Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv.

Kapittel I. Gjennomføring av forordninger

§ 1 . Forordning (EF) nr. 1760/2000

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006) om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2 . Forordninger om identifikasjon og registrering mv. av dyr

nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98), nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999), nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 499/2004), nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006) og nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005)

om gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 1760/2000 avdeling I gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel II. Merking av dyr

§ 3 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som fødes i Norge

Dyreholder skal sørge for at dyr som fødes i Norge, blir merket i overensstemmelse med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4 nr. 1, innen 20 dager etter fødsel, men likevel før de flyttes fra driftsenheten de ble født på.

§ 4 . Forlengelse av frist for merking av kalver av ammekyr

driftsenheten har utegangerdrift hvor dyrene holdes i et ekstensivt driftssystem, området hvor dyrene holdes er preget av betydelige naturgitte begrensninger som medfører redusert fysisk kontakt med mennesker, dyrene ikke er vant med regelmessig kontakt med mennesker og viser sterkt aggressiv atferd, og det ved påsetting av øremerkene ikke vil være tvil om mordyrets identitet.

Dyreholder som har fått tillatelse som omhandlet i første ledd, skal sørge for at kalvene får påsatt godkjente øremerker innen de er 6 måneder gamle, men likevel før de tas fra mordyret eller flyttes fra driftsenheten.

§ 5 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som er importert fra en tredjestat

Dyreholder skal sørge for at dyr som er importert fra en tredjestat, blir merket på bestemmelsesdriftsenheten i overensstemmelse med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4 nr. 3, innen 7 dager etter at dyrene har gjennomgått veterinær grensekontroll, men likevel før de flyttes fra bestemmelsesdriftsenheten.

§ 6 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om informasjon på øremerke

Både det første og det andre øremerket til dyr som er født på en norsk driftsenhet eller importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal være preget med ordet Mattilsynet, koden MT for Mattilsynet eller Mattilsynets logo, samt dyrets identifikasjonskode, jf. § 7 tredje ledd.

Det andre øremerket til dyr som er importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal i tillegg være lakserødt. Fargen lakserød skal kun benyttes på øremerke til bruk som det andre øremerket til dyr som er importert fra en tredjestat.

§ 7 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om identifikasjonskode for driftsenhet og dyr

Identifikasjonskoden til en norsk driftsenhet, unntatt slakteri, skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av de 8 første sifrene i produsentnummeret virksomheten er tildelt av Statens landbruksforvaltning eller Produsentregisteret BA.

Identifikasjonskoden til et norsk slakteri skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av det 3-sifrede godkjenningsnummeret virksomheten er tildelt av Mattilsynet.

Identifikasjonskoden til et dyr som er født på en norsk driftsenhet eller importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal bestå av driftsenhetens identifikasjonskode etterfulgt av det 4-sifrede individnummeret dyret er tildelt av Mattilsynet ved bestilling av øremerke.

§ 8 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om bestilling av øremerke

Dyreholder skal bestille alle øremerker til dyr gjennom Mattilsynets tilsynssystemer (Husdyrregisteret).

Nytt øremerke med samme identifikasjonskode som et tidligere bestilt øremerke, unntatt erstatningsøremerke, kan ikke bestilles før det har gått minst 10 år.

§ 9 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om påsetting av øremerke

Leverandør av øremerke til dyr skal gi dyreholder skriftlig veiledning om hvor og hvordan merket bør settes på for å unngå skader og infeksjoner.

§ 10 . Nasjonale bestemmelser om søknad om godkjenning av øremerke

Søknad om Mattilsynets godkjenning av øremerke til dyr skal fremmes av produsent eller importør av merket.

Søknad om godkjenning av øremerke som skal oppfylle kravene i § 2 annet strekpunkt, jf. forordning (EF) nr. 911/2004 artikkel 2 og artikkel 3, skal være vedlagt en prøve av merket, et diagram som viser merkets størrelse og vekt og dokumentasjon for at merket er testet med tilfredsstillende resultat i overensstemmelse med de metodene som er beskrevet i Seksjon 10.7 Del 1 i International Agreement on Recording Practices fra International Committee on Animal Recording (ICAR).

Kapittel III. Rapportering av fødsel, forflytning og dødsfall av dyr

§ 11 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering

Dyreholder, unntatt transportør, skal sørge for at alle forflytninger av dyr til og fra driftsenheten og alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten blir rapportert til Mattilsynet.

Rapport om forflytning av dyr til eller fra driftsenheten eller dødsfall av dyr på driftsenheten skal avgis innen 7 dager etter at hendelsen fant sted. Rapport om fødsel av dyr på driftsenheten skal avgis innen 7 dager etter at dyret ble merket.

Rapporten, med de opplysningene som kreves i § 12 til § 15, skal avgis på skjema utarbeidet av Mattilsynet eller ved dataoverføring til Mattilsynets tilsynssystemer (Husdyrregisteret).

Rapportering kreves ikke dersom kalv dør på driftsenheten før den er merket.

§ 12 . Rapportering ved fødsel av dyr på driftsenheten

Navnet og adressen til dyreholderen. Driftsenhetens identifikasjonskode. Dyrets fødselsdato. Dato for merking av dyret. Dyrets identifikasjonskode. Dyrets kjønn. Dyrets rase eller farge. Mordyrets identifikasjonskode.

§ 13 . Rapportering ved forflytning av dyr til driftsenheten

Opplysningene i § 12 bokstav a, b og e. Dato for dyrets ankomst. Navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble forflyttet fra.

Opplysningene i § 12 bokstav a og b. Dato for dyrets ankomst. Opplysningene i § 17 første ledd bokstav a til h. Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat.

Opplysningene i § 12 bokstav a, b, c, f og g. Dato for dyrets ankomst. Tredjestatens opprinnelige identifikasjon av dyret. Dato for merking av dyret og dyrets nye identifikasjonskode. Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat.

§ 14 . Rapportering ved forflytning av dyr fra driftsenheten

Opplysningene i § 12 bokstav a, b og e. Dato for forflytning av dyret fra driftsenheten. Navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble forflyttet til. Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat, dersom forflytningen skjer til driftsenhet i en annen EØS-stat.

§ 15 . Rapportering ved dødsfall av dyr på driftsenheten

Rapport om dødsfall, inkludert slakting, av dyr på driftsenheten skal inneholde opplysningene i § 12 bokstav a, b og e og datoen for dyrets dødsfall.

Kapittel IV. Pass til dyr

§ 16 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om pass ved forflytning av dyr

Bestemmelsene om utstedelse av pass i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 6 nr. 1, gjelder kun dersom dyret er beregnet på handel mellom Norge og en annen EØS-stat.

Kravet om medfølgende pass i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 6 nr. 2, gjelder kun dersom dyret flyttes mellom Norge og en annen EØS-stat.

§ 17 . Krav til opplysninger i pass

Dyrets identifikasjonskode. Dyrets fødselsdato. Dyrets kjønn. Dyrets rase eller farge. Mordyrets identifikasjonskode eller, hvis det gjelder et dyr som er importert fra en tredjestat, identifikasjonskoden dyret har fått tildelt etter import til EØS, og som henger sammen med dyrets opprinnelige identifikasjonsnummer. Identifikasjonskoden til driftsenheten hvor dyret er født. Identifikasjonskodene til alle driftsenheter hvor dyret har vært, samt datoene for hver enkelt forflytning. Identifikasjonskoden til driftsenheten dyret eksporteres fra. Siste dyreholders, unntatt transportørs, underskrift. Utstedende myndighets navn. Dato for utstedelse av passet.

Kapittel V. Register over dyr på driftsenheten

§ 18 . Utfyllende nasjonale bestemmelser om oppbevaring av registeret

Registeret som omhandlet i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 7 nr. 1 og 4, skal oppbevares av dyreholder i minimum 10 år og kunne fremvises for Mattilsynet på anmodning. Plikten til å oppbevare registeret gjelder selv om dyreholdet på driftsenheten opphører.

§ 19 . Krav til opplysninger i registeret

Ajourførte opplysninger om hvert enkelt dyrs identifikasjonskode, fødselsdato, kjønn og rase eller farge. For dyr som dør på driftsenheten; datoen for dyrets dødsfall. For dyr som flyttes fra driftsenheten; navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble flyttet til, samt dato for flyttingen. For dyr som flyttes til driftsenheten; navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble flyttet fra, samt dato for ankomst. Navnet og signaturen til representanten fra Mattilsynet som kontrollerer registeret og datoene for når slik kontroll har funnet sted.

Kapittel VI. Nasjonale bestemmelser om tilleggsmerke og helsekort for dyr

§ 20 . Tilleggsmerke mv.

