Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for alle studier og eksamener ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

(2) Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med gjeldende Rammeplan for førskolelærerutdanning, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

DMMH

DMMH er forkortelse for Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærerutdanning.

Arbeidskrav

Obligatorisk oppgave eller annet krav som skal være innlevert eller oppfylt etter nærmere bestemmelser, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven er en individuell profesjonsrettet fordypningsoppgave i 3. studieår av bachelor førskolelærerutdanning, bygd på en selvvalgt problemstilling med linjeprofil bestemt av studentens studieprogram.

Eksamen

En avsluttende vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Under begrepet eksamen regnes enhver type prøving både med og uten tilsyn, individuelt eller i gruppe, teoretisk eller praktisk.

Emne

Den minste enhet med studiepoeng som kan inngå i et fag, et tema, et studieprogram eller grad.

Fag

Et kunnskapsområde definert av akademiske tradisjoner, som kan bestå av ett eller flere emner.

Fagplan

Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan.

Grunnutdanning

Med grunnutdanning menes studier på bachelornivå der opptakskravet er generell studiekompetanse/realkompetanse, eventuelt sammen med spesielle opptakskrav.

Hjemmeeksamen

Hjemmeeksamen er en individuell skriftlig eksamen der studenten løser eksamensoppgaven utenfor høgskolen. Studenten får utdelt en oppgavetekst på en gitt dato og besvarelsen leveres til oppgitt frist.

Mappebidrag og eksamensmappe

Mappebidrag er en oppgave studenten jobber med underveis i studiet. Det totale antall mappebidrag innenfor et fag eller tema utgjør en eksamensmappe. Mappebidrag kan være ulike fagtekster, nærmere angitt i presiseringsinstruksen.

Mappeeksamen

Mappeeksamen er en individuell eksamen der et eller flere mappebidrag som studenten har utført individuelt i løpet av studiet, leveres som eksamensmappe. Mappebidrag utført i gruppe leveres som en felles eksamensmappe for gruppen.

Muntlig eksamen

Muntlig eksamen gjennomføres individuelt på høgskolen. Eksamenskarakter på muntlig eksamen kan ikke påklages.

Ny eksamen

Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen.

Ordinær eksamen

Eksamen som avholdes når undervisningen i et emne er avsluttet.

Praksisbarnehage

En barnehage med avtale med DMMH om praksisplasser for studenter som gjennomfører obligatoriske praksisperioder.

Praksislærer

Førskolelærer ansatt i en praksisbarnehage, som etter avtale med DMMH har et særskilt ansvar for å veilede og vurdere studenten som er i praksis i denne barnehagen.

Praktisk eksamen

Praktisk eksamen gjennomføres på høgskolen individuelt eller i gruppe. Praktisk eksamen kan være en utstilling av formingsprodukter, en forestilling eller en muntlig presentasjon.

Prosjektoppgave

Prosjektoppgaven er en fordypningsoppgave over en selvvalgt problemstilling eller en oppgitt oppgave, som studenten individuelt eller i gruppe arbeider med over en gitt periode og leverer innenfor angitt tidsrom.

Rammeplan

Nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av et profesjonsstudium.

Rektor

Med rektor menes rektor selv eller den rektor bemyndiger til å ta avgjørelser i bestemte typer saker.

Sensor (ekstern og intern)

Sensor skal inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer til ansettelse som minimum høgskolelektor/amanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon i det fag/emne det skal sensureres i.

Sensorrapport

Ved eksamen med ekstern sensur leverer ekstern sensor en rapport med evaluering av kvaliteten på eksamensoppgavene, kandidatene sitt faglige nivå, vurderingsordningen, faglige krav og vurderingskriterier i faget.

Skriftlig eksamen

Skriftlig eksamen er en individuell eksamen som avholdes ved høgskolen under tilsyn av eksamensvakter.

