Forskrift om endring i forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

I

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende:

forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009 og forordning (EF) nr. 163/2009.

§ 2 skal lyde:

forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009)

om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I konsolidert forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009 og forordning (EF) nr. 163/2009) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 999/2001 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 163/2009 og sist endret 11. november 2010.

Konsolideringsoversikten skal lyde:

► B EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier som endret ved: ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001 ► M2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001 ► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 av 14. februar 2002 ► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002 ► M5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 ► M6 Kommisjonsforordning (EF) nr. 650/2003 av 10. april 2003 ► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 ► M8 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 ► M9 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 ► M10 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 ► M11 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003 ► M12 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 ► M13 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 ► M14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004 ► M15 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1471/2004 av 18. august 2004 ► M16 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1492/2004 av 23. august 2004 ► M17 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1993/2004 av 19. november 2004 ► M18 Kommisjonsforordning (EF) nr. 36/2005 av 12. januar 2005 ► M19 Kommisjonsforordning (EF) nr. 214/2005 av 9. februar 2005 ► M20 Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2005 av 16. februar 2005 ► M21 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 932/2005 av 8. juni 2005 ► M22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1292/2005 av 5. august 2005 ► M23 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1974/2005 av 2. desember 2005 ► M24 Kommisjonsforordning (EF) nr. 253/2006 av 14. februar 2006 ► M25 Kommisjonsforordning (EF) nr. 339/2006 av 24. februar 2006 ► M26 Kommisjonsforordning (EF) nr. 657/2006 av 10. april 2006 ► M27 Kommisjonsforordning (EF) nr. 688/2006 av 4. mai 2006 ► M30 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1923/2006 av 10. desember 2006 ► M31 Kommisjonsforordning (EF) nr. 722/2007 av 25. juni 2007 ► M32 Kommisjonsforordning (EF) nr. 727/2007 av 26. juni 2007 ► M33 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1275/2007 av 29. oktober 2007 ► M37 Kommisjonsforordning (EF) nr. 357/2008 av 22. april 2008 ► M38 Kommisjonsforordning (EF) nr. 571/2008 av 19. juni 2008 ► M39 Kommisjonsforordning (EF) nr. 746/2008 av 17. juni 2008 ► M40 Kommisjonsforordning (EF) nr. 956/2008 av 29. september 2008 ► M41 Kommisjonsforordning (EF) nr. 103/2009 av 3. februar 2009 ► M42 Kommisjonsforordning (EF) nr. 162/2009 av 26. februar 2009 ► M43 Kommisjonsforordning (EF) nr. 163/2009 av 26. februar 2009

I vedlegg III kapittel A del I skal nr. 6.3 og 6.4 lyde:

► M42

Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt for BSE, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002.

Alle kroppsdeler, herunder huden, til et dyr med et positivt eller usikkert resultat på hurtigprøven, skal disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i forordning (EF) nr. 1774/2002, bortsett fra materiale som skal beholdes i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III).

◄ M42

I vedlegg III kapittel A del I skal nytt nr. 7 lyde:

► M38

7. Revisjon av de årlige programmene for overvåking av BSE nevnt i artikkel 6 punkt 1b

opplysninger om det system for årlig BSE-overvåking som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder detaljert dokumentasjon som viser at de epidemiologiske kriteriene i nr. 7.2 er oppfylt, opplysninger om det system for identifikasjon og sporbarhet med hensyn til storfe, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b), som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder en detaljert beskrivelse av hvordan den edb–baserte databasen nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000 * virker, opplysninger om fôrforbud på medlemsstatens territorium de siste seks årene, herunder en detaljert beskrivelse av håndhevingen av fôrforbudet for produksjonsdyr nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), inklusive en prøvetakingsplan og antallet og arten av overtredelser som er fastslått samt resultatene av oppfølgingen, en detaljert beskrivelse av det foreslåtte reviderte overvåkingsprogrammet for BSE, herunder det geografiske området der programmet skal gjennomføres og en beskrivelse av delpopulasjonene av storfe som skal omfattes av det reviderte programmet for overvåking av BSE, inklusive opplysninger om aldersgrenser og antall prøver som skal undersøkes, resultatet av en omfattende risikoanalyse som viser at det reviderte overvåkingsprogrammet for BSE vil sikre vern av menneskers og dyrs helse. Risikoanalysen skal inneholde en analyse av fødselskohort eller andre relevante undersøkelser som viser at de risikoreduserende tiltakene, herunder fôrforbudet nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), er gjennomført på en effektiv måte.

