Loven er lov om universiteter og høyskoler. Student er en person som i henhold til gjeldende regelverk har rett til å fremstille seg til eksamen. Kandidat er en student som er oppmeldt til eksamen. Rammeplan benyttes som betegnelse på nasjonalt gitte planer. Fag- og studieplaner er planer som vedtas i Studieutvalget . Betegnelsen fagplan nyttes når planen bygger på en rammeplan. Betegnelsen studieplan nyttes om plan for studier som ikke har nasjonal rammeplan. Fag-/studieplaner skal gi bestemmelser om vilkår, for eksempel arbeidskrav og deltagelse i undervisningen, som må oppfylles før studenten skal kunne avlegge eksamen. Vurderingsordningene for det enkelte studium skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Eksamen er avsluttende vurdering, eller vurdering av eksamensdel som inngår i avsluttende vurdering. Eksamensdel: Eksamen, som gis karakter, som inngår i en større eksamensenhet. Som eksamensdel regnes også arbeidskrav/prøve som gjennomføres etter reglene gitt i denne forskriften. Eksamensenhet: Enhet med avsluttende vurdering som føres på vitnemålet. En eksamensenhet kan bestå av en enkelt eksamen eller flere deleksamener i samlet/langsgående vurdering. Avsluttende vurdering/eksamen: Vurdering av eksamensenhet med karakter (bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått) som føres på vitnemålet. Karakteren kan påklages. Innlevering med eksamensstatus: Avsluttende vurdering som alene eller etter samlet vurdering føres på vitnemålet. Endelig karakter som skal føres på vitnemålet, kan påklages, jf. § 20 punkt 2. Arbeidskrav: Innlevering eller prøve, som forkrav for å kunne gå opp til avsluttende vurdering/eksamen. Vurderes til godkjent/ikke godkjent og føres ikke særskilt på vitnemålet. Ang. fusk og klageadgang gjelder det samme regelverket som for eksamen, jf. § 20 punkt 2. Studiepoeng er et mål for omfanget av en faglig enhet eller eksamensenhet. Ett års normert studietid, normalt 1600 timers arbeidsinnsats, tilsvarer 60 studiepoeng. Emne: Studiepoenggivende enhet. Sluttdokumentasjon innbefatter vitnemål, Diploma Supplement og karakterutskrifter for fullført og bestått studieprogram. Utsatt eksamen er eksamen som arrangeres for de studentene som har hatt gyldig fravær, for eksempel sykmelding, ved ordinær eksamen. Ny eksamen er eksamen som arrangeres for de studentene som ikke bestod ordinær eksamen.

§ 3 . Eksamensenheter

Minste eksamensenhet skal være minimum 10 studiepoeng hvis ikke annet er bestemt av Studieutvalget. Alle eksamensenheter skal omfatte et antall studiepoeng som er delelig med 5 hvis ikke annet er bestemt av Studieutvalget.

§ 4 . Vurderingsordninger

Vurderingsordningene skal være beskrevet i gjeldende fag-/studieplan og sikre at studentene kan prøves i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er beskrevet som mål for hele studiet og det enkelte emne. Studieutvalget skal fastsette nærmere bestemmelser for beskrivelsene av læringsutbytte i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Instituttstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praksis. Instituttstyret selv kan, i særskilte tilfeller, etter søknad fra en student, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om vurderingsordninger. Instituttstyret kan delegere til instituttleder og/eller seksjonsleder å fatte slike vedtak vedrørende arbeidskrav. Slik delegering skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Særordning med tilpasset eksamensordning iht. § 17 omfattes ikke av dette.