Dyreholder skal sørge for at dyr som flyttes til driftsenheten fra en annen driftsenhet i Norge som følge av eierskifte, eller som flyttes til driftsenheten fra en annen EØS-stat, blir merket med ett øremerke innen 7 dager etter ankomst. Dette merket kommer i tillegg til de to øremerkene som ble påsatt dyret på opprinnelsesdriftsenheten. Dersom dyret allerede har et slikt tilleggsmerke, skal det erstattes med et nytt. Bestemmelsen gjelder ikke dersom bestemmelsesdriftsenheten er et slakteri hvor dyret skal slaktes innen 7 dager etter ankomst. Dersom dyret kommer fra en driftsenhet i Norge, skal tilleggsmerket som kreves i bokstav a, være hvitt. Fargen hvit skal kun benyttes på tilleggsmerke til dyr som flyttes fra en norsk driftsenhet til en annen. Tilleggsmerket som kreves i bokstav a, skal være av en type som er godkjent av Mattilsynet og være forhåndspreget med følgende informasjon: koden MT for Mattilsynet, og dyrets tilleggsidentifikasjonskode, som skal bestå av bestemmelsesdriftsenhetens identifikasjonskode, jf. § 7 første ledd, etterfulgt av dyrets nye 4-sifrede individnummer tildelt av Mattilsynet ved bestilling av tilleggsmerket. Rapporten om forflytningen av dyret til bestemmelsesdriftsenheten, jf. § 11 og § 13 første og annet ledd, skal i tillegg inneholde opplysninger om dyrets tilleggsidentifikasjonskode, jf. bokstav c nr. 2. Dyrets tilleggsidentifikasjonskode, jf. bokstav c nr 2, skal registreres i registeret på bestemmelsesdriftsenheten, i tillegg til opplysningene fastsatt i § 19 bokstav a.

§ 21 . Helsekort

Dyreholder er ansvarlig for at det føres en oversikt over sykdom og behandling av alle dyr som til enhver tid befinner seg på driftsenheten, herunder forebyggende helsearbeid. Oversikten skal føres på skjema godkjent av Mattilsynet.

Når dyr med individuelt helsekort overføres til annen driftsenhet i Norge, skal helsekortopplysningene overføres sammen med dyret.

Helsekort skal oppbevares av dyreholder i minimum 10 år og kunne fremvises for Mattilsynet på anmodning. Plikten til å oppbevare helsekort gjelder selv om dyreholdet på driftsenheten opphører.

Kapittel VII. Nasjonale bestemmelser om sporbarhet og merking av ferskt storfekjøtt mv.

§ 22 . Definisjon av ferskt storfekjøtt mv.

Ferskt storfekjøtt som definert i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 12 første strekpunkt, skal forstås som ferskt kjøtt, kjølt eller fryst, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv, jf. tolltariffens posisjoner 0201 og 0202 og deler av tolltariffens varenummer 0206 10 00 og 0206 29 00.

§ 23 . Andre definisjoner

kvernet kjøtt: utbeinet kjøtt som er kvernet til fragmenter og som tilhører de av tolltariffens posisjoner og varenummer som nevnt i § 22, samt inneholder mindre enn 1 prosent salt. avskjær: små biter av kjøtt som kan anvendes til folkemat og som er fremstilt ved nedskjæring og utbeining av skrotter eller nedskjæring av kjøtt. nedskåret kjøtt: kjøtt som er oppdelt i små biter, skiver eller andre stykningsdeler og dermed ikke krever videre oppdeling før salg til sluttforbruker og kan anvendes direkte av sluttforbrukeren. emballert nedskåret kjøtt: individuelle fullstendig eller delvis emballerte forpakninger med nedskåret kjøtt som selges uforandret til sluttforbruker eller detaljist, der emballasjen ødelegges eller endres ved åpning av forpakningen. uemballert nedskåret kjøtt: nedskåret kjøtt som uemballert fremstilles for salg direkte til sluttforbruker i ferskvaredisker hos detaljister og som er tiltenkt å kunne oppdeles på oppfordring fra sluttforbruker. parti: alt kjøtt også utbeinet, for eksempel skrotter, kvarte skrotter eller kjøttstykker med ben, som er nedskåret, kvernet eller emballert sammen under helt like forhold. detaljisthandel: håndtering eller bearbeiding av kjøtt, samt lagring av kjøtt for direkte salg eller levering direkte til sluttforbruker, inkludert catering, kantiner, storhusholdning, restauranter, forretninger, supermarkeder og engrosmarkeder. sluttforbruker: den siste forbruker av nedskåret kjøtt som ikke bruker kjøttet som en del av næringsmiddelproduksjon eller næringsmiddelvirksomhet.

§ 24 . Sporbarhet

Alle virksomheter og organisasjoner fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen skal i alle produksjons- og omsetningsledd bruke et identifikasjonssystem og et omfattende registreringssystem.

Systemet skal anvendes på en slik måte at det sikres forbindelse mellom identifikasjonen av kjøttet og det eller de berørte dyr, i samsvar med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1 og artikkel 16 nr. 2.

Registreringssystemet skal særlig omfatte ankomst og avgang av dyr, skrotter eller stykningsdeler av kjøtt for å sikre at det opprettes en forbindelse mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet.

§ 25 . Merking når opplysninger ikke er tilgjengelige

Det godkjenningsnummeret som er nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b, er det godkjennings- eller registreringsnummer som er tildelt av Mattilsynet.

kjøtt som stammer fra dyr som er født i EØS før 1. januar 1998, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Født før 1. januar 1998». kjøtt som stammer fra dyr som er importert levende til EØS, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Importert levende til EØS» eller «Importert levende fra (navn på tredjestat)».

§ 26 . Forenkling av opprinnelsesangivelse

Dersom dyr er oppdrettet i flere land, vil kravene til opprinnelsesangivelse for kjøtt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a, kunne fravikes. I de tilfellene dyr er oppdrettet høyst 30 dager i EØS-staten eller tredjestaten der det er født eller slaktet, er angivelsen av denne EØS-staten eller tredjestaten ikke påkrevd forutsatt at dyret er oppdrettet mer enn 30 dager i en annen EØS-stat eller tredjestat.

§ 27 . Størrelsen på en gruppe

under nedskjæring av hele skrotter eller kvarte skrotter, som antall skrotter eller kvarte skrotter nedskåret sammen og som utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget. under etterfølgende nedskjæring eller kverning, som antall skrotter eller kvarte skrotter, som nedskåret eller kvernet utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget eller virksomheten som kverner kjøtt.

Størrelsen på gruppen kan ikke i noe tilfelle overstige én dags produksjon.

alle skrotter eller kvarte skrotter i et parti som er nedskåret sammen, består av dyr født i samme land, oppdrettet i samme land og slaktet i samme land og på samme slakteri, alle skrotter, der kjøttet er en del av et parti som blir nedskåret ytterligere, oppfyller kravene i bokstav a og må nedskjæres ved samme nedskjæringsanlegg, alt kjøtt i et parti som kvernes stammer fra dyr slaktet i samme land.

Virksomheten tillates likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, å danne partier av kjøtt fra dyr slaktet på maksimalt tre ulike slakterier og fra skrotter nedskåret på maksimalt tre ulike nedskjæringsvirksomheter.

Virksomheten skal likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, under produksjon av avskjær og tillagningen av et parti av avskjær, kun etterleve kravene til at kjøttet er slaktet i samme land.

§ 28 . Tilleggsopplysninger for kvernet kjøtt

angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, samt dato for kverning av kjøttet, angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a punkt i og ii.

§ 29 . Tilleggsopplysninger for avskjær

land der slakting av dyrene fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn)» land der produksjonen av avskjær fant sted og virksomhetsnummeret på virksomheten der avskjæret ble produsert. Angivelsen skal ha følgende form: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer)», landene der dyrene i gruppen av dyr ble født og oppdrettet. Angivelsen skal ha følgende form: «Født og oppdrettet i (EØS-statenes eller tredjestatenes navn)».

Dersom kjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i samme land, gis det unntak fra kravene i første ledd bokstav a og c, ved at virksomhetene tillates å merke med «Opprinnelse: (EØS-statens navn eller tredjestatens navn)».

§ 30 . Tilleggsopplysninger for emballert nedskåret kjøtt

land der slakting av dyrene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for slakteriet eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre slakteriene der dyrene i gruppen av dyr er slaktet. Angivelsen skal ha følgende form: «Dyrene i gruppen av dyr er slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))», land der nedskjæring av skrottene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for nedskjæringsvirksomheten eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre nedskjæringsvirksomhetene der nedskjæringen fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskjæring av kjøtt i parti i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))».

§ 31 . Uemballert nedskåret kjøtt

For uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister, skal virksomheten i de tilfellene unntaket i § 27 tredje ledd benyttes, sørge for at alle partier som samtidig fremstilles for salg er i samsvar med § 27 tredje ledd.

Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, angi navn på landet der dyret er født, oppdrettet og slaktet, etterfulgt av navnet på landet der nedskjæringen fant sted, direkte i tilknytning til alt uemballert nedskåret kjøtt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister.

Kjøtt fra dyr født eller oppdrettet eller slaktet i ulike land, skal være klart atskilt når det fremstilles for salg. Informasjonen skal være lett synlig, slik at sluttforbrukeren lett kan skille mellom kjøtt av ulik opprinnelse.

Virksomheter som fremstiller ulike partier av uemballert nedskåret kjøtt for salg, skal hver dag registrere, med dato, virksomhetsnumrene til slakteriene der dyrene er slaktet og nedskjæringsvirksomhetene der skrottene er nedskåret. Denne informasjonen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for sluttforbrukeren.

Som unntak fra § 27 første ledd siste punktum, gitt at kravene i annet ledd i denne paragrafen er oppfylt, kan størrelsen på gruppen i forbindelse med uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til sluttforbruker, overstige én dags produksjon.

§ 32 . Fremgangsmåter for godkjenning av frivillig varespesifikasjon

Tidsrommet for godkjenning av frivillig varespesifikasjon fastsatt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 16 nr. 3 annet avsnitt, skal være to måneder regnet fra dagen etter datoen for innsending av søknaden. Med dette menes tidsrommet da godkjenning verken er blitt avslått eller gitt, og vedkommende myndighet i EØS-staten som kjøttet sendes til, ikke har bedt om tilleggsopplysninger.