I minst seks sammenhengende år etter datoen for gjennomføringen av Fellesskapets kartleggingsprogram for BSE nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b), har den gjennomsnittlige reduksjonen i årlig BSE-forekomst påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) vært større enn 20 %, og det samlede antall BSE-angrepne dyr av storfe født etter gjennomføringen av Fellesskapets totale fôrforbud for produksjonsdyr, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), har utgjort høyst 5 % av det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller, eller har den årlige BSE-forekomsten påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) sammenhengende vært lavere enn 1/100 000, eller har det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller sammenhengende vært under fem, for en medlemsstat med en populasjon av voksent storfe (over 24 måneder) på mindre enn 1 000 000 dyr. Etter seksårsperioden nevnt i bokstav a) har det ikke vært noen tegn på at den epidemiologiske situasjonen med hensyn til BSE har forverret seg.

* EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1.

◄ M38

I vedlegg IV del II punkt A skal bokstav d lyde:

fôring av produksjonsdyr med fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og fôrvarer som inneholder slike produkter, kan etter påvisning av en ubetydelig mengde beinsplinter tillates av medlemsstatene dersom det er foretatt en gunstig risikovurdering. Risikovurderingen skal minst omfatte mengden av forurensning og den mulige forurensningskilden samt sendingens endelige bestemmelsessted.

◄ M43

I vedlegg IV del II punkt A skal bokstav e lyde:

fôring av produksjonsdyr av drøvtyggende arter som ikke er avvent, med fiskemel på de vilkår som er fastsatt i punkt BA).

◄ M40

I vedlegg IV del II punkt B skal bokstav d lyde:

Handelsdokumentet som følger forsendelser av fôrvarer som inneholder fiskemel, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med ordene «inneholder fiskemel – skal ikke gis til drøvtyggere».

◄ M40

I vedlegg IV del II skal punkt BA lyde:

Følgende vilkår får anvendelse på bruk av fiskemel nevnt i punkt A bokstav e) og fôr som inneholder fiskemel til fôring av produksjonsdyr av drøvtyggende arter som ikke er avvent: fiskemelet skal produseres i bearbeidingsanlegg som utelukkende framstiller fiskeprodukter, før importert fiskemel frigis for omsetning i Fellesskapet, skal hver enkelt forsendelse analyseres ved mikroskopi i samsvar med direktiv 2003/126/EF, bruk av fiskemel til unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter vil bli tillatt bare til produksjon av melkeerstatninger som distribueres i tørr form og gis etter fortynning i en gitt mengde væske, som tillegg til eller som erstatning for morsmelken etter råmelken før dyrene er helt avvent, melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal produseres i virksomheter som ikke produserer annet fôr til drøvtyggere, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet. Som unntak fra bokstav d) kan vedkommende myndighet godkjenne produksjon av annet fôr til drøvtyggere i virksomheter som også produserer melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, på følgende vilkår: fôr i løs vekt og ferdigpakket fôr til drøvtyggere oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fiskemel i løs vekt og melkeerstatninger i løs vekt som inneholder fiskemel, oppbevares under lagring, transport og pakking, annet fôr til drøvtyggere produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der melkeerstatninger som inneholder fiskemel, produseres, registre over innkjøp og bruk av fiskemel og salg av melkeerstatninger som inneholder fiskemel, er tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år, det foretas rutinekontroll av fôr til drøvtyggere for å sikre at det ikke forekommer forbudte proteiner, herunder fiskemel. Resultatene bør være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år. Handelsdokumentet som følger melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med ordene «inneholder fiskemel – skal ikke gis til drøvtyggere». Melkeerstatninger i løs vekt som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer fôr til drøvtyggere. Dersom kjøretøyet senere brukes til transport av annet drøvtyggerfôr, skal det eventuelt rengjøres grundig etter framgangsmåten godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering. På driftsenheter der det holdes drøvtyggere, skal det treffes tiltak på driftsenheten for å hindre at melkeerstatninger som inneholder fiskemel gis som fôr til andre drøvtyggere enn dem som er omfattet av unntaket i punkt A bokstav e) i del II i vedlegg IV. Vedkommende myndighet skal utarbeide en liste over driftsenheter der det brukes melkeerstatninger som inneholder fiskemel, gjennom en ordning med forhåndsmelding fra driftsenheten eller en annen ordning som sikrer at denne bestemmelsen overholdes.