§ 5 . Adgang til eksamen

Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i loven. Se også denne paragrafens punkt 5 om elever i videregående opplæring. For å få adgang til eksamen må studenten i tillegg være registrert som student med eksamensrett og være oppmeldt til eksamen innenfor de frister som er fastsatt av høgskolen. Der hvor gjeldende fag- eller studieplan fastsetter arbeidskrav eller andre spesielle forkunnskaper må slike være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. I særskilte tilfeller kan Instituttsstyret selv, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om adgang til å gå opp til eksamen. Det er ikke anledning til å framstille seg til samme eksamen (inklusiv ny eksamen) mer enn tre ganger. I særskilte tilfeller kan Instituttsstyret etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Det samme gjelder for prøve, arbeidskrav og lignende som gjennomføres etter retningslinjer som gjelder for eksamen, for eksempel medikamentprøve. En student kan kreve å få framstille seg til eksamen etter samme pensum/vurderingsordning i inntil ett år etter at siste ordinære eksamen med dette pensum/denne vurderingsordningen, ble avviklet. Elever i videregående opplæring uten studiekompetanse kan gis mulighet til å avlegge eksamener i enkeltemner og få disse dokumentert med studiepoeng når opptakskravet er oppfylt.

§ 6 . Oppmelding til eksamen

Eksamensdatoer for ordinære eksamener skal kunngjøres senest 4 uker etter oppstart av semesteret. Det tas forbehold om endringer. For utsatt/ny eksamen skal tidspunktet være kunngjort senest 2 uker på forhånd. Oppmelding. Alle registrerte studenter som har betalt semesteravgift kan melde seg opp til eksamen, dersom øvrige forutsetninger gitt med hjemmel i denne forskriftens § 5 er oppfylt. Oppmeldingen skal skje skriftlig eller via høgskolens Studentweb, innen fastsatte frister. Studiesjefen kan bestemme andre ordninger for bestemte studieprogram. Dispensasjon fra krav om oppmelding innen fastsatte frister kan i særlige tilfeller gis av studiesjefen. Studenten har selv ansvar for at vedkommende er oppmeldt til riktige eksamener. Å trekke seg fra eksamen. En kandidat som har meldt seg opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Dette skal da gjøres skriftlig eller via høgskolens Studentweb, og senest 14 dager før eksamen starter. Den som trekker seg fra eksamen kan ikke kreve å få gå opp igjen før ved neste ordinære eksamen. Den som trekker seg kortere tid enn 14 dager før eksamen, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn til det, registreres med «ikke møtt uten gyldig grunn» til vedkommende eksamen. Med gyldig grunn menes grunn som gir rett til utsatt eksamen. «Ikke møtt uten gyldig grunn» medfører at kandidaten får registrert et eksamensforsøk i henhold til § 5 punkt 4, og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve. Kandidater som leverer en besvarelse som ikke har faglig relevans for den aktuelle eksamen, oppfattes som trukket fra eksamen og registreres med «ikke møtt uten gyldig grunn». Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler.

§ 7 . Fritak for eksamen

Studenter som dokumenterer at de har bestått tilsvarende eksamen ved institusjon under loven, skal gis fritak for angjeldende eksamen. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter gjeldende regelverk. Studieutvalget kan fastsette regler for fritak på grunnlag av realkompetanse. Søknader om fritak skal behandles av et utvalg bestående av instituttleder ved vedkommende institutt eller den instituttleder bemyndiger, seksjonsleder ved det studiet der angjeldende eksamen inngår og studiesjefen eller den studiesjefen bemyndiger. Studiesjefen kan fatte vedtak på grunnlag av tidligere presedenser. Fritak for eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt. Søknad om fritak for eksamen skal fremsettes snarest etter studiestart, og senest 4 uker etter at studieåret er påbegynt. Studenten har selv ansvar for å dokumentere den kompetansen det søkes fritak på grunnlag av, som er nødvendige for at søknaden skal kunne behandles.

§ 8 . Reduksjon av omfang

Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige eksamensenheter hvis innhold delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Reduksjonen skal komme til uttrykk i antall studiepoeng for den eksamensenheten som kandidaten sist har avlagt eksamen i.