Tidsrommet i første ledd er fastsatt til 14 dager med hensyn til stykningsdeler av kjøtt i enkeltemballasje som er merket i en EØS-stat i samsvar med en godkjent spesifikasjon og innført til en annen EØS-stats territorium, dersom det ikke er tilføyd opplysninger på det opprinnelige merket.

de aktuelle forpakningene ikke endres, spesifikasjonen som er godkjent av EØS-staten der kjøttet pakkes, også omfatter omsetning av pakket kjøtt i andre EØS-stater, EØS-staten som godkjenner spesifikasjonen, på forhånd oversender alle nødvendige opplysninger til alle andre EØS-stater der pakket kjøtt skal omsettes i samsvar med den godkjente spesifikasjonen.

§ 33 . Sanksjoner

uten at det er i samsvar med det obligatoriske merkingssystemet, eller ved anvendelse av det frivillige merkingssystemet, uten at det er i samsvar med spesifikasjonen, eller dersom det ikke foreligger noen godkjent spesifikasjon, kreve at kjøttet fjernes fra markedet inntil det er merket på nytt i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.

Dersom det aktuelle kjøttet oppfyller alle eksisterende veterinær- og hygieneregler, kan Mattilsynet imidlertid tillate at kjøttet sendes direkte til bearbeiding til andre produkter enn dem som er angitt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 12 første strekpunkt.

§ 34 . Gebyr

Kostnader ved tilsyn og kontroll som utøves i tilknytning til frivillig merking i henhold til § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 16, skal dekkes av de virksomheter som merker i overensstemmelse med godkjent spesifikasjon. Virksomhetene skal betale gebyr for hvert påbegynt timeverk medgått til reise, kontroll og saksbehandling. Gebyret settes til den timesats som følger av den til enhver tid gjeldende dagsverksats i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.

Kapittel VIII. Administrative bestemmelser

§ 35 . Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23 og dyrevelferdsloven § 30, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26 og dyrevelferdsloven § 32 til § 35.

§ 36 . Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 37 . Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.

§ 38 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1760/2000 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1791/2006) og sist endret 28. november 2008.

► B Forordning (EF) nr. 1760/2000

► M1 Akt om tiltredelsesvilkårene for Den tsjekkiske republikk, Republikken Estland, Republikken Kypros, Republikken Latvia, Republikken Litauen, Republikken Ungarn, Republikken Malta, Republikken Polen, Republikken Slovenia og Den slovakiske republikk og om tilpasningen av traktatene

► M2 Forordning (EF) nr. 1791/2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1760/2000

av 17. juli 2000

om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97

[EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR 1 –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og 152,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 2

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, 3

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen, 4

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 5 og

I artikkel 19 i rådsforordning (EF) nr. 820/97 av 21. april 1997 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter 6 er det fastsatt at det skal innføres et obligatorisk system for merking av storfekjøtt som skal være obligatorisk i alle medlemsstatene fra 1. januar 2000. I samme artikkel fastsettes det også at på grunnlag av forslag fra Kommisjonen, skal det vedtas alminnelige regler for det obligatoriske systemet før denne dato. Ved rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 av 21. desember 1999 om fastsettelse av alminnelige regler for et obligatorisk system for merking av storfekjøtt, 7 er det fastsatt at disse alminnelige reglene skal gjelde bare midlertidig i et tidsrom på høyst åtte måneder, det vil si fra 1. februar til 31. august 2000. Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 820/97 oppheves og erstattes med denne forordning. Som følge av det ustabile markedet for storfekjøtt og storfekjøttprodukter som skyldes bovin spongiform encefalopati-krisen, har den større åpenheten omkring vilkårene for produksjon og markedsføring av de aktuelle produktene, særlig når det gjelder sporbarhet, hatt en positiv innvirkning på konsumet av storfekjøtt. For å bevare og styrke forbrukernes tillit til storfekjøtt og for å unngå å villede dem, er det nødvendig å utvikle et rammeverk der opplysninger gjøres tilgjengelig for forbrukerne gjennom en passende og klar produktmerking. For å oppnå dette er det viktig å opprette både et effektivt system for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet og et særskilt system for fellesskapsmerking i storfekjøttsektoren basert på objektive kriterier på markedsføringsstadiet. En slik forbedring vil gi garantier for at det også blir mulig å oppfylle visse krav av allmenn interesse, særlig når det gjelder vern av folkehelsen og dyrehelsen. Dette vil dessuten bidra til å styrke forbrukernes tillit til kvaliteten på storfekjøtt og storfekjøttprodukter, bevare et høyt nivå for beskyttelse av folkehelsen og styrke den varige stabiliteten på markedet for storfekjøtt. Ved artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, 8 er det fastsatt at dyr beregnet på handel innenfor Fellesskapet, skal identifiseres i samsvar med fellesskapsreglene og registreres på en slik måte at de kan spores tilbake til avsender- eller transittdriftsenheten, -senteret eller -organisasjonen, og at disse identifikasjons- og registreringssystemene innen 1. januar 1993 skal utvides til å omfatte forflytning av dyr innenfor hver medlemsstats territorium. Ved artikkel 14 i rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF, 9 er det fastsatt at identifikasjonen og registreringen av slike dyr, bortsett fra slaktedyr og registrerte dyr av hestefamilien, i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i direktiv 90/425/EØF skal finne sted etter at denne kontrollen er utført. Forvaltningen av visse fellesskapsstøtteordninger i landbrukssektoren krever individuell identifikasjon av visse typer husdyr. Identifikasjons- og registreringssystemene må derfor være egnet for anvendelse og kontroll av disse ordningene. Det er nødvendig å sikre hurtig og effektiv utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene, slik at denne forordning kan anvendes på en korrekt måte. Det er fastsatt fellesskapsbestemmelser om dette ved rådsforordning (EØF) nr. 1468/81 av 19. mai 1981 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av reglene for toll- eller landbrukssaker, 10 og ved rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinær- og avlsbestemmelsene. 11 Gjeldende regler for identifisering og registrering av storfe er fastsatt i rådsdirektiv 92/102/EØF av 27. november 1992 om identifikasjon og registrering av dyr, 12 og i forordning (EF) nr. 820/97. Erfaringen har vist at gjennomføringen av direktiv 92/102/EØF ikke har vært helt tilfredsstillende med hensyn til storfe, og at ytterligere forbedring er nødvendig. Det er derfor nødvendig å vedta en egen forordning for storfe for å styrke direktivets bestemmelser. Dersom innføringen av et forbedret identifikasjonssystem skal bli akseptert, er det viktig at produsentene ikke pålegges for store administrative krav. Det må fastsettes rimelige frister for gjennomføringen. For å kunne tilbakespore dyr hurtig og effektivt av hensyn til kontrollen av Fellesskapets støtteordninger, må hver enkelt medlemsstat opprette en nasjonal edb-basert database som kan registrere dyrenes identitet, alle driftsenhetene på dens territorium og forflytningene av dyrene i samsvar med bestemmelsene i rådsdirektiv 97/12/EF av 17. mars 1997 om endring og ajourføring av direktiv 64/432/EØF om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet, 13 som klarlegger helsekravene i forbindelse med denne databasen. Det er viktig at hver medlemsstat treffer de tiltak som eventuelt fortsatt er nødvendige for å sikre at den nasjonale edb-baserte databasen er i full drift så raskt som mulig. Det må tas skritt for å sørge for at det foreligger tekniske vilkår som sikrer best mulig kommunikasjon mellom produsenten og databasen og en utstrakt bruk av databasene. For å gjøre det mulig å tilbakespore forflytningene av storfe, må dyrene identifiseres med et øremerke i hvert øre og i prinsippet ledsages av et pass under alle forflytninger. Utformingen av øremerket og passet må fastsettes på fellesskapsplan. I prinsippet må det utstedes et pass for hvert dyr som har fått tildelt øremerke. Dyr som importeres fra tredjestater i samsvar med direktiv 91/496/EØF, må omfattes av de samme kravene til identifikasjon. Hvert dyr må beholde øremerkene hele livet. På grunnlag av arbeidet i Det felles forskningssenter er Kommisjonen i ferd med å undersøke mulighetene for å identifisere dyr elektronisk. Dyreholdere, unntatt transportører, må føre et ajourført register over dyrene på sine driftsenheter. Utformingen av registeret må fastsettes på fellesskapsplan. Vedkommende myndighet må på anmodning ha tilgang til dette registeret. Medlemsstatene kan fordele kostnadene ved gjennomføringen av disse tiltakene på hele storfekjøttsektoren. Myndigheten eller myndighetene som er ansvarlige for gjennomføringen av den enkelte avdeling i denne forordning, må utpekes. Det bør innføres et obligatorisk system for merking av storfekjøtt som skal være obligatorisk i alle medlemsstater. I samsvar med det obligatoriske systemet skal næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, på merket angi opplysninger om storfekjøttet og om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble slaktet. Det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt bør styrkes fra 1. januar 2002. Innenfor rammen av det obligatoriske systemet skal næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, i tillegg angi på merket opplysninger om opprinnelse, særlig om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble født, oppfôret og slaktet. Opplysninger i tillegg til opplysningene om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble født, oppfôret og slaktet, kan gis innenfor rammen av det frivillige systemet for merking av storfekjøtt. Det obligatoriske systemet for opprinnelsesmerking bør ha trådt i kraft fra 1. januar 2002, idet det bare kreves fullstendige opplysninger om forflytninger av storfe i Fellesskapet for dyr som er født etter 31. desember 1997. Det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt bør også gjelde for storfekjøtt som importeres til Fellesskapet. Det må imidlertid tas hensyn til det faktum at ikke alle opplysninger som kreves for merking av storfekjøtt produsert i Fellesskapet, er tilgjengelige for næringsdrivende eller organisasjoner i tredjestater. Det bør derfor fastsettes hvilke minimumsopplysninger som tredjestater må sikre er angitt i merkingen. For næringsdrivende eller organisasjoner som produserer og markedsfører hakket storfekjøtt, og som ikke er i stand til å framskaffe alle opplysninger som kreves i henhold til det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt, må det fastsettes unntak som sikrer et visst minimum av opplysninger. Formålet med merking er å skape størst mulig åpenhet omkring markedsføringen av storfekjøtt. Bestemmelsene i denne forordning må ikke påvirke rådsforordning (EØF) nr. 2081/92 av 14. juli 1992 om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler. 14 For alle andre angivelser enn dem som hører under det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt, bør det også fastsettes en fellesskapsramme for merking av storfekjøtt, og i lys av de forskjellige beskrivelsene av storfekjøtt som markedsføres i Fellesskapet, er opprettelsen av et frivillig system for merking av storfekjøtt den mest hensiktsmessige løsningen. Dersom et slikt frivillig merkingssystem skal fungere effektivt, må det være mulig å spore merket storfekjøtt tilbake til dyret eller dyrene det stammer fra. Merkingen som gjøres av en næringsdrivende eller en organisasjon, skal godkjennes først etter at vedkommende myndighet har mottatt en spesifikasjon. Næringsdrivende og organisasjoner skal bare ha rett til å merke storfekjøtt dersom merket inneholder deres navn eller identifikasjonslogo. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal ha tillatelse til å trekke tilbake sin godkjenning av hvilken som helst spesifikasjon i tilfelle uregelmessigheter. For å sikre at merkingsspesifikasjonene kan bli anerkjent i hele Fellesskapet, er det nødvendig å sørge for utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene. Næringsdrivende og organisasjoner som importerer storfekjøtt til Fellesskapet fra tredjestater, ønsker kanskje også å merke sine produkter i samsvar med det frivillige merkingssystemet. Det bør derfor fastsettes bestemmelser som i størst mulig omfang gjør det mulig å sikre at tiltakene for merking av importert storfekjøtt er like pålitelige som for storfekjøtt fra Fellesskapet. Ved overgangen fra bestemmelsene fastsatt i avdeling II i forordning EF nr. 820/97, til bestemmelsene i denne forordning kan det oppstå vanskeligheter som det ikke er tatt hensyn til i denne forordning. For å være forberedt på disse mulighetene bør Kommisjonen derfor kunne vedta nødvendige overgangsbestemmelser. Kommisjonen bør også være bemyndiget til å løse særlige praktiske problemer, når dette er berettiget. For å sikre at tiltakene fastsatt i denne forordning er pålitelige, er det nødvendig å pålegge medlemsstatene å utføre egnede og effektive kontrolltiltak. Disse kontrollene skal ikke berøre annen kontroll som Kommisjonen kan foreta analogt med artikkel 9 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om beskyttelse av Det europeiske fellesskaps økonomiske interesser. 15 Det må fastsettes egnede sanksjoner i tilfelle overtredelse av bestemmelsene i denne forordning. De nødvendige tiltak for gjennomføringen av denne forordning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 16 –

