Forskrift om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen

I

I forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen gjøres følgende endring:

Kapittel III skal lyde:

1 EØS-avtalens artikler er gjennomført i norsk rett ved lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. Endringene i dette kapittel ved forskrift 5. juli 2010 nr. 1067 svarer til EØS-avtalens vedlegg XIV pkt. B nr. 4b, inntatt ved EØS-komiteens beslutning nr.91/2010 av 2. juli 2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010 av 27. mai 2010, kunngjort i EUT L 129, 28.5.2010, s. 52.

[I henhold til EØS-avtalen protokoll 1 punkt 1 er EU-forordningens innledning ikke tilpasset med sikte på EØS-avtalen. Innledningen er imidlertid relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av forskriftens bestemmelser innenfor EØS-avtalens ramme. Innledningen gjengis derfor nedenfor:

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til rådsforordning nr. 19/65/EØF av 2. mars 1965 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler og samordnet opptreden, 1 særlig artikkel 1,

etter offentliggjøring av utkast til denne forordning,

etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker og

Ved forordning nr. 19/65/EØF gis Kommisjonen myndighet til gjennom en forordning å anvende artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte 2 på visse grupper av vertikale avtaler og tilsvarende samordnet opptreden som faller inn under traktatens artikkel 101 nr. 1. Gruppeunntaksforordninger får anvendelse på vertikale avtaler som oppfyller visse vilkår, og de kan være generelle eller sektorspesifikke. Kommisjonen har definert en gruppe av vertikale avtaler som den mener normalt oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3, og derfor vedtatt kommisjonsforordning (EU) nr. 330/2010 av 20. april 2010 om anvendelsen av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden, 3 som erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2790/1999. 4 Motorvognsektoren, som omfatter både personbiler og nyttekjøretøyer, har vært underlagt særlige gruppeunntaksforordninger siden 1985, hvorav den siste er kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 av 31. juli 2002 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren. 5 I forordning (EF) nr. 2790/1999 ble det uttrykkelig angitt at forordningen ikke fikk anvendelse på vertikale avtaler hvis gjenstand var omfattet avvirkeområdet for et annet gruppeunntak. Motorvognsektoren har derfor ikke vært omfattet av den forordningen. Forordning (EF) nr. 1400/2002 utløper 31. mai 2010. Motorvognsektoren bør imidlertid fortsatt dra fordel av et gruppeunntak for å forenkle administrasjonen og redusere de berørte foretakenes kostnader i forbindelse med overholdelse, samtidig som det sikres effektiv overvåking av markedene i samsvar med traktatens artikkel 103 nr. 2 bokstav b). Erfaringene som er gjort siden 2002 med hensyn til distribusjon av nye motorvogner, distribusjon av reservedeler samt reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, gjør det mulig å fastsette en gruppe av vertikale avtaler som normalt kan anses å oppfylle vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. Denne gruppen omfatter vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner, vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av reservedeler til motorvogner og vertikale avtaler om yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester for slike motorvogner, dersom avtalene inngås mellom ikke-konkurrerende foretak, mellom visse konkurrenter eller av visse sammenslutninger av detaljister eller reparatører. Den omfatter også vertikale avtaler som inneholder tilleggsbestemmelser om overdragelse eller utnyttelse av immaterialrettigheter. Uttrykket «vertikale avtaler» bør derfor defineres slik at det omfatter både slike avtaler og tilsvarende samordnet opptreden. Visse typer av vertikale avtaler kan forbedre den økonomiske effektiviteten innenfor en produksjons- eller distribusjonskjede ved å muliggjøre bedre samordning mellom de deltakende foretakene. De kan særlig føre til en reduksjon i partenes transaksjons- og distribusjonskostnader og sikre et best mulig investerings- og salgsnivå. Sannsynligheten for at slike effektivitetsøkende virkninger oppveier eventuelle konkurransebegrensende virkninger, som skyldes restriksjoner i de vertikale avtalene, avhenger av avtalepartenes markedsmakt, og dermed av i hvilken grad foretakene møter konkurranse fra andre leverandører av varer og tjenester som deres kunder anser som innbyrdes ombyttelige eller substituerbare på grunn av deres egenskaper, pris og bruksområde. Vertikale avtaler som inneholder begrensninger som sannsynligvis