§ 9 . Eksamen

Innenfor et studieprogram skal individuelle eksamener normalt utgjøre minst halvparten av de eksamensdelene som inngår i avsluttende vurderinger. Studieutvalget kan gjøre unntak for studieprogram av omfang 30 studiepoeng eller mindre. Omfang av eksamen skal være angitt i gjeldende fag-/studieplan. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se § 12, punkt 2. Det kan fastsettes i fag-/studieplanen at kandidatene har plikt til å motta veiledning ved bestemte eksamener. Ved samlet/langsgående vurdering gjelder følgende hvis ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan: Hver enkelt eksamensdel må bestås for å få bestått eksamen. De forutgående eksamensdelene må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende eksamen. Det skal arrangeres minimum en ny/utsatt eksamen i forutgående eksamensdel, for studenter med ikke bestått/gyldig fravær, slik at studenten kan avlegge avsluttende eksamen senest 6 måneder etter ordinær avsluttende eksamen. For innleveringer med eksamensstatus skal kandidaten gis anledning til å omarbeide innleveringen 1 gang uten krav på veiledning, dersom ikke annet er bestemt i fag-/studieplanen. Studiesjefen fastsetter frister i samråd med seksjonsleder. Dersom kandidaten stryker til avsluttende eksamen etter å ha bestått de forutgående eksamensdelene, er det tilstrekkelig å avlegge avsluttende eksamen på nytt. Der hvor endelig karakter fastsettes ved muntlig prøve etter forutgående skriftlig prøve, skal den muntlige prøve arrangeres tidligst 12 timer etter at sensuren ved den skriftlige prøven er gjort kjent. Ved fastsetting av endelig karakter på grunnlag av karakterer i flere eksamensdeler skal det foretas en helhetsvurdering av de eksamensdelene som inngår, dersom ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan. Når endelig karakter skal fastsettes etter «justerende eksamen» kan endelig karakter avvike med en karakter fra den karakteren som var utgangspunktet for justerende eksamen, eller kandidaten kan få karakteren F for «ikke bestått». Studiesjefen kan gi utfyllende regler om frister, innlevering, oppbevaring mv. for eksamensbesvarelser. For de utdanningene der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering gjelder følgende: Høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet skal vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Disse skal så langt mulig søke å bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, skal seksjonsleder trekkes inn, og i samråd med faglærer og veileder vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått. Studenten har krav på veiledning underveis. Dersom en student får evaluert sin praksisperiode til «ikke bestått» skal studenten i tillegg til avtalt veiledning ha fått en skriftlig vurdering minimum 3 uker før avsluttet praksis. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere hvorfor studenten står i fare for å få «ikke bestått», og hva som kreves for at studenten skal få «bestått» praksis ved sluttevalueringen. Det vises også til rammeplanenes bestemmelser. For hver praksisperiode skal det avslutningsvis foretas vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av en representant for utdanningen, studenten og veilederen. Studenten skal ha kopi. Ved ikke bestått praksis ved profesjonsstudier kan studenten ta praksis om igjen. Ved andre gangs «ikke bestått» på samme praksisperiode har ikke studenten krav på å fortsette studiet. I særskilte tilfeller kan instituttsstyret selv etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen, jf. § 5, punkt 3. Når praksis inngår i samlet/langsgående vurdering slik at innlevering med eksamensstatus baseres på praksisperioden, må praksis tas på nytt dersom innlevering med eksamensstatus fortsatt ikke vurderes til bestått etter omarbeiding(er). Andre bestemmelser kan fastsettes i fag-/studieplan. Studenten har samme rett til omarbeidinger av innlevering med eksamensstatus etter andre praksisforsøk som etter første. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser for eksamensavviklingen. Rektor bestemmer når det skal foretas ekstern evaluering av enkelteksamener eller av institusjonens gjennomføring av eksamen.

