Særskilte regler for de kirkelige valg 2011
I kraft fra: Menighetsrådsvalget 2011, valget til bispedømmerådet og Kirkemøtet 2011, valg av Kirkerådet i 2012, tiltredelsen av nye menighetsråd og kirkelige fellesråd i 2011, 2010-11-19
Særskilte regler for valg av menighetsråd ved de kirkelige valg 2011
Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 1996 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 6 første ledd. Med endringer fastsatt av Kirkemøtet 18. november 2000, særskilte regler for menighetsrådsvalget i 2009 fastsatt av Kirkemøtet 15. november 2008 og særskilte regler for valg av menighetsråd i 2011 fastsatt av Kirkemøtet 19. november 2010 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 6 første ledd og § 24 sjuende ledd.
§ 1. Valgstyre
§ 1-1 .
Menighetsrådet gjør tjeneste som valgstyre og forbereder og leder som sådant valget.
§ 1-2 .
Menighetsrådet informerer om valget, ulike valgformer, hvilke krav som stilles til kandidatliste mv., og sørger for at nominasjonsarbeidet igangsettes.
§ 1-3 .
Menighetsrådet (valgstyret) fører en valgbok over forhold som angår valget, jf. § 10-11, § 11-3 og § 12-5. Der det i tillegg til valgstyret er stemmestyrer, jf. § 2-4, utarbeider hvert stemmestyre en rapport over det som behandles i anledning valgtinget på hvert enkelt stemmested, jf. 11-3.
§ 2. Fastsetting av valgdager/valgsteder
§ 2-1 .
Valg av menighetsråd skal i 2011 holdes i alle landets menigheter på en og samme dag, mandag 12. september. Valget finner sted samtidig og på samme sted som direkte valg/valgomgang av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøte. Menighetsrådet kan selv vedta at det på ett eller flere steder i soknet skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.
§ 2-2 .
Det er ikke anledning til å avholde valget på andre dager.
I døvemenighetene kan valget finne sted i tilknytning til gudstjeneste søndag 11. september, og for øvrig gjennomføres som forhåndsstemming.
§ 2-3 .
Menighetsrådet bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå. Valget holdes i lokaler som gir god tilgjengelighet, om mulig i umiddelbar nærhet av kommunens valglokaler.
Menighetsrådet fastsetter tiden for stemmegivningen. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21.
§ 2-4 .
Menighetsrådet kan bestemme at stemmegivningen skal foregå på flere steder i soknet. Der menighetsrådet bestemmer at inndelingen skal følge kommunens stemmekretser, og disse ikke samsvarer med soknegrensene eller de kirkelige stemmekretsene, kan menighetsrådene i de berørte sokn inngå samarbeid om avviklingen av valget i en stemmekrets. På hvert stemmested foregår stemmegivningen for en viss del av manntallet.
Til å lede valgtinget på hvert enkelt stemmested oppnevner menighetsrådet for hvert sted et stemmestyre på minst 3 medlemmer som har stemmerett ved valget. Menighetsrådet oppnevner ett av medlemmene, fortrinnsvis blant sine egne medlemmer, til leder av stemmestyret.
§ 2-5 . (Opphevet.)
§ 2-6 .
Menighetsrådet kunngjør tid og sted for stemmegivningen senest innen forhåndsstemmingen starter 10. august. Kunngjøringen skjer i kirken, ved utsendelse av valgkort, i lokalavis eller menighetsblad og for øvrig på den måte menighetsrådet bestemmer. Valget bør kunngjøres flere ganger. Nærmere regler om utsendelse av valgkort i forbindelse med valget i 2011 gis av Kirkerådet. I kunngjøringen skal det gjøres rede for når og hvor valgtinget skal holdes, når stemmegivningen skal være avsluttet, hvor og når forhåndsstemmegivning vil foregå og hvor mange medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Når stemmegivning skal foregå på flere steder, skal det i kunngjøringen dessuten gjøres rede for hvem som skal stemme på de forskjellige steder og når valget skal holdes på hvert sted.
§ 3. Stemmerett og valgbarhet
§ 3-1 .
Stemmerett ved valget har hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år og ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, jf. kirkeloven § 4 første ledd.
§ 3-2 .
I særlige tilfelle kan biskopen etter søknad fra vedkommende menighetsråd samtykke i at en person for et begrenset tidsrom gis stemmerett i et annet sokn enn det vedkommende er bosatt i, jf. kirkeloven § 4 annet ledd.
Personer som midlertidig oppholder seg i et annet sokn enn der de er registrert bosatt, kan stemme ved valget i bostedssoknet ved å avgi forhåndsstemme i det soknet de midlertidig oppholder seg i, jf. bestemmelsene i § 10-1 annet ledd.
§ 3-3 .
Ingen kan ha stemmerett i mer enn ett sokn, jf. kirkeloven § 4 tredje ledd.
§ 3-4 .
Utenlandsk statsborger som har meldt seg inn i Den norske kirke, har kirkelig stemmerett dersom vedkommende for øvrig oppfyller betingelsene i § 3-1.
§ 3-5 .
Valgbar til menighetsrådet og pliktig til å ta imot valg er enhver som har rett til å stemme ved valget og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Rett til å kreve seg fritatt for valg har den som har fylt 65 år før valgperioden tar til, den som har gjort tjeneste som medlem av menighetsrådet de siste 4 år, og den som påberoper seg hindring som menighetsrådet godkjenner, jf. kirkeloven § 6 tredje og fjerde ledd.
§ 4. Manntall
§ 4-1 .
I anledning valget benyttes et eget kirkelig manntall utarbeidet på grunnlag av det kirkelige medlemsregisteret. Manntallet skal inneholde alle stemmeberettigede medlemmer av Den norske kirke bosatt i soknet, jf. § 3-1 og § 3-2.
§ 4-2 . (Opphevet.)
§ 4-3 .
Personer som ikke står oppført i det kirkelige manntall, men som mener seg stemmeberettiget ved menighetsrådsvalget, skal på den måte som finnes tjenlig, oppfordres til å melde seg til menighetskontoret innen 1. september.
På dette grunnlag utarbeider menighetsrådet et kirkelig manntall over personer som antas å ha stemmerett ved valget.
Også personer som er flyttet til menigheten etter 1. september og frem til valgdagen, kan avgi stemme, jf. § 11-4 siste ledd.
§ 4-4 .
Det utarbeidede manntall blir gjeldende for valgperioden. I denne tid skal dog personer føres inn i manntallet når de overfor menighetsrådets leder godtgjør at de har fått stemmerett i soknet og eventuelt strykes hvis det godtgjøres at de ikke lenger har slik stemmerett.
§ 5. Utlegging av manntall og kunngjøring om utlegging
§ 5-1 .
Det kirkelige manntall skal senest 10. august legges ut til alminnelig ettersyn på offentlig kunngjort sted. Ettersynet reguleres på en slik måte at den enkelte person kun får kjennskap til opplysninger angående seg selv eller en annen person som en har fått fullmakt fra.
§ 5-2 .
Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i soknet, kan kreve at valgstyret retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet.
Menighetsrådet kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig.
§ 5-3 .
Kunngjøring om utlegging av manntall og adgangen til og framgangsmåten for å kreve feil rettet, skjer på den måten som menighetsrådet i samsvar med stedlig praksis finner nødvendig og tilstrekkelig.
§ 6. Valgform
§ 6-1 .
Valget foregår som forholdstallsvalg eller flertallsvalg. Dersom det bare foreligger én godkjent kandidatliste, gjennomføres valget som flertallsvalg. Er det flere kandidatlister, gjennomføres valget som forholdstallsvalg.
§ 6-2 .
Ved forholdstallsvalg vil menighetsrådet bli sammensatt av representanter fra de forskjellige listene, etter det forholdsmessige antall stemmer hver liste får, jf. § 12-4 pkt. d og f. Ved tilleggsstemme (kumulering)/strykning og oppføring av navn fra andre lister vil velgerne også kunne endre rekkefølgen på den enkelte liste, og slik påvirke utfallet når det gjelder hvilke personer fra listene som får flest stemmer og dermed velges, jf. § 12-4 pkt. e og g.
§ 6-3 .