vil begrense konkurransen og skade forbrukerne, eller som ikke er absolutt nødvendige for å oppnå effektivitetsøkende virkninger, bør utelukkes fra fordelen ved gruppeunntaket. For å fastsette det egnede virkeområdet for en gruppeunntaksforordning, må Kommisjonen ta hensyn til konkurransevilkårene i den berørte sektoren. I den forbindelse viser konklusjonene av den inngående overvåkingen av motorvognsektoren anført i vurderingsrapporten om anvendelsen av kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 av 28. mai 2008 6 og i kommisjonsmeldingen om den framtidige konkurranserettslige rammen for motorvognsektoren av 22. juli 2009 7 at det bør skilles mellom avtaler som gjelder distribusjon av nye motorvogner, og avtaler som gjelder yting) av reparasjons- og vedlikeholdstjenester og distribusjon av reservedeler. Med hensyn til distribusjonen av nye motorvogner er det ikke noe som tyder på at det forekommer noen betydelige mangler ved konkurransen som skiller denne sektoren fra andre økonomiske sektorer og kreve at den underlegges andre og strengere regler enn reglene i forordning (EU) nr. 330/2010. Markedsandelsgrensen, det at visse vertikale avtaler ikke unntas og de andre vilkårene fastsatt i nevnte forordning, sikrer normalt at vertikale avtaler om distribusjon av nye motorvogner oppfyller kravene i traktatens artikkel 101 nr. 3. Slike avtaler bør derfor omfattes av unntaket som gis ved forordning (EU) nr. 330/2010, forutsatt at alle vilkår i forordningen er oppfylt. Med hensyn til avtaler om distribusjon av reservedeler og yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester, bør det tas hensyn til visse særlige egenskaper ved ettermarkedet for motorvogner. Særlig viser de erfaringer som Kommisjonen har gjort ved anvendelsen av forordning (EF) nr. 1400/2002, at prisstigninger for enkeltstående reparasjoner bare delvis avspeiles i mer driftssikre moderne biler og lengre serviceintervaller. Sistnevnte tendenser henger sammen med den teknologiske utvikling og med at de motorvogndeler som motorvognprodusenter kjøper av leverandører av originalt utstyr, blir stadig mer komplekse og driftssikre. Slike leverandører selger produktene sine som reservedeler i ettermarkedet både gjennom motorvognprodusentens godkjente reparasjonsnett og gjennom uavhengige kanaler, og utgjør derfor en viktig konkurransefaktor i ettermarkedet for motorvogner. De kostnader som forbrukerne i Unionen i gjennomsnitt betaler for reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, utgjør en svært høy andel av de samlede forbrukerkostnadene til motorvogner. Konkurransevilkårene i ettermarkedet for motorvogner har i tillegg direkte virkning på den offentlige sikkerhet, siden bruk av motorvogner kan være farlige dersom de er blitt reparert på feil måte, samt på folkehelsen og miljøet, siden utslipp av karbondioksid og andre luftforurensende stoffer kan være høyere for motorvogner som ikke er blitt regelmessig vedlikeholdt. I den grad det kan defineres et særlig ettermarked, vil effektiv konkurranse i markedene for kjøp og salg av reservedeler og for yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, avhenge av graden av innbyrdes konkurranse mellom godkjente reparatører, med andre ord de som driver virksomhet innenfor de reparasjonsnett som direkte eller indirekte er opprettet av motorvognprodusenter, og mellom godkjente og uavhengige aktører, herunder uavhengige leverandører av reservedeler og reparatører. Sistnevntes evne til å konkurrere avhenger av ubegrenset tilgang til nødvendige innsatsfaktorer som reservedeler og tekniske opplysninger. På grunn av til disse særtrekk er reglene i forordning (EU) nr. 330/2010, herunder den enhetlige markedsandelsgrensen på 30 %, nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre at fordelen ved gruppeunntaket bare gjelder vertikale avtaler om distribusjon av reservedeler og om yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester, som det med tilstrekkelig sikkerhet kan antas å oppfylle vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. Vertikale avtaler om distribusjon av reservedeler og om yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester bør derfor omfattes av gruppeunntaket bare dersom de i tillegg til vilkårene for unntak fastsatt i forordning (EU) nr. 330/2010, også oppfyller strengere krav med hensyn til visse former for alvorlige konkurransebegrensninger som kan begrense tilbudet og bruken av reservedeler i ettermarkedet for motorvogner. Særlig bør fordelen ved gruppeunntaket ikke omfatte avtaler som begrenser adgangen medlemmer av en motorvognprodusents selektive distribusjonssystem har til å selge reservedeler til uavhengige reparatører som bruker