1 Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EFT C 376 E av 28.12.1999, s. 42.

3 EFT C 117 av 26.4.2000, s. 47.

4 EFT C 226 av 8.8.2000, s. 9.

5 Europaparlamentsuttalelse av 12. april 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Rådets felles holdning av 6. juni 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT) og europaparlamentsbeslutning av 6. juli 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

6 EFT L 117 av 7.5.1997, s. 1.

7 EFT L 334 av 28.12.1999, s. 1.

8 EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved direktiv 92/118/EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49).

9 EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endret ved direktiv 96/43/EF (EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).

10 EFT L 144 av 2.6.1981, s. 1. Direktivet opphevet ved forordning (EF) nr. 515/97 (EFT L 82 av 22.3.1997, s. 1).

11 EFT L 351 av 2.12.1989, s. 34.

12 EFT L 355 av 5.12.1992, s. 32. Direktivet sist endret av tiltredelsesakten av 1994.

13 EFT L 109 av 25.4.1997, s. 1.

14 EFT L 208 av 24.7.1992, s. 1.

15 EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1036/1999 (EFT L 127 av 21.5.1999, s. 4).

16 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

1. Hver EØS-stat skal opprette et system for identifikasjon og registrering av storfe i samsvar med bestemmelsene i denne avdeling.

2. Bestemmelsene i denne avdeling får anvendelse med forbehold for EØS-regler som kan bli fastsatt for utryddelse og bekjempelse av sykdommer, og med forbehold for direktiv 91/496/EØF og forordning (EØF) nr. 3508/92. 1 Bestemmelsene i direktiv 92/102/EØF som gjelder særskilt for storfe, får imidlertid ikke lenger anvendelse fra den dato da disse dyrene skal identifiseres i samsvar med denne avdeling.

1 EFT L 355 av 5.12.1992, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1036/1999 (EFT L 127 av 21.5.1999, s. 4).

«dyr»: dyr av storfe som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) og c) i direktiv 64/432/EØF, 1 «driftsenhet»: enhver virksomhet eller bygning, eller ved utegangeroppdrett, ethvert sted innenfor samme EØS-stats territorium der det holdes, oppdrettes eller håndteres dyr nevnt i denne forordning, «dyreholder»: enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr, også midlertidig, herunder under transport eller på et marked, «vedkommende myndighet»: den sentrale myndighet eller myndighetene i en EØS-stat som er ansvarlige for å foreta veterinærkontroll og for gjennomføringen av denne avdeling, eller når det gjelder kontroll av tilskudd, myndighetene som er ansvarlige for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 3508/92.

1 EFT 121 av 29.7.1964. Direktivet er ajourført ved direktiv 97/12/EF (EFT L 109 av 25.4.1997, s. 1) og sist endret ved direktiv 98/99/EF (EFT L 358 av 31.12.1998, s. 107).

øremerker for identifikasjon av det enkelte dyr, edb-baserte databaser, dyrepass, individuelle registre som føres på den enkelte driftsenhet.

Kommisjonen/ESA og vedkommende myndighet i den berørte EØS-staten skal ha tilgang til alle opplysninger nevnt i denne avdeling. EØS-statene og Kommisjonen/ESA skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre tilgang til disse opplysningene for alle berørte parter, herunder berørte forbrukerorganisasjoner godkjent av EØS-staten, forutsatt at dataene sikres fortrolig behandling og beskyttelse i henhold til nasjonal lovgivning.

Som unntak fra første ledd kan dyr som er født før 1. januar 1998 og beregnet på handel innenfor EØS etter denne dato med henblikk på umiddelbar slakting, fram til 1. september 1999 identifiseres i samsvar med direktiv 92/102/EØF.

Storfe beregnet på kulturelle eller sportslige arrangementer (unntatt messer og utstillinger), kan istedenfor øremerker identifiseres med et identifikasjonssystem som er godkjent av Kommisjonen/ESA og gir de samme garantier.

På anmodning fra en medlemsstat og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2, kan imidlertid Kommisjonen fastsette under hvilke omstendigheter EØS-statene kan forlenge maksimumsfristen.

Dyr født etter 31. desember 1997, kan ikke flyttes fra en driftsenhet med mindre de er identifisert i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel. ► M1

Dyr, som er født i Den Tsjekkiske Republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia eller Slovakia etter tiltredelsesdatoen, må ikke flyttes fra en driftsenhet, dersom de ikke er identifisert i henhold til denne artikkelen. ◄ M1 ► M2

Ingen dyr født i Bulgaria eller Romania etter tiltredelsesdatoen kan flyttes fra en driftsenhet med mindre de er identifisert i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel. ◄ M2

Det er imidlertid ikke nødvendig å identifisere dyret dersom bestemmelsesdriftsenheten er et slakteri i EØS-staten der kontrollene er foretatt, og dyret slaktes innen 20 dager etter kontrollene.

Tredjestatens opprinnelige identifikasjon skal registreres i den edb-baserte databasen nevnt i artikkel 5, eller dersom denne ennå ikke er i full drift, i registrene nevnt i artikkel 3, sammen med identifikasjonskoden som EØS-bestemmelsesstaten har tildelt.

4. Dyr fra en annen EØS-stat skal beholde sitt opprinnelige øremerke.

5. Øremerker må ikke fjernes eller skiftes uten tillatelse fra vedkommende myndighet.

6. Øremerkene skal tildeles driftsenheten og fordeles og festes på dyrene på en måte som fastsettes av vedkommende myndighet.

7. Senest 31. desember 2001 skal Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av en rapport fra Kommisjonen ledsaget av eventuelle forslag og etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 95, gjøre vedtak om muligheten av å innføre elektronisk identifikasjon på bakgrunn av framskrittene som er gjort på dette området.

Vedkommende myndighet i EØS-statene skal opprette en edb-basert database i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 18 i direktiv 64/432/EØF.

De edb-baserte databasene skal senest 31. desember 1999 være i full drift, og skal fra denne dato inneholde alle data som kreves i samsvar med nevnte direktiv.