Ved flertallsvalg vil menighetsrådet bli sammensatt i rekkefølge ut fra det antall stemmer den enkelte kandidat får. Ved tilleggsstemme (kumulering)/strykning og oppføring av nye navn, vil velgerne også ved flertallsvalg kunne påvirke utfallet når det gjelder hvilke personer som får flest stemmer og dermed velges.
§ 7. Kandidatlister (valglister)
§ 7-1 .
skal være kommet inn til menighetsrådets leder senest 1. mai 2011, skal være egenhendig underskrevet av 10 stemmeberettigede forslagsstillere, skal tydelig angi hvilket valg det gjelder (navn på sokn, gruppe og valgdager) og som overskrift (foran navnene på kandidatene) ha navnene på forslagsstillerne, skal angi en tillitsvalgt blant forslagsstillerne som menighetsrådet kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget, skal ha kandidater oppført med for-, eventuelt mellomnavn, etternavn og alder, og – i den grad det er ønskelig eller nødvendig for å unngå forveksling – med adresse og yrke/stilling, bør ha minst 40 % representasjon av hvert kjønn blant de foreslåtte kandidatene på den enkelte liste, skal settes opp i prioritert rekkefølge, bør ha minst 20 % representasjon av ungdom under 30 år.
Menighetsrådet ser til at det blir stilt kandidatliste(r) ved valget.
Menighetsrådet kan oppnevne en nominasjonskomité på minimum 3 medlemmer som forestår arbeidet med å skaffe fram kandidater til menighetsrådet. Nominasjonskomiteen skaffer også fram ytterligere forslagsstillere slik at det blir 10 forslagsstillere inkludert nominasjonskomiteens medlemmer. Forslagsstillerne foretar den endelige prioritering av kandidatlisten.
Alternativt kan menighetsrådet oppnevne 10 forslagsstillere som får i oppdrag å skaffe fram kandidater til menighetsrådet og foreta prioriteringen av kandidatlisten.
Når menighetsrådet er kjent med at det vil bli fremmet forslag til kandidatliste(r) av grupper av kirkemedlemmer, kan menighetsrådet avstå fra å oppnevne nominasjonskomité eller forslagsstillere.
Som vedlegg til kandidatlisten skal følge en fortegnelse over kandidatenes fødselsdato. Dersom en kandidat ikke er innført i manntallet som bosatt i soknet, må det ligge ved en erklæring fra vedkommende om at så vil være tilfelle innen valgdagen.
En forslagsstiller kan også stå som kandidat på den samme listen.
Fristen for innlevering av forslag til kandidatlister kunngjøres offentlig.
Ved flertallsvalg må kandidatlisten minst ha så mange forskjellige kandidater som det skal velges medlemmer og varamedlemmer til sammen, jf. kirkeloven § 6 første ledd. Listen kan imidlertid ikke inneholde mer enn det dobbelte antall navn. Det kan ikke gis stemmetillegg til kandidater (forhåndskumulering).
Ved forholdstallsvalg skal forslaget være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige eller inntil en gang gjentatte navn (stemmetillegg/forhåndskumulering) som det skal velges faste medlemmer. Gjentatte navn skal stå først på listen, og gjentakelsen skal skje på plassen nærmest etter. Forslaget skal dessuten i fortsatt rekkefølge utfylles med fem andre forskjellige navn.
§ 7-2 .
Et forslag til kandidatliste ved forholdstallsvalg må ikke ha forslagsstiller eller kandidat felles med andre forslag.
Står en forslagsstiller bak flere lister, skal menighetsrådet pålegge forslagsstilleren innen en bestemt frist å si fra hvilken kandidatliste vedkommende vil stå som forslagsstiller til. Svarer forslagsstilleren ikke, strykes navnet fra listen over forslagsstillere på samtlige lister. Står en kandidat på flere forskjellige lister, skal kandidaten gis et tilsvarende pålegg. Svarer kandidaten ikke, blir navnet stående på den listen som først er kommet inn til menighetsrådet, men strykes av de andre. Forslagsstillerne bestemmer hvilket navn som skal settes i stedet og om navnet skal settes inn på den tomme plassen eller nederst på listen.
Et innlevert forslag til kandidatliste kan ikke tilbakekalles.
§ 7-3 .
Menighetsrådet avgjør om forslagene til kandidatlister skal godkjennes, og undersøker om kandidatene og forslagsstillerne oppfyller de lovbestemte vilkår. Menighetsrådet skal da ved forhandlinger med den tillitsvalgte for listen søke å bringe forslag i foreskrevet stand.
Hvis det på en liste er oppført en kandidat som kan kreve seg fritatt for valg etter bestemmelsene i kirkeloven § 6 fjerde ledd, skal kandidaten av menighetsrådet oppfordres til innen en bestemt frist å si fra om han mottar valg. Svarer kandidaten ikke, er retten til å kreve fritak gått tapt.
Dersom en kandidat blir fritatt, strykes navnet. Forslagsstillerne bestemmer hvilket navn som skal settes i stedet og om navnet skal settes inn på den tomme plassen eller nederst på listen.
§ 7-4 .
Enhver kan ved henvendelse til menighetsrådet kreve å få gjøre seg kjent med et forslag til kandidatliste fra det tidspunkt listen har kommet inn til rådet.
§ 7-5 .
Menighetsrådet skal kunngjøre de godkjente kandidatlistene snarest mulig og senest 10. august 2011, når forhåndsstemmingen starter.
§ 8. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutter
§ 8-1 .
Menighetsrådet sørger for at det blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente kandidatlister til bruk for velgerne i valglokalene.
§ 8-2 .
Stemmesedlene skal være av alminnelig hvitt papir.
§ 8-3 .
Stemmeseddelen skal ved flertallsvalg og forholdstallsvalg ha en overskrift som viser hvilken kandidatliste den gjelder, men navnene på forslagsstillerne behøver ikke være tatt med.
§ 8-4 .
Menighetsrådet/stemmestyret sørger for at det til forhåndsstemming og i valglokalet ved valgting er trykte stemmesedler av alle godkjente kandidatlister. Disse stemmesedlene skal være lagt frem på et bord i valglokalet.
Andre trykte eller på annen måte mangfoldiggjorte stemmesedler må ikke brukes.
§ 8-5 .
Menighetsrådet/stemmestyret sørger også for at det til forhåndsstemmegivning og i valglokalet er stemmeseddelkonvolutter.
Stemmeseddelkonvoluttene skal være ensartede og ugjennomsiktige. Det sørges også for omslagskonvolutter av annen størrelse, jf. § 10-9 og § 11-4.
§ 9. Kunngjøring av valget
§ 9-1 . (Opphevet.)
§ 9-2 . (Opphevet.)
§ 10. Forhåndsstemmegivning
§ 10-1 .
En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, hos en som er stemmemottaker.
Personer som midlertidig oppholder seg i et annet sokn enn der de er registrert bosatt, kan stemme ved valget i bostedssoknet ved å avgi forhåndsstemme i det sokn de midlertidig oppholder seg, jf. § 3-2 annet ledd. Velgeren må selv sørge for i god tid på forhånd å få tilsendt godkjent stemmeseddel fra det sokn vedkommende er bosatt. For øvrig følges prosedyren for forhåndsstemmegivning i dette avsnitt. Omslagskonvolutten sendes imidlertid direkte til menighetsrådets leder i det sokn vedkommende velger er bosatt, jf. § 10-10. En velger som forhåndsstemmer kan ikke avgi stemme ved valgtinget.
§ 10-2 .
Forhåndsstemmegivning kan foregå i tiden fra 10. august i valgåret fram til og med siste fredag før valgdagen.
§ 10-3 .
Menighetsrådet kunngjør på en formålstjenlig måte all forhåndsstemmegivning med tid og sted.
§ 10-4 .
Velgeren må avgi sin stemme ved personlig fremmøte på sted(er) som er fastsatt av menighetsrådet. Menighetsrådet kan bestemme at det for det enkelte sted kun skal være adgang til å avgi forhåndsstemme en viss tid på en eller flere bestemte dager. Det bør legges til rette for at forhåndsstemmegivning kan foregå både på dag- og kveldstid og på de institusjoner som geografisk sokner til det enkelte sokn.
§ 10-5 .
Som stemmemottaker tjenestegjør en eller flere av menighetsrådets medlemmer eller andre som menighetsrådet utpeker.
§ 10-6 .