dem til å yte reparasjons- eller vedlikeholdstjenester. Uten tilgang til slike reservedeler ville uavhengige reparatører ikke kunne konkurrere effektivt med godkjente reparatører, siden de ikke ville kunne yte forbrukerne tjenester av god kvalitet som bidrar til sikker og pålitelig drift av motorvogner. For å sikre effektiv konkurranse på markedet for reparasjoner og vedlikehold, og for å gi reparatørene mulighet til å tilby sluttbrukere konkurrerende reservedeler, bør gruppeunntaket heller ikke omfatte vertikale avtaler som, selv om de er i samsvar med forordning (EU) nr. 330/2010, likevel begrenser mulighetene for at produsenter av reservedeler kan selge slike deler til godkjente reparatører innenfor en motorvognprodusents distribusjonssystem, uavhengige forhandlere av reservedeler, uavhengige reparatører eller sluttbrukere. Dette berører ikke reservedelprodusentenes erstatningsansvar, eller motorvognprodusentenes mulighet for å kreve at godkjente reparatører innenfor deres distribusjonssystem, utelukkende bruker reservedeler som er av tilsvarende kvalitet som komponentene som brukes ved montering av en bestemt motorvogn. Siden motorvognprodusentene har et direkte avtalemessig ansvar ved reparasjoner som omfattes av garantien, gratis service og tilbakekalling, bør unntaket omfatte avtaler som inneholder forpliktelser for godkjente reparatører til å bruke bare originale reservedeler levert av motorvognprodusenten ved disse reparasjonene. For at godkjente og uavhengige reparatører og sluttbrukere skal kunne identifisere produsenten av motorvognkomponenter eller reservedeler og velge mellom alternative reservedeler, bør gruppeunntaket heller ikke omfatte avtaler som innebærer at en motorvognprodusent begrenser mulighetene for en produsent av komponenter eller originale reservedeler til å sette sin logo eller sitt varemerke på disse delene på en effektiv og synlig måte. For å gi aktørene tid til å tilpasse seg denne forordning bør tidsrommet for anvendelse av forordning (EF) nr. 1400/2002 med hensyn til vertikale avtaler om kjøp, salg og videresalg av nye motorvogner, forlenges til 31. mai 2013. Når det gjelder vertikale avtaler om distribusjon av reservedeler og om yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester bør forordningen få anvendelse fra 1. juni 2010 for å fortsatt sikre en tilstrekkelig beskyttelse av konkurransen på ettermarkedet for motorvogner. Kommisjonen kommer til å overvåke utviklingen i motorvognsektoren fortløpende og iverksette egnede korrigerende tiltak dersom det oppstår mangler ved konkurransen som kan skade forbrukerne i markedet for distribusjon av nye motorvogner, for levering av reservedeler eller for ettersalgsservice for motorvogner. I henhold til artikkel 29 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82, 8 kan Kommisjonen trekke tilbake fordelen gitt ved denne forordning dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntaket i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som ikke er forenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3. I henhold til artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1/2003 kan en medlemsstats konkurransemyndighet trekke tilbake fordelen gitt ved denne forordning med hensyn til en medlemsstats territorium, eller en del av det, dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntaket i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3 på medlemsstatens territorium, eller en del av det, og som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked. For å fastlå om fordelen gitt ved denne forordning bør trekkes tilbake i henhold til artikkel 29 i forordning (EF) nr. 1/2003, er de konkurransebegrensende virkningene som kan oppstå som følge av parallelle nett av vertikale avtaler som har lignende virkninger, som i betydelig grad begrenser adgangen til eller konkurransen på et relevant marked, av særlig betydning. Slike kumulative virkninger kan for eksempel oppstå i tilfelle av selektiv distribusjon eller konkurranseklausuler. For å styrke overvåkingen av parallelle nett av vertikale avtaler som har lignende konkurransebegrensende virkninger, og som omfatter mer enn 50 % av et gitt marked, bør Kommisjonen ved forordning kunne erklære at denne forordning ikke får anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger med hensyn til det aktuelle marked, og på den måten sørge for at traktatens artikkel 101 igjen anvendes fullt ut på slike avtaler. For å vurdere denne forordnings virkninger på konkurransen innenfor detaljhandel med motorvogner, levering av reservedeler og ettersalgsservice for motorvogner i det indre marked, bør det utarbeides en vurderingsrapport om anvendelsen av denne forordning.]