Studieplan

Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som ikke er regulert av en nasjonal rammeplan.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Studieprogram

Et studium med egen fagplan eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Styrer i praksisbarnehage

Styrer i praksisbarnehage er øverste ansvarlig for studentenes praksis mens de er i praksisbarnehagen.

Tema

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som fag- eller studieplanen definerer som en samlet enhet.

Tilsynssensor

Tilsynssensor er en ekstern sensor som evaluerer vurderingene og vurderingsordningene. Tilsynssensor kan ikke samtidig være bedømmelsessensor på samme eksamen.

Veiledet praksisopplæring

En praksisperiode i en praksisbarnehage der studenten er under fagligpedagogisk veiledning av en praksislærer.

Utsatt eksamen

Eksamen som avholdes for studenter som var sykmeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.

Kap. 2. Opptak, rangering og overflytting

§ 3 . Opptak og rangering til studieprogram på bachelor nivå

(1) For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høgskoler.

§ 4 . Rangering for opptak til studieprogram som krever bachelorgrad

Søkere med bachelorgrad eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen og etter omfang av relevant praksis etter fullført opptaksgrunnlag. For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener i 180 studiepoeng. Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir gunstigst resultat for søkeren.

(2) Omregning av karakterer for utregning av vektet gjennomsnitt skjer etter egen omregningstabell vedtatt av DMMH.

§ 5 . Søknadsfrist

(1) Hvis ikke annet er fastsatt av høgskolen, er søknadsfristen 15. april. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader i mot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden.

§ 6 . Opptak til mastergrad

(1) For opptak til mastergrad gjelder forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av departementet. For opptak til mastergrader som DMMH tilbyr i samarbeid med NTNU, HINT og HIST foretar NTNU opptaket.

oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende. bestått vurdering i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden, spesifisert i studieplanen for det aktuelle masterprogrammet. oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterprogrammet.

§ 7 . Betinget opptak

(1) Høgskolen kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester.

§ 8 . Overflytting til Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærerutdanning

(1) Det kan søkes om overflytting fra et studium ved annet lærested til et tilsvarende studium ved DMMH utenom samordna eller lokalt opptak. Det skal benyttes fastsatt, felles søknadsskjema til dette.

(2) Det kan søkes om opptak utenom samordna eller lokalt opptak når 1. studieår ved en annen bachelorutdanning er fullført. Overflyttingen etter eventuelt innvilget søknad vil gjelde fra og med det nærmest følgende høstsemesteret.

(3) Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på søknadstidspunktet.

(4) Det må være ledig plass på det studiet og årstrinn det søkes overflytting til.

(5) Søkere skal være kvalifisert for oppflytting til det studieåret som det søkes overflytting til, ved den institusjonen det søkes fra.

(6) Kvalifiserte søkere med dokumenterte sosiale eller medisinske grunner til å studere i Trondheim skal prioriteres.

(7) Overflyttingssøkere kan ikke kreve spesiell tilrettelegging av studiet på grunn av manglende samsvar mellom studieopplegget ved den institusjonen de søker fra og gjeldende studieopplegg ved DMMH.

(8) Søknad om overflytting behandles normalt kun dersom den er mottatt innen 1. mars.

Kap. 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon

§ 9 . Studierett og studieprogresjon

(1) Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Studierett innebærer rett til deltaking i undervisning, veiledning og praksisopplæring i samsvar med fagplan/studieplan og/eller emnebeskrivelse, rett til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt i fagplan/studieplan og bruk av høgskolens lokaler.

(2) Studierett oppnås når studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten godta utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert studieår jf. uhl. § 4-2.

(3) En student på bachelorprogram kan ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler 30 studiepoeng eller mer av normal studieprogresjon.

(4) En eventuelt utsatt praksis eller andre forsøk på praksis, tilbys ikke før minimum 30 studiepoeng er oppnådd for det studieåret praksisperioden tilhører.

(5) Studierett på bachelorprogram kan utvides inntil 2 år ut over normert studietid. Studierett på bachelorprogram deltid kan utvides inntil 3 år over normert studietid. For studenter som har fått innvilget permisjon, kommer permisjonstiden i tillegg.