§ 10 . Sensur

Instituttsstyret for gjeldende studium skal fastsette sensurordning og oppnevne sensorer for alle eksamener som inngår i avsluttende vurdering i tråd med bestemmelsene i denne forskrift samt bestemmelser i gjeldende fag-/studieplan. Ved bestemmelse om ekstern sensur skal det samtidig bestemmes hvordan ekstern sensur skal gjennomføres, jf. punkt 5. Oppnevningen av sensorer gjelder for ordinær eksamen og utsatt/ny eksamen. Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser. Ekstern sensur skal være en av, eller en kombinasjon av følgende ekstern sensor kontrollerer og godkjenne eksamensoppgaver og fastsetting av vurderingskriterier ekstern sensor deltar ved vurdering av hele eller bestemte deler av besvarelsene fra alle kandidatene. Klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. For alle emner med karakterer som kan påklages skal det oppnevnes et sensorpar med minimum en ekstern sensor. Ekstern sensor skal ikke være ansatt eller ha ansvar for undervisning ved høgskolen. Ekstern sensor skal ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings/forskningsinstitusjon. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Ved to sensorer skal sensorene så langt mulig søke å bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. En ekstern sensor skal ikke være sensor ved mer enn 3 påfølgende ordinære eksamener innen samme fagområde. Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter innleveringsfristen. Instituttstyret kan unntaksvis søke høgskolestyret om utvidelse av den lovbestemte fristen for enkelteksamener hvis spesielle forhold tilsier det, jf. loven § 50, punkt 4. Frist for sensur skal gå fram av den skriftlige avtalen mellom høgskolen og sensor. Studentene skal informeres om fristen for sensur samtidig med at tidspunkt for eksamen gjøres kjent. Unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen kan kun gjøres av høgskolestyret selv, eller av rektor på vegne av høgskolestyret. Ved søknad om forlenget sensurfrist må vedtaket fattes av Styret selv.

§ 11 . Hjelpemidler

Instituttsstyret for angjeldende fag-/studieplan, bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skoleeksamener skal være angitt for den enkelte eksamen og være kunngjort for studentene minimum 3 uker før eksamen starter, samt tydelig framgå på eksamensoppgaven. Bruk av ikke tillatte hjelpemidler betraktes som fusk. Besittelse av ikke tillatte hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk.

§ 12 . Vurdering av eksamensenheter

Vurderingsordningen for den enkelte eksamensenhet skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Ved avsluttende vurdering/eksamen skal det normalt benyttes bokstavkarakterer fra A til F med A som beste karakter og E som dårligste beståttkarakter. Karakterbetegnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan brukes i et visst omfang som samlet ikke må overstige halvparten av studieprogrammets omfang når studieprogrammets samlede omfang er mer enn 30 studiepoeng. Karakteren «Bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren E eller bedre. Resultatet fra skriftlige og muntlige eksamener kunngjøres på høgskolens Studentweb. Sensuren er offisiell når den er registrert i høgskolens studieadministrative system. Kandidatene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som måtte oppstå ved muntlig beskjed om eksamensresultatet. Studenter som ikke har fullført og bestått et studieprogram kan på forespørsel få utstedt bekreftet karakterutskrift som viser avlagte eksamener. Karakterutskrifter skal dokumentere alle eksamener en student har avlagt og bestått. Dette gjelder også deleksamener og praksis som skal inngå i en langsgående vurdering på vitnemålet.

§ 13 . Sluttdokumentasjon

Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål om fullført grad. For utdanning/grad som avsluttes i vårsemesteret dateres vitnemålet normalt 20. juni, og for utdanning/grad som avsluttes i høstsemesteret dateres vitnemålet normalt 20. desember. Det vises også til bestemmelser om vitnemål gitt i forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad. Vitnemålet skal omfatte eksamener som inngår i graden. Dersom kandidaten har avlagt eksamen i ekstra fag som kan inngå i graden, skal eksamen med best karakter føres på vitnemålet. Overskytende eksamener skal fremgå av karakterutskrift. Høgskolen utsteder Diploma Supplement med engelsk karakterutskrift vedlagt, til samtlige kandidater som får utstedt vitnemål. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller skal det gamle vitnemålet tilbakeleveres. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er forsvunnet/destruert, kan det utstedes nytt vitnemål. Høgskolen utsteder karakterutskrift til studenter som har fullført og bestått et studieprogram som ikke gir grad. Sluttdokumentasjonen skal gi opplysninger om: Hvilket studieprogram som er gjennomført. Hvilken grad som ev. er oppnådd. Navn, antall studiepoeng og tidspunkt (semester/år) for de eksamenene som går fram av dokumentasjonen. Tidspunkt for fullført studieprogram. Innpassing av annen kompetanse, og hvilke deler av studiet kandidaten har fått fritak for på grunnlag av innpassingen. Tittel på større skriftlige arbeider. Karaktersystemet som benyttes.