1 EFT 36 av 6.3.1965, s. 533/65.

2 Med virkning fra 1. desember 2009 har artikkel 81 i EF-traktaten blitt artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to artiklene er innholdsmessig identiske. I denne forordning bør henvisninger til artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte forstås som henvisninger til artikkel 81 i EF-traktaten der det er relevant.

3 EUT L 102 av 23.4.2010, s. 1.

4 EFT L 336 av 29.12.1999, s. 21.

5 EFT L 203 av 1.8.2002, s. 30.

6 SEK(2008) 1946.

7 KOM(2009) 388.

8 EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.

«vertikal avtale» en avtale eller samordnet opptreden inngått mellom to eller flere foretak som, i henhold til avtalen eller den samordnede opptredenen, utøver virksomhet innenfor ulike ledd i produksjons- eller distribusjonskjeden, og som gjelder vilkårene for partenes kjøp, salg eller videresalg av visse varer eller tjenester, «vertikal begrensning» en konkurransebegrensning i en vertikal avtale som omfattes av virkeområdet for EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, «godkjent reparatør» en person som yter reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, og som virker innenfor et distribusjonssystem opprettet av en motorvognleverandør, «godkjent forhandler» en forhandler av reservedeler for motorvogner som virker innenfor et distribusjonssystem opprettet av en motorvognleverandør, «uavhengig reparatør» en leverandør av reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, og som ikke virker innenfor et distribusjonssystem opprettet av leverandøren av de motorvognene som han reparerer og vedlikeholder, en godkjent reparatør innenfor en gitt leverandørs distribusjonssystem i den grad vedkommende yter reparasjons- eller vedlikeholdstjenester for motorvogner som er omfattet av en annen leverandørs distribusjonssystem, som han ikke deltar i, «uavhengig forhandler» en forhandler av reservedeler for motorvogner som ikke virker innenfor et distribusjonssystem opprettet av leverandøren av de motorvognene som forhandleren selger reservedeler til, en godkjent forhandler innenfor en gitt leverandørs distribusjonssystem i den grad vedkommende selger reservedeler for motorvogner som er omfattet av en annen leverandørs distribusjonssystem, som han ikke deltar i, «motorvogn» et selvstendig motordrevet kjøretøy bestemt for kjøring på offentlig vei, og som har minst tre hjul, «reservedeler» varer som skal monteres i eller på en motorvogn for å erstatte kjøretøyets komponenter, herunder varer som for eksempel smøremidler som er nødvendige for bruken av motorvognen, med unntak av drivstoff, «selektivt distribusjonssystem» et distribusjonssystem der leverandøren påtar seg å selge varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, enten direkte eller indirekte, bare til forhandlere som er utvalgt på grunnlag av bestemte kriterier, og der disse forhandlerne påtar seg å ikke selge slike varer eller tjenester til forhandlere som ikke er godkjent innenfor det området som leverandøren har reservert for å drive dette systemet.

foretak der en avtalepart direkte eller indirekte har myndighet til å utøve mer enn halvparten av stemmerettighetene, eller har myndighet til å utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets kontrollorgan, styre eller de organer som rettslig representerer foretaket, eller har rett til å lede foretakets forretninger, foretak som overfor en avtalepart direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a, foretak der et foretak nevnt i bokstav b direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som nevnt i bokstav a, foretak der en avtalepart sammen med ett eller flere av foretakene nevnt i bokstav a, b eller c, eller foretak der to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap har de rettigheter eller den myndighet som nevnt i bokstav a, foretak der de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a i fellesskap innehas av avtaleparter eller deres respektive tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d, eller én eller flere av avtalepartene eller ett eller flere av deres tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d og én eller flere tredjemenn.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 skal EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 i tidsrommet 1. juni 2010 til 31. mai 2013 ikke få anvendelse på vertikale avtaler om de vilkår som gjelder for partenes kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner, dersom avtalene oppfyller de vilkår for unntak i henhold til kapittel III A i denne forskrift som særlig gjelder vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner.