Menighetsrådet skal sørge for at stemmemottakerne er godt kjent med valgreglene og har et tilstrekkelig antall stemmesedler som legges ut på stemmestedet, til bruk for velgerne.
§ 10-7 .
Før stemmegivningen skal stemmemottakeren gjøre velgeren kjent med reglene for stemmegivningen, og, om det ønskes, skaffe de nødvendige skrivesaker. Stemmemottaker kan forlange at en ukjent velger godtgjør at han er den han gir seg ut for å være. Velgeren bør ha med valgkort til forhåndsstemmegivningen, jf. § 10-9. Har velgeren ikke med valgkort, fylles det ut et valgkort på stedet med opplysninger om velgerens navn, adresse og fødselsdato.
§ 10-8 .
Stemmemottakeren gir velgeren en konvolutt til å legge stemmeseddelen i. Velgeren legger selv stemmeseddelen i konvolutten. Det benyttes særskilt stemmeseddelkonvolutt ved valg av menighetsråd.
§ 10-9 .
Stemmemottakeren gir deretter velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv konvolutten med stemmeseddelen, og eventuell stemmeseddelkonvolutt for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet, jf. Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet III, § 10-1.
Stemmemottakeren skal underskrive på valgkortet og påføre tid og sted for stemmegivningen. Stemmemottaker legger deretter valgkortet ned i en omslagskonvolutt, limer den igjen og fører stemmegivningen på liste (jf. § 10-10) i velgerens påsyn.
§ 10-10 .
Stemmemottakeren fører liste over de velgere som avgir stemme hos stemmemottakeren, og sender omslagskonvoluttene på betryggende måte direkte til menighetsrådets leder. Det føres en liste over forhåndsstemmer i eget sokn og en annen liste over forhåndsstemmer som oversendes andre sokn.
§ 10-11 .
Menighetsrådets leder eller den menighetsrådets leder bemyndiger, mottar forhåndsstemmene og listen over avgitte stemmer, og fører inn på listen de tilsendte forhåndsstemmer som er avgitt utenfor soknet. Forhåndsstemmene skal nummereres fortløpende på listen, og det samme nummer settes på omslagskonvolutten.
Når menighetsrådet skal begynne å åpne og behandle disse forhåndsstemmer, skal menighetsrådets leder legge frem den forannevnte liste og alle de forhåndsstemmer som er innført før valgtinget. Menighetsrådet gjennomgår listen over forhåndsstemmer før valgtinget og krysser av i manntallet for godkjente forhåndsstemmegivninger. Listen tas inn i valgboken.
§ 10-12 .
Velgere som på grunn av funksjonshemning ikke fullt ut kan følge fremgangsmåten som er nevnt i § 10-8 og § 10-9, kan få den nødvendige hjelp av en person som vedkommende selv utpeker, og som har fylt 14 år.
§ 10-13 .
Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom.
§ 11. Stemmegivning på valgtinget
§ 11-1 .
Valgtinget åpnes ved at menighetsrådet/stemmestyret orienterer om reglene for stemmegivning og erklærer at stemmegivningen kan ta til.
§ 11-2 .
På valgtinget kan det ikke reises tvist om stemmerett. Avstemningen er hemmelig og foregår ved personlig fremmøte. Valgagitasjon er ikke tillatt i valglokalet og i tilstøtende rom.
§ 11-3 .
Menighetsrådets/valgstyrets leder fører inn i valgboken alt som behandles og avgjøres på valgtinget. I valgboken innføres datoene for kunngjøring om utlegging av manntall og valgting.
Foregår stemmegivningen på flere steder i soknet fører stemmestyrets leder det som behandles i anledning valgtinget i en egen rapport. Rapporten tas inn i valgboken.
Blir det innsigelse mot at valget holdes, bokføres innsigelsen og grunnen. Valgstyret/stemmestyret avgjør hver innsigelse så snart den er reist og gir opplysninger om klageadgang etter § 13.
Etter at stemmegivningen er avsluttet, kontrollerer valgstyret eller stemmestyret det som er bokført. Leder i valgstyret eller stemmestyret og de tilstedeværende medlemmer skriver under. Dette gjøres hver dag, dersom valgtinget foregår over flere dager.
§ 11-4 .
Når valget er åpnet får de velgerne som er innført i manntallet, anledning til å stemme etter hvert som de møter frem. Velgere som har stemt på forhånd kan ikke avgi stemme.
Fremgangsmåten er slik: Velgeren går til de utlagte stemmesedlene, og vises deretter til en del av valglokalet, hvor vedkommende usett kan gjøre eventuelle endringer på stemmeseddelen. Stemmeseddelen og ev. stemmeseddelen for valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet, brettes deretter sammen med teksten inn. Stemmesedlene stemples deretter med et stempel som identifiserer hvilket sokn stemmen(e) er avlagt i, og det settes ett kryss i manntallet. Velgeren legger så de(n) stemplede stemmeseddelen(-dlene) i en låst urne.
Velgere som på grunn av funksjonshemming har behov for assistanse ved stemmegivningen, kan få den nødvendige hjelp av en person som vedkommende selv utpeker, og som har fylt 14 år.
Valgstyret kan forlange at en ukjent velger godtgjør at han er den han gir seg ut for å være.
Foregår stemmegivningen på flere steder i soknet, skal også velgere som ikke står i vedkommende del av manntallet få adgang til å avgi stemme. Disse skal imidlertid ikke legge stemmeseddelen i valgurnen, men legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Dette skal legge konvolutten i et særskilt omslag, legge ved valgkort med opplysninger om velgerens navn, adresse og fødselsdato, klebe det til, og gi det til menighetsrådet etter at stemmegivningen er avsluttet.
Også den som er nektet stemmerett etter menighetsrådets avgjørelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få adgang til å avgi stemme. Vedkommende skal ikke legge stemmeseddelen i valgurnen, men legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Dette skal legge konvolutten i særskilt omslag, legge ved valgkort med opplysninger om velgerens navn, adresse og fødselsdato, klebe det til, oppbevare det ubrutt og gi det til menighetsrådet etter at stemmegivningen er avsluttet.
§ 11-5 .
gi tilleggsstemme til kandidater på valglisten ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet. Ved opptellingen får da kandidaten(e) to stemmer hver. tilføye navn på valglisten én gang. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. stryke navn på valgliste ved å sette strek over navnet. Disse kandidatene telles ikke.
gi tilleggsstemme til kandidater på valglisten ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet. Kandidater med stemmetillegg (forhåndskumulering) kan bare gis én tilleggsstemme. Ved opptellingen får kandidaten(e) to stemmer hver. Kandidat(er) med stemmetillegg får tre stemmer. føre opp navn fra andre valglister én gang. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. stryke navn fra valglisten ved å sette strek over navnet. Disse kandidatene telles ikke.
Påførte navn som ikke tidligere står på noen godkjent valgliste settes ved forholdstallsvalg ut av betraktning.
§ 11-6 .
Når den tid som er fastsatt for stemmegivningen er utløpt, og de velgere som da er til stede i valglokalet, har fått adgang til å avgi stemme, erklærer menighetsrådet/stemmestyret stemmegivningen for avsluttet. Foregår stemmegivningen over to valgdager, fortsetter den til fastsatt tid neste valgdag. Urnene med stemmesedler og det øvrige valgmateriell skal oppbevares på sikkert sted og under betryggende forsegling frem til stemmegivningen tar til neste valgdag.
Med mindre menighetsrådet har bestemt noe annet, skal urnene etter avsluttet stemmegivning siste valgdag forsegles og sammen med det øvrige valgmateriell bringes til menighetsrådet til videre behandling.
§ 12. Opptelling, innberetning og kunngjøring
§ 12-1 .
Opptellingen skal ikke begynne før stemmegivningen er avsluttet i hele soknet. Med mindre menighetsrådet har bestemt noe annet, skjer opptellingen samlet for hele soknet.
§ 12-2 .
Menighetsrådet gjennomgår listen over avgitte forhåndsstemmer før valgtinget, og krysser av i manntallet for dem som har avlagt forhåndsstemme. Forhåndsstemmene oppbevares separat til valgtinget er avsluttet. Stemmeseddelkonvoluttene legges deretter ned i valgurnen for vedkommende krets. Ved opptellingen undersøker menighetsrådet først om de velgere som har stemt utenfor den valgkrets de hører hjemme i, har adgang til å stemme. Hvis dette er i orden, settes et kryss ved navnet i manntallet og stemmeseddelkonvolutten legges ned i valgurnen for vedkommende krets. I motsatt fall vrakes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet.