► M1

Fra tiltredelsesdatoen utsteder myndighetene i Den Tsjekkiske Republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia et pass for hvert dyr, som skal identifiseres i henhold til artikkel 4, senest 14 dager etter meldingen om dyrets fødsel eller, hvis det dreier som om dyr, som er importert fra tredjestater, senest 14 dager etter meldingen om den aktuelle EØS-statens identifikasjon av dyret, jf. artikkel 4 nr. 3. ◄ M1 ► M2

Fra tiltredelsesdatoen utsteder myndighetene i Bulgaria og Romania et pass for hvert dyr, som skal identifiseres i henhold til artikkel 4, senest 14 dager etter meldingen om dyrets fødsel, eller hvis det dreier seg om dyr, som er importert fra tredjestater, senest 14 dager etter meldingen om den aktuelle EØS-statens identifikasjon av dyret, jf. artikkel 4 nr. 3. ◄ M2

På anmodning fra en medlemsstat og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2, kan imidlertid Kommisjonen fastsette under hvilke omstendigheter maksimumsfristen kan forlenges.

2. Når et dyr flyttes, skal passet ledsage det.

som har en edb-basert database som etter Kommisjonens/ESAs vurdering er i full drift i samsvar med artikkel 5, bestemme at det skal utstedes pass bare for dyr beregnet på handel innenfor EØS, og at disse dyrene skal ledsages av passet sitt bare når de flyttes fra den berørte EØS-statens territorium til en annen EØS-stats territorium, og i så fall skal passet inneholde opplysninger fra den edb-baserte databasen. I disse EØS-statene skal passet som ledsager dyret ved import fra en annen EØS-stat, leveres til vedkommende myndighet ved ankomsten. fram til 1. januar 2000 godkjenne at det utstedes kollektive dyrepass for besetninger som flyttes innenfor den berørte EØS-staten, forutsatt at disse besetningene har samme opprinnelse og bestemmelsessted og ledsages av veterinærattest.

4. Når et dyr dør, skal dyreholderen returnere passet til vedkommende myndighet innen sju dager etter dyrets død. Dersom dyret sendes til et slakteri, skal slakteriets leder ha ansvaret for at passet returneres til vedkommende myndighet.

5. Når dyr eksporteres til tredjestater, skal den siste dyreholderen levere passet til vedkommende myndighet på eksportstedet.

føre et ajourført register, når den edb-baserte databasen er i full drift, rapportere alle forflytninger til og fra driftsenheten og alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten sammen med datoene for disse tilfellene til vedkommende myndighet innen en frist som skal fastsettes av EØS-staten, som skal være på mellom tre og sju dager etter at tilfellet inntraff. På anmodning fra en medlemsstat og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2, kan imidlertid Kommisjonen fastsette under hvilke omstendigheter EØS-statene kan forlenge maksimumsfristen, og fastsette særlige regler for forflytning av storfe som om sommeren beiter på forskjellige steder i fjellområder.

2. Alle dyreholdere skal i påkommende tilfelle og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 6, fylle ut passet umiddelbart etter ankomst av hvert dyr til og før avgang av hvert dyr fra driftsenheten og påse at passet ledsager dyret.

3. Alle dyreholdere skal på anmodning gi vedkommende myndighet alle opplysninger om opprinnelse, identifikasjon og eventuelt bestemmelsessted for dyr som de har eid, holdt, transportert, markedsført eller slaktet.

4. Registeret skal ha et format som er godkjent av vedkommende myndighet, det skal føres manuelt eller på datamaskin, og det skal til enhver tid på anmodning stå til rådighet for vedkommende myndighet i en minimumsperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være minst tre år.

EØS-statene skal utpeke den myndighet som er ansvarlig for å påse at denne avdeling overholdes. De skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om hvem denne myndighet er.

EØS-statene kan la dyreholderne dekke kostnadene i forbindelse med systemene nevnt i artikkel 3 og kontrollene nevnt i denne avdeling.

bestemmelser om øremerkene, bestemmelser om passet, bestemmelser om registeret, minstekrav til kontrollene som skal utføres, anvendelse av administrative sanksjoner, overgangsbestemmelser som kreves for å lette anvendelsen av denne avdeling.

i henhold til avsnitt I i denne avdeling skal merke storfekjøtt på alle trinn i markedsføringen, i henhold til avsnitt II i denne avdeling ønsker å merke storfekjøtt på salgsstedet slik at det gis andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 13, om visse særtrekk eller produksjonsvilkår for det merkede kjøttet eller dyret det stammer fra,

skal gjøre dette i samsvar med denne avdeling.

Denne avdeling får anvendelse uten å berøre andre relevante EØS-regler, særlig om storfekjøtt.

«storfekjøtt»: alle produkter som hører under KN-kode 0201, 0202, 0206 10 95 og 0206 29 91, «merking»: festing av merke på ett eller flere kjøttstykker eller deres emballasje, eller når det gjelder ikke-ferdigpakkede varer, skriftlig og synlig forbrukerinformasjon på salgsstedet, «organisasjon»: en gruppe næringsdrivende fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen.

Det obligatoriske merkingssystemet skal sikre at det er forbindelse mellom på den ene siden identifikasjonen av en skrott, en kvart skrott eller kjøttstykker, og på den andre siden det enkelte dyr, eller, der dette er tilstrekkelig for å kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på merket, den berørte gruppen av dyr.

et referansenummer eller en referansekode som sikrer forbindelsen mellom kjøttet og dyret eller dyrene. Dette nummeret kan være det identifikasjonsnummeret for det enkelte dyr som storfekjøttet stammer fra, eller identifikasjonsnummeret for en gruppe av dyr, godkjenningsnummeret for slakteriet der dyret eller gruppen av dyr ble slaktet, og EØS-staten eller tredjestaten der slakteriet ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)», godkjenningsnummeret for nedskjæringsanlegget der skrotten eller gruppen av skrotter ble nedskåret, og EØS-staten eller tredjestaten der anlegget ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskåret i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)».

3. EØS-staten kan imidlertid fram til 31. desember 2001, dersom det finnes tilstrekkelige opplysninger i identifikasjons- og registreringssystemet for storfe, som nevnt i avdeling I, beslutte at det for storfekjøtt fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet på deres territorium, også må angis tilleggsopplysninger på merkene.

Gjennomføringsordningene som skal gjelde i de EØS-statene som ønsker å anvende bestemmelsene i nr. 3, må godkjennes på forhånd av Kommisjonen/ESA.

Fra 1. januar 2002 skal næringsdrivende og organisasjoner også angi følgende opplysninger på merket: EØS-staten eller tredjestaten der dyret er født, EØS-statene eller tredjestatene der oppfôringen fant sted, EØS-staten eller tredjestaten der slaktingen fant sted. Dersom storfekjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet: i én og samme EØS-stat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (EØS-statens navn)», i én og samme tredjestat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (tredjestatens navn)».

Som unntak fra artikkel 13 nr. 2 bokstav b) og c) og fra artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt i) og ii), skal en næringsdrivende eller en organisasjon som produserer hakket storfekjøtt, angi følgende på merkingen: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn)», avhengig av hvor kjøttet er produsert, og «Opprinnelse i» når den eller de berørte stater ikke er produksjonsstaten.

Den forpliktelsen som er fastsatt i artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt iii), gjelder for dette kjøttet fra datoen da denne forordning trer i kraft.

én eller flere angivelser nevnt i artikkel 13, og/eller datoen da det aktuelle kjøttet ble produsert.

På bakgrunn av erfaringen og ut fra eventuelle behov kan det vedtas tilsvarende bestemmelser for nedskåret kjøtt og for avskjær etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

Som unntak fra artikkel 13 skal storfekjøtt som er importert til EØS, og som ikke alle de opplysninger som er fastsatt i artikkel 13, foreligger for, etter framgangsmåten nevnt i artikkel 17 merkes med angivelsen: «Opprinnelse: utenfor EØS» og «Slaktet i: (tredjestatens navn)».

hvilke opplysninger merket skal inneholde, hvilke tiltak som skal treffes for å sikre at opplysningene er nøyaktige, hvilket kontrollsystem som skal anvendes i alle produksjons- og omsetningsledd, herunder kontrollen som skal utføres av et uavhengig organ godkjent av vedkommende myndighet og utpekt av den næringsdrivende eller organisasjonen. Disse organene skal oppfylle kriteriene definert i europeisk standard EN/45011, når det gjelder en organisasjon, hvilke tiltak som skal treffes overfor et medlem som ikke overholder spesifikasjonene.

EØS-statene kan vedta at kontrollene utført av et uavhengig organ, kan erstattes av kontroller utført av en vedkommende myndighet. Vedkommende myndighet skal i så fall rå over det kvalifiserte personell og de ressurser som er nødvendige for å utføre de relevante kontroller som kreves.

Kostnadene ved kontrollene fastsatt i denne avdeling, skal dekkes av den næringsdrivende eller organisasjonen som bruker merkingssystemet.

Spesifikasjoner som muliggjør merker som inneholder villedende eller uklare opplysninger, skal også avvises.

Spesifikasjonen skal anses godkjent av vedkommende myndighet dersom den innen en frist som skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i samsvar med artikkel 23 nr. 2 og regnes fra dagen etter at søknaden ble innsendt, verken er blitt avslått eller godkjent og det ikke er bedt om tilleggsopplysninger.

4. Dersom vedkommende myndigheter i alle berørte EØS-stater godkjenner den innsendte spesifikasjonen, skal den berørte næringsdrivende eller organisasjon ha rett til å merke storfekjøtt, forutsatt at merket inneholder vedkommendes navn eller logo.