Med virkning fra 1. juni 2013 skal kapittel I i denne forskrift få anvendelse på vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 og med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel, skal EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 ikke få anvendelse på vertikale avtaler om de vilkår som gjelder for partenes kjøp, salg eller videresalg av reservedeler for motorvogner eller yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner, dersom avtalene oppfyller kravene for unntak i henhold til kapittel I i denne forskrift og ikke inneholder noen av de særlig alvorlige begrensningene omhandlet i artikkel 5 i dette kapittel.

Dette unntaket får anvendelse i den grad avtalene inneholder vertikale begrensninger.

en begrensning av salget av reservedeler til motorvogner fra medlemmer i et selektivt distribusjonssystem til uavhengige reparatører som bruker disse delene til reparasjon og vedlikehold av en motorvogn, en begrensning som er avtalt mellom en leverandør av reservedeler, reparasjonsverktøy eller feilsøkingsutstyr eller annet utstyr og en motorvognprodusent, som begrenser leverandørens mulighet til å selge disse varene til godkjente eller uavhengige forhandlere eller til godkjente eller uavhengige reparatører eller sluttbrukere, en begrensning som er avtalt mellom en motorvognprodusent som anvender komponenter ved førstegangs montering av motorvogner og leverandøren av disse komponentene, som begrenser leverandørens mulighet til å sette sitt varemerke eller sin logo på de leverte komponentene eller reservedelene på en effektiv og lett synlig måte.

Det kompetente overvåkningsorgan kan erklære at når parallelle nett av lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50 % av et relevant marked, får denne forordning ikke anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger som gjelder det aktuelle markedet.

I henhold til bestemmelsene i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol, kan EFTAs overvåkningsorgan gjennom en anbefaling erklære at når parallelle nett av lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50 % av et relevant marked i EFTA-statene, får dette kapittel ikke anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger som gjelder det aktuelle markedet.

En anbefaling i henhold til nr. 1 skal rettes til EFTA-staten(e) som omfatter det aktuelle relevante marked. Kommisjonen skal underrettes om anbefalingen.

Innen tre måneder fra utstedelsen av en anbefaling i henhold til nr. 1, skal alle EFTA-stater den er rettet til underrette EFTAs overvåkningsorgan om hvorvidt de tar anbefalingen til etterretning. Dersom fristen på tre måneder utløper uten at et svar er sendt, anses den EFTA-stat som ikke svarer innen fristens utløp, for å ta anbefalingen til etterretning.

Dersom en EFTA-stat som en anbefaling er rettet til, enten tar den til etterretning eller unnlater å svare innen fristens utløp, pålegges vedkommende EFTA-stat en rettslig forpliktelse i henhold til EØS-avtalen til å etterkomme anbefalingen innen tre måneder fra det tidspunkt da den ble utstedt.

Dersom en EFTA-stat som en anbefaling er rettet til, underretter EFTAs overvåkningsorgan innen fristen på tre måneder utløper om at den ikke tar overvåkningsorganets anbefaling til etterretning, skal EFTAs overvåkningsorgan underrette Kommisjonen om dette. Dersom Kommisjonen er uenig med vedkommende EFTA-stat, får EØS-avtalen artikkel 92 nr. 2 anvendelse.

EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen skal utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre når de anvender denne bestemmelsen.

Når parallelle nett som har lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50 % av et relevant marked i det territorium som omfattes av EØS-avtalen, kan de to overvåkningsorganene inngå et samarbeid med sikte på å treffe tiltak hver for seg. Dersom de to overvåkningsorganene blir enige om et relevant marked og om at det er formålstjenlig å treffe tiltak i henhold til denne bestemmelsen, skal Kommisjonen vedta en forordning rettet til EU-medlemsstatene, og EFTAs overvåkningsorgan skal vedta en tilsvarende anbefaling rettet til EFTA-staten(e) som omfatter det aktuelle relevante marked.

Får ikke anvendelse.

Dette kapittel gjelder fra 1. juni 2010.

Kapittelet gjelder til 31. mai 2023.

II

Endringen trer i kraft straks.

Kapittel III A får fortsatt anvendelse i tidsrommet 1. juni 2010 til 31. mai 2013 på vertikale avtaler om de vilkår som gjelder for partenes kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner.