Hopp til innhold
Forskriftsendring
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter

LTI/forskrift/2010-06-24-968·Kunngjort 29. juni 2010·Journalnr. 2010-0641

I kraft fra: 2010-07-01

I

I forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter gjøres følgende endringer:

Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. Yrkesutøver med fastlegeavtale må i tillegg ha gjennomført minst tre års veiledet tjeneste eller være under veiledning, jf. forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 flg.

§ 2 skal lyde:

Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.

§ 3 skal lyde:

Virksomheten må være meldt til kommune eller regionalt helseforetak, jf. helsepersonelloven § 18. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen.

§ 4 skal lyde:

Yrkesutøver med fastlegeavtale eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, som nevnt i § 1 pkt. 1, opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av fastlegeavtale/driftsavtale såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.

Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.

Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.

§ 5 første ledd skal lyde:

Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.

§ 6 skal lyde:

Praksisinnehaver har permisjon etter § 5. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme tidsrom.

Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.

For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.

Merknader

Merknad til § 2 andre ledd skal lyde:

Pkt. 1 omfatter lege og spesialist i klinisk psykologi som har fylt 62 år før denne forskrift trer i kraft.

Merknad til § 2 fjerde ledd skal lyde:

Etter pkt. 2 gis spesialister i psykiatri og psykologi med avtaleløs praksis inntil videre fortsatt rett til trygderefusjon.

Merknad til § 3 niende ledd skal lyde:

Dersom det er tvil om en avtaleløs praksis fyller de nevnte vilkårene, må saken forelegges Helsetilsynet i fylket som skal gi uttalelse i saken.

Merknad til § 6 tredje ledd skal lyde:

Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2010.