(6) Rektor kan gi studenter rett til å følge undervisning og ta eksamen i emner som ikke er del av studieprogrammet.

(7) Studieretten opphører i alle tilfeller når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten trekker seg fra studiet.

(8) Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført. Rektor kan dispensere fra grensen på ett år når det er oppstått særskilt behov for karakterforbedring.

§ 10 . Tap av studierett

(1) Dersom en student på bachelorprogram ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Består ikke studenten praksisperioden på det andre forsøket, mister studenten studieretten.

ikke har oppfylt forpliktelsene i henhold til § 9 (2). har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne uten å ha oppnådd minstekrav om studiepoeng i henhold til § 9 (3) og 9 (4). Har overskredet den fastsatte grensen for normert tid med eventuell tillegg i tid, jf. § 9 (5).

(3) Når en student er funnet ikke skikket og utestenges fra studiet jf. uhl. 4-10 (3) og (4), taper studenten studieretten i inntil 3 år jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

(4) Vedtak om opphør av studierett fattes av rektor. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til styret.

(5) En student som har mistet studieretten, kan søke om ordinært opptak på nytt. Rektor kan tildele ny studierett for tidligere studenter som mangler enkeltemne(r).

§ 11 . Utdanningsplan

(1) Studenter som tas opp til studier med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå avtale om utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Høgskolen kan bestemme at også studenter på studier med omfang under 60 studiepoeng skal inngå avtale om utdanningsplan.

(2) Rektor gir nærmere retningslinjer for studentenes utdanningsplaner, og revisjon av disse.

(3) Studenter med funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, som er gravide eller i fødsels-/omsorgspermisjon, har rett til etter søknad å inngå en utdanningsplan med redusert progresjon. Bestemmelsene i § 9 (5) kommer i tillegg.

(4) Dersom en student ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet, har han/hun plikt til straks å ta kontakt med høyskolen. Høyskolen skal da, innenfor rammen som er gitt, søke å finne tilrettelagte løsninger enten innenfor oppsatt utdanningsplan eller ved revisjon av utdanningsplanen etter avtale mellom avdelingen og studenten.

§ 12 . Permisjon

(1) En student som får barn under studiene har i henhold til uhl. § 4-5 rett til fødselspermisjon. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år.

(2) Søknad om permisjon avgjøres av rektor etter tilråding fra avdelingen.

(3) Avdelingen kan etter søknad gi en student med permisjon anledning til å gjennomføre nytt forsøk på ikke bestått eksamen. Det forutsettes at studieavgiften betales for det aktuelle semesteret. Særskilte rettigheter for studenter i fødselspermisjon reguleres av uhl. § 4-5 og eventuelle tilhørende forskrifter.

(4) Student som er innvilget permisjon, skal i størst mulig grad gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan.

(5) Studenter som skal tilbake til studiene etter endt permisjon må selv påse at de er meldt opp til korrekte eksamener.

Kap. 4. Adgang til eksamen, oppmelding og tilrettelegging

§ 13 . Eksamenstidspunkt

Rektor fastsetter tidspunkt for eksamener.

§ 14 . Eksamensformer

(1) Fagplanen angir hvilke eksamensform(er) som anvendes.

(2) Følgende eksamensformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave.

(3) Eksamen eller deler av eksamen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe i tråd med vedtatt fagplan/studieplan.

(4) Styret kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av andre typer eksamener enn de som er nevnt i paragrafene over.

§ 15 . Adgang til eksamen

(1) For å få adgang til eksamen må studenten ha betalt studieavgift til DMMH og semesteravgift til studentsamskipnaden jf. lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader.

(2) En student har ordinært ikke adgang til å fremstille seg mer enn tre ganger til eksamen i samme fag/emner.

(3) En student anses for å ha framstilt seg til eksamen når han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer eksamensbesvarelse innen fristen, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Dette teller som ett eksamensforsøk.