◄ M40

I vedlegg IV del III punkt E skal nr. 1 lyde:

Eksport til tredjestater av bearbeidede animalske proteiner framstilt av drøvtyggere og produkter som inneholder slike bearbeidede animalske proteiner, skal være forbudt. Forbudet gjelder imidlertid ikke for bearbeidet fôr til kjæledyr, herunder boksefôr til kjæledyr, som inneholder bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere som er behandlet i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.

◄ M40

I vedlegg V, nr. 1 bokstav a skal punkt ii lyde:

► M37

virvelsøylen utenom halevirvelen, halsvirvlenes, brystvirvlenes og lendevirvlenes tverr- og ryggtapper, den mediale korsbeinskammens og korsbeinets vinger, men inklusive nerveknutene i ryggmargen fra dyr som er eldre enn 30 måneder, og

◄ M37

I vedlegg VII skal kapittel A lyde:

1 EØS-komitébeslutning nr. 133/2007 trer i kraft 1. mai 2010 og gir Island tilpasningstekst til vedlegg VIII kap. A, B og D, jf. EØS-avtalen vedlegg I del 7.1. nr. 12. 1. I undersøkelsen nevnt i artikkel 13 nr. 1 bokstav b. skal følgende identifiseres:

for storfe: alle andre drøvtyggere i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg, når sykdommen er bekreftet hos et hunndyr, dets siste avkom født innen to år før eller etter de første kliniske tegnene på utbrudd av sykdommen, alle dyr i den kohorten som dyret som sykdommen er bekreftet hos, tilhører, sykdommens mulige opprinnelse, andre dyr i driftsenheten der dyret som sykdommen ble bekreftet hos, oppholder seg, eller i andre driftsenheter som kan ha blitt angrepet av TSE-agensen eller blitt utsatt for samme fôr eller kontamineringskilde, forflytning av fôrvarer, annet materiale eller annet overføringsmiddel som kan være kontaminert, og som kan ha overført TSE-agensen til eller fra den berørte driftsenheten, for sauer og geiter: alle andre drøvtyggere enn sauer og geiter i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg, i den grad de kan identifiseres, foreldrene til og, for hunndyr, alle embryoer, egg og siste avkom av hunndyret som sykdommen er bekreftet hos, alle andre sauer og geiter i driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg, i tillegg til dyrene nevnt i annet strekpunkt, sykdommens mulige opprinnelse og andre driftsenheter der det finnes dyr, embryoer eller egg som kan ha blitt angrepet av TSE-agensen eller eksponert for samme fôr eller kontamineringskilde, forflytning av fôrvarer, annet materiale eller annet overføringsmiddel som kan være kontaminert, og som kan ha overført TSE-agensen til eller fra den berørte driftsenheten. 2. Tiltakene fastsatt i artikkel 13 nr. 1 bokstav c. skal minst omfatte: 2.1. Ved bekreftet BSE hos et storfe, avliving og fullstendig destruering av alle dyr som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav a. annet og tredje strekpunkt. Medlemsstaten kan imidlertid beslutte å: ikke avlive og destruere dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt, dersom det foreligger bevis på at disse dyrene ikke hadde tilgang til det samme fôret som det angrepne dyret, utsette avliving og destruering av dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt til slutten av deres produktive liv, forutsatt at dette er okser som kontinuerlig holdes på en sædstasjon og at det kan garanteres at de destrueres fullstendig når de dør.

