Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond

I

I forskrift 27. juni 2003 nr. 801 om vedtekter for Norsk kulturminnefond er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredete kulturminner bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Kulturminnefondets midler kan brukes til tiltak innenfor hele kulturminnefeltet.

Kulturminnefondets geografiske virkeområde er fastlands-Norge ut til territorialgrensen. Fondet gjelder ikke for tiltak på Svalbard, Jan Mayen og i utlandet.

Private eiere og frivillige organisasjoner kan søke. Kommuner kan i særlige tilfeller søke for egne eide kulturminner, jf. § 11 femte ledd.

Kulturminnefondet er et statlig fond, opprettet ved stortingsvedtak 21. juni 2002, og hører under Miljøverndepartementet.

Kulturminnefondets kapital bevilges av Stortinget. Midlene skal plasseres på konto i statskassen med rente tilsvarende 10-års statsobligasjonslån. Avkastning godskrives fondets konto hvert år pr 31. desember.

Etter Stortingets bevilgning avsettes den årlige avkastning av kapitalen til Kulturminnefondets formål. Midlene stilles til disposisjon for fondets styre gjennom tildelingsbrev fra Miljøverndepartementet.

Forvaltningsloven, offentlighetsloven og reglement for økonomistyring i staten gjelder for fondets saksbehandling.

Fondet skal ha et styre med fem medlemmer og tre varamedlemmer. Medlemmenes og varamedlemmenes tjenestetid er fire år. Et styremedlem kan gjenoppnevnes én gang.

Styrets medlemmer med varamedlemmer, herunder styrets leder og nestleder, oppnevnes av Miljøverndepartementet. Departementet fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer og varamedlemmer.

Styret forvalter fondet i samsvar med og innenfor rammene av disse forskrifter, og treffer vedtak om tilskudd fra fondets midler.

Styret kan treffe vedtak når minst tre styremedlemmer, herunder styrets leder eller nestleder er til stede.

To styremedlemmer kan kreve at det avholdes styremøte for behandling av en bestemt sak.

En beslutning av styret krever at flertallet av de medlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som lederen, eller i dennes fravær, nestlederen har stemt for.

Styret kan delegere til direktøren å fatte vedtak i kurante saker.

Direktør tilsettes på åremål av Miljøverndepartementet for en periode på seks år, som kan fornyes én gang. Direktør står for den daglige ledelsen av Kulturminnefondets virksomhet, deltar i styremøtene og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Styret kan, for et tidsrom på inntil tre år av gangen, oppnevne medlemmer til én eller flere faggrupper.

Faggruppene skal bestå av minst tre medlemmer. Kompetansen bør gjenspeile de ulike typene av kulturminner og kulturmiljøer som det kan søkes tilskudd om.

Styret fastsetter faggruppenes ansvar og oppgaver.

Minst 1/3 av tilskuddene bør over tid nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljøer.

Tilskudd fra Kulturminnefondet gis på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av objektets kulturminnefaglige verdi og tiltakets virkning på denne, jf. § 2. Mulighet for kulturminnets bruk etter gjennomføring av tiltaket, bør vurderes særskilt.

har samfinansiering mellom offentlige og private aktører, samt prosjekter som utløser private midler eller betydelig egeninnsats kommer allmennheten til gode og som skaper gode synergieffekter.

Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er iverksatt på søknadstidspunktet.

Tilskudd fra Kulturminnefondet forutsetter minimum 30 prosent privat medfinansiering i det enkelte prosjekt. Det bør tilstrebes at Kulturminnefondets andel i gjennomsnitt ikke overstiger 50 prosent.

I særskilte prioriteringer som departementet har fastsatt innenfor formålet, i saker om fredete kulturminner og kulturhistorisk viktige kirker, kan styret fravike kravet om privat medfinansiering. Kulturminnefondets andel i slike saker kan være maksimum 70 prosent. Det samme gjelder i saker som gjelder kommunalt eide kulturminner, som overveiende kommer allmennheten til gode. I slike saker bør det settes vilkår om at kommunen inngår langsiktig avtale med private om samarbeid om drift, og at det for eksempel vedtas arealplan for bevaring av kulturminnet.

Kunngjøring av tilskuddsmidlene skal skje gjennom media på en måte som sikrer god geografisk spredning. Kunngjøringen skal vise til forskriften og hvor denne er gjort tilgjengelig.

Søknad om tilskudd sendes til Kulturminnefondets administrasjon på skjema fastsatt av fondet. Søknaden skal være undertegnet av tiltakshaver og medundertegnet av eier. Navn, adresse og telefonnummer for vedkommende må framgå av søknaden. Organisasjonsnummer oppgis i de tilfeller hvor søker er registrert.

Søknaden bør inneholde en dokumentasjon, beskrivelse av dagens tilstand, beskrivelse av formålet med tiltaket, en utfyllende drøfting av hvilke valg som er gjort i prosjekteringen av tiltaket, samt framdriftsplan.

I søknader som gjelder tiltak av komplisert teknisk eller annen faglig art, bør det redegjøres for hvordan søker får tilgang til nødvendig kompetanse til å gjennomføre tiltaket.

Søknaden bør inneholde et realistisk kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket, en finansieringsplan og søknadssum. Kulturminnefondet kan fastsette nærmere krav til spesifikasjon av kostnadene ved og finansieringen av tiltaket. Dersom det i finansieringsplanen forutsettes bidrag, lån og lignende fra andre enn fondet og egeninnsats, skal disse spesifiseres med beløp, og inntektskildene skal kunne bekreftes.

Vedtak i saker om tildeling av tilskudd kan bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd.

igangsettingsfrist og en ferdigstillelsesdato for tiltaket, krav til rapportering og oppbevaring av regnskapsbilag og annen regnskapsdokumentasjon, opplysninger om mulige kontroller som kan bli gjennomført for å undersøke om midlene er nyttet i samsvar med vilkårene for tilsagnet, vilkår om at retten til tilskudd kan bortfalle helt eller delvis eller at utbetalt tilskudd helt eller delvis kan bli krevd tilbakebetalt, dersom forutsetning for tilskudd blir brutt, opplysning om søkers plikt til umiddelbart å informere kulturminnefondet skriftlig om alle forhold som har betydning for gjennomføringen av tiltaket, enten det gjelder fremdrift, økonomi eller den kulturminnefaglige utførelsen av arbeidene.

Tilsagnsmottakere skal undertegne en aksept på at de godtar vilkårene i tilsagnet innen seks uker etter mottatt tilsagn. I motsatt fall kan tilskuddet bortfalle i sin helhet.

Kulturminnefondet fastsetter utbetalingsplan med utgangspunkt i tilskuddets størrelse. Tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker. Første del skjer ved dokumentasjon av påbegynt arbeid. Øvrige utbetalinger skjer etterskuddsvis i takt med mottakers forbruk ved gjennomføring av tiltaket.

Siste delutbetaling skjer etter at sluttrapport foreligger og er godkjent av fondet.

Kulturminnefondet fastsetter krav til hvordan tilskuddsmottaker skal rapportere. Det kan kreves revisorattester.

regnskapsoversikt over kostnader og finansiering satt opp som fondet har fastsatt, jf. § 13, orientering om tiltaket er gjennomført iht tilsagnet, redegjørelse for hele prosjektet og rapport for utført arbeid, jf forskriftens § 13 og dokumentasjon i form av fotografier eller andre medier.

Det kan gjøres unntak fra kravet om frist for sluttrapport dersom særlige grunner taler for det.

Tilskuddsmottaker skal oppbevare regnskapsdokumentasjon i 5 år etter siste utbetaling.

Kulturminnefondet kan gjennomføre dokumentkontroll og stedlig tilsyn med at tilskudd nyttes etter forutsetningene. Kontroll kan også utføres av Riksrevisjonen, jf. lov om Riksrevisjonen § 12 tredje ledd.

Dersom faktiske kostnader er lavere enn det som er lagt til grunn ved innvilget tilsagn om tilskudd, skal tilskuddet reduseres på utbetalingstidspunktet. Reduksjonen skjer innenfor vedtakets rammer om Kulturminnefondets andel. Direktøren har fullmakt til å redusere utbetaling av tilskudd.

Dersom Kulturminnefondet finner at tilskuddet er brukt i strid med forutsetningene, kan styret vedta at tilskuddet skal kreves helt eller delvis tilbakebetalt. Mottaker av utbetalt tilskudd skal skriftlig underrettes om dette snarest mulig med en rimelig frist for tilbakebetaling. Kravet følges opp i samsvar med Bestemmelser om økonomistyring i staten kapitlene 5.4.2.5, 5.4.3, 5.4.4 og 5.4.5. Beslutning om at retten til tilskudd helt eller delvis er bortfalt eller at allerede utbetalt tilskudd skal tilbakebetales, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således påklages.

Kulturminnefondets regnskap skal revideres av Riksrevisjonen.

Miljøverndepartementet kan administrativt gjøre mindre endringer i denne forskrift.

Denne forskrift om vedtekter trer i kraft straks.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2011.