5. Som unntak fra nr. 1-4 kan Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2, fastsette en framskyndet eller forenklet framgangsmåte for godkjenning i særskilte tilfeller, særlig for storfekjøtt i små forbrukerforpakninger eller stykningsdeler i enkeltpakninger som er merket i en EØS-stat i samsvar med en godkjent spesifikasjon og innført til en annen EØS-stats territorium, forutsatt at det ikke er tilføyd opplysninger på det opprinnelige merket.

kan skape forvirring eller vanskeligheter i forbindelse med kontroll, er forbeholdt storfekjøtt innenfor rammen av forordning (EØF) nr. 2081/92.

Når det er gitt tillatelse til det, skal navnet på regionen suppleres med navnet på EØS-staten.

7. EØS-statene skal underrette Kommisjonen/ESA om gjennomføringen av denne artikkel og særlig om de opplysningene som er angitt på merkene. Kommisjonen skal underrette de andre statene i Forvaltningskomiteen for storfekjøtt nevnt i artikkel 23 nr. 1 bokstav b), og det kan om nødvendig, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2, fastsettes regler for disse opplysningene, og det kan særlig pålegges begrensninger.

1. Dersom produksjonen av storfekjøtt helt eller delvis finner sted i en tredjestat, skal næringsdrivende og organisasjoner ha rett til å merke storfekjøtt i samsvar med dette avsnitt bare dersom de i tillegg til å oppfylle kravene nevnt i artikkel 16, har fått godkjent sine spesifikasjoner av vedkommende myndighet utpekt for dette formål av hver av de berørte tredjestater.

vedkommende myndighet som er utpekt, framgangsmåtene og kriteriene som vedkommende myndighet skal følge når den undersøker spesifikasjonen, alle næringsdrivende og organisasjoner som har fått godkjent sine spesifikasjoner av vedkommende myndighet.

Kommisjonen skal oversende disse meldingene til EØS-statene.

Dersom Kommisjonen på grunnlag av disse meldingene konkluderer med at framgangsmåtene og/eller kriteriene som anvendes i en tredjestat, ikke tilsvarer standardene fastsatt i denne forordning, skal Kommisjonen etter samråd med den berørte tredjestaten vedta at godkjenninger gitt av denne tredjestaten, ikke er gyldige i EØS.

Dersom det viser seg at en næringsdrivende eller organisasjon ikke har overholdt spesifikasjonen nevnt i artikkel 16 nr. 1, kan EØS-staten tilbakekalle godkjenningen fastsatt i artikkel 16 nr. 2, eller stille ytterligere krav som må oppfylles for at godkjenningen skal beholdes, uten at dette berører tiltak som treffes av organisasjonen selv eller det uavhengige kontrollorganet fastsatt i artikkel 16.

definisjon av størrelsen på en gruppe av dyr som nevnt i artikkel 13 nr. 2 bokstav a), definisjon av hakket storfekjøtt, avskjær av storfekjøtt eller nedskåret storfekjøtt som nevnt i artikkel 14, definisjon av særlige opplysninger som kan angis på merkene, tiltak som kreves for å lette overgangen fra anvendelsen av forordning (EF) nr. 820/97 til anvendelsen av denne avdeling, tiltak som kreves for å løse bestemte praktiske problemer. Slike tiltak kan, dersom de er behørig begrunnet, avvike fra visse deler av denne avdeling.

EØS-statene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling, innen 14. oktober 2000. ► M1 Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia foretar denne utpekingen senest tre måneder etter tiltredelsesdatoen. ◄ M1 ► M2 Bulgaria og Romania foretar denne utpekingen senest tre måneder etter tiltredelsesdatoen. ◄ M2

Senest 14. august 2003 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport og eventuelt forslag om utvidelse av virkeområdet for denne forordning til å omfatte bearbeidede produkter som inneholder storfekjøtt og storfekjøttprodukter.

Eventuelle sanksjoner som EØS-statene pålegger dyreholderne, skal stå i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er. Sanksjonene kan når det er berettiget, omfatte en restriksjon med hensyn til forflytning av dyr til eller fra driftsenheten til den berørte dyreholderen.

kontrollere at EØS-statene oppfyller bestemmelsene i denne forordning, foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordning.

Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte EØS-staten før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt.

4. Dersom Kommisjonen anser at kontrollresultatene berettiger det, skal den i Den faste veterinærkomité nevnt i artikkel 23 nr. 1 bokstav c), iverksette en undersøkelse av situasjonen. Den kan gjøre nødvendige vedtak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 3.

5. Kommisjonen skal overvåke utviklingen og kan i lys av den og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 3, endre eller oppheve vedtakene nevnt i nr. 4.

6. Eventuelle nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 3.

ved gjennomføringen av artikkel 10, av Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket som er nevnt i artikkel 11 i rådsforordning (EF) nr. 1258/1999, 1 ved gjennomføringen av artikkel 19, av Forvaltningskomiteen for storfekjøtt, nedsatt ved artikkel 42 i rådsforordning (EF) nr. 1254/1999, 2 ved gjennomføringen av artikkel 22, av Den faste veterinærkomité, nedsatt ved rådsbeslutning 68/361/EØF, 3

Fristen nevnt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF, er fastsatt til én måned.

Fristen nevnt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, er fastsatt til tre måneder.

4. Komiteene fastsetter sin forretningsorden.

1 EFT L 160 av 26.6.1999, s. 103.

2 EFT L 160 av 26.6.1999, s. 21.

3 EFT L 255 av 18.10.1968, s. 23.

1. Forordning (EF) nr. 820/97 oppheves.

2. Henvisninger til forordning (EF) nr. 820/97 skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.

[Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende .

Den får anvendelse på storfekjøtt som stammer fra dyr som er slaktet fra og med 1. september 2000.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 17. juli 2000.] 1

For Europaparlamentet For Rådet N. FONTAINE J. GLAVANY President Formann

1 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 132/2007. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

Forordning (EF) nr. 820/97 Denne forordning Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 6 Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 9 Artikkel 10 Artikkel 10 Artikkel 11 – Artikkel 12 Artikkel 11 Artikkel 13 Artikkel 12 Artikkel 14 nr. 1 Artikkel 16 nr. 1 Artikkel 14 nr. 2 Artikkel 16 nr. 2 Artikkel 14 nr. 3 Artikkel 16 nr. 5 Artikkel 14 nr. 4 Artikkel 16 nr. 4 Artikkel 15 Artikkel 17 Artikkel 16 nr. 1 Artikkel 16 nr. 3 Artikkel 16 nr. 2 Artikkel 16 nr. 3 Artikkel 16 nr. 3 Artikkel 13 nr. 2 bokstav a) Artikkel 17 Artikkel 18 Artikkel 18 Artikkel 19 Artikkel 19 – Artikkel 20 Artikkel 20 Artikkel 21 Artikkel 22 Artikkel 22 Artikkel 25

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1760/2000 og forordning (EF) nr. 1791/2006:

For å lese forordning (EF) nr. 1760/2000 se her: (pdf)

For å lese forordning (EF) nr. 1791/2006 se her: (pdf)

Uoffisiell versjon.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

For å lese forordning (EF) nr. 494/98 se her: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

For å lese forordning (EF) nr. 509/1999 se her: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 499/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1082/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 499/2004) og sist endret 28. november 2008.

► B Forordning (EF) nr. 1082/2003

► M1 Forordning (EF) nr. 499/2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1082/2003

av 23. juni 2003

om fastsettelse av nærmere gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 med hensyn til minstekrav til kontrollene som skal foretas i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR 1 –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, 2 særlig artikkel 10 bokstav d), og

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 av 29. desember 1997 om fastsettelse av nærmere gjennomføringsregler for og rådsforordning (EF) nr. 820/97 med hensyn til minstekrav til kontrollene som skal foretas i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe, 3 er blitt betydelig endret flere ganger. 4 Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør forordningen konsolideres. Det bør fastsettes minstekrav til kontrollene som skal foretas for å sikre korrekt gjennomføring av systemet for identifikasjon og registrering av storfe. Vedkommende myndighet i hver medlemsstat bør foreta kontroller på grunnlag av en risikoanalyse. Risikoanalysen bør ta hensyn til alle relevante faktorer, særlig med hensyn til folkehelsen og dyrehelsen. I prinsippet bør alle dyrene på en driftsenhet kontrolleres. Dersom det av praktiske grunner ikke er mulig å samle dyrene på driftsenheten i løpet av 48 timer, kan vedkommende myndighet fastsette en egnet ordning med stikkprøvekontroll. Vedkommende myndighet i hver medlemsstat bør foreta kontroller på stedet, som normalt skal være uanmeldte, som fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 3508/92 av 27. november 1992 om fastsettelse av et integrert forvaltnings- og kontrollsystem for visse av Fellesskapets støtteordninger, 5 sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 495/2001. 6 Medlemsstatene bør framlegge en årlig rapport for Kommisjonen med opplysninger om gjennomføringen av kontrollene. Kommisjonen bør stille en modell for en slik rapport til rådighet for medlemsstatene. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket –

1 Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1.

3 EFT L 354 av 30.12.1997, s. 23.

4 Se vedlegg II.

5 EFT L 355 av 5.12.1992, s. 1.

6 EFT L 72 av 14.3.2001, s. 6.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

De fastsatte kontrollene i systemet for identifikasjon og registrering av storfe skal minst oppfylle minstekravene angitt i artikkel 2–5.

1. Vedkommende myndighet i hver EØS-stat skal foreta kontroller på stedet som kan utføres i forbindelse med andre kontroller fastsatt i EØS-regelverk. Kontrollene skal hvert år omfatte minst 10 % av driftsenhetene på hver EØS-stats territorium. Denne minstesatsen skal økes umiddelbart dersom det blir fastslått at EØS-regelverk for identifikasjon ikke er overholdt.

2. Som unntak fra nr. 1 kan satsen nedsettes til 5 % for en EØS-stat som har en database i full drift i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1760/2000, hvor det fastsettes effektive krysskontroller.

3. Driftsenhetene som skal kontrolleres av vedkommende myndighet, skal velges ut på grunnlag av en risikoanalyse.

antall dyr på driftsenheten, herunder opplysninger om alle dyr som befinner seg og er identifisert på driftsenheten, faktorer som berører folkehelsen og dyrehelsen, særlig tidligere forekomst av sykdommer, det beløp som driftsenheten har gjort krav på og/eller fått utbetalt som storfetilskudd per år, sammenholdt med det beløp som ble utbetalt foregående år, vesentlige endringer i forhold til tidligere år, resultatene av kontroller som er foretatt tidligere år, særlig: om driftsenhetens register føres korrekt som fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97, 1 om passene for dyrene på driftsenheten føres korrekt som fastsatt i forordning (EF) nr. 2629/97, korrekt videresending av opplysningene til vedkommende myndighet, andre kriterier som skal defineres av EØS-statene.

5. For hver kontroll skal det utarbeides en rapport som er standardisert på nasjonalt plan, med opplysninger om kontrollresultatene og eventuelle utilfredsstillende forhold, begrunnelsen for kontrollen og hvilke personer som var til stede. Dyreholderen eller dennes representant skal ha mulighet til å underskrive rapporten og eventuelt gi sine merknader til innholdet i den.

6. Ved overtredelser av forordning (EF) nr. 1760/2000 skal eksemplarer av rapporten nevnt i nr. 5 umiddelbart oversendes til vedkommende myndigheter som er ansvarlige for gjennomføringen av kommisjonsforordning (EF) nr. 2419/2001. 2

1 EFT L 354 av 30.12.1997, s. 19.

2 EFT L 327 av 12.12.2001, s. 11.

1. Kontrollen skal omfatte alle de dyr på driftsenheten som skal identifiseres i henhold til forordning (EF) nr. 1760/2000.

2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet, dersom det av praktiske grunner ikke er mulig å samle dyrene på driftsenheten i løpet av 48 timer, fastsette en ordning med stikkprøvekontroll, forutsatt at det sikres et pålitelig kontrollnivå.

Kontroller på stedet skal normalt være uanmeldt. Dersom det gis forhåndsvarsel, skal det begrenses til det strengt nødvendige og skal normalt ikke overstige 48 timer.

antall driftsenheter i den berørte EØS-staten, antall kontroller foretatt i henhold til artikkel 2, antall dyr som er kontrollert, eventuelle overtredelser, eventuelle sanksjoner pålagt i samsvar med artikkel 22 i forordning (EF) nr. 1760/2000.

2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal oversendes til Kommisjonen/ESA i henhold til vedlegg 1.

Forordning (EF) nr. 2630/97 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordning skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III.

[Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 23. juni 2003]. 1

For Kommisjonen President Romano PRODI

1 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

► M1

Rapport om resultatene av kontroller foretatt i storfesektoren vedrørende fellesskapsbestemmelsene om identifikasjon og registrering

1. Generell informasjon om dyrene og kontrollene Samlet antall driftsenheter 1 som var registrert på EØS-statens territorium i begynnelsen av rapporterings-/kontrollperioden Samlet antall kontrollerte driftsenheter Samlet antall gjennomførte kontroller Samlet antall storfe som var registrert i begynnelsen av rapporterings-/kontrollperioden Samlet antall storfe på de kontrollerte driftsenhetene

1 Som definert i artikkel 2 annet strekpunkt i forordning (EF) nr. 1760/2000.

2. Påviste overtredelser etter art Berørte dyr Berørte driftsenheter 1. Manglende identifikasjon av dyr 2. Avvik i driftsenhetens register 3. Manglende melding om fødsel, død eller forflytning 4. Uregelmessigheter med dyrepass 1 5. Dyr/driftsenheter med bare én påvist overtredelse i punkt 1-4 6. Dyr/driftsenheter med flere enn én påvist overtredelse i punkt 1-4 7. Dyr/driftsenheter med samlet antall overtredelser (punkt 5 og 6)

1 Får ikke anvendelse på EØS-stater som har besluttet at passene bare skal utstedes for dyr beregnet på handel innenfor EØS i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1760/2000.

3. Pålagte sanksjoner i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 494/98 1 Berørte dyr Berørte driftsenheter 1. Restriksjon med hensyn til forflytning av enkelte storfe 2. Restriksjon med hensyn til forflytning av alt storfe på driftsenheten 3. Destruering av dyr Samlet

1 EFT L 60 av 28.2.1998, s. 78.

◄ M1

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 (EFT L 354 av 30.12.1997, s. 23) Kommisjonsforordning (EF) nr. 132/1999 (EFT L 17 av 22.1.1999, s. 20) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2000 (EFT L 228 av 8.9.2000, s. 22)

Sammenligningstabell Forordning (EF) nr. 2630/97 Denne forordning Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 3 Artikkel 2 nr. 3 Artikkel 2 nr. 4 bokstav a) Artikkel 2 nr. 4 bokstav a) Artikkel 2 nr. 4 bokstav b) Artikkel 2 nr. 4 bokstav b) Artikkel 2 nr. 4 bokstav c) Artikkel 2 nr. 4 bokstav c) Artikkel 2 nr. 4 bokstav d) Artikkel 2 nr. 4 bokstav d) Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) første strekpunkt Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) i) Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) annet strekpunkt Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) ii) Artikkel 2 nr. 4 bokstav f) Artikkel 2 nr. 4 bokstav f) Artikkel 2 nr. 4 bokstav g) Artikkel 2 nr. 4 bokstav g) Artikkel 2 nr. 5 Artikkel 2 nr. 5 Artikkel 2 nr. 6 Artikkel 2 nr. 6 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 – Artikkel 6 Artikkel 6 Artikkel 7 Vedlegg Vedlegg I – Vedlegg II – Vedlegg III

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1082/2003 og forordning (EF) nr. 499/2004:

For å lese forordning (EF) nr. 1082/2003 se her: (pdf)

For å lese forordning (EF) nr. 499/2004 se her: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 911/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1792/2006) og sist endret 28. november 2008.

► B Forordning (EF) nr. 911/2004

► M1 Forordning (EF) nr. 1792/2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 911/2004

av 29. april 2004

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 med hensyn til øremerker, pass og registre på driftsenheten

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR 1 –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, 2 særlig artikkel 7 nr. 1 og artikkel 10 bokstav a), b) og c), og

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97 av 29. desember 1997 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 820/97 med hensyn til øremerker, registre over driftsenheter og pass i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe, 3 er blitt betydelig endret flere ganger. For å oppnå klarhet og sammenheng i Fellesskapets regelverk bør disse gjennomføringsreglene samles i én rettsakt. Forordning (EF) nr. 2629/97 bør derfor oppheves og erstattes av denne forordning. Øremerkene bør inneholde opplysninger om opprinnelsesmedlemsstaten og om det enkelte dyr. Den mest hensiktsmessige kodeformen for disse opplysningene er landkoden på to bokstaver sammen med høyst tolv sifre. Det kan tillates å benytte strekkoder i tillegg til landkoden og inntil tolv sifre. Det bør tas hensyn til de vanskeligheter som vedkommende myndigheter fra visse medlemsstater har påpekt med hensyn til identifikasjonskoden for storfe, og disse myndighetene bør få tillatelse til å benytte øremerker med alfanumerisk kode inntil utgangen av overgangsperioden. Det bør også tas hensyn til vanskelighetene som er påpekt av vedkommende myndighet i Italia, og la denne myndigheten benytte ytterligere høyst tre tegn, forutsatt at tegnene ikke utgjør en del av den numeriske koden. For å unngå vanskeligheter med handel av storfe innenfor Fellesskapsområdet og for å klargjøre gjeldende regler, bør dyreholderne dersom de ønsker det og i samsvar med nasjonale bestemmelser, på forhånd få skaffe seg et antall øremerker som tilsvarer deres behov for en periode på inntil ett år. Det bør fastsettes hvilke opplysninger som skal påføres erstatningsmerkene ved tap av øremerker. Det bør defineres visse ensartede minimumsregler for øremerkenes design og layout. Bestemmelsene om øremerkenes innhold av opplysninger bør gjennomgås på nytt på grunnlag av opprettelsen av databasen fastsatt i forordning (EF) nr. 1760/2000. Opplysningene i passet og registeret bør ha en form som gjør det mulig å etterspore dyr. Disse opplysningene bør stemme overens med opplysningene i databasen fastsatt i rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet. 4 Dyreholderens frist til å rapportere flytting, fødsel og dødsfall av dyr, som skal fastsettes av medlemsstatene til mellom tre og sju dager, bør knyttes til tidspunktet for hendelsen. Det bør likevel tas hensyn til de vanskelighetene som medlemsstatene har påpekt med hensyn til rapportering om fødsler innenfor fristen, og medlemsstatene bør derfor ha tillatelse til å regne den aktuelle fristen fra det tidspunktet dyret blir øremerket. Det bør tas hensyn til vanskelighetene som er påpekt av medlemsstatene når det gjelder opplysningene i passene som ledsager storfe født før 1. januar 1998. Det bør også tas hensyn til vanskelighetene i forbindelse med tiltredelsen av Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia når det gjelder passene som ledsager dyr født før 1. januar 2004. Det bør være frivillig å gi visse opplysninger i pass som ledsager storfe enten født før den 1. januar 1998, eller storfe født før den 1. januar 2004 i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. Dette unntaket bør ikke tilsidesette forpliktelsen til å gi disse opplysningene i pass for storfe som er født på en medlemsstats territorium der dette kreves i henhold til nasjonale bestemmelser. På grunn av kontrolltiltakene i forbindelse med Fellesskapets støtteordninger, er det nødvendig at passet inneholder visse opplysninger om tilskuddene, i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 1254/1999 av 17. mai 1999 om felles markedsordning for storfekjøtt. 5 Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket –

1 Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1. Forordningen endret ved tiltredelsesakten av 2003.