◄ M39

► M41

Dersom det er mistanke om forekomst av TSE hos en sau eller geit på en driftsenhet i en medlemsstat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle andre sauer og geiter på denne driftsenheten til resultatene av de bekreftende undersøkelsene foreligger. Dersom det kan dokumenteres at den driftsenheten der dyret oppholdt seg da det oppstod mistanke om forekomst av TSE, antakelig ikke er den driftsenheten der dyret kan ha blitt utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet beslutte at andre driftsenheter eller bare den utsatte driftsenheten, skal settes under offentlig tilsyn, avhengig av tilgjengelige epidemiologiske opplysninger. Melk og melkeprodukter fra sauer og geiter på den driftsenheten som er satt under offentlig tilsyn, som befinner seg i denne driftsenheten fra datoen da mistanke om forekomst av TSE oppstår, til resultatene av de bekreftende undersøkelsene foreligger, skal brukes bare på denne driftsenheten.

◄ M41

► M39

Når TSE bekreftes hos en sau eller geit:

◄ M39

► M41

dersom BSE ikke kan utelukkes på grunnlag av resultatene fra en ringprøve foretatt i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c), avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet til femte strekpunkt. Melk og melkeprodukter fra dyrene som skal destrueres, som befinner seg på driftsenheten mellom datoen da det ble bekreftet at BSE ikke kan utelukkes, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, skal destrueres.

◄ M41

► M39

dersom BSE kan utelukkes i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X, kapittel C, nr. 3.2 bokstav c), i henhold til den vedkommende myndighets beslutning: enten

◄ M39

► M41

avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. Dersom den bekreftede forekomsten av TSE er klassisk skrapesyke, skal melk og melkeprodukter som stammer fra dyrene som skal destrueres, og som befant seg på driftsenheten mellom datoen da tilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, ikke brukes til fôring av drøvtyggere, med unntak av drøvtyggere på den berørte driftsenheten. Markedsføring av slike produkter som fôr til andre dyr enn drøvtyggere skal begrenses til den berørte medlemsstatens territorium. Handelsdokumentet som følger forsendelser av slike produkter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med teksten «Skal ikke brukes til fôring av drøvtyggere.» Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder slike produkter, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere. Fôr i løs vekt som inneholder slike produkter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom slike kjøretøyer senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal de rengjøres grundig etter en framgangsmåte som er godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering. Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten, eller avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR, avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel og, dersom disse avlssøyene er drektige når undersøkelsen finner sted, lammene som senere fødes, dersom deres genotype etterkommer kravene i dette strekpunkt, sauer med minst ett ARR-allel som er beregnet bare på slakting, sauer og geiter som er yngre enn tre måneder og som er beregnet bare på slakting, dersom vedkommende myndighet bestemmer det. Dersom den bekreftede forekomsten av TSE er klassisk skrapesyke, skal melk og melkeprodukter som stammer fra dyrene som skal destrueres, og som befant seg på driftsenheten mellom datoen da tilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, ikke brukes til fôring av drøvtyggere, med unntak av drøvtyggere på den berørte driftsenheten. Markedsføring av slike produkter som fôr til andre dyr enn drøvtyggere skal begrenses til den berørte medlemsstatens territorium. Handelsdokumentet som følger forsendelser av slike produkter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med teksten «Skal ikke brukes til fôring av drøvtyggere.» Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder slike produkter, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere. Fôr i løs vekt som inneholder slike produkter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom slike kjøretøyer senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal de rengjøres grundig etter en framgangsmåte som er godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering. Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten,