(4) Studenter som ikke oppfyller obligatoriske arbeidskrav, herunder obligatorisk undervisning har ikke adgang til eksamen. Dette teller som et eksamensforsøk. Rektor kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.

(5) Fritak fra arbeidskrav, herunder obligatorisk undervisning, kan innvilges når tilsvarende godkjente arbeidskrav er dokumentert.

(6) Det er ikke anledning til å avlegge en ny praktisk eksamen for å forbedre karakteren.

(7) Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, gjelder retten til å gjennomføre manglende eksamener etter den opprinnelige fagplan i ett år etter at utdanningen skulle vært fullført.

(8) Forsøk på å forbedre karakterer gjennomføres normalt ved ordinære eksamener. I slike tilfeller betaler studenten en særskilt eksamensavgift til Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning.

(9) Bacheloroppgave som har fått karakteren bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form for ny vurdering.

(10) For studenter som har hatt opphold på tre år eller mer fra studiet og fått nytt opptak til samme studieprogram, starter studiet på nytt med nye forsøk til eksamen og praksis. For øvrige studenter som har fått nytt opptak til samme studieprogram, teller tidligere forsøk til eksamen og praksis etter § 15 (2) og § 31 (3)

§ 16 . Oppmelding og avmelding eksamen

(1) Når studenten bekrefter utdanningsplanen for et studieprogram, vil studenten kollektiv oppmeldes til ordinær eksamen.

(2) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

(3) Studenter som skal ta ny/utsatt eksamen må selv melde seg opp etter fastsatte frister.

(4) Studenter kan trekke seg fra eksamen inntil to uker før eksamen.

(5) Studenter som selv har meldt seg av eksamen, må selv melde seg opp til ny ordinær eksamen etter angitte frister.

§ 17 . Ny og utsatt eksamen

(1) Studenter som har gyldig fravær under en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn.

(2) Rett til utsatt eksamen har også studenter, som på grunn av utvekslingsopphold, deltidsstudier i utlandet eller utsatt praksis, ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.

(3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen har rett til ny eksamen. Denne adgangen er begrenset jf. § 15 annet ledd i denne forskriften.

(4) En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å framstille seg til ny eksamen så lenge saken er under behandling. Dersom klagenemnda kommer fram til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen vurderes til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen.

(5) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.

(6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen i emnet. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.

(7) Studenter som leverer bacheloroppgave eller eksamensmappe ved ny/utsatt eksamen skal levere etter de vilkår eller problemstillinger som gjaldt for den siste ordinære eksamen i emnet. Styret kan bestemme om andre vilkår skal gjelde.

(8) Ved endringer i fagplan eller pensum, gjelder retten til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter opprinnelig fagplan i ett år etter at studieprogrammet skulle vært fullført.

(9) For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen arrangeres normalt innen ett år etter siste ordinære eksamen.

(10) Ved andre gangs forsøk på ny eller utsatt eksamen betaler studenten en særskilt eksamensavgift til DMMH.

§ 18 . Fritak fra eksamen

(1) Søknader om fritak fra eksamen etter uhl. § 3-5 avgjøres av rektor.

(2) Fritak fra eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

Kap. 5. Gjennomføring av eksamen

§ 19 . Gjennomføring av individuell skriftlig eksamen under tilsyn

(1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn skal skje på en slik måte at studenten uten andre hjelpemidler enn de oppgitt tillatte, kan redegjøre for sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i forhold til eksamensoppgaven.

(2) Det kan søkes om å få gjennomføre individuell skriftlig eksamen under tilsyn ved en annen studieinstitusjon i Norge. Ved innvilget søknad betales et eksamensgebyr til DMMH.

(3) Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen ved DMMH gir utfyllende bestemmelser om gjennomføring av denne formen for eksamen.

§ 20 . Gjennomføring av mappeeksamen

(1) Fagplan og presiseringsinstruks beskriver innholdet i eksamensmappen, samt hvordan mappebidrag i eksamensmappen skal vektes.