§ 14 . Ny eksamen

Det arrangeres normalt ny eksamen i neste semester for de kandidatene som avla forrige ordinære eksamen uten å oppnå bestått karakter. Ny eksamen skal arrangeres innen utgangen av mars for ordinære eksamener avlagt i høstsemesteret og innen utgangen av oktober for ordinære eksamener avlagt i vårsemesteret. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 9 punkt 5. Dersom en student framstiller seg til ny eksamen, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt for den ordinære eksamen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning skal nyttes. Dersom det i gjeldende fag- eller studieplan er forutsatt at aktuell eksamen er bestått før videre studieprogresjon kan påberopes, vil det bli arrangert ny eksamen før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester for den eller de kandidatene som ikke bestod ordinær eksamen. For eksamensdeler gjelder § 9, punkt 4d. Frister for oppmelding kunngjøres via høgskolens Studentweb.

§ 15 . Utsatt eksamen

Utsatt eksamen arrangeres for kandidater som har godkjent grunn for fravær (eks. sykemelding) ved ordinær eksamen. Skriftlig dokumentasjon skal leveres studieseksjonen så snart som mulig og ikke senere enn 5 dager etter at kandidaten ble klar over at eksamen ikke kunne gjennomføres som planlagt. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen/hvilke eksamener den gjelder for. Utsatt eksamen og ny eksamen i samme emne kan arrangeres som en og samme eksamen. Det skal avvikles minimum en utsatt eksamen for kandidater med gyldig fravær. For øvrig gjelder § 5, punkt 5 og frister som i § 14, punkt 1. Dersom en student framstiller seg til utsatt eksamen, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt for den ordinære eksamenen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning skal nyttes.

§ 16 . Forbedring av karakter

Forbedring av karakter skal normalt skje ved ordinære eksamener. Kandidater som har oppnådd bestått karakter kan, hvis ny/utsatt eksamen arrangeres, gis tilgang til ny eksamen etter søknad. jf. § 6 punkt 2b. Karakterer for enkelte eksamensdeler kan forbedres når disse skal føres særskilt på vitnemålet. Ved forbedring av karakter for innlevering med eksamensstatus skal kandidaten arbeide ut fra ny problemstilling og levere en helt ny besvarelse. Kandidaten har ikke krav på veiledning. Forbedring av karakter for enkeltkandidat i gruppe kan skje ved at kandidaten tiltrer en gruppe ved senere ordinær avvikling av eksamensdelen/eksamensenheten. Seksjonsleder avgjør hvilken gruppe kandidaten skal tiltre.

§ 17 . Særordninger ved eksamen

Kandidater som har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen fastsatt frist søke om særordning. Der behov for spesialordning oppstår etter fristens utløp, skal søknad likevel behandles. Studieutvalget kan gi utfyllende bestemmelser om særordninger til eksamen innenfor rammen av denne forskrift og øvrig regelverk. Det kan åpnes for alternative vurderingsordninger for enkeltstudenter som på grunn av varige/akutte lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær vurderingsordning.

§ 18 . Annullering av eksamen eller prøve på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk

Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen medfører at eksamen for vedkommende kandidat kan bli annullert. Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre bortvisning fra aktuell eksamen. Tilgang til elektronisk kommunikasjonsutstyr, for eksempel mobiltelefon, som ikke er avslått under eksamen, betraktes som forsøk på fusk når dette ikke er et tillatt hjelpemiddel. Kandidater som unnlater å følge høgskolens bestemmelser i denne forskrift med utfyllende bestemmelser kan bortvises fra eksamenslokalet for forsøk på fusk. Klagenemnda kan annullere eksamen etter denne paragrafens punkt 1 og 2 og utestenge studenten i henhold til lovens § 42 punkt 3. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler for behandling av saker om mistanker om fusk.

§ 19 . Annullering av eksamen eller prøve for enkeltmedlem av gruppe

Kandidater som mener at gruppemedlemmer ikke tar del i gruppens arbeid på en tilfredsstillende måte, og derfor ikke bør få besvarelsen godkjent, skal meddele dette til veileder og høgskolens studieseksjon så snart som mulig og senest når halvparten av eksamenstiden gjenstår. Kandidater som er påklaget i henhold til foregående punkt skal gis anledning til å uttale seg før saken behandles. Instituttsstyret selv kan fatte vedtak om at eksamen annulleres for ett eller flere gruppemedlemmer og skal da fastsette frister og vurderingsordning for kandidaten(e).