§ 12-3 .
Antall avkrysninger i manntallslisten(e) telles opp. Valgurnen(e) åpnes. Eventuelle stemmeseddelkonvolutter (jf. § 12-2) åpnes. Stemmesedlene stemples og blandes med de øvrige stemmesedlene. Det totale antall stemmesedler telles opp. Stemmesedlene ordnes i grupper for urettede og rettede stemmesedler. De urettede stemmesedlene telles av minst to personer. Hver kandidat gis én stemme pr. urettet stemmeseddel. Antallet føres inn på lister som føres av minst to personer. Ved opptellingen av de rettede stemmesedlene registreres alle endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Kandidater som har fått tilleggsstemmer får to stemmer hver. Tilføyde navn får én stemme hver. Navn som er strøket på stemmesedlene telles ikke (telles som null). Øvrige kandidater får én stemme pr. stemmeseddel. Et medlem av tellekorpset leser opp navnene som har fått tilleggsstemme, tilføyde navn og navn som er strøket. Deretter leveres stemmesedlene til et annet medlem som kontrollerer opplysningene. Minst to personer fører hver sin liste. Disse listene sammenlignes med jevne mellomrom. En stemmeseddel skal forkastes dersom den er merket slik at det går frem hvem velgeren er. Ved valgoppgjøret teller en de stemmer som er avgitt på den enkelte kandidat, dvs. at antall stemmer på urettede og rettede lister summeres for hver kandidat. De kandidater som har fått flest stemmer, blir medlemmer av menighetsrådet, og de kandidater som kommer deretter i stemmetall, blir varamedlemmer. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, avgjør rekkefølgen på den offisielle listen utfallet.
§ 12-4 .
Stemmesedlene ordnes i grupper for hver valgliste. For hver valgliste ordnes stemmesedlene i grupper for urettede og rettede stemmesedler. De urettede stemmesedlene telles av minst to personer. Antallet føres inn på lister som føres av minst to personer. Ved opptellingen av de rettede stemmesedlene registreres alle endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Et medlem av tellekorpset leser opp navnene som har fått tilleggsstemme, navn ført over fra andre lister og navn som er strøket. Deretter leveres stemmesedlene til et annet medlem som kontrollerer opplysningene. Minst to personer fører hver sin liste. Disse listene sammenlignes med jevne mellomrom. En stemmeseddel skal forkastes dersom den er merket slik at det går frem hvem velgeren er, eller ikke har en overskrift som viser hvilken kandidatliste den gjelder. Deretter beregnes de enkelte listenes listestemmetall. Hver stemmeseddel teller like mange listestemmer som det skal velges medlemmer til menighetsrådet. Ved oppføring av navn fra annen valgliste, trekkes det fra én listestemme pr. navn på valglisten, mens det legges til én listestemme pr. navn på den andre valglisten. Deretter beregnes kandidatenes personlige stemmer. Kandidater med stemmetillegg (ført opp to ganger) får 2 stemmer pr. stemmeseddel. Ved tilleggsstemme får disse kandidatene 3 stemmer. Kandidater uten stemmetillegg får 1 stemme. Ved tilleggsstemme får disse kandidatene 2 stemmer. Kandidater som er strøket får ingen stemme. Kandidater med stemmetillegg som bare er strøket én gang, får 1 stemme. Ved valgoppgjøret legges listestemmetallet til grunn for mandatfordelingen som skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode. Det innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller mandatet den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste mandatet skal tilfalle. Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler valgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidatene kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Har flere kandidater fått like mange stemmer, eller ingen stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende. Deretter kåres så vidt mulig 5 vararepresentanter pr. liste etter den videre rekkefølge i antall mottatte personlige stemmer.
§ 12-5 .
Utfallet av valget og andre data som skal innberettes om valget skal føres inn elektronisk på fastsatt skjema i valgmodulen i Den norske kirkes medlemsregister sammen med angivelse av det samlede antall stemmeberettigede som har avgitt stemme ved valget. Utskrift av rapport fra valgmodulen tas inn i valgboken, og sendes i kopi til prosten.
Valgboken tas inn som vedlegg til menighetsrådets møtebok og underskrives av samtlige tilstedeværende medlemmer av menighetsrådet.
Menighetsrådets leder sender uten opphold melding til dem som er valgt.
Innberetning til bispedømmerådet om valg på menighetsråd skjer elektronisk i medlemsregisterets valgmodul, jf. første ledd. Menighetsrådets leder sørger for at innberetning gjennom valgmodulen finner sted i samarbeid med den lokale kirkeadministrasjonen.
§ 12-6 .
Menighetsrådet orienterer menigheten så snart som mulig om resultatet av valget ved kunngjøring og oppslag i kirken og for øvrig på den måten menighetsrådet finner tjenlig.
§ 12-7 .
Når det nyvalgte menighetsrådet har konstituert seg, fremstilles medlemmene for menigheten på en av de nærmest følgende søndager.
§ 12-8 .
Stemmesedlene skal oppbevares på et trygt sted under sikker forvaring til valgperioden er utløpet.
§ 13. Klage over valget
Klager i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget kan inngis til bispedømmerådet av enhver som er stemmeberettiget ved valget og av biskopen.
Klagen må være fremført muntlig i valgstyrets møter eller skriftlig være kommet inn til lederen i valgstyret innen sju dager etter valgdagen. Klage over valgoppgjøret må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er offentliggjort av menighetsrådet. Lederen sender snarest mulig klagen til bispedømmerådet, sammen med de dokumenter som kan antas å ha betydning for saken.
Bispedømmerådet kan påby nytt valgoppgjør eller omvalg.
§ 14. Nytt valgoppgjør ev. utfyllingsvalg (suppleringsvalg)
§ 14-1 .
Blir en plass i menighetsrådet ubesatt etter at varamedlemmene i tilfelle er rykket opp, skal lederen i menighetsrådet underrette bispedømmerådet, som i så fall kan påby nytt valgoppgjør.
§ 14-2 .
Dersom det i valgperioden trer endelig ut av menighetsrådet så mange medlemmer og varamedlemmer at menighetsrådet ikke kan bli vedtaksført og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør, kan bispedømmerådet samtykke i at det holdes utfyllingsvalg etter nærmere bestemmelser som det fastsetter.
§ 15. Ikrafttredelse og nærmere bestemmelser
§ 15-1 .
Reglene trer i kraft fra 1. januar 1997.
Fra samme tid oppheves «Regler om forhåndsstemmegivning ved menighetsrådsvalg» (KM 18/84) og «Fastsetting av valgdager»(KM 9/88)
§ 15-2 .
Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å foreta mindre endringer i reglene.
§ 15-3 .
Kirkerådet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av valget og utfylling av reglene.
§ 15-4 .
Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å gjennomføre begrensede forsøk med ulike valgordninger. Kirkerådet fastsetter nærmere vilkår for gjennomføring av slike forsøk.
Utgifter ved menighetsrådsvalg
Utgifter ved menighetsrådsvalg dekkes av kommunen i henhold til kirkeloven § 15 bokstav d. Merutgifter i forbindelse med valgforsøkene i 2011 blir dekket av særskilt statlig tilskudd.
Endringene gjøres gjeldende ved menighetsrådsvalget i 2011.
Valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet
Særskilte regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet 2011
Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 2008 (KM 11/08) med hjemmel i kirkeloven § 23 andre ledd, § 24 sjuende og åttende ledd, med endringer vedtatt på Kirkemøtet 19. november 2010. Reglene trer i stedet for reglene om valg og sammensetning av Kirkemøtet og bispedømmeråd i kirkeloven § 23 og § 24 og gjeldende regler for valg av bispedømmeråd.
I. Regler om sammensetning og valg av bispedømmeråd
Fastsatt med hjemmel i kirkeloven § 24 åttende ledd, og under forutsetning av departementets godkjenning.
Bispedømmerådet består av:
biskopen en prest valgt av prestene i bispedømmet en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og sju andre leke. De leke representantene velges enten ved rent direkte valg, slik at sju representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer; eller ved kombinasjon av direkte og indirekte valg, slik at tre til fire representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer (direkte valg), mens tre til fire representanter velges av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte valg). Bispedømmerådet avgjør om flertallet i kombinasjonsordningen skal velges ved direkte eller indirekte valg. en nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd.
f) en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd.