(2) Retningslinjer for eksamensmapper ved DMMH gir utfyllende bestemmelser om gjennomføring av mappeeksamen.

§ 21 . Hjelpemidler

(1) Ved individuelle skriftlige eksamener under tilsyn skal det ikke brukes hjelpemidler med mindre det vurderes som en forutsetning for gjennomføring av besvarelsen. Beskrivelse av slike tillatte hjelpemidler må være påført eksamensoppgaven og være kunngjort for studentene før eksamen.

(2) Det forutsettes at studenten selv bringer med seg det som måtte være angitt som tillatte hjelpemidler.

(3) Trykte tillatte hjelpemidler skal være uten private notater. Markeringer tillates.

(4) Bruk av ikke tillatte hjelpemidler og/eller bruk av hjelpemidler som inneholder private notater blir behandlet etter DMMH sine retningslinjer for behandling av fusk.

§ 22 . Gyldig fravær under eksamen

(1) Ved sykdom under eksamen skal legeattest datert eksamensdag leveres snarest og innen fem dager etter eksamensdagen. Legeattest skal inneholde opplysninger om hvilket tidsrom den gjelder for. Det skal framgå av attesten at sykdommen er vurdert i forhold til studentens mulighet til å avlegge eksamen. Annen dokumentert fraværsgrunn kan ved søknad behandles som gyldig fravær. Slik dokumentasjon må også framlegges innen fem dager etter eksamensdagen.

(2) Når en student har gyldig fravær fra gruppe-/praktisk eksamen, skal hun/han gjennomføre en egen eksamen som så langt som mulig skal ha lik form, og vurderes på samme måte som den opprinnelige eksamen.

§ 23 . Eksamen under særskilte vilkår

(1) Bestemmelsen gjelder i hovedsak skriftlig eksamen under tilsyn.

(2) Kandidater med behov for tilrettelegging må levere søknad om eksamen under særskilte vilkår. Søknad leveres hvert semester etter fastsatte frister. Behovet for tilrettelegging skal være dokumentert av lege eller annen sakkyndig instans. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i den aktuelle eksamenssituasjonen.

(3) For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen om å levere søknad hvert semester.

(4) Tilrettelegging kan gis i form av utvidet eksamenstid, bruk av PC, høytlesning av oppgavetekst, skriftlig-muntlig eksamen (unntatt eksamen i norsk), tolketjeneste og spesiell fysisk tilrettelegging.

(5) Tilrettelegging skal kompensere for funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller for spesielle situasjoner som har oppstått i løpet av semesteret, men må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles.

(6) Studenter som ikke har norsk som morsmål har etter søknad om eksamen under særskilte vilkår anledning til å bruke tospråklige ordbøker under skriftlig eksamen.

(7) Ved innlevering av eksamensbesvarelsen kan studenten etter eget ønske legge ved en attest som bekrefter lese- og skrivevansker eller at kandidaten ikke har norsk som morsmål.

(8) I særskilte tilfeller ved forbigående funksjonsnedsettelser i forbindelse med andre eksamensformer enn skriftlig eksamen under tilsyn, der funksjonsnedsettelsen vil redusere prestasjonen under eksamen, kan det søkes om eksamen under særskilte vilkår.

Kap. 6. Klageadgang og begrunnelse for karakterfastsetting

§ 24 . Karakteruttrykk og fastsetting av karakterer

(1) Karakteruttrykket ved eksamen eller annen vurdering skal være en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått.

(2) Når en student avlegger ny ordinær eksamen, gjelder den beste karakteren.

§ 25 . Begrunnelse for karakterfastsetting

(1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

(2) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om det. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.

§ 26 . Klage

(1) Klage over formelle feil i forbindelse med eksamen leveres skriftlig og innen tre uker etter at studenten burde være kjent med forhold som begrunner klagen. Styret avgjør klage over formelle feil.