◄ M41

► M39

eller 1 en medlemsstat kan beslutte å ikke avlive og destruere dyrene identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt når det er vanskelig å finne erstatningssauer med en kjent genotype eller når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, eller basert på en vurdering av samtlige epidemiologiske faktorer. Vilkårene fastsatt i nr. 4 får anvendelse på driftsenheten, som unntak fra tiltakene fastsatt i bokstav b), og bare når TSE-tilfellet som er bekreftet i en driftsenhet er et tilfelle av atypisk skrapesyke, kan medlemsstaten beslutte å anvende tiltakene fastsatt i nr. 5, 2 medlemsstatene kan beslutte å: erstatte avliving og fullstendig destruering av alle dyr nevnt i bokstav b i) med slakting for konsum, erstatte avliving og fullstendig destruering av dyr nevnt i bokstav b ii) med slakting for konsum, forutsatt at: dyrene slaktes på den berørte medlemsstats territorium, alle dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner og som er slaktet for konsum, skal undersøkes for TSE etter laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b), prionproteingenotypen hos høyst 50 sauer som er avlivet og destruert eller slaktet for konsum i samsvar med bokstav b) i) og iii) skal bestemmes,

◄ M39

► M41

når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav eller 0, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, kan en medlemsstat beslutte å utsette destrueringen av dyrene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) i) og ii) i opptil fem avlsår, forutsatt at det ikke finnes noen andre avlsværer på driftsenheten enn avlsværer med genotypen ARR/ARR. Når det gjelder sauer og geiter som holdes for produksjon av melk beregnet på markedsføring, kan imidlertid destrueringen av dyrene utsettes i høyst 18 måneder.

◄ M41

► M39

Dersom det angrepne dyret kommer fra en annen driftsenhet, kan medlemsstaten på bakgrunn av sykehistorien beslutte å gjennomføre utryddelsestiltak i den opprinnelige driftsenheten i tillegg til eller i stedet for i den driftsenheten der angrepet ble bekreftet. I tilfeller der et fellesbeite brukes av flere enn én besetning, kan medlemsstatene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til en enkelt besetning, etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer. I tilfeller der flere enn én besetning oppholder seg i en driftsenhet, kan medlemsstatene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til den besetningen der TSE er bekreftet, forutsatt at det er bekreftet at besetningene har oppholdt seg atskilt, og at det er lite sannsynlig at infeksjonen har spredt seg mellom besetningene ved direkte eller indirekte kontakt.

Ved anvendelse av tiltakene nevnt i nr. 2.3 bokstav a) og b) i) og ii) i en driftsenhet gjelder følgende:

hanndyr av sau av genotype ARR/ARR, hunndyr av sau med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel, geiter, forutsatt at: ingen avlssauer med andre genotyper enn de som er nevnt i bokstav a) og b) oppholder seg i driftsenheten, grundig rengjøring og desinfeksjon av alle husdyrlokaler i driftsenheten er gjennomført etter avviklingen av besetningen.

sæd fra værer av genotype ARR/ARR, embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel.

ARR/ARR-sauer fra driftsenheten kan forflyttes uten begrensninger, sauer med bare ett ARR-allel kan forflyttes fra driftsenheten bare for å sendes direkte til slakting for konsum eller med henblikk på destruering, men søyer med ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan forflyttes til andre driftsenheter som er restriksjonspålagte etter iverksettingen av tiltakene i samsvar med nr. 2.3 bokstav b) ii) eller nr. 4, dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting på den berørte medlemsstatens territorium, geiter kan forflyttes forutsatt at driftsenheten er underlagt grundig TSE-overvåking, herunder undersøkelse av alle geiter som er eldre enn 18 måneder, og er slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv, eller er selvdøde eller avlivet i driftsenheten og oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3. dersom medlemsstaten bestemmer det, kan lam og kje som er yngre enn tre måneder forflyttes direkte fra driftsenheten til slakting for konsum.

den datoen da det er bare sauer av genotype ARR/ARR i driftsenheten, eller den siste datoen da sauer eller geiter oppholdt seg i driftsenheten, eller den datoen da den skjerpede TSE-overvåkingen omhandlet i nr. 3.3 bokstav c) ble iverksatt, eller den datoen da alle avlsværer i driftsenheten er av genotype ARR/ARR, og alle avlssøyer har minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel, forutsatt at følgende dyr som er eldre enn 18 måneder har hatt negative resultater i undersøkelser for TSE i løpet av disse to årene: et årlig utvalg av sauer som er slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv i samsvar med prøvestørrelsen nevnt i tabellen i vedlegg III kapittel A del II nr. 5, og alle sauer nevnt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3 som er selvdøde eller er blitt avlivet i driftsenheten.

alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres, alle sauer og geiter i driftsenheten kan forflyttes bare innenfor den berørte medlemsstats territorium, for å slaktes for konsum eller med henblikk på destruering. Alle dyr som er eldre enn 18 måneder, som er slaktet for konsum, skal undersøkes for å påvise forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b), vedkommende myndighet skal sikre at embryoer og egg ikke sendes fra driftsenheten, bare sæd fra værer av genotype ARR/ARR og embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan brukes i driftsenheten, alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller er avlivet i en driftsenhet skal undersøkes for TSE, bare hanndyr av sau av genotype ARR/ARR og hunndyr av sau fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4, kan innføres i driftsenheten, bare geiter fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4 kan innføres i driftsenheten, alle sauer og geiter i driftsenheten skal være underlagt fellesbeiterestriksjoner som skal fastsettes av den vedkommende myndighet etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer, som unntak fra bokstav b), dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet innenfor den samme medlemsstaten bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting på den berørte medlemsstatens territorium. 5. Når unntaket fastsatt i nr. 2.3 bokstav c. benyttes, får følgende tiltak anvendelse: enten avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. Medlemsstatene kan beslutte å bestemme prionproteingenotypen hos sauer som er blitt avlivet og destruert, eller, i et tidsrom på to avlsår etter at den siste forekomsten av TSE ble påvist, minst følgende tiltak: alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres, driftsenheten må underlegges skjerpet TSE-overvåking i et tidsrom på to år, herunder undersøkelser av alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder og som er slaktet for konsum, og alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller som er blitt avlivet i driftsenheten, den vedkommende myndighet skal sikre at levende sauer og geiter og embryoer og egg fra driftsenheten ikke sendes til andre medlemsstater eller tredjestater.

Medlemsstatene som anvender tiltakene i nr. 2.3 bokstav b) iii) eller unntakene i nr. 2.3 bokstav c) og d), skal framlegge for Kommisjonen en oversikt over vilkårene og kriteriene for å bevilge dem. Når det påvises flere tilfeller av TSE i besetninger som er omfattet av unntak, skal vilkårene for å innvilge slike unntak vurderes på nytt.

1 Førsteinstansdomstolen (Court of First Instance) har midlertidig suspendert vedlegg VII kapittel A punktene 2.3 (b) (iii), 2.3 (d) og 4 i forordning (EF) nr. 746/2008, jf. sak T-257/07 R II. De samme bestemmelsene i forordning (EF) nr. 727/2007 ble tidligere suspendert i sak T-257/07 R. Det er uproblematisk for Norge at disse bestemmelsene ikke kan brukes da Mattilsynet har valgt «stamping out» ved klassisk skrapesjuke i henhold til vedlegg VII kapittel A punkt 2.3 (b) (i).

2 Førsteinstansdomstolen (Court of First Instance) har midlertidig suspendert vedlegg VII kapittel A punktene 2.3 (b) (iii), 2.3 (d) og 4 i forordning (EF) nr. 746/2008, jf. sak T-257/07 R II. De samme bestemmelsene i forordning (EF) nr. 727/2007 ble tidligere suspendert i sak T-257/07 R. Det er uproblematisk for Norge at disse bestemmelsene ikke kan brukes da Mattilsynet har valgt «stamping out» ved klassisk skrapesjuke i henhold til vedlegg VII kapittel A punkt 2.3 (b) (i).

3 Førsteinstansdomstolen (Court of First Instance) har midlertidig suspendert vedlegg VII kapittel A punktene 2.3 (b) (iii), 2.3 (d) og 4 i forordning (EF) nr. 746/2008, jf. sak T-257/07 R II. De samme bestemmelsene i forordning (EF) nr. 727/2007 ble tidligere suspendert i sak T-257/07 R. Det er uproblematisk for Norge at disse bestemmelsene ikke kan brukes da Mattilsynet har valgt «stamping out» ved klassisk skrapesjuke i henhold til vedlegg VII kapittel A punkt 2.3 (b) (i).

◄ M39

I vedlegg IX kapittel D skal del B lyde:

de animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av spesifisert risikomateriale som definert i vedlegg V, eller av mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter, dyrene som de animalske biproduktene er framstilt av, ikke er slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniehulrommet eller avlivet med samme metode, og heller ikke er slaktet etter bedøving ved ødeleggelse av sentralnervevev ved at et avlangt stavformet instrument føres inn i kraniehulen, eller de animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av andre materialer fra storfe, sauer og geiter enn de som kommer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i en stat eller region som ved en beslutning truffet i samsvar med artikkel 5 nr. 2 er klassifisert som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko.

«7. Med hensyn til TSE gjelder følgende ( 2 ) Enten når det gjelder animalske biprodukter som er beregnet på fôring av drøvtyggere og inneholder melk eller melkeprodukter fra sauer eller geiter, har de sauene og geitene som disse produktene stammer fra, siden fødselen eller i de siste tre årene, uten avbrudd vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste tre årene har oppfylt følgende krav: Det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten. Det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke som definert i nr. 2 bokstav g) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 999/2001, eller, dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet: har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt avlivet og destruert, og alle geiter og sauer på driftsenheten har blitt avlivet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel. Sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii). ( 2 ) eller når det gjelder animalske biprodukter som er beregnet på fôring av drøvtyggere, som inneholder melk eller melkeprodukter fra sauer eller geiter og som er bestemt til en medlemsstat oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 546/2006 eller til Norge, 1 har de sauene og geitene som disse produktene stammer fra, siden fødselen eller i de siste sju årene, uten avbrudd vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste sju årene har oppfylt følgende krav: Det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten. Det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke som definert i nr. 2 bokstav g) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 999/2001, eller, dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet: har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt avlivet og destruert, og alle geiter og sauer på driftsenheten har blitt avlivet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel. Sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii).»

1 Følger av tilpasningstekst til EØS-komiteens beslutning nr. 114/2010.

◄ M41

I vedlegg X kapittel C nr. 3.1 skal bokstav a og b lyde:

Tilfeller under mistanke Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse, kombinasjon av hurtigprøver i henhold til tredje ledd. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra Fellesskapets referanselaboratorium og forutsatt at den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og en av de to hurtigprøvene er Western blot, og den andre hurtigprøven omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve, er av en annen type enn prøven som brukes til den første undersøkelsen, og dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle. BSE-overvåking Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del I, skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve. Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse, kombinasjon av hurtigprøver i henhold til fjerde ledd. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra Fellesskapets referanselaboratorium og forutsatt at den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og en av de to hurtigprøvene er Western blot, og den andre hurtigprøven omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve, er av en annen type enn prøven som brukes til den første undersøkelsen, og dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Et dyr skal anses som et positivt BSE-tilfelle dersom resultatet av hurtigprøven er positivt eller usikkert, og resultatet av minst én av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt.

◄ M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 skal bokstav a lyde:

Tilfeller under mistanke Prøver fra sauer og geiter som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken: immunhistokjemisk metode (IHC), SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, histopatologisk undersøkelse. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Hurtigprøver kan brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke. Slike prøver kan ikke brukes til etterfølgende bekreftelse. Dersom resultatet av hurtigprøven som brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke, er positivt eller usikkert, skal prøven gjennomgå en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv). Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene. Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med bokstav c).

◄ M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c skal overskriften og punkt i lyde:

Ytterligere undersøkelse av positive TSE-tilfeller. Første molekylære undersøkelse med skjelnende immunoblot-metode Prøver fra kliniske tilfeller under mistanke og fra dyr som er undersøkt i samsvar med vedlegg III kapittel A del II nr. 2 og 3, som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som positive TSE-tilfeller, men ikke er tilfeller av atypisk skrapesyke, eller som viser egenskaper som etter prøvingslaboratoriets vurdering gjør det nødvendig med undersøkelse, skal sendes til videre undersøkelse med en første molekylær typebestemmelse til: Agence Française de Sécurité Sanitaire des Aliments, Laboratoire de pathologie bovine, 31 avenue Tony Garnier, BP 7033, F-69342, Lyon Cedex, Frankrike, Veterinary Laboratories Agency, Woodham Lane, New Haw, Addlestone, Surrey KT15 3NB, Det forente kongerike, eller et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving i bruken av en metode for molekylær typebestemmelse, organisert av Fellesskapets referanselaboratorium.

◄ M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c punkt ii første ledd skal første punktum lyde:

Prøver fra positive tilfeller av M42 ► TSE ◄ der forekomst av BSE ikke kan ekskluderes ifølge retningslinjene utgitt av Fellesskapets referanselaboratorium ved den første molekylære prøvetakingen nevnt i (i), skal umiddelbart videresendes til laboratorier oppført i bokstav d) etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium, og med alle relevante opplysninger tilgjengelig.

I vedlegg X kapittel C skal nr. 4 lyde:

► M42 4. Hurtigprøver

immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrP Res (Prionics-Check Western test), ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk ved hjelp av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer-prøve og Enfer TSE Kit versjon 2.0, automatisert prøvetillaging), mikroplatebasert immunologisk analyse for påvisning av PrP Sc (Enfer TSE versjon 3), immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP Res ved hjelp av TeSeE SAP Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Purification kit (Bio-Rad TeSeE-hurtigprøve), mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrP Res med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve), immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrP Sc -binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA), immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP), tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes i fullt utfoldet PrP Sc hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit), ELISA-prøve (Sandwich-metoden) for påvisning av proteinase K-resistent PrP Sc (Roche Applied Science PrionScreen).

immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP Res ved hjelp av TeSeE SAP Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Purification kit (Bio-Rad TeSeE-hurtigprøve), immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP Res ved hjelp av TeSeE SAP Sheep/Goat Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve), ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk med bruk av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer TSE Kit versjon 2.0), mikroplatebasert immunologisk analyse for påvisning av PrP Sc (Enfer TSE versjon 3), immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrP Sc -binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen-Scrapie Test Kit, EIA), immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrP Res (Prionics-Check Western Small Ruminant test), mikroplatebasert kjemiluminescent immuniserende analyse for påvisning av proteinase K-resistent PrP Sc (Prionics Check LIA Small Ruminants).

I alle disse prøvene må vevsprøven som brukes, være i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Produsentene av hurtigprøvene må ha et kvalitetssikringssystem som er godkjent av Fellesskapets referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsentene må framlegge prøveprotokollene for Fellesskapets referanselaboratorium.

Det kan foretas endringer av hurtigprøvene og prøveprotokollene bare dersom Fellesskapets referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og forutsatt at Fellesskapets referanselaboratorium konkluderer med at endringen ikke påvirker hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Denne konklusjonen skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene. ◄ M42

II

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009 og forordning (EF) nr. 163/2009:

Se her for å lese forordning (EF) nr. 357/2008: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 571/2008: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 746/2008: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 956/2008: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 103/2009: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 162/2009: (pdf)

Se her for å lese forordning (EF) nr. 163/2009: (pdf)