Sammen med medlemmene valgt etter første ledd bokstavene b, c, e og f velges to varamedlemmer. Sammen med medlemmene valgt etter første ledd bokstav d velges 6 varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.
II. Regler om sammensetning og valg av Kirkemøtet
Fastsatt med hjemmel i kirkeloven § 24 åttende ledd, og under forutsetning av departementets godkjenning.
Reglene om sammensetning og valg av Kirkemøtet (kirkeloven § 24, første ledd) erstattes ved valget i 2011 av følgende regler: Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene og leder av Samisk kirkeråd. Kirkemøtet samles ordinært til møte en gang i året. Har et medlem forfall, skal varamedlem kalles inn.
III. Regler for valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet
Til å styre valgene oppnevner bispedømmerådet i god tid før valget et valgråd på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Daglig leder eller den vedkommende utpeker, er sekretær for valgrådet.
Ved direkte valg av leke medlemmer (jf. Regler for valg av menighetsråd § 2)
Direkte valg/direkte valgomgang av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal i 2011 holdes i alle landets menigheter på en og samme dag, mandag 12. september. Menighetsrådet kan selv vedta at det på ett eller flere steder skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.
Det er ikke anledning til å avholde valget på andre dager.
Valget finner sted samtidig med og på samme sted som menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av menighetsråd § 2-3, § 2-4 og § 2-5.
Ved indirekte valg av leke medlemmer
I indirekte valgomgang av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet finner stemmegivningen sted i menighetsrådsmøte.
Menighetsrådsmøtet hvor stemmegivningen finner sted avholdes i tidsrommet mellom 1. og 30. november. Stemmene må være valgrådet i hende innen 1. desember 2011.
Stemmerett ved direkte valg av leke medlemmer (jf. Regler for valg av menighetsråd § 3)
Stemmerett ved direkte valg/direkte valgomgang til bispedømmeråd og Kirkemøtet har de som har stemmerett ved menighetsrådsvalget, og som ikke har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt etter VI § 2-1 og VII § 2-1.
Stemmeretten utøves i det soknet hvor vedkommende har stemmerett ved menighetsrådsvalget.
Stemmerett ved indirekte valg av leke medlemmer
Stemmerett ved indirekte valgomgang på leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet har de leke medlemmene av menighetsrådet.
Medlem av menighetsrådet med stemmerett som lek kirkelig tilsatt, kan ikke avgi stemme på leke medlemmer. I slike tilfeller innkalles et lekt varamedlem. Prest som sitter i menighetsrådet kan ikke avgi stemme på leke medlemmer.
Valgbarhet ved valg av leke medlemmer (både direkte og indirekte valg)
Valgbar som leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet er enhver som har rett til å stemme ved valget, som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år, og som ikke er valgbar som prest eller som lek kirkelig tilsatt etter VI § 2-1 og VII § 2-1.
Kirkerådet avgjør i tvilstilfelle om og hvor en person har stemmerett eller er valgbar.
Manntall ved direkte valg av leke medlemmer
Ved direkte valg av leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet legges samme manntall til grunn som ved menighetsrådsvalget.
I manntallet markeres det hvem som har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt. Disse kan ikke avgi stemme ved direkte valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet.
Utlegging av manntall og kunngjøring om utlegging skjer etter bestemmelsene i Regler for valg av menighetsråd § 5.
Valg på leke medlemmer til bispedømmerådet finner sted som preferansevalg.
tre til fire leke representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer (direkte valgomgang), mens tre til fire leke representanter velges av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte valgomgang). Samme kandidatliste benyttes ved begge valgomganger. Representanter som er valgt i den direkte valgomgangen strykes fra kandidatlisten før den indirekte valgomgangen. Det kåres seks vararepresentanter, tre blant de som har oppnådd flest stemmer ved indirekte valgomgang uten å være valgt til representanter, og tre blant de som har oppnådd flest stemmer ved den direkte valgomgangen uten å være valgt til representanter. sju representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer ved direkte valg. De seks som deretter har flest stemmer blir vararepresentanter.
Kirkemøtet avgjør etter forslag fra bispedømmerådene hvilken ordning som skal benyttes i hvilket bispedømme ved valget på leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2011.
Direkte valgomgang etter § 6-2, bokstav a og direkte valg etter § 6-2, bokstav b finner sted samtidig med menighetsrådsvalget.
Valg av nominasjonskomité
Nominasjonskomiteen for leke medlemmer består av et lekt medlem fra hvert prosti. Det velges også et varamedlem fra hvert prosti.
I tillegg oppnevner bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene en samisk representant hver til nominasjonskomiteen etter forslag fra Samisk kirkeråd, jf. IV § 2-1. Bispedømmerådene informerer valgrådet og prostene om dette senest innen 1. januar 2011.
Begge kjønn skal være representert i nominasjonskomiteen. Dersom nominasjonskomiteen ikke får representasjon av begge kjønn, anses i stedet det varamedlem av det motsatte kjønn som har fått prosentvis flest stemmer i et prosti, som valgt.
Det bør tilstrebes ungdomsrepresentasjon i nominasjonskomiteen.
Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen.
Komiteen velger selv sin leder.
Valgrådet i samarbeid med prosten innkaller leder eller et medlem fra hvert menighetsråd innen prostiet til et møte hvor valget finner sted. Møtet finner sted innen 1. mars.
Innhenting av forslag til nominasjonskomiteen
Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. januar 2011, sende en oppfordring til menighetsrådene om innen 15. mars å fremme forslag på inntil 4 leke kandidater til bispedømmerådet.
Menighetsrådet kan foreslå leke kandidater fra hele bispedømmet. Ungdomsråd eller tilsvarende organ bør overfor bispedømmerådet fremme forslag på kandidater. I tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver.
De som foreslås skal forespørres av forslagsstiller om de er villige til å la seg nominere.
Oppstilling av nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste
Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til ett eller flere møter der en setter opp en foreløpig kandidatliste på 18 navn.
Nominasjonskomiteen sender kandidatlisten med de 18 kandidatene til valgrådet innen 1. mai, sammen med en liste over øvrige opplysninger om kandidatene (jf. § 7-15). Kandidatlisten offentliggjøres samtidig.
Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i alfabetisk rekkefølge med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder.
Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder en andel kandidater som er under 30 år på minst 20 prosent.
Nominasjonskomiteen bør tilstrebe bredde i kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål og skal i forbindelse med nominasjonen innhente kandidatenes syn på slike spørsmål. Nominasjonskomiteen fastsetter selv hvilke spørsmål som skal forelegges kandidatene.
Bare personer som er valgbare, kan oppføres på kandidatlisten.
Ved valget i 2011 settes regelen om at den som har gjort tjeneste som valgt medlem av bispedømmerådet i to sammenhengende valgperioder, ikke kan velges igjen for den derpå følgende valgperiode, ut av kraft.
Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på valglisten.
Supplerende nominasjon (ved et antall kirkemedlemmer)
Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med anledning til å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet.
Et antall stemmeberettigede kirkemedlemmer i et prosti, minimum 100 fra tre ulike sokn, hvorav maksimum 50 % av forslagsstillerne kan komme fra ett og samme sokn, kan fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun nominere én kandidat. Det må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for forslagsstillerne. Det må også foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg. For øvrig gjelder Regler for valg av menighetsråd § 7-2 så langt den passer.
Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de er kommet inn innen fristens utløp (§ 7-10) og vilkårene i § 7-11 er oppfylt.
Oppstilling av endelig kandidatliste
Etter fristens utløp setter valgrådet opp den endelige kandidatlisten. Kandidatlisten offentliggjøres innen 8. juni.
På den endelige kandidatliste føres kandidatene opp i alfabetisk rekkefølge.
Presentasjon av kandidatene
Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten, jf. § 7-5, tas det her med opplysninger om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være av betydning for de som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder og opplysninger om kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål, jf. § 7-6 annet ledd. Forslagsstillerne ved den supplerende nominasjonen sender inn tilsvarende opplysninger om sin kandidat. Valgrådet innarbeider disse opplysningene i den samlede presentasjon av kandidatene.
Justering av kandidatliste før indirekte valgrunde (ved kombinasjon av direkte og indirekte valg)
Der valget finner sted som kombinasjon av direkte og indirekte valg, strykes de (tre–fem) som er valgt til medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet ved direkte valg fra valglisten før den indirekte valgomgangen.
Bispedømmerådet sørger for at det til direkte valg/direkte valgomgang blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler til bruk for velgerne i valglokalene. Stemmesedlene skal være maskinlesbare. Stemmesedlenes utforming fastsettes av Kirkerådet.
For indirekte valgomgang vises til VIII § 1-1.
Det lokale valgstyret/stemmestyret sørger for at stemmeseddelkonvolutter og omslagskonvolutter er tilgjengelig ved forhåndsstemming og i valglokalet, jf. Regler for valg av menighetsråd § 8-5.
For indirekte valgomgang vises til VIII § 1-1.
Tid og sted for direkte valg/direkte valgomgang kunngjøres på samme tid og på samme måte som menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av menighetsråd § 2-6.
Forhåndsstemming ved direkte valg/direkte valgomgang finner sted etter samme regler som for forhåndsstemming ved menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av menighetsråd § 10 med særskilte regler om perioden for forhåndsstemming (§ 10-2) for valget i 2011. Det benyttes særskilt stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemming ved direkte valg/direkte valgomgang til bispedømmeråd og Kirkemøtet.
For stemmegivning på valgtinget ved direkte valg/direkte valgomgang følges prosedyrene i Regler for valg av menighetsråd § 11-1 til § 11-4 og § 11-6.
De avgitte stemmesedler telles. Stemmesedlene sendes sammen med et følgeskriv i særskilt konvolutt for dette formål direkte til valgrådet innen 14. september.
I følgeskrivet skal det gis opplysninger om a) navn på soknet, b) antall avgitte stemmer, c) underskrift. Følgeskrivet fylles ut i medlemsregisterets valgmodul før det skrives ut og underskrives. Antall avgitte stemmer må registreres i medlemsregisterets valgmodul før utskrift av følgeskrivet.
Stemmegivning ved indirekte valgomgang foregår på et menighetsrådsmøte og skal være skriftlig. Hvert enkelt lekt medlem av menighetsrådet avgir stemme.
Stemmesedlene legges i tilsendt stemmeseddelkonvolutt som lukkes i møtet og sendes sammen med et følgeskriv i omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember.
I følgeskrivet skal det gis opplysninger om a) navn på menighetsrådet b) hvor mange stemmeberettigede som var til stede c) hvor mange stemmer som ble avgitt d) underskrift.
Ved preferansevalg skal velgeren rangere kandidatene ved å skrive tall i kolonnen til venstre for kandidatenes navn. Velgerens første preferanse markeres med tallet én, andrepreferansen ved tallet to osv. Velgeren skal rangere minst én kandidat. Velgeren kan rangere så mange kandidater som velgeren ønsker. Det skal gå tydelig fram av stemmeseddelen at kandidatlisten er ordnet alfabetisk og ikke er prioritert.
Valgrådet foretar prøving og opptelling av stemmene. En stemmeseddel skal godkjennes om den inneholder rangering av ett navn.
For at en stemmeseddel som ikke er korrekt utfylt ikke skal forkastes, må velgerens preferanse og rangering framgå på en entydig måte. Hvis samme tall (preferanse) er anført ved flere kandidater, kommer ikke disse preferansene og preferansene i nummerrekkefølge etter disse i betraktning ved opptellingen. Stemmesedler som er utfylt slik at det ikke er mulig å tolke noen entydig rangering, skal forkastes.
Kåring av representanter ved preferansevalg
Antallet avgitte stemmesedler divideres med antallet representantplasser økt med 1. Kvotienten avrundes oppover. Resultatet kalles valgtallet.
Deretter telles opp hvor mange stemmer hver enkelt kandidat har fått på førsteplass. Har noen fått så mange stemmer på førsteplass at kandidaten når opp til valgtallet, er kandidaten valgt til representant.
Har ingen kandidat så mange førstestemmer at vedkommende er valgt, og står det igjen flere kandidater enn det skal velges representanter, skal den kandidat som har lavest stemmetall som nr. 1 strykes fra alle stemmesedlene. Har to eller flere kandidater i slike tilfeller likt stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
På de stemmesedler der den strøkne opprinnelig sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer og kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Er ikke dette tilstrekkelig til at noen kandidat når opp til valgtallet, skal den som nå har det laveste stemmetall på førsteplass strykes. En fortsetter slik inntil en kandidat når opp til valgtallet.
Når en kandidat på denne måten er valgt, skal det telles hvem som står på andreplassen på de stemmesedler der den valgte sto øverst. I oppgjøret videre skal disse regnes som førstestemmer for vedkommende kandidat, men disse stemmene teller bare med redusert vekt.
En stemmeseddels reduserte vekt kommer en frem til ved å dividere stemmeoverskuddet (antall førstestemmer fratrukket valgtallet) med antall førstestemmer. Dette vekttallet multipliserer en så med stemmeseddelens tidligere vekt.
Slik skal en fortsette med stryking av kandidater og med tildeling av overskuddsstemmer fra de valgte inntil det fastsatte antall representanter er valgt.
Ved kombinasjon av direkte og indirekte valg gjennomføres slik opptelling separat for hver valgomgang.
Kåring av vararepresentanter ved en valgomgang
Første vararepresentant utpekes i et nytt valgoppgjør der en går frem som om det skulle velges én representant mer enn det som er fastsatt. Ved dette oppgjøret skal en kandidat som er blitt valgt som representant ikke strykes etter reglene i § 12-5. Den kandidat som først når opp til valgtallet og som ikke er valgt til representant, er valgt til første vararepresentant.
De følgende vararepresentanter utpekes på tilsvarende måte, inntil det er valgt det fastsatte antall vararepresentanter.
Kåring av vararepresentanter ved kombinasjon av direkte og indirekte valg
Når det antall representanter som skal kåres etter den direkte valgomgangen er kåret, fortsetter opptellingen etter reglene i § 12-10 og § 12-11 slik at det rangeres så mange kandidater som det samlet skal velges representanter ved den indirekte valgomgangen og vararepresentanter (tre eller fire pluss seks).
Når det antall representanter som skal kåres etter den indirekte valgomgangen er kåret, fortsetter opptellingen etter reglene i § 12-10 og § 12-11 slik at det rangeres så mange kandidater som det skal velges vararepresentanter (seks).
Etter at begge valgomgangene er gjennomført kåres det seks vararepresentanter slik: Først kåres den som står for tur etter den indirekte valgomgangen til første vararepresentant. Deretter kåres den som står for tur etter den direkte valgomgangen til andre vararepresentant (som ikke er valgt til representant i den indirekte valgomgangen eller til første vararepresentant). Deretter kåres den som da står for tur etter den indirekte valgomgangen, og så videre annen hver gang til det er kåret seks vararepresentanter.
IV. Regler for valg av representanter for samisk kirkeliv til bispedømmeråd og Kirkemøtet
Valgrådene i de tre nordligste bispedømmene styrer valget av samiske representanter.
I de tre nordligste bispedømmene oppnevner bispedømmerådene en samisk representant til nominasjonskomiteen for valg av leke medlemmer, etter forslag fra Samisk kirkeråd.
Bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene skal i god tid, senest 1. januar 2011, sende en oppfordring til samtlige menighetsråd i de respektive samiske språkområder om å fremme forslag på henholdsvis 3 nord-, lule- og sørsamiske representanter, hvorav minst 2 leke. Samisk kirkeråd fastsetter nærmere hvilke sokn som faller inn under de respektive samiske språkområder.
Nominasjonskomiteen for leke bispedømmerådsmedlemmer i de tre nordligste bispedømmene, skal sette opp en alfabetisk liste på henholdsvis 5 nord-, lule- og sørsamiske representanter, hvorav minst 3 leke.
Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder kandidater som er under 30 år.
Bare personer som er valgbare, kan oppføres på kandidatlisten. De samiske kandidatene må stå i samemanntallet eller oppfylle kriteriene for å bli registrert, og være bosatt i det respektive samiske språkområdet.
Medlemmer av nominasjonskomiteen og elektorer kan settes opp på kandidatlisten.
Nominasjonskomiteen i de tre nordligste bispedømmene sender kandidatliste med forslag til 5 samiske kandidater til valgrådet.
Kandidatlisten for nordsamiske og lulesamiske representanter oversendes til de 10 elektorene for de respektive områdene som er oppnevnt av Samisk kirkeråd til å foreta valget av de nordsamiske og lulesamiske representantene. Nærmere regler for valg av de sørsamiske representantene fastsettes av Kirkerådet etter forslag fra Samisk kirkeråd.
Valget på samiske representanter skjer som postvalg. Hver elektor skal avgi stemme på to kandidater på listen for eget språkområde.
For øvrig anvendes reglene for valg av leke medlemmer (III) ved indirekte valgomgang så langt de passer.
V. Regler for valg av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet
Valgrådet i Oslo bispedømme styrer valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd.
Nominasjonskomiteen for valg av leke medlemmer i Oslo bispedømme er nominasjonskomité for det særskilte valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd.
Oslo bispedømmeråd skal i god tid, senest innen 1. januar 2011, sende en oppfordring til samtlige menighetsråd i Døvekirken om å fremme forslag på fire leke kandidater til det ordinære valget. Dessuten bes menighetsrådene i Døvekirken om å fremme forslag på 3 leke medlemmer, til det særskilte valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd.
Nominasjonskomiteen for det særskilte valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd setter opp en liste med 5 representanter.
Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder kandidater som er under 30 år.
Bare personer som er valgbare, kan oppføres på valglisten. Kandidatene til valg av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd må ha stemmerett i døvemenighetene, jf. Regler om sammensetning og valg til de døvekirkelige organer, og om formene for deres virksomhet § 1.
Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på kandidatlisten.
Nominasjonskomiteen for valg av døvemenighetens representant til Oslo bispedømmeråd sender kandidatlisten til valgrådet i Oslo bispedømme. En kandidat på listen for valg til det døvekirkelige valget, kan ikke samtidig stå som kandidat til det ordinære valget.
Kandidatlisten for valg av døvemenighetenes representant til Oslo bispedømmeråd sendes til menighetsrådene i Døvekirken.
Ved valg av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet, avgir hvert enkelt medlem av døvemenighetenes menighetsråd stemme på 2 forskjellige kandidater. Avstemningen foregår på et menighetsrådsmøte og skal være skriftlig.
For øvrig anvendes reglene for valg av leke medlemmer (III) ved indirekte valgomgang så langt de passer.
VI. Regler for valg av prest til medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet
Nominasjonskomiteen for prestene består av en prest fra hvert prosti som velges av prostiets prester på et møte som valgrådet i samarbeid med prosten innkaller til. Møtet avholdes innen 1. mars 2011. Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. Det bør tilstrebes ungdomsrepresentasjon og at begge kjønn er representert. Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen. Komiteen velger selv sin leder. Bispedømmerådet informerer valgrådet og prostene om dette senest 1. januar.
Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. januar 2011, sende en oppfordring til prestene i offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet om innen 15. mars å fremme forslag til geistlig medlem av bispedømmerådet. Oslo bispedømmeråd skal sende en oppfordring til samtlige prester i Døvekirken om å fremme forslag til geistlig medlem. De som foreslås skal forespørres om de er villige til å la seg nominere. I tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver.
Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til ett eller flere møter der den setter opp en foreløpig kandidatliste på 5 kandidater. Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i alfabetisk rekkefølge med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder.
Begge kjønn skal være representert. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige distrikter og om mulig sørge for at listen inneholder minst én kandidat under 30 år.
Bare personer som er valgbare kan oppføres på kandidatlisten.
Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på kandidatlisten.
Kandidatene spørres på forhånd om de er villige til å stå på kandidatlisten.
Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten (jf. første ledd, siste punktum), tas det her med opplysninger om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være av betydning for de som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder.
Nominasjonskomiteen sender kandidatlisten med de 5 kandidatene til valgrådet innen 1. mai, sammen med en liste over øvrige opplysninger om kandidatene. Kandidatlisten offentliggjøres samtidig.
Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med anledning til å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet.
Et antall stemmeberettigede prester i bispedømmet, minst 10, hvor det skal være stemmeberettigede fra minst 2 prostier, kan fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun nominere én kandidat. Det må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for forslagsstillerne. Det må også foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg.
Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de er kommet inn innen fristens utløp og vilkårene i forrige ledd er oppfylt.
Valgrådet setter opp den endelige kandidatlisten innen 8. juni og sørger for at kandidatlisten/stemmeseddelen blir mangfoldiggjort og sendt prestene i offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet, herunder for Oslo bispedømmes del prester i Døvekirken, innen 1. oktober sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. § 1-3, siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. desember).
Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. Valget finner sted som preferansevalg. Stemmeseddelen skal gi anledning til å rangere inntil tre kandidater som henholdvis første, annet og tredje valg. Stemmesedler hvor ingen kandidater er rangert, blir forkastet.
Stemmeseddelen legges i tilsendt stemmeseddelkonvolutt som lukkes og sendes sammen med følgeskriv i omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember. Stemmesedler fra flere prester i en menighet kan legges sammen i tilsendte omslagskonvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt.
Valgrådet foretar prøving og opptelling av stemmene. En stemmeseddel skal godkjennes om den inneholder rangering av én kandidat.
Ved preferansevalg er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
Deretter gås det fram på samme måte ved valg av 2 varamedlemmer.
Enhver ordinert prest som tjenestegjør i en fast offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet er valgbar og har forslags- og stemmerett på den geistlige representant i bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette gjelder institusjonsprester, sykehusprester, studentprester, feltprester, menighetsprester og vikarprester som er tilsatt av offentlig (kirkelig, statlig, fylkeskommunal eller kommunal) myndighet. Døveprestene er valgbare og har forslags- og stemmerett på geistlig medlem til Oslo bispedømmeråd. Ordinerte prester tilsatt i prestestilling av private organer, organisasjoner, stiftelser og lignende faller utenfor, likeså prestevikarer. Ordinert prest ved bispedømmekontoret er ikke valgbar, men har forslags- og stemmerett. Ordinert prest ved de sentralkirkelige råd er ikke valgbar, og har ikke forslags- og stemmerett ved valg av prest.
Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. § 1-1, og som har forslags- og stemmerett, jf. § 1-2 og § 1-5, dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene.
Ved valget i 2011 settes regelen om at den som har gjort tjeneste som valgt medlem av bispedømmerådet i to sammenhengende valgperioder, ikke kan velges igjen for den derpå følgende valgperiode, ut av kraft.
Kirkerådet avgjør i tvilstilfelle om og hvor en person har stemmerett eller er valgbar.
VII. Regler for valg av lek kirkelig tilsatt medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet
Nominasjonskomiteen for kirkelig tilsatte består av en kirkelig tilsatt fra hvert prosti som velges av de kirkelige tilsatte i prostiet på et møte som valgrådet i samarbeid med kirkevergen ved prostesetet innkaller til. Møtet avholdes innen 1. mars 2011. Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. Det bør tilstrebes ungdomsrepresentasjon og at begge kjønn er representert. Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen. Komiteen velger selv sin leder. Bispedømmerådet informerer valgrådet, prostene og kirkevergene om dette senest 1. januar.
Kirkevergen ved prostesetet sammenkaller en representant fra hver yrkesgruppe til et møte hvor det oppstilles én eller flere kandidater til nominasjonskomiteen. Representantene utpekes etter forslag fra de tillitsvalgte for yrkesgruppene. En bør forsøke å få med representanter for ulike sokn i prostiet. Forslaget(ene) sendes ut på avstemning blant de stemmeberettigede leke kirkelig tilsatte i prostiet. Avstemningen finner sted på e-post innen fristen for avholdelse av valgmøte.
Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. januar 2011, sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet om innen 15. mars å fremme forslag til lek kirkelig tilsatt medlem av bispedømmerådet. Oslo bispedømmeråd skal sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i Døvekirken om å fremme forslag til lek kirkelig tilsatt medlem. De som foreslås skal forespørres om de er villige til å la seg nominere. I tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver.
Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til ett eller flere møter der den setter opp en foreløpig kandidatliste på 5 kandidater. Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i alfabetisk rekkefølge med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder.
Begge kjønn skal være representert. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige distrikter og tjenestekategorier, og sørge for at listen om mulig inneholder minst én kandidat under 30 år.
Bare personer som er valgbare kan oppføres på kandidatlisten.
Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på kandidatlisten.
Kandidatene spørres på forhånd om de er villige til å stå på kandidatlisten.
Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten (jf. første ledd, siste punktum), tas det her med opplysninger om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være av betydning for de som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder.
Nominasjonskomiteen sender kandidatlisten med de 5 kandidatene til valgrådet innen 1. mai, sammen med en liste over øvrige opplysninger om kandidatene. Kandidatlisten offentliggjøres samtidig.
Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med anledning til å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet.
Et antall stemmeberettigede leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, minst 10, hvor det skal være stemmeberettigede fra minst 2 prostier, kan fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun nominere én kandidat. Det må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for forslagsstillerne. Det må også foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg.
Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de er kommet inn innen fristens utløp og vilkårene i forrige ledd er oppfylt.
Valgrådet setter opp den endelige kandidatlisten innen 8. juni og sørger for at kandidatlisten/stemmeseddelen blir mangfoldiggjort og sendt samtlige stemmeberettigede leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, herunder for Oslo bispedømmes del leke kirkelig tilsatte i Døvekirken, innen 1. oktober sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. § 1-3, siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. desember).
Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. Valget finner sted som preferansevalg. Stemmeseddelen skal gi anledning til å rangere inntil tre kandidater som henholdvis første, annet og tredje valg. Stemmesedler hvor ingen kandidater er rangert, blir forkastet.
Stemmeseddelen legges i tilsendt stemmeseddelkonvolutt som lukkes og sendes sammen med et følgeskriv i omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember. Stemmesedler fra leke kirkelig ansatte i en menighet kan legges sammen i tilsendte omslagskonvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt.
Valgrådet foretar prøving og opptelling av stemmene. En stemmeseddel skal godkjennes om den inneholder rangering av én kandidat.
Ved preferansevalg er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
Deretter gås det fram på samme måte ved valg av 2 varamedlemmer.
Med «lek kirkelig tilsatt» menes i disse regler enhver person som er tilsatt av kirkelig fellesråd, menighetsråd eller bispedømmeråd i en lek kirkelig stilling på minst 15 timer i uken. Lek kirkelig tilsatt i Døvekirken er valgbar og har forslags- og stemmerett på lek kirkelig tilsatt til Oslo bispedømmeråd.
Daglig leder av bispedømmerådet og andre leke kirkelig tilsatte ved bispedømmekontoret er ikke valgbare, men har forslags- og stemmerett. Lek tilsatt ved de sentralkirkelige råd er ikke valgbar, og har ikke forslags- og stemmerett ved valg av lek kirkelig tilsatt.
Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. § 1-1, og som har forslags- og stemmerett, jf. § 1-2 og § 1-5, dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene.
Ved valget i 2011 settes regelen om at den som har gjort tjeneste som valgt medlem av bispedømmerådet i to sammenhengende valgperioder, ikke kan velges igjen for den derpå følgende valgperiode, ut av kraft.
Kirkerådet avgjør i tvilstilfelle om og hvor en person har stemmerett eller er valgbar.
VIII. Felles bestemmelser
Biskedømmerådet sørger for trykking og utsendelse av stemmesedler. Bispedømmerådet sørger for utsendelse av stemmeseddelkonvolutter og omslagskonvolutter til de stemmeberettigede ved indirekte valg av leke medlemmer, valg av representanter for samisk kirkeliv og døvemenighetene, og valg av prest og lek kirkelig tilsatt. Det trykkes og sendes ut til valgstyrene egne konvolutter for innsending av stemmesedler ved direkte valg/direkte valgomgang på leke medlemmer.
Valgrådet meddeler utfallet av stemmegivningen til bispedømmerådet, som fører resultatet inn i bispedømmerådets møtebok og offentliggjør valgresultatet omgående. Frist for innberetning av resultatet ved direkte valg/direkte valgomgang på leke medlemmer er 23. september. Frist for innberetning av resultatet ved de øvrige valg er 8. desember.
Bispedømmerådet sender uten opphold melding om valget til dem som er valgt, og utskrift av møteboken til Kirkerådet.
Stemmesedlene skal oppbevares på et trygt sted under sikker forvaring til valgperioden er utløpt.
For uttreden av bispedømmeråd og Kirkemøtet gjelder reglene i kirkeloven § 7 tilsvarende.
Klager i anledning av valget og forberedelsen av det, samt over valgoppgjøret, kan gis inn av enhver som er stemmeberettiget ved valget og av biskopen. Klagen må være fremmet for valgrådet innen syv dager etter valgets/valgomgangens avslutning.
Klage over valgoppgjøret må være fremmet for valgrådet innen syv dager etter at valgresultatet offentliggjøres.
Klager sendes Kirkerådet som kan påby nytt valgoppgjør eller omvalg.
Blir en plass i bispedømmerådet og Kirkemøtet ubesatt etter at varamedlemmene i vedkommende kategori i tilfelle er rykket opp, skal lederen i bispedømmerådet underrette Kirkerådet, som i så fall kan påby nytt valgoppgjør.
Dersom det i valgperioden trer endelig ut av bispedømmerådet og Kirkemøtet så mange medlemmer og varamedlemmer at bispedømmerådet ikke kan bli vedtaksført og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør, kan Kirkerådet samtykke i at det holdes utfyllingsvalg etter nærmere bestemmelser som det fastsetter.
Det nyvalgte bispedømmerådet trer i funksjon 1. januar 2012.
Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i valgreglene og til å gi utfyllende bestemmelser om reglene, herunder bestemmelser om formene for nominasjonskomiteens arbeid, om manntall og utlegging av manntall, om utsendelse av valgkort, og om valg av sørsamisk representant.
Kirkerådet har myndighet til å gjennomføre andre forsøk med valgordningene. Kirkerådet setter nærmere vilkår for gjennomføringen av slike forsøk. Ved utforming av forsøk og prøveordninger gis Kirkerådet myndighet til å fravike bestemmelsene her.
Reglene gjøres gjeldende ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøte i 2011.
Regler for valg av Kirkeråd
I
I regler 14. november 1997 nr. 4862 for valg av Kirkeråd gjøres følgende endringer:
§ 1-2 skal lyde:
Kirkerådet velges for en periode på 4 år, og trer i funksjon umiddelbart etter Kirkemøtet hvor valget har funnet sted.
§ 5-4 skal lyde:
Lederen velges for 2 år. Ved valg av leder midt i valgperioden, velger Kirkemøtet leder blant rådets medlemmer. Lederen kan gjenvelges. Kirkemøtets valgkomité forbereder og gjennomfører valget av leder midt i valgperioden. Kirkerådet velger selv nestleder for en periode på 2 år.
II
Endringene gjøres gjeldende fra og med valg av Kirkeråd i 2012.
Regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet
I
I regler 15. november 1996 nr. 1452 om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet gjøres følgende endring:
Menighetsrådet trer i funksjon 1. november i valgåret. Valgperioden strekker seg til og med 31. oktober i valgperiodens siste år. Kirkelig fellesråd trer i funksjon 1. desember i valgåret. Valgperioden strekker seg til og med 30. november i valgperiodens siste år. Menighetsråd med fellesrådsfunksjoner trer i funksjon som menighetsråd 1. november i valgåret, og i fellesrådsfunksjonene 1. desember i valgåret. Konstituerende møte i det nyvalgte menighetsrådet avholdes innen utgangen av oktober i valgåret. Konstituerende møte i det nyvalgte kirkelig fellesråd avholdes innen utgangen av november i valgåret. Møtet kalles sammen av lederen av det fratredende rådet med minst 14 dagers varsel. Det er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er til stede.
II
Endringen gjøres gjeldende ved tiltredelsen av nye menighetsråd og kirkelige fellesråd i 2011.
Regler om formene for bispedømmerådets virksomhet
I
I regler 15. november 1996 nr. 1454 om formene for bispedømmerådets virksomhet gjøres følgende endringer:
Hjemmelsfeltet skal lyde:
Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 1996 (KM 19C/96) med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 23 siste ledd.
§ 1-3 oppheves.
Henvisningen skal være § 1 pkt. 3 og gjaldt den midlertidige tilføyelsen i særskilte regler 29. mai 2009 nr. 1163 pkt. F. (Lovdatas anm.)
II
Endringene trer i kraft 19. november 2010.