(2) Klage over karakterfastsetting leveres skriftlig og innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller tre uker fra den dato begrunnelsen foreligger.

(3) Bedømmelse av muntlig og praktisk eksamen samt vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

(4) Hvis karakter fastsettes på grunnlag av helhetlig vurdering av eksamen med både skriftlig og muntlig del, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen for klager for fastsetting av endelig karakter.

(5) Framsettes det klage etter karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemål ikke bli utferdiget før klage er ferdigbehandlet.

(6) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig, og kan ikke påklages.

§ 27 . Fusk eller forsøk på fusk

bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført på eksamensoppgaven ved skriftlig eksamen. besittelse av ikke tillatte hjelpemidler etter at skriftlig eksamen er igangsatt. kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten kildehenvisning. Det kan også regnes som fusk eller forsøk på fusk dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser. presentere andres arbeid som sitt eget. ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper. urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen. på andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen/prøve, eller i forbindelse med obligatoriske arbeidskrav.

annullering av vedkommende eksamen eller prøve, jf. uhl. § 4-7. utestenging fra høgskolen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under samme lov i inntil ett år, jf. uhl. § 4-8.

(3) Når det fattes vedtak om utestenging, er dette en reaksjon som kommer i tillegg til annullering.

(4) Rektor fremmer sak om mistanke om fusk/forsøk på fusk, og utarbeider et fremleggsnotat til klagenemnda.

(5) Klagenemnda ved DMMH fastsetter reaksjonsform ved fusk eller forsøk på fusk.

(6) Studenter som får annullert eksamen etter uhl. § 4-7, har ikke rett til ny eksamen jf. § 17 fjerde ledd.

(7) Fusk eller forsøk på fusk som fører til vedtak om annullering av eksamen eller andre arbeider som arbeidskrav, teller som ett forsøk til den aktuelle eksamen. Dette gjelder også utestenging, jf. uhl. § 4-7 og § 4-8.

(8) Fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, har studenten rett til å møte i klagenemnda og å la seg bistå av advokat eller annen talsperson. Utgiftene til advokat dekkes av institusjonen, jf. uhl. § 4-8 (5).

Kap. 7. Sensur og vitnemål

§ 28 . Sensorer og tilsynssensorer

(1) Eksamener under 30 studiepoeng på bachelornivå vurderes av minst en intern sensor. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og andre eksamener som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være to sensorer med en intern sensor og en ekstern sensor.

(2) Når det inngår flere eksamener i et fag/studieprogram med 30 studiepoeng eller mer på bachelornivå, skal minst en eksamen ha to sensorer, derav en ekstern.

(3) Ved eksamen på 30 studiepoeng eller mer på bachelornivå og ved alle bedømmelser av kandidatens selvstendige arbeid på masternivå, skal det være to sensorer, hvorav minst en ekstern. Det gjelder også ved ny sensurering på grunn av klage over formelle feil ved eksamen/vurdering (jf. uhl. § 3-9) og ved klage over karakterfastsetting (jf. uhl. § 5-3.)

(4) Eksamen som kun har intern sensor inngår i en rulleringsordning med tilsynssensor.

(5) Eksterne sensorer oppnevnes etter forslag fra fagseksjoner eller fra samarbeidende institusjoner. Eksterne sensorer oppnevnes normalt for en 3-årsperiode. Oppnevningen av ekstern sensor til en ordinær eksamen, omfatter også ny og utsatt eksamen i tilknytning til den ordinære eksamen. Det oppnevnes egne sensorer for klagesensur.

(6) Ved uenighet, tillegges ekstern sensors vurdering størst vekt. Hvis begge sensorene er interne, regnes den av de som har undervist de aktuelle kandidatene minst, som den «eksterne» sensor.

(7) Ved sykdom eller annet forfall blant eksterne sensorer, kan det oppnevnes nye sensorer dersom fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner ikke rekker å foreslå slike i tide for at sensur skal kunne skje innenfor angitte frister. Berørte fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner kan i slike tilfeller uttale seg i etterkant om slik oppnevning.