3 EFT L 354 av 30.12.1997, s. 9. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.

4 EFT L 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 21/2004 (EUT L 5 av 9.1.2004, s. 8).

5 EFT L 160 av 26.6.1999, s. 21. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1782/2003 (EUT L 270 av 21.10.2003, s. 1).

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

1. Øremerkene skal inneholde navnet, koden eller logoen til vedkommende myndighet som har tildelt øremerkene, samt tegnene fastsatt i nr. 2.

de to første posisjonene skal identifisere EØS-staten der driftsenheten som dyret først ble identifisert på, ligger; for dette formål benyttes landkoden på to bokstaver som er oppført i vedlegg I, tegnene etter landkoden skal være tall, og det må ikke være mer enn tolv sifre. Spania, Irland, Italia, Portugal og Det forente kongerike kan imidlertid beholde sine systemer med alfanumerisk kode i stedet for de tolv sifrene etter landkoden for dyr som er født senest 31. desember 1999 for Spania, Irland, Italia og Portugal, og for Det forente kongerike når det gjelder dyr født senest 30. juni 2000.

3. I tillegg til opplysningene fastsatt i nr. 1, kan vedkommende myndighet tillate at det benyttes en strekkode.

4. Som et unntak fra begrensningen i antall tegn fastsatt i nr. 2 bokstav b), kan vedkommende myndighet i Italia tilføye inntil tre tilleggstegn etter tegnrekken som fastsatt i nr. 2. Disse tegnene skal imidlertid ikke utgjøre en del av identifikasjonskoden i nr. 2.

5. Dyreholderne kan dersom de ønsker det og i samsvar med nasjonale bestemmelser, på forhånd skaffe seg et antall øremerker som tilsvarer deres behov for en periode på inntil ett år. Vedkommende myndighet kan ikke på forhånd sørge for flere enn fem par øremerker til driftsenheter som ikke holder flere enn fem dyr.

6. Ved tap av et øremerke, kan erstatningsøremerket i tillegg til de fastsatte opplysningene inneholde separate opplysninger om hvilken utgave av erstatningsøremerket det er snakk om, uttrykt i romertall. I så fall skal identifikasjonskoden fastsatt i nr. 2, ikke endres. Erstatningsøremerker som en EØS-stat benytter på dyr født i en annen EØS-stat, skal minst inneholde den samme identifikasjonskoden, i tillegg til koden og logoen til vedkommende myndighet som utferdiger det.

være framstilt av et bøyelig plastmateriale, ikke kunne forfalskes og skal være lette å lese i hele dyrets levetid, ikke kunne brukes om igjen, være utformet slik at de kan være festet på dyret uten å skade det, bare ha preging som fastsatt i artikkel 1, som ikke skal kunne fjernes.

det skal bestå av to deler, en hanndel og en hunndel, hver av øremerkets deler skal bare inneholde opplysningene fastsatt i artikkel 1, hver av øremerkets deler skal være minst 45 mm lang, hver av øremerkets deler skal være minst 55 mm bred, tegnene skal være minst 5 mm høye.

EØS-statene kan velge andre materialer eller utforminger for det andre øremerket og kan beslutte å tilføye ytterligere opplysninger, forutsatt at kravene til opplysninger i artikkel 1 nr. 1 og 2 overholdes.

EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om utformingen av det første og det andre øremerket nevnt i artikkel 3 og 4.

opplysningene nevnt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) første til sjuende strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, opplysningene nevnt i: artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 2) annet strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, eller artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 2) første strekpunkt, dersom databasen nevnt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1760/2000 er i full drift, underskriften til dyreholderen/dyreholderne, unntatt transportøren. Når databasen er i full drift som fastsatt i artikkel 6 nr. 3 første strekpunkt i forordning (EF) nr. 1760/2000, kreves bare den siste dyreholderens underskrift, navnet på den utstedende myndighet, datoen for utstedelsen av passet.

Det midlertidige passet skal utstedes av den første dyreholderen som har kalven, og skal suppleres av alle de påfølgende dyreholderne, unntatt transportørene. Dyreholderen skal framlegge det midlertidige passet for vedkommende myndighet innen dyret er fire uker gammelt, eller innen sju dager dersom dyret dør eller slaktes før det er fire uker gammelt. Dersom kalven lever ut over dette, skal vedkommende myndighet utstede et endelig pass i henhold til bestemmelsene i nr. 1 innen 14 dager etter at det midlertidige passet ble mottatt. Endelige pass skal opplyse om alle forflytninger av kalven som er registrert på det midlertidige passet.

Kalven kan flyttes høyst to ganger mellom driftsenheter med det midlertidige passet. Ved anvendelse av dette nummer skal forflytning mellom to driftsenheter via et marked eller en oppsamlingssentral for kalver, telle som én forflytning, dersom markedet eller oppsamlingssentralen for kalver på anmodning kan framlegge for vedkommende myndighet fullstendig dokumentasjon om transaksjonene som er foretatt innenfor markedet eller oppsamlingssentralen.

3. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) er opplysningene som er fastsatt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) annet og femte strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, ikke obligatoriske i pass for storfe født før 1. januar 1998. Dette unntaket skal ikke berøre forpliktelsen til å gi opplysningene dersom dette kreves i henhold til nasjonale bestemmelser. EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om hvilke bestemmelser som i praksis benyttes når det gjelder opplysningene nevnt i dette nummer.

4. For Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia skal unntaket i nr. 3 gjelde storfe født før 1. januar 2004. ► M1

5. For Bulgaria og Romania skal unntaket omhandlet i nr. 3 gjelde for storfe født mer enn 6 måneder før datoen for Bulgarias og Romanias tiltredelse. ◄ M1

1 EFT L 340 av 11.12.1991, s. 17. Direktivet sist endret ved rådsforordning (EØF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).

søknad eller tildeling for første aldersgruppe, søknad eller tildeling for andre aldersgruppe.

ajourførte opplysninger fastsatt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) første til fjerde strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, datoen da dyret døde på driftsenheten, med hensyn til dyr som flyttes fra driftsenheten, navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden for driftsenheten dyret ble overført til, samt avgangsdatoen, med hensyn til dyr som kommer til driftsenheten, navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden for driftsenheten dyret ble overført fra, samt ankomstdatoen, navnet og underskriften til representanten for vedkommende myndighet som har kontrollert registeret, og datoen da kontrollen fant sted.

I forbindelse med fødsler kan EØS-statene, når de fastsetter fristen på mellom tre og sju dager som skal gjelde for dyreholderen til å rapportere tilfeller som fastsatt i artikkel 7 nr. 1 i forordning ((EF) nr. 1760/2000, benytte datoen for øremerking av dyret i stedet for fødselsdatoen som begynnelsesdato for den gjeldende fristen, forutsatt at det ikke dermed oppstår fare for forveksling mellom datoene i registrene.

EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om modellen for passet og om registeret på driftsenheten som benyttes på deres territorium.

1. Forordning (EF) nr. 2629/97 oppheves.

2. Henvisninger til forordning (EF) nr. 2629/97 skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II til denne forordning.

[Denne forordning trer i kraft 1. mai 2004.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 29. april 2004.] 1

For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

1 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 132/2007. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

Koden på øremerket til storfe skal begynne med de bokstavene som kjennetegner EØS-opprinnelsesstaten i samsvar med følgende tabell: ISO-kode Østerrike AT Belgia BE ► M1 Bulgaria BG ◄ M1 Den tsjekkiske republikk CZ Kypros CY Danmark DK Estland EE Finland FI Frankrike FR Tyskland DE Hellas EL Ungarn HU Irland IE Italia IT Latvia LV Litauen LT Luxembourg LU Malta MT Nederland NL Polen PL Portugal PT ► M1 Romania RO ◄ M1 Slovenia SI Slovakia SK Spania ES Sverige SE Det forente kongerike UK Norge NO

Sammenligningstabell Forordning (EF) nr. 2629/97 Denne forordning Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 6 nr. 1, 2 og 4 Artikkel 6 Artikkel 6 nr. 3 Artikkel 9 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 10 – Artikkel 11 Artikkel 10 Artikkel 12 Vedlegg Vedlegg I – Vedlegg II

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 911/2004 og forordning (EF) nr. 1792/2006:

For å lese forordning (EF) nr. 911/2004 se her: (pdf)

For å lese forordning (EF) nr. 1792/2006 se her: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

For å lese forordning (EF) nr. 644/2005 se her: (pdf)