§ 20 . Begrunnelse og klage

Kandidaten har på anmodning rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner for eksamensdeler eller når karakter som skal føres på vitnemålet er fastsatt. Retten til å få begrunnelse gjelder også ved omsensur etter klage. Krav om begrunnelse skal framsettes innen 1 uke fra kandidaten kunne gjøre seg kjent med karakteren. Begrunnelse skal normalt gis innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Ved mer enn en sensor avgjør sensorene seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen. Dersom sensoren(e) i arbeidet med begrunnelsen finner at kandidaten har fått «ikke bestått» med urette, skal karakteren endres til gunst for kandidaten. Kandidaten kan påklage karakterfastsettingen når karakteren skal føres separat på vitnemål/karakterutskrift. Karakter for eksamensdel som skal inngå i en samlet karakter på vitnemålet kan ikke påklages, med mindre karakterfastsettingen medfører at kandidaten ikke kan fremstille seg for avsluttende eksamen. En kandidat kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen 3 uker etter at sensuren for avsluttende vurdering har falt og eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse er klagefristen 3 uker etter at begrunnelsen er gitt kandidaten. Klage på eksamenskarakter skal forelegges klagesensorer for ny sensur. Klagesensorene skal normalt ha tilgang til samme informasjonen som sensor(ene) ved ordinær eksamen. Resultatet av ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Klager kan be om at begrunnelse for klagen oversendes klagesensorene. I slike tilfeller skal også begrunnelse fra sensor for opprinnelig karakter følge klagen. Ved klage over karakterfastsetting av gruppeeksamen må alle medlemmer av gruppen undertegne klagen før den kan behandles av høgskolen. Karakterfastsetting av muntlig prestasjon, eller annen bedømmelse som på grunn av vurderingsordningens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er, eller burde vært, kjent med det forhold som begrunner klagen. Det kan fremsettes klage over formelle feil ved alle typer eksamener og eksamensdeler som inngår i vurderingsordninger gitt i gjeldende fag-/studieplan er. Klage over formelle feil skal behandles av Klagenemnda. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse gjøres tilgjengelig for kandidater som ber om det, etter at karakterer er fastsatt.

§ 21 . Klagenemnda

Klagenemnda er oppnevnt av Styret og behandler saker på delegasjon fra Styret. jf. loven og retningslinjer for Klagenemnda. Vedtak fattet med hjemmel i denne forskrift, med unntak av vedtak etter § 20, § 2b, kan påklages til Styrets klagenemnd. Vedtak etter § 18 fattes av Klagenemnda som førsteinstans og kan påklages i henhold til forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10. Vedtak etter § 20, § 2b er endelige og kan ikke påklages. Saker som er delegert skal behandles på nytt av underinstansen før eventuell behandling i klagenemnda. Slik klagebehandling kan ikke delegeres, selv om opprinnelig vedtak ble fattet etter delegasjon.

§ 22 . Ikrafttredelse og overgangsordning

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2010. For studenter som har framstilt seg to eller flere ganger til prøve, arbeidskrav og lignende som gjennomføres etter retningslinjer som gjelder for eksamen, gjelder en overgangsordning hvor de gis anledning til å fremstille seg til den aktuelle prøve to ganger til, etter at § 5 punkt 4 trådte i kraft 17. juni 2003. Studenter som har fått innvilget særordninger til fremtidige eksamener skal beholde disse særordningene uten hensyn til § 17, men ikke for lengre tid enn normert studietid for det studieprogrammet studenten er tatt opp til. T.o.m. studieåret 2001–02 ble begrepet vekttall benyttet for å beskrive omfanget av et emne. 20 vekttall tilsvarer 60 studiepoeng. Endringer som følge av denne forskrift med betydning for inneværende kulls fag-/studieplaner skal vedtas av Instituttstyret innen 1. oktober 2010 og foreligge i et vedlegg til gjeldende fag-/studieplan som skal kunngjøres for alle studenter som omfattes av endringen.