(8) Sensuren skal normalt foreligge innen 15 virkedager hvis ikke ferieavvikling eller andre særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist.

§ 29 . Vitnemål

(1) Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning utsteder vitnemål om fullført utdanning. Sammen med vitnemålet skal det utferdiges Diploma Supplement.

(2) Vitnemål skal vise hvilke fag som inngår i studieprogrammet.

(3) Minimum antall karakterer på vitnemål for bachelorprogram er karakter i pedagogikk, fordypningsenhet og fire karakterer i fag eller fagkombinasjoner. I tillegg skal bestått praksis angis.

(4) Studenter som ikke har fullført et studieprogram eller kurs, kan på anmodning få utstedt karakterutskrift for de eksamener som er bestått.

(5) Det skal framgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner.

(6) Innpasninger fra universiteter og andre høgskoler skal framgå av vitnemålet.

(7) Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes normalt innen en måned etter at kandidaten har fullført studiet sitt.

(8) Vitnemålet utstedes normalt kun en gang. Ved henvendelse til DMMH kan det utstedes en kopi mot et gebyr.

(9) Det utstedes ikke karakterutskrift etter at vitnemålet er utstedt.

(10) Hvis en student avlegger ny eksamen, som inngår i vedkommendes grad eller fagkombinasjon, etter å ha fått vitnemål, skrives det karakterutskrift. Det skrives ikke ut nytt vitnemål.

Kap. 8. Veiledet praksis i grunnutdanningen og skikkethet

§ 30 . Praksisopplæring.

(1) Praksisopplæringen har et omfang på 20 uker og er veiledet. Praksis i barnehage utgjør inntil 19 uker, og praksis i grunnskolens første årstrinn utgjør normalt en uke.

§ 31 . Vurdering av praksis

(1) Etter første del av praksisperioden gir praksislærer studenten en vurdering. Denne foreløpige vurderingen er et internt dokument mellom student og øvingslærer.

(2) Studentens innsats i praksis skal vurderes ut fra generelle mål for praksis, høgskolens mål for perioden, studentens personlige og faglige mål og en skikketshetsvurdering.

(3) Praksis vurderes som «Bestått» eller «Ikke bestått». Dersom studenten ikke består en praksisperiode, har studenten kun rett til ett ytterligere forsøk på å bestå den aktuelle praksisperioden.

§ 32 . Prosedyre ved sluttvurderingsprosessen

(1) Rektor utarbeider utfyllende retningslinjer for veiledning og vurdering, som legges til grunn for den skriftlige sluttvurderingen, som øvingslærer utformer.

(2) Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten gjør nok fremgang i forhold til de målene som er satt, skal praksislærer gi studenten skriftlig melding om dette på eget skjema. Meldingen skal også undertegnes av styrer i praksisbarnehagen.

(3) I de tilfellene hvor praksislærer finner å måtte gi vurderingsuttrykket «Ikke bestått», vil praksislærer og praksisveileder bli innkalt til møte med rektor og leder for praksis. Praksislærers og praksisveileders vurdering av studentens faglige og personlige innsats i praksisperioden, er utgangspunkt for drøftingene på møtet. Det er høgskolen ved rektor som på bakgrunn av nevnte møte tar den formelle og endelige avgjørelsen om studenten har bestått eller ikke bestått praksis.

§ 33 . Skikkethet

(1) Styret utarbeider utfyllende retningslinjer for skikkethetsvurdering.

(2) Styret vedtar om en student ikke er skikket for førskolelæreryrket jf. § 3 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

(3) Studenten har rett til å møte i høgskolens skikkethetsnemnd når saken skal behandles der.

Kap. 9. Ikrafttredelse

§ 34 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 10. januar 2011.

Fra samme tid oppheves forskrift 25. mars 2010 nr. 782 om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærerutdanning.